• Helgens to turer

    I går ville jeg sjekke om det var mulig å komme seg over det veldig våte partiet jeg ikke kom meg over da jeg oppdaget runden for en stund siden. Hvitveis møtte oss da vi kom bort til Elgåfossen:

    Ikke kjempemye vann i fossen nå, men nok til at den er like vakker som alltid:

    Det virket risikabelt å gå over det våte partiet nå også, men jeg prøvde og klarte! Ba Nairo om å holde seg bak meg for å slippe at han skulle dra meg over ende, og det gikk fint. Hørte litt plasking innimellom, så det var tydelig at han ikke bare gikk på plankene:

    Kom bort til der naturstien svinger bort fra elva, fant nok en gang ikke ut hvor den går videre (mistenker det er opp på veien på svensk side, da jeg har sett infotavler der oppe også), så vi gikk direkte tilbake mot fossen.

    Hadde ikke gått mange meter før jeg blir oppmerksom på to løse hunder som kommer mot oss. Siden Nairo er den han er, og jeg prøver å få til så lite stressende hundemøter som mulig, gikk jeg ut av veien og ropte to ganger til personen som kom luntende bak om ikke vedkommende kunne kalle inn hundene sine, men nei. Så det ender med at jeg har en illsint Nairo mellom beina (han gikk dit selv) og to hunder som står helt inntil oss og bjeffer, den ene bare 20-30 cm fra Nairos ansikt. Eieren tusler mot oss og får tilslutt den ene hunden i kobbel, samtidig som vedkommende lurer på hvorfor jeg ikke slipper hunden min. Jeg forklarer at han er en usikker hund som reagerer med sinne, og får tilbake at vedkommende hadde holdt på med hund i mange tiår og aldri har sett en løs hund sint. Noe som er fullt mulig, men når jeg ikke aner hvordan lynnet til fremmede hunder er og det ikke er kontrollerte omgivelser, så slipper jeg ikke Nairo løs. I tillegg, som jeg også påpekte til hundeeieren, er det båndtvang nå. Nei, båndtvang var bare noe tull, fikk jeg til svar, det skulle vært forbudt med båndtvang.

    Jeg kjente at jeg ble mer og mer sint, men ville ha Nairo vekk fra situasjonen. Samtidig fikk jeg så mange både direkte og indirekte uttalelser mot meg om at jeg var en dårlig hundeeier, at jeg ikke helt klarte å slippe vedkommende uten å forsvare meg. Jeg prøvde å forklare kort og konsist at vedkommende ikke hadde noen forutsetning for å vite Nairos reaksjonsmønster, da vedkommende ikke har møtt oss før og ikke kjenner hans bakgrunn. Jeg er den første til å si at jeg ikke har gjort alt rett med Nairo, det er det ingen tvil om, men jeg bedriver ikke passeringstrening eller hilsing på vilt fremmede hunder i et område jeg ikke har kontroll.

    Mye ble sagt av oss begge. Noe av det siste vedkommende konstaterte var at det måtte være Border Collie i Nairo, hvorpå jeg svarte at det ikke finnes en dråpe Border Collie i han, og sa god helg og gikk videre.

    Den siste biten tilbake til bilen var jeg så sint og fortvilet at jeg hadde bare lyst til å gråte. Samtidig lurte (og lurer) jeg veldig på hvor mye dette satt oss tilbake i passeringstreningen, for i det siste har det egentlig gått veldig bra når Nairo har fått den avstanden han har trengt.

    I dag ville jeg derfor gå tur i et område hvor det var minst mulig sjanse for å møte på mennesker og hunder, og valgte derfor en tur som går fra inngangsdøra og ned til Stenen i Enningdalselva via private og nesten-private veier.

    Det var ytterst blandet vær i dag, og akkurat da jeg tok dette bildet hadde vi både sol og en liten regnskur:

    Veien vi valgte går via grusvei, så traktorvei/hogstfelt og så over på sti den siste biten ned til elva:

    Selv om jeg visste at det ikke var veldig mye vann i elva siden jeg så i går at det var lite vann i fossen, er det alltid spennende å se hvor høyt elva går i forhold til brua:

    Ingen problemer å gå over i dag, men vi skulle ikke den veien, vi skulle tilbake et lite stykke. Men først ville jeg teste ut noen filtre på kompaktkameraet. En stein ute i elva ble motivet, og jeg fikk testet både mykt filter og nøkkelhullfilter og en haug andre. De to som ble mest morsomme/interessante var tilt shift-filteret, som egentlig ikke blir så synlig på dette bildet, men siden jeg vet hvordan det originalt ser ut, er det lettere for meg å se endringen:

    og pop-kunst, hvor grønnfargene nesten ser giftige ut:

    Og Nairo sitter (nesten alltid) tålmodig ved siden av meg og venter:

    Noen meter bortenfor testet jeg effekten som heter dramatic, og det ble da dramatisk nok. Ser dere ansiktet i skyene?

