Tag: Jobb

Glimt fra uka

Glimt fra uka

Så var det søndag igjen. Tredje advent, snart jul og snart 12 dager ferie. Hele denne uka har jeg hatt på følelsen av at dette var siste arbeidsuke før jul, bortsett fra om mandag, da var jeg tydeligvis veldig klar over at det var to uker igjen, for da sendte jeg ut denne snap’en:

I år har vi hemmelig nissevenn på den ene jobben. Jeg deltar ikke, men jeg synes det er veldig moro å følge med på alle de koselige tingene lærerne gjør for hverandre, men også alle rampestrekene. Om onsdag hadde noen tatt litt av på rektors kontor, veldig mye var teipet fast både her og der på kontoret, inkludert denne julehatten på pc-skjermen:

Jeg er en av de som fremdeles sender ut fysiske julekort. Det blir rundt 35 hvert år, og selv om jeg bestiller ferdige kort hos Fotoknudsen, så er det allikevel litt jobb å skrive på konvoluttene. I tillegg er det litt av et tiltak å dra på posten for å sende de, men det må jo gjøres. Jeg skulle også ha avgårde to esker med julegaver, og jeg tok alt med meg i bilen torsdag morgen og skulle ta det på vei hjem fra jobb. Så slo det meg at jeg jo kunne gjøre det før jobb! Som tenkt, så gjort, og det var utrolig deilig å være ferdig med det!

Som sagt, er jeg ikke med på hemmelig nissevenn. Men det er allikevel noen som er veldig inkluderende på jobben, for denne plakaten hang plutselig litt over alt på skolen på fredag:

Det verste (beste?) var at det faktisk er noen som tror det er reelt, så det skal bli interessant å se hvor mange som møter opp i morgen for å få litt julestemning :D

I går var nok en dag jeg mangler funn i datomatrisen. Mamma og jeg skulle på konsert på kvelden, så da var det ikke noe vits i å stresse ut for å finne en cache på dagen, det var bare å ta det når jeg først måtte ut og kjøre. Det kom nylig en adventscache i Bjørkebekk i Aremark, og siden det blir litt for langt å kjøre for et funn på en arbeidsdag, tok jeg den like godt i går:

Stakk så innom ei venninne med gaver til datteren i huset før jeg hentet mamma. Konserten var Stille natt, hellige natt i Immanuels kirke, mamma og jeg har hatt som tradisjon i mange år å dra på de konsertene. Noen år har det ikke passet, noen år har vi valgt å ikke dra, men i år var det på tide igjen. Årets artister er Maria Haukaas Mittet, Tor Endresen, Rune Larsen, Alexander Rybak og Lisa Børud, sistnevne er ny av året. Jeg er stor fan av Maria:

Og når hun synger Nordnorsk julesalme, da er jeg lykkelig <3

Og mamma er lykkelig når Tor Endresen synger O helga natt, så da ble vi lykkelige i går, begge to.

I dag har Eileif og jeg gjort en stor innsats i julepyntingen. Normalt pleier vi å pynte litt hver søndag i advent, men i år har vi hengt litt på etterskudd, så vi tok et skippertak i dag. Det er mindre og mindre pynt som kommer opp for hver jul som går, men så lenge jeg får opp de få tingene jeg virkelig er glad i, er jeg fornøyd. Og sånn har det blitt i år.

En uke igjen med jobbing, et par julegaver som må kjøpes, opptil flere julegaver som må leveres her og der, og mat som må handles inn, så tror jeg at vi er klare for jul her i huset også.

Dagene går i ett

Dagene går i ett

Herlighet, snakk om å komme raskt tilbake til rutiner! Det har gått i ett hele uka, massevis å gjøre på begge jobbene, ikke noen som helst tid til å hvile på laubærene fra ferien!

Mandag startet med et ordentlig drittvær:

Akkurat som om været ville si at nå er høstferien over, så nå trenger vi ikke fint vær lenger.

Det ble opphold utover dagen, men vinden ga seg ikke. Og det er egentlig ganske moro å se på halen til Nairo når vi er ute i medvind. Den lever sitt eget liv, gitt:

I dag har det vært helt nydelig. En sånn dag som jeg helst vil ha hele høsten, ihvertfall på alle fridager:

En jobbdag igjen, så er det helg. Det er suvenirhelg denne helgen siden det er den internasjonale earthcachedagen på søndag, så da får man en suvenir om man logger en earthcache lørdag eller søndag. Så da må jeg vel det da :)

I morgen er endelig dagen her!

I morgen er endelig dagen her!

I desember i fjor skrev jeg dette innlegget, som helt klart var både bursdag, julaften, 17. mai og alle andre høytidsdager på én gang. Nå ble det ikke helt som vi trodde den gangen, han fikk ikke lov til å være i praksis samtidig som han tok lappen på lastebil og trailer og henger og alt hva det nå heter.

Så i hele år har det vært teorikurs og kjøretimer. Tiden har sneglet seg frem, men han har i tur og orden bestått det som har vært av teoriprøver og oppkjøringer.

Etter en liten “sommerferie” (eller hva man nå skal kalle det når man går på kurs som arbeidsledig og dermed ikke får lov til å jobbe), har det nå i høst vært den siste biten med kurs, nemlig på lastebil med henger eller semitrailer eller hva de nå kaller det. Teorien ble bestått, og i dag klarte han den siste oppkjøringa! Jeg ble sittende på kontoret og gråte av glede når jeg fikk sms’en med “Bestått” i morges, det er noen hundre kilo som nå ble løftet av våre skuldre. Flinke, dyktige mannen min, jeg er så stolt av han!

