• Vidunderlige dager

    Om mandag pakket Nairo og jeg bilen og satt kursen nordover. Vi fulgte E6 og hadde to mål foran oss, Lillehammer og Skjåk. Delmål på sånne turer er jo alltid å logge noen cacher, og første stopp ble derfor en rasteplasscache ved Andelva:

    1 220713 Ferietur - AndelvaNydelig utsikt!

    Etter noen stopp kom vi frem til en rasteplass ved Lillehammer. Cachen her var umulig å logge usett, og utsikten her var like upåklagelig som ved Andelva:

    2 220713 Ferietur - LillehammerMålet med å dra til Lillehammer var å treffe Marte, og etter noen sms’er og litt kjøring på GPS, fant jeg frem til jobben hennes. Og så snart hun var ferdig på jobb, dro vi til Maihaugen og parkerte der, og gikk så en fin tur i skogen mellom Maihaugen og hoppbakkene. Varmt som bare det, men heldigvis gikk vi stort sett i skygge.

    Midt inne i skogen måtte vi over en liten elv, og Marte var ikke helt trygg der hun balanserte på løse stokker 😉

    3 220713 Ferietur - Tur sammen MarteMen vi kom oss over alle tre, og fortsatte turen tilbake til bilene. Og forresten Marte: hvis jeg ikke tar helt feil, var hoppbakkene rett på andre siden av badedammen :p Kjempekoselig å treffe henne, det må vi absolutt gjenta!

    Etter å ha sagt hadet til Marte, dro Nairo og jeg videre nordover. På leting etter et egnet sted å sette opp teltet havnet vi ved Ringebu stavkyrkje. Jeg husket at det var en cache der, men hadde ikke overført den til GPS’en, så jeg måtte bruke den elendige geocaching-app’en jeg har på mobilen. Heldigvis var det ikke en vanskelig cache, så den ble også funnet og logget. Og jeg er veldig glad for at jeg tok turen oppom kirken, den var utrolig fin!

    4 220713 Ferietur - Ringebu stavkyrkjeNairo og jeg kjørte litt til, og kom så over en liten rasteplass ved veien like nord for Ringebu. Her parkerte jeg bilen sånn at vi sperret litt av, slik at ingen skulle campe ved siden av oss, og så tok vi livet helt med ro før vi tok kvelden:

    5 220713 Ferietur - Teltplass like nord for RingebuVåknet grytidlig tirsdag og hadde en sløv morgen. Leste litt i boka mi, fyrte opp stormkjøkkenet og laget te og slappet helt av. Ved halv åtte tiden dro vi videre nordover på E6 og svingte så vestover da vi kom til Otta. Jeg har vært på disse trakter før, men det er så mange år siden at jeg ikke husket hvor vakkert det var. Den gangen drev jeg jo heller ikke med geocaching, og heldigvis får den hobbyen meg til å stoppe på mange vakre steder. Den får meg også til å gå over vinglete broer:

    6 230713 Ferietur - Nesset bruSom kjent er ikke Østfold det mest kuperte fylket, det ligner jo mest på Danmark her. Derfor er det utrolig fascinerende å se fjellsider, for ikke å snakke om hvor høyt oppe folk har valgt å bygge gårdene sine:

    7 230713 Ferietur - Elven OttaOg fjell med snø på, nei sånt har vi ikke her. Men fytte rakkern så vakkert det er!

    8 230713 Ferietur - Elven OttaI Lom måtte jeg bare stoppe og ta bilder av disse utrolig søte traktorene:

    9 230713 Ferietur - Søte traktorerJeg ser forskjellige ansikter i fronten på alle traktorene, men jeg synes jo litt synd på han blå helt til høyre her, han er jo enøyd stakkars 😉

    Målet for å dra til Skjåk var å besøke Heidi, og ved 12-tiden tirsdag svingte jeg jeg inn på gårdsplassen hennes. Dagen ble brukt til skravling og grilling i finværet, og jeg klarte jo ikke å slutte å se meg rundt på den storslagne utsikten. Høye fjell på alle kanter, og sånt er jo som sagt ikke jeg vant til.

    Helt siden jeg ble kjent med Heidi på nett har jeg tittet mye på kart over Skjåk, og ett av områdene hun går mye tur i er området rundt Aursjoen, som ligger på et fjell nord for der hun bor. Så på onsdagen kjørte vi opp den heller bratte og svingete veien for å gå runden Aursjoen kultursti. Og for et område! Det var helt surrealistisk for meg å gå der oppe, for for det første har jeg sett så mange bilder derfra at jeg på én måte føler at jeg har vært der før, og for det andre så er dette en type natur som nesten er helt fremmed for meg. Men å så vakkert!