    Eileif mente at det ligner på He-Who-Must-Not-Be-Named 🙂

    En ting som aldri slår feil når våren kommer, er at vi ikke lenger har hund, vi har ku/sau/geit:

    Så tuslet vi opp igjen, fulgte Kyststien i retning Berby, og like før vi skulle svinge av og gå i retning hjem, ble jeg oppmerksom på dette i en liten bekk:

    Voksenfrosken gjemte seg under eggene da jeg knipset bilder. Tenk så mye frosk det blir snart!

    Det var deilig å få en god tur i skogen i dag, så ikke hele helgen ble ødelagt av gårsdagen.

    Husk å følge meg på Instagram hvis du er der, der legger jeg av og til ut bilder som ikke havner her i bloggen. Trykk på Instagram-ikonet i menyen til høyre, eller trykk her: PilarisKjersti2.

  • Lapphundspesialen på Kongsberg 2014

    I går var det tid for årets lapphundspesial på Kongsberg igjen. For 2 år siden var det nettopp her jeg første gang var på en lapphundspesial, og selv om det har blitt mange fler på forskjellige steder etterpå, så trives jeg aller best her. Det var mange jeg savnet i år, dere vet hvem dere er. Og jeg håper våre veier krysses snart på en annen spesial!

    Natt til i går blåste det såpass at jeg måtte sove på sofaen for Nairo sin skyld. Ikke den mest optimale oppladningen når jeg skulle stå opp klokka 0415 etter bare 6 timers søvn, men det gikk jo på et vis. En litt vel rolig start gjorde at jeg ikke kom meg avgårde før klokka 0550, men heldigvis var føret bedre enn i fjor, og jeg var fremme på utstillingsplassen allerede ved 0830-tiden.

    Det var meldt regn og regn fikk vi. Heldigvis ikke like ille som på Lygna i august, men det er allikevel utrolig kjedelig når alt blir vått og bikkjene blir gjørmete og fulle i sand. Og selv om vi alle synes det var kjedelig med snøværet på Kongsberg i fjor, så foretrekker jeg faktisk det været fremfor regn.

    Jeg tok over 150 bilder i går, men kun et fåtall gikk gjennom “kvalitetssjekken” i dag. Jeg har lagt ut alle i et offentlig album på Facebook, men noen av de må jeg jo vise frem her også.

    Ei dame kommenterte at disse to så ut som hunder på boks 😉 La meg presisere at disse to bor sammen og hadde det veldig bra i buret sitt 🙂

    1 220314 Lapphundspesialen på Kongsberg - Storm og NovaStorm (Schanderulvens Storm Jr) og Nova (Lapinlumon Harmaasukka)

    Det er ikke bare alvor på utstillinger, man skal ha det moro også! Det er disse to et levende bevis på, man lar da ikke muligheten til snølek gå fra seg når man har lapphund!

    2 220314 Lapphundspesialen på Kongsberg - Marianne og Molly leker i snøenMolly (Fjällfarmens Amie)

    Lapphundene er heldigvis en ganske lettstelt rase som ikke skal styles og ordnes med i det vide og brede før utstilling. Men en liten omgang med børsten må selvsagt til 🙂

    3 220314 Lapphundspesialen på Kongsberg - Storm børstesStorm (Schanderulvens Storm Jr)

    Denne gutten er krypt i likhet med Nairo, så utstilling for han betyr å titte på og bjeffe til de andre hundene 🙂

    4 220314 Lapphundspesialen på Kongsberg - TerhoTerho

    Her får Nova litt kos mens de venter på deres tur foran dommeren:

    5 220314 Lapphundspesialen på Kongsberg - Lapinlumon HarmaasukkaNova (Lapinlumon Harmaasukka)

    Det var fler som ville ha kos mens de ventet:

    6 220314 Lapphundspesialen på Kongsberg - Marianne og MollyMolly (Fjällfarmens Amie)

    Skjønneste Molly!

    7 220314 Lapphundspesialen på Kongsberg - Molly(jeg vet jeg har sagt det før, men det kan ikke sies for ofte: jeg så Molly første gang i valpekassa ved siden av valpekassa til Nairo da vi hentet han, og jeg falt totalt for henne. Er SÅ glad for at jeg har fått muligheten til å følge med på henne!)

