• Hva garderobeskapet skjulte

    Jeg er storforbruker av strikkasokker av fler årsaker. Jeg liker ikke å fryse på beina når jeg er ute på tur, jeg liker ikke å fryse på beina her hjemme (det er e.k.s.t.r.e.m.t. gulvkaldt her) og vi har ubehandlet furugulv i stua, noe som river istykker sokker ganske raskt. Man subber ikke med beina her i huset, kan du si! Men siden jeg ikke kan strikke sokker selv, siden jeg ikke helt tør å spørre de jeg vet kan strikke om de kan strikke for meg, og siden jeg synes det er dyrt å kjøpe strikkasokker, har det blitt til at jeg bruker de få parene jeg har til de så og si ikke henger sammen lenger.

    Garderobeløsningene i dette huset er heller dårlige og få. Da jeg kjøpte huset, startet jeg med å gjøre ett av soverommene i 2. etasje om til garderoberom, men jeg ble aldri ferdig. Og når vannlekkasjen på hytta var et faktum, ble nevnte, uferdige garderoberom stappfullt av ting som hører til på hytta. Garderoberommet blir altså ikke ferdig før hytta er ferdig, og det er ingen hemmelighet at vi er ekstremt treige på det punktet. Så da jeg sist kjøpte mer turklær, måtte jeg ta en liten opprydding/ommøblering i den ene garderobeløsningen, og resultatet sjokkerte meg. For de få parene jeg trodde jeg hadde av strikkasokker, har tydeligvis formert seg der inne i skapets mulm og mørke…

    1 130113 Strikkasokker

    Legg spesielt merke til de stripete grå og hvite på øverste rad, de har søte bamsefjes på seg!!! 😉 Nå skal det sies at de blå-røde ytterst til venstre og de lilla-hvite ytterst til høyre teknisk sett ikke er strikket, men siden de varmer minst like godt som strikkasokker, går de under samme betegnelse. Og når man også tar med det faktum at jeg har ett par liggende til vask og ett par liggende i turstøvlene mine, kan jeg IKKE klage på for få par strikkasokker. O glede! 😀

  • Dag 15 – Ti ting du ønsker deg

    I tilfeldig rekkefølge:

    Nokia N8. Og jeg som sverget at jeg aldri skulle ha touch-telefon…
    Bildet er lånt herfra.

    Panel. Huset trenger ny kledning litt hist og her utvendig.
    Bildet er lånt herfra.

    Maling. Huset trenger et malingsstrøk eller 3, og får vi byttet den kledningen som trengs å byttes, må det absolutt males.
    Bildet er lånt herfra.

    Penger. Ønsker meg alltid penger. Mye penger.
    Bildet er lånt herfra.

    Ny bil. Gjerne denne. Eller en annen litt røff type med god plass i bagasjen. Skal ikke være kresen hvis noen har lyst til å gi meg bil altså.
    Bildet er lånt herfra.

    Onepiece. Ja, jeg er litt treg av meg, for onepiece er vel så yesterday. Men jeg har aldri fulgt moten slavisk og har ikke tenkt å begynne nå. Så da kan jeg være litt treg. Og akkurat denne onepiece’n så jo veldig god ut da!
    Bildet er lånt herfra.

    Apotekerdisk. Trenger  mer plass på kjøkkenet, og den skal males/beises/hvadetnåheter i mørk brunt. Men det kan jeg gjøre selv, altså.
    Bildet er lånt herfra.

    En dag på Spa & Velvære. Eller flere dager, og ikke nødvendigvis etter hverandre.
    Bildet er lånt herfra.

    Sommertursko. Ikke nødvendigvis disse, men de er veldig fine. Og jeg får de kanskje av mannen min til bursdagen min og til jul! For de er altfor dyre til å gis som bare én gave. Men jeg håper jeg får begge skoene samtidig da 😉
    Bildet er lånt herfra.