    10 240713 Ferietur - Aursjoen kulturstiJeg tok utallige bilder og skal ikke kjede dere med alle, men jeg vet at jeg kommer til å se på de gang på gang og drømme meg tilbake opp på fjellet, med utsikt til alle kanter, ikke et tre i sikte og et helt fantastisk turområde.

    Å ta bilde av noen som tar bilde av deg er obligatorisk 😉

    11 240713 Ferietur - Aursjoen kulturstiNairo storkoste seg på tur i det nydelige sommerværet. Det var egentlig veldig varmt, men det luftet bittelitt heldigvis:

    12 240713 Ferietur - Aursjoen kulturstiHeidi har jo hørt om geocaching så lenge hun har fulgt bloggen min, men det er dessverre ikke så mange cacher i hennes område. Men når hun først hadde meg i nærheten hadde hun egentlig ikke noe valg, og cachen som er lagt ut i forbindelse med kulturstien ble hennes første funn:

    13 240713 Ferietur - Aursjoen kultursti - Heidi med sitt første cachefunnNairo ble rimelig kjapt trygg på Heidi, og da er det koselig å kunne ta slike bilder av de. Dette er foran steinbua som ligger ved kulturstien:

    14 240713 Ferietur - Aursjoen kulturstiOg her ser dere et kart over området:

    15 240713 Ferietur - Aursjoen kulturstiMidt på kartet heldt nederst ser dere Aursjoen som vi gikk ved, nasjonalparken strekker seg jo milevis både nordover, vestover og østover.

    På vei nedover måtte jeg bare trosse litt høydeskrekk og ta et bilde av utsikten mot Bismo:

    16 240713 Ferietur - Utsikt ned til BismoEtter litt nydelig mat satt vi oss i bilen igjen for å finne et par cacher til. Den første av de var en nano, og som vanlig er ikke de lette å få øye på 😉 Den andre lå langs en tursti i Bismo sentrum, og selv om dette bare var Heidis tredje cache, gikk hun rett på gjemmestedet og plukket fram cachen som om hun ikke hadde gjort noe annet de siste årene. Flinke jenta!

    Vi våknet opp til et like nydelig vær torsdag, og i dag skulle vi gå en lengre tur. Etter å ha tittet på kartet fant vi ut at vi skulle kjøre inn til Sota sæter for å finne en cache der, og den var en enkel og fin cache ved en nydelig elv:

    17 250713 Ferietur - Elven MysubyttaSå kjørte vi inn og parkerte i et område som heter Mysubytta. Her skulle vi følge en umerket sti innover mot Mysuvatnet, hvis dere ser på bildet under her, skulle vi gå rett bakover i bildet og så skrå mot venstre, inn mellom fjellsidene, parallelt med elven Mysubytta:

    18 250713 Ferietur - MysubyttaMen siden dette området ligger nede i en dal ble det ulidelig varmt for oss, og det tok ikke lang tid før vi ble enige om å snu. Men først gikk vi ned til et sted der elven nesten var en foss for å ta en pust i bakken og selvsagt for å knipse litt bilder:

    19 250713 Ferietur - Elven MysubyttaÅ ha med meg Heidi og Nairo på tur gjør jeg gjerne mange fler ganger:

    20 250713 Ferietur - Elven MysubyttaDet var fler små bekker vi måtte krysse underveis, heldigvis var det lagt planker over noen av de:

    21 250713 Ferietur - Elven MysubyttaVi satt resten av dagen i skyggen og skravlet, og utpå kvelden tok mannen til Heidi ut Amanda på plenen så jeg kunne få tatt noen bilder av den vakre jenta. Nå er hun jo ikke noen valp lenger, men at hun kan sette opp valpefjes enda er det ingen tvil om:

    22 250713 Ferietur - AmandaOg hun er ei kompakt og nydelig jente!

    23 250713 Ferietur - AmandaFredag morgen satt Nairo og jeg kursen hjemover. Det var ekstremt varmt, men med airconditionen på 14 grader gikk det nogenlunde greit. Hadde én cachestopp på veien pluss noen pauser for å lufte Nairo. I tillegg ble vi stående bom stille en halvtimes tid på grunn av en ulykke i nærheten av Biri, men allikevel gikk de 52 milene hjem unna på 8,5 time.

    Jeg har storkost meg fra ende til annen denne uka, og siden Nairo har spist opp hvert eneste måltid og ikke hatt stressmage, vet jeg at han har hatt det bra også. Jeg klarer ikke helt å forstå enda at jeg har gått tur i den samme fjellskråningen som hoppbakkene fra LillehammerOL ligger i, og jeg klarer heller ikke helt å forstå at jeg har gått tur i Aursjoen-området som jeg har sett så mye på kart og bilder, men jeg vet at jeg har lyst til å dra tilbake til begge steder for å se mer og for å gå mer tur.