    Et typisk utstillingsbilde. Som vanlig har jeg klart å stille meg slik at vi stort sett bare ser rumper. Men det er fine rumper da! 😉

    8 220314 Lapphundspesialen på Kongsberg - Beste tispeklasseBeste tispeklasse

    Mange hunder fikk nye kompiser i går:

    9 220314 Lapphundspesialen på Kongsberg - Molly og LupinMolly (Fjällfarmens Amie) og Lupin (Rognebergtrollet’s Fanki, Svensk Lapphund)

    Og mange hunder møtte slekta si. Disse to vakre jentene er halvsøstre, og de er også halvsøstre til Nairo. Alle tre har Fidelis Homohominilupus som pappa, men de er altså fra tre forskjellige mammaer. Molly er 5 dager yngre enn Nairo, Warja er litt over 10 måneder eldre enn Nairo:

    10 220314 Lapphundspesialen på Kongsberg - Molly og WarjaMolly (Fjällfarmens Amie) og Warja (Fjällfarmens Warja)

    Og så har vi denne lille jenta da, som er så sukkersøt at man nesten kunne spist henne opp:

    11 220314 Lapphundspesialen på Kongsberg - ModjiModji (Lapinlumon Ilonpisara)

    Nairo fikk også lekt litt med Molly, noe både han og jeg satt stor pris på! Og for en respekt han fikk for henne når hun ble lei av at han var litt vel nærgående! :p

    Etter utstillingen var jeg med på generalforsamlingen i klubben. En helt ny opplevelse for meg, men absolutt interessant. Og veldig mye enklere å høre på diskusjoner istedenfor å lese de.

    Kom meg avgårde ved 19-tiden, og parkerte hjemme klokka 2130. En halvtime etterpå hadde jeg slukket lyset og var allerede i drømmeland i senga mi. 40 mil og 15 1/2 time tar på, men det er verdt det på alle måter. Selv om været som sagt var elendig, så kan man ikke annet enn å kose seg sammen med hyggelige mennesker og nydelige hunder. Og jeg gleder meg allerede til neste år!

  • Tørking av hundegodis

    I forbindelse med triksvideoene jeg har lagt ut, har jeg ved et par anledninger nevnt at Nairo var ekstremt gira da vi filmet. Årsaken til dette er at jeg hadde hjemmetørket godis til han, og dette var noe han satt så stor pris på at han omtrent spiste opp fingrene mine for å komme til godbitene jeg holdt i hånda. Jeg har nå tørket en ny runde med godis, og det er ikke så vanskelig som jeg trodde selv om resultatet sikkert kunne blitt både finere og jevnere.

    Vår lokale slaktebutikk Bergstrøm kjøtt og delikatesse tar vare på avskjær og lignende (les her for mer info om innhold) og lager noen ganger i året hundemat av dette. Siden jeg må være litt pirkete på at Nairo får i seg nok av alt i det lille han spiser hadde jeg mer lyst til å lage godis av dette enn å bruke det til fullfôr.

    1 181213 171213 Tørking av hundegodisJeg tok en passende kladd med fôr (ser ut og oppfører seg som farse) og la mellom to remser bakepapir. Så kjevlet jeg dette ut så jevnt som mulig. Første gangen ble “leivene” 3-4 mm tykke, i går ble de 1-2 mm tykke:

    2 181213 171213 Tørking av hundegodisEtter å ha fjernet det øverste bakepapiret var det inn i ovn på 150 grader, og der sto de i 1 time/1 time og 15 minutter, hele tiden med ovnsdøra på gløtt. De tykke som jeg laget forrige gang sto først inne i 1 time og 45 minutter på 125 grader og så i 30-45 minutter på 150 grader, da uten ovnsdøra på gløtt. Jeg har ikke varmluftsovn.

    Siden jeg ikke klarer å få “leiven” 100 % jevn blir også resultatet ujevnt. Og ovnen steker sikkert heller ikke helt jevnt. Men etter avkjøling og oppdeling ble resultatet i går slik:

    3 181213 171213 Tørking av hundegodisNoen biter som fremdeles er litt myke og så går det jevnt over til “potetgullcrispy”. Nairo er like glad i alle konsistenser 🙂

    Forrige gang holdt dette seg i ca en uke i lufttett boks. Jeg vet ikke om det kanskje er mulig å fryse dette igjen og ta opp ved behov, men her i huset øker treningsmotivasjonen flere hundre prosent når dette er tilgjengelig, så vi får brukt opp det meste før det blir dårlig 😉

    PS! Det l-u-k-t-e-r mens det står i ovnen :p

  • Høyre-venstre og rulle

    Nå er det en stund siden forrige triks-video, så her kommer en til, denne gangen med to triks.