    Nytt tak til huset. Fordi det vi har nå lekker.
    Bildet er lånt herfra.

    De fleste bildene er brukt som illustrasjonsbilder og funnet via google. Skulle noen rike, snille sjeler kjøpe noe av dette til meg, kan dere kjøpe det fra den butikken dere vil, ikke nødvendigvis fra de jeg har linket til. Og innlegget er ikke sponset.

    {minsignatur}

  • Dag 11 – Rommet ditt

    Her kommer det tydelig frem at utfordringene er laget av noen som bor hos foreldrene sine fremdeles, eller bor i et kollektiv. For jeg har ikke noe eget rom lenger, jeg har et helt hus!

    Nå kan vi vel si at kjøkkenet er litt mer E’s sitt enn mitt, og vaskerommet er litt mer mitt enn E’s, men ellers er jo alt vårt.

    Og nei, dette bildet er ikke tatt i dag, heldigvis 🙂 Dette er tatt ca halvannen måned etter at jeg kjøpte huset 🙂

    {minsignatur}

  • Hageforsømmelse på høyt nivå

    Jeg er ingen hageperson. Jeg kan godt tilbringe tid i hagen, jeg liker å ha en hage, men jeg hater å jobbe i den. Normalt gjør jeg det mest nødvendige av hagearbeid, men resten holder jeg meg langt unna. Slår du sammen dette med det faktum at regnværet har gjort at vi (les: E) kun har fått klippet halve plenen én gang denne sesongen, så sitter vi igjen med et katastrofalt eksempel på hageforsømmelse på høyt nivå.

    Tok en runde i hagen i formiddag, og jeg måtte faktisk lete for å finne den. Og ja, jeg har dårlig samvittighet, men fornuften i meg forteller at jeg rett og slett ikke har hatt tid og/eller mulighet så langt i år. Og bakdelen med det er at når jeg først kommer til å ha tid, så kommer jeg til å måtte bruke vanvittig lang tid på å få ryddet opp i det verste.

    Men la meg få ta dere med på en rundtur:

    Forglemmegei:

    Dere er nå sikkert kjempelei av mine til stadighet gjentakende bilder av forglemmegei. Er det noen trøst at dere hadde fått like mange rosebilder hvis rosene mine hadde blomstret? 😉

    Rosa blomst:

    Denne har dukket opp sammen med forglemmegei’en, og jeg aner ikke hva det er, hva den heter eller hvordan den har kommet dit. Den står så bortgjemt at hvis jeg husker det, skal jeg prøve å grave den opp når den er avblomstret og flytte den til et litt mer synlig sted. Faren er jo at den da vil mistrives for så å dø. Får gruble litt på det. Men hvis noen av dere vet hva det er og hvordan den vil ha det, er jeg takknemlig for råd!

    Eng, åker og skog:

    Nærmest kamera: plen. Eh..eng. Og minirabarbra (som sikkert hadde vært en normal rabarbra hvis den hadde trives). Midt i bildet: åker. Bakerst: skog.

    De første jordbærene:

    Det mest fantastiske med disse er at vi sådde disse plantene fra frø for noen år siden, og de kommer tilbake, år etter år. Nå gjelder det bare å legge seg ned og luke for de, for de er nesten ikke synlige i gresset.

    Skråningen:

    Huset, innkjørselen, gårdsplassen og garasjen ligger høyere enn hagen. Her er skråningen mellom de to “etasjene”, og den ser ikke ut. Ja, det er pent med både lupiner, hundekjeks og kratt, men det skal da ikke se sånn ut… I forgrunnen ser dere den gamle “steingrillen” som i vinter har ramlet fra hverandre. Vinteren har også sørget for at villvinen jeg hadde plantet i “steingrillen” ikke lever lenger. Så prosjektet her må bli å ta fra hverandre hele “grillen”, utstyre seg med hansker og sement, og mure opp hele greia. For jeg har lyst til å ha den der.