    Marte: tusen takk for at du tok deg tid til å møte Nairo og meg! Kjempekoselig å treffe deg, håper vi kan gjenta det 🙂

    Heidi: tusen takk for at dere ville ha oss på besøk, for gjestfriheten, for tur- og geocachingselskap, og for mange mange timer med koselig skravling! Håper vi også kan gjenta dette, og da helst uten å sende en 200-lapp frem og tilbake :p

  • Nairo på damebesøk

    I dag tok Nairo og jeg turen litt sørover og litt østover. Da endte vi opp i Hedekas i Sverige, der K bor sammen mann, barn, hunder og katter (og et marsvin, tror jeg). Nairo fikk en hjertelig velkomst, jeg rakk ikke engang å få han ut av bilburet før Muffy ville si hei 😉

    1 110513 Hos KJeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Muffy er ei utrolig søt jente, og her synes jeg at man veldig lett ser hvor søt hun faktisk er:

    2 110513 HosK har også ei dansk-svensk gårdshund-jente som heter Sally:

    3 110513 Hos KVi tok med oss alle hundene og gikk en liten tur. Sally sprang løs, Muffy gikk i langline og Nairo i vanlig bånd. Hadde han ikke hatt hodet fullt av hormoner skulle han fått løpe løs, men jeg må ha mulighet til å stoppe han når han prøver å gjøre det han aller helst vil, og det har jeg ikke sjanse til hvis han er løs. Så her ser det ut som om han er kjempefrustrert fordi jentene “hans” er så langt foran:

    4 110513 Hos KDet er veldig sjeldent jeg ser blåveis lenger, men oppe i skogen visste K om et blåveissted, og det lyste blått i blått her. Nydelig!

    5 110513 Hos KMuffy og Nairo er ganske like i kroppen. Muffy er mer gylden i sine tegninger enn hva Nairo er, og her ser man godt forskjell på hannhund og tispe:

    6 110513 Hos KJeg satt Nairo i bilen da vi kom tilbake etter turen. Tror Muffy synes det var godt å få slappe av litt, hun var sliten stakkars 😉

    7 110513 Hos KSally prøvde å få noen godbiter av meg:

    8 110513 Hos KHadde noen utrolig trivelige timer hos K, med både hundeprat og hageprat. Må gjentas!

    Vel hjemme var det tid for årets første grillings. Nairo var trøtt og sliten, men han måtte være med ut på verandaen i håp om å få noe kjøtt:

    9 110513 Nairo på verandaenOg med dette på tallerknen (pluss at Eileif og D også spiste ostepølse), så kan vi ikke si annet enn at årets første grillings var veldig vellykket:

    10 110513 Årets første grillingsMett i magen!

  • Kort referat fra MH

    Klokka ringte kl. 0500 i dag tidlig, og kl. 0525 satt jeg i bilen med kurs for en rasteplass mellom Munkedal og Uddevalla. Som normalt var jeg tidlig ute, så jeg benyttet ventetiden på å finne og logge en cache (parkerte 4 meter fra den 😉 ).

    K og Muffy kom, og vi satt kursen videre mot Uddevalla. Ingen av GPS’ene klarte å på en grei måte forklare oss riktig vei, men etter å ha kjørt feil et par ganger skjønte vi hvor vi skulle, og var bare 5 minutter for sent til oppmøtetiden. Ikke at det gjorde noe, det begynte ikke å skje noe før nærmere kl. 0830.

    Ingen av oss har vært publikum under en MH før, så vi ble med for å se på en ekvipasje. En ordentlig interessant opplevelse, og spesielt moro så lenge man vet hva som skal skje, og derfor kan rette all fokus mot hunden og dens reaksjoner. Jeg kan ikke nok om hunders mentale verden til å dra noen konklusjon utifra det jeg så, og vil derfor ikke skrive noe om hverken rase, typisk oppførsel eller det jeg anså som utypisk oppførsel for rasen, for det kan jo være at hunden hadde små endringer i kroppsspråket som jeg ikke klarte å få med meg.

    Planen var så å få i oss litt mat og lufte Muffy skikkelig, for så å se på en ekvipasje til, før det var K og Muffys tur. Men plutselig var det to hunder som ikke dukket opp til sin beskrivelse, og da måtte vi prioritere lufting av Muffy før det ble hennes tur.