    “Høyre-venstre” er en utvidet variant av “gi labb”. Nairo kan stort sett forskjell på høyre og venstre, men jeg må innrømme at jeg er usikker på om det er fordi jeg flytter min hånd mot den labben han skal gi eller om han faktisk gjenkjenner ordene. Jeg ser ikke godt nok på videoen om jeg flytter hånda mi til å avgjøre det. Men samtidig ser jeg at han korrigerer seg selv, så kanskje han hører litt på ordene også?

    “Rulle” er nettopp det det høres ut som, nemlig rulle rundt på gulvet.


    Jeg måtte le første gangen jeg så videoen, for jeg var ikke klar over hvor mange kroppssignaler jeg gir han når jeg sier “rulle”. Jeg trodde jeg stort sett bare gjorde den lille håndbevegelsen, men jeg synker sammen i kroppen og hodet mitt bytter også stilling. Så her er jeg ganske sikker på at han ser mer på kroppen min enn at han hører på hva jeg sier, spesielt siden jeg har merket at han ikke vil rulle hvis jeg står oppreist og ber han om det.

  • Mellom

    Da vi gikk valpekurset med Nairo var det en del fokus på momenter som gjerne brukes i Freestyle/Heelwork to music. Veldig logisk siden kursholderen konkurrerer i begge grener 🙂 En av momentene vi lærte da, var at hunden skal gå “fot” mellom beina våre. Dette var et triks som festet seg godt i hodet til Nairo, og han bruker det uoppfordret flere ganger hver dag, rett og slett for å få oppmerksomhet. Og siden han gjør det på eget initiativ, ender det veldig ofte med at vi “knekker sammen” i knærne siden han treffer baksiden av knærne våre 😉

    Den dagen jeg filmet dette var han veldig gira på godbitene. Jeg hadde nemlig kjøpt hjemmelaget fersk hundemat hos den lokale slakteren, og tørket dette såvidt i ovnen. Nairo er normalt ikke veldig motivert av godbiter, men disse var en så stor suksess at han gjerne skulle spist opp fingrene mine for å komme til alt jeg hadde av godbiter. Derfor er han litt ukonsentrert og “hoppete” på videoen, og han pleier heller ikke normalt å sette seg når vi går bakover. Men jeg synes han var søt, jeg 🙂



    Jeg har fremdeles fler videoer på lur, må bare porsjonere de ut litt 🙂

  • Nattesøvnen er tilbake

    For litt over en uke siden skrev jeg dette innlegget om at Nairo var utilpass om natta og holdt oss våkne. Jeg postet en link til innlegget i en av Finsk Lapphund-gruppene på Facebook, og fikk en god del tips og forslag til hva vi kunne prøve.

    Det vi endte opp med å gjøre var at Eileif sov på sofaen i tre netter slik at vi alle skulle få hvilt ut skikkelig og at vi tobeinte så var klare til “kamp”. For målet var å la Nairo holde på med “sutringen” sin uten å gi han det minste oppmerksomhet. Når så Eileif og Nairo flyttet tilbake opp på soverommet, var det stille fra Nairo de påfølgende nettene. Ikke noe traving frem og tilbake, ikke noe sutring og ikke noe boffing. Og, best av alt, ingen tegn til redsel på noen som helst måte. Nå, noen dager etter dette igjen, kan jeg fremdeles si at nattesøvnen er her. I går kveld kom det noen boff, men han gir seg og legger seg til å sove på soverommet.

    Hva som var årsaken til oppførselen disse nettene vet jeg ikke. Hadde han vist noen redsel etter den natta med storm hadde jeg forstått det, men han var jo ikke direkte redd. Men uansett så er jeg fornøyd med at vi fant en løsning 🙂


  • Hva går det av Nairo?

    Nairo har alltid vært på soverommet sammen med oss på natta. Noen ganger med døra lukket, noen ganger med døra åpen med med grinda på toppen av trappa ned til 1. etasje stengt, og noen ganger også med grinda åpen. De eneste gangene Nairo har vekket oss med bjeffing og piping, er når han har vært dårlig i magen og må ut.

    Natt til sist torsdag blåste det noe forferdelig her. Nok til at vår lille reddhare ble redd, så redd at han skalv, peste og gikk hvileløst omkring på soverommet. Det kom ikke en lyd fra han, men det pleier det heller ikke å gjøre når han er redd.