    En rose blant ugress:

    På bildet over så dere sikkert “klatrestativet” like bak “steingrillen”. Klatrestativet ble laget til min gule rose som skulle være en klatrerose. Men såvidt jeg klarer å se, så har min gule rose tatt kvelden, og klatrestativet står nå bare der. Men i fjor (tror jeg det var) plantet jeg en rød rose ved siden av den gule, og det er den som nå er på vei opp blant ugress. For dere ser vel de rødbrune bladene midt på bildet? Ja, det er en rose. Åh, som jeg gleder meg til å luke…not!

    Steintrappa som både er og ikke er der:

    Sånn bortsett fra å rulle ned skråningen, er det to måter å komme seg fra øverste til nederste nivå. Den ene er å gå ned den mindre bratte skråningen bak huset, der hvor rabarbraen og jordbærene er. Den andre er å gå ned den rustikke steintrappa som går ned fra gårdsplassen. Den dere ser under alt ugresset og lupinene her. Dere ser den ikke nei? Det gjorde ikke jeg heller når jeg tok bildet…

    Mørkerosa blomst:

    Veien forbi huset ligger et nivå høyere enn huset. I overgangen mellom veien og huset ligger det et lite “mellomnivå”, hvor jeg har et bed og en del viltvoksende markkrypere og slikt. Og der fant jeg for et par dager siden denne vakre, prestekragelignende blomsten. Solhatt-familien kanskje? Jeg aner ikke. Den står der mutters alene, er sikkert 30 cm høy og får nesten ikke sol. Men vakker er den!

    Lupinbedet:

    Da var det dette bedet da, som er i “mellomnivået” mellom veien og gårdsplassen. Dere vet det nydelige bedet der jeg på våren visere dere bilder av krokus og påskeliljer og pinseliljer. Nei, jeg tuller ikke, det er bedet på dette bildet. Totalt overtatt av hurtigvoksende og ekstremt forplantningsdyktige lupiner. Ja, jeg liker lupiner. Når. De. Står. I. En. Grøftekant! De har røtter som bare et ugress kan ha, og mister du en frøbelg, ja så får du garantert 10 nye morplanter. Hadde det ikke vært andre planter der, skulle ugressmiddelet virkelig få kose seg, men jeg må istedenfor legge meg på alle fire og klippe og røske og rive. Lucky me!

    Hvis det nå er noen som betviler innleggets overskrift, så anbefaler jeg å gå inn her og ta en titt på bildene på nytt. I stort format. Og hvis det er noen som synes hagearbeid er rivende festlig, så ønsker jeg dere hjertelig velkommen på dugnad til det gule huset på landet.

    God 2. pinsedag!

    {minsignatur}

  • Jula varer lenge

    Det sies jo at jula varer helt til påske, og det stemmer her i huset. Helt siden jeg flyttet hjemmefra, har jeg hatt “tradisjonen” om å ikke fjerne julegardinene på kjøkkenet før til påske. Etter at jeg kjøpte huset, har det egentlig vært veldig positivt, for resten-av-året-gardinene er så mørke og dekker så mye av vinduet at det er greit å ha de lettere julegardinene gjennom den mørke delen av året. Og ja, jeg har bare to sett med gardiner til kjøkkenet.

    I dag har jeg fått skiftet gardiner, og E har vært så snill og vasket kjøkkenvinduet og glasset i verandadøra. Ser at jeg trenger nye gardiner til kjøkkenet, for de begynner å bli veldig falmet, men jeg får leve med de jeg har noen år til.

    Og dermed kan jeg stryke én ting av to-do-lista mi! 🙂

    Bildet kan dere også se her.

    {minsignatur}

    Comments Off on Jula varer lenge
  • Det bobler over av tanker

    Beklager at det er lite interessant å lese om her for tiden, men hodet går på høygir hele tiden, og jeg må få ting litt mer på stell før jeg kan si noe om det. Jeg misliker sterkt å lese andres blogger (eller statusmeldinger på FB for den saks skyld) der folk skriver ting som “Huff, jeg har det så ille” eller “Jeg er så trist i dag” uten å fortelle noe mer om saken, og derfor misliker jeg sterkt å skrive sånn selv. Håper dere kan tilgi meg for denne ene gangens skyld!