    Jeg gjorde meg klar med videokameraet til K, og startet filmingen med en gang de satt igang. Muffy fungerte akkurat som forventet i momentet Kontakt, og såvidt jeg forsto på K, fungerte Muffy også akkurat som forventet i momentet Lek. Men det var her problemene startet, for når Muffy først skjønner at hun er løs, er det stort sett ingenting som er mer interessant for henne enn å ta seg en tur på egen hånd. K fikk tak i henne en eller to ganger (litt usikker), og de fikk satt igang momentet Jakt, men så stakk Muffy igjen. Man har 2 minutter på seg på å få kontroll på hunden. Går det over denne tiden bryter testleder, og da får man aldri starte en MH igjen. Når 2 minuttersgrensa nærmet seg valgte derfor K å bryte, og hun kan på den måten gå MH igjen på et senere tidspunkt.

    Det var akkurat dette med innkalling og løs Muffy som K var nervøs for i forkant, og jeg synes det var utrolig trist at hun ikke fikk gjennomført MH’en. K skal prøve å få lagt ut det lille jeg fikk filmet, hun bare mangler en ledning for å få overført videoen. Men jeg lover å linke til videoen så snart den er tilgjengelig.

    Vi avsluttet dagen med en tur på et lite plantemarked, K er jo trädgårdsmästare, og hun fikk kjøpt meg seg noen nye planter til sin egen hage. Som vanlig synes også jeg at det er kjempespennende med hageplanter, men jeg har innsett at jeg ikke har grønne fingre og lot derfor være å shoppe.

    Jeg er kjempetakknemlig for at jeg fikk være med på MH, det var superinteressant! Og jeg blir gjerne med fler ganger, hvis det er noen som trenger hjelp til filming eller bare selskap på turen.

  • Mitt paradis

    I dag tok Nairo og jeg turen til Moss for å se på agility. T og Barfi konkurrerte, og denne gangen filmet jeg for henne, så jeg fikk ikke tatt noen bilder av løpet deres. I tillegg dro jeg før de skulle gå hopp og lag, så jeg vet ikke hvordan det gikk der, men jeg er ganske så sikker på at det kommer et blogginnlegg hos T etterhvert. Følg med der 🙂

    På vei hjemover kjørte jeg utom hytta for å få lest av strømmen. Det blåste bra der ute i dag, men jeg har funnet ut at det er like vakkert der ute uansett hva slags vær det er. Mitt paradis!

    1 010513 Stranda i kilenVil bare, sånn for ordens skyld, presisere at dette ikke er utsikten fra hytta mi, men fra den offentlige stranda 😉

    Nå håper jeg av hele mitt hjerte at vi kan få hytta innflytningsklar i sommer, så jeg kan nyte dette litt oftere!

  • I kjent terreng

    Jeg starter dagens innlegg med å på en måte avslutte gårsdagens. For jeg avsluttet i går med å skrive at Nairo lå til lading med hodet på beina på Eileifs kontorstol, og tilfeldigvis fikk jeg tatt et bilde av det. Nå er det vanskelig å se stolbeina (det er 5 av de), men de er der et sted, under masse pels 😉

    1 070413 060413 Trøtt gutt med hodet på stolbeinaTilbake til i dag. I dag valgte vi å gå en tur vi har gått før, nemlig til Björnerödspiggen. Stien begynner ca 20 minutters kjøring herfra, og det er en tur på totalt ca 3,6 km. Siden dette er en topp med et utkikkstårn, er det en del stigning opp mot toppen, men selv om vi ikke har gått denne turen veldig mye, merker vi at den blir lettere og lettere å gå. Og det er moro når man merker at noe så morsomt som å gå tur gjør at formen blir bedre! 🙂

    Vel oppe tok jeg turen opp i den nederste avsatsen i tårnet. Der kan man lese dette:

    2 070413 BjörnerödspiggenNå tør ikke jeg å bevege meg så mye rundt når jeg er oppe i et sånt tårn, men utsikten mot havet måtte jeg bare dokumentere:

    3 070413 BjörnerödspiggenDet er så utrolig godt å ha utsikt til noe annet enn bare skog!

    Mens vi tok oss en pause i sola, kom det først en gjeng med mennesker opp fra en annen sti enn den vi hadde gått (mental huskelapp: jeg må sjekke ut hvor den stien går fra!). Nairo stilte seg på bakbeina og vinket til de mens de var på avstand, men så fort de kom bort til oss, fikk pipa en annen lyd. Og så kom det en ny gjeng fra samme side som oss, og de hadde med seg ei søt tispe som Nairo selvsagt prøvde å sjarmere:

    4 070413 BjörnerödspiggenSelv om Nairo nå hadde fått fokus vekk fra “skumle” mennesker, valgte vi å tusle tilbake mot bilen, det ble liksom litt vel mye mennesker der. Og utsikten tilbake er også verdt å beundre:

    5 070413 BjörnerödspiggenDette er da i motsatt retning av hav-bildet.