    Natt til fredag hadde vinden avtatt en del, men allikevel gikk Nairo frem og tilbake på soverommet uten å finne ro nok til å legge seg. Da han også begynte å pipe og bjeffe åpnet vi døra slik at han kunne gå og legge seg der han ville. Men han fortsatte å lage mye mer lyd enn hva vi liker på nattestid, spesielt når noen av oss skal tidlig opp. Og lydene lager han uansett om han blir værende i 2. etasje eller om han går ned alene.

    Sånn har det fortsatt hver natt etter det. Det eneste som så langt har hjulpet er om en av oss står opp og blir med han ned i 1. etasje, det har ikke noe å si om vi da står opp for dagen eller om vi legger oss til å sove på sofaen. I natt la jeg meg på gulvet på soverommet i håp om at det skulle hjelpe, men det eneste som skjedde var at pipingen og bjeffingen satt igang senere på natta enn tidligere.

    Han oppfører seg ikke som om han er redd. Hvis han er redd kommer det som sagt ikke en lyd fra han, og lyder lager han nok av. Han går bare frem og tilbake uten å klare å finne roen, og så er det den bjeffinga som vekker oss alle. Ikke intens og konstant bjeffing, men en hel haug med boff, noen enkelt-bjeff, og sutring. Utifra sånn som jeg kjenner språket hans, vil jeg beskrive nattelydene som en blanding av “jeg må ut og gjøre fra meg”-lyder (noe vi selvsagt har sjekket, men han må ikke noe), “jeg kjeder meg”-lyder, “jeg vil ha oppmerksomhet”-lyder og “tennisballen min ligger under bokhylla”-lyder (han har ikke tennisballen med på soverommet, og vi har heller ikke noen bokhylle der). Det er sikkert også greit å nevne at når vi først står opp med han, så legger han seg til å sove med en gang vi kommer ned i 1. etasje. Så oppførselen hans kommer ikke av at han kjeder seg og vil gjøre noe, selv om lydene er de samme.

    Det beste hadde antagelig vært å overse all gåing og alle lyder, for siden vi nå står opp med han eller legger oss på gulvet, belønner vi jo på en måte oppførselen hans (selv om jeg forsøker å vente med å reagere til han har noen stille sekunder). Men med tanke på at jeg skal på praksisjobben min tre dager i uka og D skal på skolen hver dag er det umulig å bare overse det, siden resultatet er at vi alle blir liggende våkne.

    Så derfor lurer jeg på om det er noen av dere som har noen tips på hvorfor han holder på sånn (jeg vet det kan være vanskelig siden dere ikke kjenner han supergodt), og mest viktig: hva vi kan gjøre for å stoppe dette uten at en av oss må sove på sofaen i stua hver natt.

  • Planleggingshjelp til hundegård

    Jeg har planer om å bygge hundegård til Nairo, og i den forbindelse trenger jeg litt hjelp av dere. Jeg har nemlig den siste tiden blitt veldig usikker på hvor jeg skal plassere hundegården, og begge de to stedene jeg vurderer har både fordeler og ulemper. Så jeg blir veldig takknemlig for all hjelp og alle tanker og ideer, uansett om dere har hundegård selv eller ikke.

    Her ser dere et flyfoto av huset og tomta vår. Tegneegenskaper har jeg ikke, men de to røde firkantene er de to stedene (ca) jeg har tenkt på som potensielle steder for en hundegård:

    Huset mitt flyfoto nærtSom en liten sidekommentar må jeg påpeke at bildet er gammelt, så alt av busker og trær er noe større nå. Bildet er i riktig himmelretning, dvs at nord er ca rett oppover.

    Hundegården kommer til å være på ca 17 kvadratmeter, og det viktigste for meg er at Nairo har et sted å stå ute litt på vinterstid uten at jeg skal være redd for at han stikker av eller at dyr eller mennesker kan komme bort til han. Han kommer aldri til å stå ute hvis vi ikke er hjemme.

    Hundegård til venstre i bildet.
    Fordeler: langt fra hovedveien (til høyre for huset) så det blir mindre støy fra trafikken pluss mindre sjanse for at han stresser seg opp når noen går/sykler forbi. Tomta er flatere der, så det blir mindre jobb å planere ut ved bygging av hundegården. Vi har utsikt til hundegården både fra et vindu og fra verandaen.
    Ulemper: det er lengre å gå fra huset og ned. Det er ikke noe som skygger for sola, så det bør bygges levegger både på sør- og vestsiden pluss et lite tak over deler av gården (nå kommer Nairo antagelig ikke til å stå mye i gården på sommerstid uansett).