    Det bobler rett og slett over av tanker for tiden, og stort sett går alt på hvordan å få ting til å gå opp. Det gjelder tid, det gjelder penger, det gjelder muligheter og det gjelder avgjørelser. Involvert i alt dette er hytta, huset, bryllupet, mulig hund, ja alt som påvirker oss i hverdagen.

    Slapp av, har du sikkert lyst til å si til meg, det ordner seg jo alltid. Og ja, det ordner seg alltid. Jeg er egentlig ganske flink til å tenke sånn at hvis jeg bare utsetter å ta en avgjørelse siden jeg egentlig ikke har lyst til å ta den avgjørelsen, så blir avgjørelsen på en eller annen måte tatt for meg. Men mesteparten av disse tingene må jeg faktisk forholde meg til selv, jeg må ta en avgjørelse. Og selv om jeg er avslappingens mester, så er det tett inntil umulig å slappe av fra tankene sine.

    Det hadde også vært greit om jeg kunne ta for meg det som hastet mest og bare bestemme meg. Men når det som haster mest er avhengig av andre faktorer og at andre også må ta en avgjørelse, så er ikke det så lett. Hva med hastesak nummer to? Joda, men der får jeg ikke gjort noe før siste helgen i januar. Forsøker derfor å la hastesak nummer to ligge og ikke tenke på det, men jeg har ikke helt funnet avknappen.

    Nei, jeg skal stoppe her, før dere bare blir irriterte av å lese a men ikke b. Jeg lover å komme tilbake til alt dette, og jeg lover at det skal komme noen fornuftige og forhåpentligvis koselige ting her på bloggen. Men takk for at du tok deg tid til å lese, det var godt å få litt ned på “papiret”, selv om det kanskje var uforståelig lesing.

    {minsignatur}

  • Vaffelkos

    I dag har vært en slitsom dag på jobb, selv om det kun dreier seg om 5 timer. Først brukte jeg halvannen time på å komme meg på jobb, rett og slett fordi det var is over alt på grunn av mildværet, regnet og vinden. De siste 200 meterne var blåis. Så har vi vært altfor få på teamet og det har ringt i ett kjør. Alt ifra enkle samtaler på 30 sekunder til store saker hvor den verste tok en halvtime å finne løsning på. Totalt skutt i hodet dro jeg hjemover og handlet. Kiwi var et mye mer behagelig sted å være en tidlig mandags ettermiddag i forhold til en sen fredags ettermiddag.

    Med et overarbeidet hode som tenker jobb, hund, bryllup, hus, penger, parabol og en haug med andre ting, var det helt klart på sin plass med litt kos nå i kveld. Har den siste uken hatt et enormt behov for vaffel, så i dag fikk jeg kjøpt vaffelblanding og stekte opp 6 plater i ste. Vaffelkos!

    Det smakte så godt at det bare er trist at man var mett etter middagen og ble ennå mer mett av vaflene. Men nå har vi røre i skuffen, så da blir det enklere å lage mer en annen dag 🙂

    Nå er den neste jobben for i kveld å få tanker ut av hodet og bare hvile. Ønsk meg lykke til! 🙂

    Bildet kan også sees her.

    {minsignatur}

  • 2010 i bilder – del 3

    Nest siste del av tilbakeblikket på året vi akkurat har lagt bak oss.