    Og så må jeg bare avslutte med å skryte litt av meg selv. Denne uka har jeg gått tur 5 av 7 dager, og jeg har til sammen gått 2 mil! Kjempestolt!

    Ukens utsiktsbilde kommer senere i dag 🙂

  • Når damene løper

    I årevis har jeg hørt om hannhunder som tar helt av hvis det er løpske tisper i nærheten. Hannhunder som stikker av på tur, som hopper over gjerder, som knuser ruter både i vinduer og i dører, som ikke spiser, som ikke sover, som bare stresser. Og jeg har tenkt: stakkars hundeeier som må leve med dette maset, og stakkars hannhund som ikke får noe ro på flere uker. Jeg har ikke skjønt hvor heldig jeg har vært med mine gutter, det skjønner jeg nå.

    Santo var ikke noe problem når damene rundt han hadde løpetid. Vi bodde på et relativt lite boligfelt, men det lå nok av hus rundt omkring, og det var hunder nesten over alt. Han fikk tyvparret seg én gang, men da sto han bundet fast ute, og den søte lille tispa hadde stukket av hjemmefra.

    Arkas var heller ikke noe problem på dette området. Nå bodde aldri han sånn til at det var mengder med tisper rundt han, men han hadde jevnlig omgang med ei tispe, og det gikk alltid veldig fint.

    Nairo er derfor et kapittel for seg selv. Nå bor vi jo landlig til, og det er langt mellom husene, men i de nærmeste husene vet jeg det bor 6 hunder. Jeg vet at to av de er tisper, jeg tror to til er tisper, og så vet jeg ikke hva de to siste er. Og selvsagt er det ei tispe som bor nærmest. Jeg tror hun er Border Terrier, det ligner ihvertfall veldig, og hun er ei herlig lita jente på 1 år. Virkelig omgjengelig, kvikk og sosial, og jeg synes hun er supersøt. Det synes Nairo også!

    I rettferdighetens navn må jeg forklare at Nairo har tatt tak rundt det meste med forlabbene sine. Og da mener jeg i dette tilfellet ikke på en sånn søt, ekorn-aktig måte, for det gjør han jo også, men jeg mener mer på den amorøse måten. Min teori er at han har overproduksjon av testosteron pga testikkelen som ligger i buken. Men selv om han alltid har vært litt overamorøs, så har det foregått uten lyd, og det har vært lett å bryte adferden ved å ta han bort fra kilden til den amorøse oppførselen.

    I går kveld fikk jeg bekreftet at den supersøte nabotispa har løpetid, og det forklarer det vi har vært gjennom de siste dagene. Eksempler på Nairos liv i det siste: Står opp, setter seg ved utgangsdøra og sutrer og uler (normalt sover han til langt utpå ettermiddagen hvis det ikke skjer noe). Blir sliten, og legger seg. Spretter opp hvis jeg så mye som leer på en pekefinger (Skal vi ut??? Skal vi ut??? Skal vi ut???). Spiser enda mindre enn normalt (noe som innebærer at han nå stort sett ikke spiser i det hele tatt). Står midt på stuegulvet og bjeffer for å få oppmerksomhet. Bruker mesteparten av kvelden på å sitte ved døra og ule.

    Selvsagt får han turer. Siden jeg fremdeles er dårlig, blir det ikke de lengste turene dessverre. Selvsagt driver med med hjernetrim, men hvis jeg trodde han normalt hadde kort konsentrasjonsevne, så er den enda kortere nå. Det virker som om lukta av denne nydelige nabojenta har satt seg fast i nesa hans og vi vet jo alle hvor opphengte vi blir selv, når det er vi som har en spesiell lukt i nesa 😉

    Jeg har fått tips om hva jeg kan gjøre i en Finsk Lapphund-gruppe på FB, både av aktivisering og mosjon, men også på det mer medisinske planet. Og ta ikke dette som syting og klaging, jeg har selv valgt meg hannhund, og jeg må bare gjøre det beste ut av det.

    Og hvis jeg ser på det med et glimt i øyet, så har jo Nairo og jeg det like ille. Han tar av fordi han har lyst på ei fin dame, jeg tar av fordi han tar av 😉

  • Lapphundspesialen i Kongsberg 2013

    Ved 7-tiden i går morges parkerte Katharina hos meg, og etter å ha latt Muffy og Nairo få hilse og leke litt, pakket vi oss inn i bilen og satt kursen mot Kongsberg. 3 timer senere parkerte vi ved hundehytta der, i noen minusgrader og et herlig snøvær. Skikkelig lapphundvær!

    Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget kjentfolk, det hadde allerede kommet en del før oss, og fler dukket opp, en etter en. Og siden dette er mennesker jeg stort sett bare ser i utstillingssammenheng, og derfor egentlig altfor sjeldent, er det utrolig koselig å se alle sammen igjen. Det er bare så synd at slike dager går så utrolig fort, og jeg rekker ikke å snakke så mye med alle som jeg skulle ønsket!

    Jeg har lagt ut et album med bilder på Facebook. Albumet er offentlig, og det ligger link til det i den ene FL-gruppa på FB også. Derfor vil jeg tro at de fleste av dere har sett alle bildene i denne bloggposten, men det første bildet her har jeg spart på til bloggen, for jeg synes det er så utrolig herlig! Katharina og hennes herlige Muffy (Lappizaros Malou):

    1 100313 090313 Lapphundspesialen i Kongsberg - Katharina og Muffy

    Nairo ble stort sett sittende i bilen, for det hadde vært umulig for meg å leke fotograf og passe på han samtidig. Og fotografering ble det mye av. 108 bilder kom jeg hjem med, 29 bilder har blitt lagret da de resterende 79 bildene enten var elendige eller så og si like noen andre bilder, og 11 av de bra bildene skal dere få se her.

    Ann Christin og Terho (Mallalasse’s Terho) holdt Katharina og meg med selskap størstedelen av dagen. Terho er i likhet med Nairo krypt, og stilles derfor ikke. Men han er å så sjarmerende, og det er ingen tvil om at han liker leverpostei på tube:

    2 100313 090313 Lapphundspesialen i Kongsberg - Terho

    Jeg hadde ikke med meg zoomobjektivet mitt, men allikevel klarte jeg å fange dette koselige øyeblikket fra lang avstand:

    3 100313 090313 Lapphundspesialen i Kongsberg - Nøve, Tassen, Marianne og Molly

    Nøve står med sin herlige Lundehundvalp Tassen i armene (jeg fikk dessverre ikke knipset noe bilde av Nalle… 🙁 ), Marianne står klar med kameraet og Molly (Fjällfarmens Amie, Nairos halvsøster, samme far) titter forsiktig frem mellom de.

    Jeg har i lengre tid hatt kontakt med Ellen og hennes Thorvald (Hakasitas Aslan) på nett, men siden de bor i Trondheim, har vi ikke møttes før. Nå hadde de tatt turen sørover for utstillingen, og jeg fikk endelig hilst på en av de vakreste lappeguttene jeg vet om!

    4 100313 090313 Lapphundspesialen i Kongsberg - Ellen og Thorvald

    Jeg sa ifra til Ellen på forhånd at hvis det er én hund jeg skulle kjenne igjen hvor som helst, så må det være Thorvald. Idet Katharina og jeg fant oss en plass å sitte, kastet jeg blikket over på andre siden av utstillingsringen, brukte 2/10-dels sekund, og sa: Der er Thorvald! 😉

    Birk (Lappevennens Miro Eliel Käimopoika) er en herlig gutt som har mange likhetstrekk med Nairo. Her er han i ringen med pappa Håkon, mens mamma Kristine står spent og ser på et sted bak ryggen min:

    5 100313 090313 Lapphundspesialen i Kongsberg - Håkon og Birk

    En annen hund som er utrolig lett å kjenne igjen, er Leo (Fjelldronningens Leo). Han har så mange ansiktsuttrykk at det er en fryd å se på han, og han er like vakker innvendig som utvendig:

    6 100313 090313 Lapphundspesialen i Kongsberg - Leo

    Mamma Kristin og pappa Håvard hadde gjemt seg et stykke fra ringen, så Leo gikk med handler i går 🙂

    Jeg har vært på 2 lapphundspesialer før gårsdagens, og på begge de spesialene har Prins (Ulldottens Beethoven) vært uten at jeg har sett han. Det kan ikke beskrives som noe annet enn en nesten-skandale, siden jeg har sett så mange bilder av Prins på nett. I går fikk jeg endelig hilst på han, og han er også en lett gjenkjennelig lappegutt:

    7 100313 090313 Lapphundspesialen i Kongsberg - Susann og Prins

    Katharina vurderte å ikke stille Muffy, siden Muffy har bestemt seg for at det er vår og har kastet av seg all vinterpelsen. Men heldigvis tok de turen inn i ringen, noe som endte opp i Excellent:

    8 100313 090313 Lapphundspesialen i Kongsberg - Katharina og Muffy

    Grattis! 😀

    Gry og Tjorven (Fjelldronningens Lykke, søsteren til Leo) var selvsagt på plass:

    9 100313 090313 Lapphundspesialen i Kongsberg - Gry og Tjorven

    Jeg synes blikket til Tjorven er så herlig her, hun ber jo så pent om at mamma skal se på henne 🙂

    Gry eier også Milli (Rödmossa Onni-Milli), her er det Håvard (som eier Leo) som stiller henne:

    10 100313 090313 Lapphundspesialen i Kongsberg - Håvard og Milli

    Vakreste Dronning Milli som har bursdag i dag, gratulerer med dagen!