    Hundegård til høyre i bildet.
    Fordeler: nærmere huset. Kun sol på kvelden på sommerstid.
    Ulemper: nærmere hovedveien, dvs mer støy og større sannsynlighet at han stresser når det går/sykler folk forbi, derfor må jeg i så fall bygge levegger på nord- og østsiden av gården. Tomta skråner litt, så vi må ha en minigraver for å planere ut. Kun utsikt til gården fra ett vindu.

    Hvilke tanker gjør dere rundt dette? Fler fordeler og/eller ulemper med disse to plasseringene? Har jeg sett meg blind på plasseringer av hundegården, finnes det et bedre sted å ha den?

  • Hunder, mennesker og geocaching på Lygna

    Helgen vi har lagt bak oss var en helg i hundens tegn for mitt og mange andres vedkommende. Norsk Lapphundklubb hadde i år lagt lapphundutstillingen i august til Lygnasæter hotell og camping, som ligger ved Rv4 mellom Hadeland og Toten. Jeg pakket bilen fredag formiddag og fulgte E6 opp til Hellerudsletta, og så var det Rv4 strake veien helt frem.

    Siden det nå i august er en uhøytidelig konkurranse i geocachingmiljøet verden rundt om å finne minst én cache pr dag, måtte jeg jo finne noen når jeg var på tur. Fredagens funn ble derfor cachen som ligger i tilknytning til rasteplassen ved Lygnasæter.

    På “hundeprogrammet” for fredag sto et foredrag ved Vegard Øksnevad, Lundqvist hundeskole. Dette foredraget rettet seg mot oppdrettere og andre interesserte, og handlet om nødvendigheten av å ha kunnskap om rasespesifikke egenskaper og formidling av dette til valpekjøpere. På parkeringsplassen møtte jeg kjente fra lapphundmiljøet, og fler kjente dukket opp til foredraget. Så mange deltakere på foredraget var vi dessverre ikke, men det var et interessant foredrag, og jeg bet meg merke i fler ting jeg skal ta med meg videre i mitt eget hundehold.

    Etter foredraget ble det en liten rusletur sammen med andre lapphundeiere. Siden jeg ikke hadde med meg Nairo fikk jeg låne en hund å gå med, for ja, det er litt rart å gå tur uten hund 🙂

    Jeg hadde selvsagt sett meg ut fler cacher, så på fredagskvelden dro jeg i retning Skrukkelisjøen og demningen som ligger i den østlige enden av sjøen. Sola var i ferd med å forsvinne, og det var vakkert utover sjøen:

    1 130813 090813 SkrukkelisjøenHer fant jeg også en okay teltplass, og installerte meg her for natta:

    2 130813 090813 SkrukkelisjøenHadde en helt grei natt, og startet lørdagen med å lete etter cachen. Men nei, ikke tale om at jeg skulle finne den. Surret rundt i busker og kratt i en halvtimes tid før jeg ga opp, og laget meg litt mat og te istedenfor. Jeg hadde heldigvis noen cacher i backup, så i god tid før utstillingen dro jeg tilbake mot Lygna, fisket frem en annen cache på veien, og hadde noen ufrivillige stopp på grunn av både sauer og kyr i veibanen. Flytte oss? Nehei, det skal vi så absolutt ikke!

    3 130813 100813 Sau i veienJeg måtte faktisk lirke meg mellom de for å komme videre 😉

    Utstillingsplassen var på en stor grusbane/anleggsområde. I utgangspunktet helt greit, men vi fikk bøttevis med regn, og da var det ikke greit lenger. Alt ble gjørmete, vått og sølete, og jeg kan ikke tenke meg noen synes det var moro å dra med seg grå hunder inn i ringen. Men utstillingen ble gjennomført uten andre problemer, og som vanlig var det fullt av superkoselige mennesker å prate med, og fullt av nydelige hunder å kose med (noe jeg satt stor pris på siden jeg hadde litt Nairo-abstinenser). Se bare på disse to her:

    4 130813 100813 Lapphundspesialen på Lygna - Thorvald flørter med MollyTil venstre står Fjällfarmens Amie, Molly til daglig. Hun er halvsøsteren til Nairo (samme pappa), og hun er 5 dager yngre enn Nairo. Jeg har vist bilder av henne her i bloggen tidligere, og hun har vært en av mine favorittisper helt siden jeg så henne i valpekassa da vi hentet Nairo. Sjarmøren til høyre er Hakasitas Aslan, Thorvald til daglig. Han er også i slekt med Nairo, og han har vært en av mine favoritthanner siden jeg så bilder av han på Facebook. Fantastiske hunder, begge to! Eieren til Thorvald har forresten tagget meg i et bilde på Facebook fra søndagen hvor jeg koser med begge disse to samtidig, tror det er lett å se på ansiktet mitt hvor lykkelig jeg er da 🙂