    Juli
    Gutta ville bade, og bading ble det i Svalerødkilen:

    Grillkløveret hadde sin årlige sammenkomst:

    Vi hadde årets andre tur til Nordens Ark og så blant annet snøleoparder:

    og tigre:

    Min kjære og jeg la heller fra inngangspartiet og rundt hjørnet på huset:

    Og vi gjorde et forsøk på å fylle bassenget til D, noe som resulterte i at han fikk badet én gang og vi hadde grums i vannet i flere dager igjen:

    Geocachingen tok oss til dette søte lille huset, som er en tro kopi av stasjonsbygningen som lå her tidligere, bare i halv størrelse:

    Vi fortsatte riving av gulvet på hytta:

    Og vi fikk for første gang besøk av en nydelig pus som skulle komme tilbake mange ganger de neste ukene:

    August
    Jordbærene begynte å bli spiselige:

    Vi feiret D’s 12-årsdag:

    Årets nye rose blomstret med nydelige store blomster:

    Pus stakk stadig innom og levde et bedagelig katteliv:

    Vi forberedte oss til vinteren og fikk 3 favner våt ved som E stablet så fint langs garasjeveggen:

    Potterosen jeg plantet ut i 2009 kom med vakre blomster:

    Og klematisen viste seg fra sin fineste side:

    E og jeg dro på en 3-dagers geocachingtur som gikk langs svenskegrensen opp til Kongsvinger og så tilbake parallellt med E6 hjem igjen. Vi ble ført til mange utrolig fine steder, og noen av cachene kommer vi til å huske i lange tider, sånn som denne:

    Den første natten sov vi i bilen like utenfor Kongsvinger sentrum:

    Dagen etter at vi kom hjem, feiret vi bursdagen til E:

    Soppen kom tidlig i 2010, det lyste gult i gult mot oss på årets første sopptur:

    Og måneden ble avsluttet med et vanvittig tordenvær:

    September
    Villvinen viste at høsten hadde satt igang for fullt:

    Jeg var i Skee kyrka og så på at tidligere kollega K fikk sin M:

    Vi måtte fyre for første gang denne sesongen:

    E besto oppkjøringa og fikk bil:

    Vi fortsatte jobbingen på hytta, både i kjeller:

    og på tak:

    Pus følte seg virkelig hjemme hos oss:

    Men han var ikke spesielt fornøyd når nabokatten tok seg en tur:

    Siste del av årskavalkaden kommer senere i dag 🙂

    {minsignatur}

  • En gammel margarinkasse

    Mellom to-seteren og tv’en har jeg denne gamle skuffen stående:

    Den er stor, den står på hjul og oppe i den har jeg kataloger (Ikea, Biltema osv), håndarbeidsmagasiner og alt sånt. Men de siste par årene har den også blitt fylt av Playstation og tilhørende spill og kontroller.

    Når vi ryddet i kjelleren på hytta i sommer, fant jeg en gammel margarinkasse som jeg ikke lenger husker hvor jeg har fått tak i, men jeg husker jeg hadde en plan for den. Planen har jeg glemt, men jeg tok kassen med hjem, for den er jo gammel og fin og jeg kunne sikkert få bruk for den til ett eller annet.

    Her om dagen fikk jeg den lyse ideen at den jo kunne brukes til Playstation-tingene, og i dag dro jeg den frem og satt meg til å skrubbe. For den var ikke akkurat ren lenger etter å ha stått i en åpen kjeller i mange år.

    Så med en skikkelig børste og litt vann i en stor balje, satt jeg på kjøkkengulvet og skrubbet. Så ble den satt foran peisen til tørk, og nå har den fått ny plass like inntil tv’en med spill og konsoll og kontroller:

    For ordens skyld vil jeg bare nevne at bildene av margarinkassen er tatt av hver langside, jeg har ikke skrubbet frem den rødfargen i stripen 🙂

    Men jeg ble uansett riktig så fornøyd med resultatet, og E ble fornøyd over å ha fått samlet alt på ett sted. Eller nei, sier jeg det, så lyver jeg, for han og D har så mange spill at det ikke er mulig å få plass til alle i den kassen, men de som blir brukt oftest har ihvertfall fått plass der.

    {minsignatur}