    Og til sist har vi Molly, som dere såvidt så titte frem mellom Nøve og Marianne litt høyere oppe her:

    11 100313 090313 Lapphundspesialen i Kongsberg - Molly

    Skjønne Molly som er jevngammel med Nairo (tror det skiller to dager på de), og som jeg så i valpekassa da vi hentet Nairo. Mammaen hennes, Marianne, har også bursdag i dag, gratulerer så mye!

    Nairo fikk komme ut litt når jeg var ferdig med å ta bilder. Da var det ikke så mange hunder igjen ved ringen, noe jeg tror var kjempegodt for han. Han fikk snust på noen mennesker, og han følte seg også trygg nok til å ta godbit fra hendene til Kristin og Håvard (tusen takk for sosialiseringshjelpen!)!. Alt i alt, en god opplevelse for han uten altfor mye stress, nettopp det han trenger.

    Jeg må alltid klype meg selv litt i armen når jeg er på lapphundspesialene, for jeg klarer ikke helt å tro at jeg virkelig opplever det jeg opplever. Så mange utrolig koselige mennesker å prate med, og det har ingenting å si om man har snakket med de tidligere eller ikke, om man kjenner de igjen eller ikke, og om man snakker samme språk eller ikke. Det har heller ikke noe å si om man nylig har sett alle sammen eller om det er mange måneder siden sist, alle er like hyggelige, alle har tid til å prate litt, og man skulle gjerne ha pratet mye mer med alle sammen.

    Kjære alle dere som jeg fikk pratet med i går: tusen takk for en utrolig trivelig dag! Jeg skulle så ønske dere alle kunne flyttet til Østfold så vi kunne ha sett hverandre oftere! 😉

    Og så vil jeg si tusen takk til Katharina for kjempekoselig selskap i bilen og på utstillingen, jeg drar gjerne på tur sammen deg og Muffy igjen! 🙂

  • Playdate

    For noen måneder siden oppdaget jeg at en bekjent her i Halden hadde fått seg en Finsk Lapphund-gutt. Her om dagen fikk jeg en mail fra han (eieren altså, greit at lapper er glupe, men det får da være måte på 😉 ), hvor han lurte på om vi skulle møtes for å se om gutta går greit sammen og eventuelt la de leke litt. Vi ble enige om Gårdsbutiken i dag, så Nairo og jeg satt oss i bilen og kjørte ned.

    Inn i innhegningen gikk vi, jeg først med Nairo i kobbel, og så kom Tarek og eierne etterpå. Det var litt brumling til å begynne med, men det gikk overraskende greit. Det som var et problem, både med Nairo i kobbel og med han løs, var Nairos ekstreme behov for å ri. Vi snakket litt om det da vi hadde satt hundene i bilene, både Tareks eiere, innehaveren av Gårdsbutiken og jeg, og en mulig forklaring er at Nairo blir så ivrig at hjernen hans på en måte kortslutter og han får utløp for dette ved å ri. Jeg holder også en knapp på overproduksjon av testosteron, og mest sannsynlig er vel en kombinasjon den mest logiske og sannsynlige forklaringen, eventuelt med fler årsaker innblandet. Gudene skal vite at jeg ikke er noen ekspert.

    Men, som sagt, etter at brumlingen gikk over, gikk det rimelig bra med de. Sett bortsett fra riingen.

    1 100113 Tarek og Nairo på Gårdsbutiken

    Jeg er ikke flink til å ta bilder av dyr i bevegelse, så bildet over her er vel nesten det eneste som ble nogenlunde i fokus. Bildet under her er ikke i fokus, men jeg synes det ble litt artig allikevel 🙂

    2 100113 Tarek og Nairo på Gårdsbutiken

    Og så avslutter vi med et bilde av vakre Tarek!

    3 100113 Tarek og Nairo på Gårdsbutiken

    Ordentlige fine farger på han, og den første lappen jeg har sett som er viltfarget i front og sort med lyse tegninger på bakkroppen 🙂

    Så får vi se da, om jeg er i stand til å lære pelsdotten min at han skal leke og ikke la hormonene ta overhånd, sånn at han kan gjennomføre en playdate istedenfor forsøk på voldtekt.