    Tilbake til utstillingen. For dere spesielt interesserte ligger det 62 bilder (forhåpentligvis av alle hundene) i et åpent album hos meg på Facebook. Jeg har også linket til det albumet i tre lapphundgrupper, så dere finner det hvis dere vil. Derfor skal jeg ikke kjede dere med masse utstillingsbilder her, men et par bilder må jeg ta med. Først har vi valpene. Fra venstre: BIS1 Sisko Av Vintervidda (Finsk Lapphund), BIS2 Obbolalägdan’s Asti (Lapsk Vallhund) og BIS3 Oahpalas Geallu (Svensk Lapphund):

    5 130813 100813 Lapphundspesialen på Lygna - Valp BIS1 Sisko Av Vintervidda BIS2 Obbolalägdan's Asti BIS3 Oahpalas GealluOg så har vi de voksne. Fra venstre: BIS1 Ukkonen Av Vintervidda (Finsk Lapphund), BIS2 Onnekas Sota Avatar (Lapsk Vallhund) og BIS3 Lillmusties Liam (Svensk Lapphund):

    6 130813 100813 Lapphundspesialen på Lygna - BIS1 Ukkonen Av Vintervidda BIS2 Onnekas Sota Avatar BIS3 Lillmusties LiamEn utrolig koselig utstillingsdag til tross for været, jeg slutter aldri å forundre meg over hvor koselige lapphundmennesker er. Nå er det sikkert (forhåpentlig!) sånn i andre rasemiljøer også, men siden jeg ikke kjenner noe til de får jeg holde meg til å uttale meg om lapphundmiljøet. Man snakker sammen, uansett om man kjenner hverandre eller ikke, man “låner bort” hunder til hverandre, man hjelper hverandre og man har det rett og slett bare superkoselig sammen. Måtte det bli sånn for alltid!

    Etter litt mat var det tid for et nytt foredrag. Denne gangen var det dommeren på utstillingen, Mari Lackman fra Finland, som holdt et seminar om Lapsk Vallhund, som hun selv er oppdretter av. Nå har ikke jeg den store interessen for akkurat den rasen, men det var interessant å få med seg, og jeg lærte en hel del om hvordan anatomi henger sammen, og f.eks. at en “feil” ett sted på hunden kan få konsekvenser for andre steder på hunden når det f.eks. gjelder arbeidet de opprinnelig er avlet for å gjøre.

    Kvelden ble brukt til mer skravling, og litt hjelp til nedrigging av utstillingsområdet. Jeg hadde så sett meg ut en ny cache for søndagen, og kjørte til det området og sov i bilen. Det var så utrygt for regn at jeg ikke hadde lyst til å sette opp teltet, så jeg fant ut at det var bedre å ligge tørt litt ukomfortabelt enn å ligge bedre men bli våt. Hadde satt klokka til vekking tidlig på søndagen for å få med meg innholdet den dagen også.

    Startet søndagen med å finne cachen, og så kjørte jeg tilbake til Lygnasæter. Fikk beskjed om hvor vi skulle være, og dro avgårde og satt opp litt skilting, slik at de som kom senere også skulle finne frem til området uti skogen i nærheten av Lygna skisenter/skytebane. Her skulle det avholdes MH (mentalbeskrivelse av hund) i regi av klubben, og jeg gledet meg som en liten unge til å få være med som publikum. Dessverre tok det en stund før vi fikk satt igang så jeg fikk ikke med meg alle hundene, pluss at jeg valgte å stå over 2 for å få i meg noe mat. Totalt var det 7 hunder som gikk, 2 Lapske Vallhunder og 5 Finske Lapphunder, og det var en lærerik og interessant dag. Her et bilde hvor ei Finsk tispe får masse ros for at hun turte å gå bort til den litt skumle kjeledressen:

    7 130813 110813 Lygna - MH - Tuuli Av VinterviddaInnimellom MH’ene var det selvsagt også skravling, og jeg fikk hjelpe til med å lufte en gjeng med hunder, blant annet den lille brune tispa som ble BIS1-valp på lørdagen. Når man er så vakker som henne er det ikke noe problem å godta at hun skal smake på både nesa og haka mi 😉

    Jeg rakk også her å finne en cache, men tiden går fort når man har det koselig, og utpå ettermiddagen var det bare å sette seg i bilen og kjøre hjem. Så etter å ha kjørt ca 52 mil totalt på hele helgen kunne jeg parkere hjemme ved 2030-tiden søndag kveld. Totalt utslitt, men strålende fornøyd etter en super helg sammen med herlige mennesker og vakre og flinke hunder. Gleder meg allerede til neste gang! 🙂

  • Ny sele til Nairo

    Helt siden før vi hentet Nairo har jeg villet bruke sele på han istedenfor halsbånd. Først og fremst fordi jeg ville unngå slitasje på pelsen fra et halsbånd, men etterhvert som tiden har gått har jeg fått fler gode grunner for å bruke sele istedenfor halsbånd, og jeg tror ikke at jeg noen sinne vil gå tilbake til kun å bruke halsbånd. Det skal sies at vi har halsbånd til Nairo, og det brukes gjerne når han bare skal rett på utsiden av døra for å tisse, eller hvis han er dårlig i magen og det haster med å få han ut. Men det brukes aldri på turer.

    Vi har fler forskjellige seler i hus. Den første vi kjøpte var en Hurtta Y-sele, og den har han faktisk brukt helt siden han fikk den ved 5 måneders alder, vi har bare justert den etterhvert som han har vokst. Ingen slitasje på den, og han har kun kommet seg ut av den én gang (han satt seg fast i noe og fikk panikk). Jeg har vært superfornøyd med den! Men, når Nairo girer seg opp, f.eks. når han får et raptusanfall i skogen, har han lett for å hoste, og jeg har synes at brystpunktet på selen har ligget for langt oppe mot halsen hans (selen drar seg litt oppover/bakover når Nairo drar i kobbelet), så derfor har jeg hatt lyst på en sele med lavere brystpunkt.

    Nairo har også en VGWsele. Jeg synes brystpunktet sitter lavere på denne, og i tillegg er jo dette en antitrekksele hvor man fester kobbelet på brystet, så den selen er jeg veldig glad i. Men vi har Beginner-varianten, og på den er det dessverre sånn at spennene der man stiller inn størrelsen drar seg og selen blir i løpet av en kort tur for stor. Derfor blir ikke denne selen brukt særlig mye (og jeg tar meg ikke for øyeblikket råd til å kjøpe den dyre varianten).

    Vi har også en “juksevariant” av VGWselen, hvor man kan feste kobbelet både på ryggen og på brystet. Denne fungerer superbra som antitrekksele, men på denne er ingen av reimene polstret, og selv om jeg ikke har sett noen sår på Nairo, tror jeg at den lett kan gi gnagsår. Derfor fungerer den stort sett bare som reservesele hvis vi er på lengre turer.

    Jeg har lest mye skryt om selene til Troll. Siden vi ikke driver med trekk av noe slag ville jeg ikke ha nomeselen, men etter å ha sendt en mail til Troll ble jeg anbefalt Multiselen (halvnome). Siden denne er velegnet som en enkel trekksele tenkte jeg at brystpunktet må ligge ganske lavt på den, og det var jo nettopp det jeg var ute etter. Så den ble bestilt, og om lørdag lå den i postkassa. Og jeg var nesten like spent som en unge på julaften 😉

    Det er ikke lettest å ta selebilder av en pelshund, men jeg har forsøkt. Her ser dere den polstrede brystreimen:

    1 300713 290713 Ny Troll-sele til NairoOg her ser dere oversiden og fra siden:

    2 300713 290713 Ny Troll-sele til NairoI tillegg tok jeg et bilde av selve selen:

    3 300713 290713 Ny Troll-sele til NairoJeg har ikke fått brukt selen på en skikkelig tur enda, men enn så lenge virker den bra. På den positive siden vil jeg dra frem den ekstremt gode polstringen og at selen er lett å ta på. På den uvante siden (jeg vil ikke si det er negativt, jeg må bare venne meg til det) vil jeg dra frem at reimen som går rundt buken ikke er festet i noe slik som Y-selen er, slik at både brystreima og stroppen fra ringen og bakover til kobbelfestet beveger på seg og kan ligge skjevt. Bruker man selen til trekk vil jo det ikke by på noen problemer med stroppen på ryggen, da den automatisk vil ligge rett bakover. Men jeg tar meg selv i å sjekke at brystreima ligger rett, pluss at jeg korrigerer ryggstroppen med kobbelet. Men, som sagt, dette krever nok bare litt tilvenning.

    Så nå gleder jeg meg til å komme meg ut på en litt lengre tur for å få testet ut den nye selen skikkelig 🙂