  • Utstilling i Dingle

    Jeg tror ikke det er så mange som gidder å dra på hundeutstillinger når man ikke stiller ut hunden sin selv, men jeg gidder 🙂 Og i dag ble også Eileif med meg, selv om han ikke synes det er kjempefestlig. Og ihvertfall ikke når det er mange blå grader, og utstillingen foregår i et ikke-oppvarmet ridehus. Men det var koselig å ha selskap!

    Dingle er et lite svensk tettsted ca en times kjøring sør for oss. Jeg var ikke sikker på hvor utstillingen skulle være, men siden Dingle stort sett bare består av en rundkjøring og noen få butikker, burde det ikke være så vanskelig å finne frem. Og det var det heller ikke 🙂

    Hovedgrunnen til at jeg ville dit, var at det skulle komme to Finske Lapphunder. Jeg har snakket litt med eierne deres i en av Finsk Lapphund-gruppene på Facebook, og da er det jo alltid moro å møte de i virkeligheten også. Dessverre startet ikke bilen til den ene av de, men K og hennes Muffy (Lappizaros Malou) fikk jeg snakket mye med. Kjempekoselig!

    Muffy er ei søt jente som både utseendemessig og oppførselmessig er ganske så lik Nairo, men hun var trygg og rolig (i motsetning til Nairo).

    Jeg var en tur på Gårdsbutiken i går, og fikk der greie på at K (en annen K enn eieren til Muffy) skulle til Dingle med sin Grand Danois-valp Klepto, så jeg var forberedt på å titte etter de. Og det tok ikke lang tid før jeg fant de:

    K stiller ikke selv, så det ble Kleptos oppdretter sin jobb. Og han oppførte seg relativt bra i ringen, ihvertfall med tanke på hvor mye energi denne “lille” valpen har 🙂

    Det var bitende kaldt, så vi dro rett etter at rasene var ferdige i ringen. Aner derfor ikke hvordan det gikk videre med hverken Muffy eller Klepto.

    Gutta mine måtte en tur til søpledunken da vi kom hjem. Det snødde her hele onsdag, og selv om det ikke ligger mye snø, er Nairo overlykkelig over det lille som er:

    Nå blir det snart middag her i huset, og så skal jeg være barnevakt for snuppene til C i kveld. Har lagt frem juletreteppebroderiet mitt, kanskje jeg kan komme noen sting nærmere ferdig på den i kveld? 😉

  • Kursavslutning og så geocaching med selskap

    I morgen er det siste dagen for kurset/tiltaket jeg har gått på siden slutten av februar. I dag var derfor en del av oss kursdeltakere tilbake i lokalene for å oppsummere og for å få kursbevisene våre. De som har kommet seg ut i jobb var ikke tilstede, vi andre krysser fingrene for at det dukker opp noe aktuelt snart.

    Jeg sendte en mail til A på kurset om tirsdag og spurte om hun og hennes vakre firbeinte venn Intira ville være med og gå en tur etter kurs i dag, og det ville de. Så jeg fant en liten geocachingtrail litt sør på Kråkerøy, og dit dro vi. A har ikke prøvd geocaching før, men jeg håper hun ble litt bitt av basillen, selv om det bare var microer vi fant i dag.

    Intira og Nairo hilste på hverandre da vi var og tittet på agility på Torsnes i august, og da viste Intira at hun er ei stødig dame som absolutt sier ifra når Nairo blir for pågående. Like stødig var hun i dag, men man kan lett se panikken hennes når han blir masete:

    Cachene ble funnet greit nok, alle 5. Satelittforholdene var nok ikke av de beste i dag, så det var vel ingen av de som lå på nullpunktet, men A fikk ihvertfall et innblikk i hvordan det er å være på cacheleting.

    Ved den siste cachen var det et lite utkikkspunkt med en liten benk. Skulle gjerne se at noen trær ble fjernet, så man hadde hatt enda bedre utsikt utover havet og mot Hvaler:

    Men vi satt oss uansett ned, hundene fikk hver sin Dentastix og vi koste oss med boller og KvikkLunsj. Intira tittet veldig på bollene våre:

    Men hun var ikke kjempeinteressert når hun først fikk en bit 😉

    Det var meldt sol fra skyfri himmel i dag, men sola så vi ikke mye til. Surt var det også der oppe i “høyden” (31 meter over havet, hvis ikke jeg så feil på kartet), så det var ikke så lenge vi ble sittende.

    Men det var utrolig koselig å ha med seg A og Intira på tur, og jeg håper de ikke synes det ble altfor kjedelig med cacheletingen 🙂 Og jeg må si at jeg er utrolig glad for å ha en hund som går så godt sammen andre hunder, selv om han er ekstremt innpåsliten og amorøs. I en drømmeverden, hadde jeg hatt mulighet til å gå turer sammen andre hunder mye oftere, da hadde antagelig Nairo roet seg betraktelig også.