Selvsagt måtte han få en gave når jeg kom hjem fra jobb. Den har ligget og ventet lenge på han, for jeg visste at han kom til å klare det. Da han for noen år siden tok lappen på bil, fikk han en liten lekebil av meg. Da han fikk beskjed om at han skulle få fast jobb, fikk han en liten gaffeltruck. Da han klarte oppkjøringa på lastebil, fikk han selvsagt en lastebil. Og i dag fikk han semitraileren som hører til trucken:

Og i morgen begynner han i den faste jobben, endelig!!! Hvis det blir som vi har blitt forespeilet, skal han i all hovedsak gjøre samme jobb som han har gjort der som ferievikar og midlertidig ansatt, det vil si kjøre truck. Men så skal han kjøre traileren når det er mangel på folk der. Fast jobb etter 8 år som arbeidsledig! To normale inntekter! Vi kommer ikke til å kunne leve noe utsvevende liv av den grunn, nå starter seriøs sparing av penger for å gjøre alle reparasjoner og alt vedlikehold vi ikke har hatt råd til i mange år. Men akkurat det er ikke viktig i dag, det viktigste er at han klarte det, at ventetiden er over, og at vi bare er glade og fornøyde. SuperEileif’en min! <3

Parkering og jobbing i ferien

Parkering og jobbing i ferien

I 2 dager til ligger jobbene mine med 50 meters mellomrom. Jeg har alltid parkert bak den ene jobben, den som flytter, og jeg hadde planer om å fortsette med det ut denne uka, men i slutten av forrige uke ble det parkeringsproblemer der. Man skulle tro at ferie ville bety flere ledige parkeringsplasser, og det er det jo forsåvidt, men det var og er klin umulig å komme frem til de:

Det er bjørketrær mot kirkegården som har blitt felt. Jeg forstår at de var høye og en potensiell fare, men det er ikke dermed sagt at jeg liker det. Jeg får trøste meg med at jeg ikke skal parkere der mer, og at mitt gravsted på kirkegården ikke er så nærme gjerdet der trærne har stått at jeg ikke blir påvirket av hogsten.

Jobbing i ferien, ja. Nå har jo ikke jeg ferie ennå, men det merkes jo at det er ferie. På jobben som flytter er kontoret mitt nedpakket, så der får jeg ikke vært. Men hadde jeg vært der, hadde jeg helt klart merket forskjell siden det nå er rundt 50 mennesker der, mot nærmere 200 før skoleslutt.

På den andre jobben har vi gått fra å være opp imot 350 mennesker, ned til 4, pluss barna og de voksne som er på SFO. Og de merker jeg ikke så mye til, bortsett fra i dag da de badet i vannet fra hageslangen. Det var hyl og skrik, det! :)

Timene flyr avgårde. Jeg har en liste ved siden av meg hvor jeg skriver ned alt jeg må gjøre før lærerne kommer tilbake til høsten. Det føles som om at for hver gang jeg stryker ett punkt fra lista, så skriver jeg på to nye. Fullt så ille er det ikke, og heldigvis er en del av punktene ting som går veldig kjapt, men innimellom føles det litt uoverkommelig. Heldigvis kan jeg se tilbake på de to foregående somrene og vite at jeg begge årene kom i mål med alt, så da klarer jeg det i år også.

Jeg hadde også planer om å vise dere to av de fire søte måkebarna vi har i skolegården, men de er så godt kamuflert (ja, selv mot asfalt og murstein) at de ikke er synlige på bildet jeg tok. Og nei, jeg har ingen planer om å gå nærmere for å få tatt noe bedre bilde, det sitter alltid en måkemamma eller måkepappa og passer på ;) Det samme gjelder forresten de rustrøde bomullsdottene som en gang utover høsten blir fine traner, de springer mellom beina på foreldrene sine noen få kilometer hjemmefra, men stopper jeg bilen og går ut, så går de fra meg, alle fire.

I morgen avsluttes arbeidsdagen med sommeravslutningsmiddag med skolesekretærene i kommunen, og det gleder jeg meg til. Selv om vi snakker mye sammen på telefonen, så er det ikke så ofte vi sees, så det er alltid hyggelig når vi får til det.

Midlertidig vinter i vinterferien

Midlertidig vinter i vinterferien

Det snødde tunge, våte filler da vi sto opp i morges. Nå er ikke det noe uvanlig i februar, men jeg oppdaget det uvanlige da jeg kom meg i bilen og kjørte til jobb. Ubrøytede veier. Normalt er de kjappe med å brøyte veien her på bygda, siden det kjøres en del tømmertrafikk her, men i dag hadde de tydeligvis prioritert andre steder først.

Dype spor som selvsagt ikke har blitt laget inne i riktig kjørebane, men mer midt på, sånn at man MÅ ut i slapsen når det kommer bil i mot. Det skal sies at jeg er ekstremt lite glad i å kjøre på vinterføre, men i dag kjørte de fleste nesten like sakte som meg.

Jeg stoppet ikke for å ta noen bilder før jeg var ganske nærme byen, og der var det selvsagt mer oppkjørt og mindre snø:

45 minutter brukte jeg på å komme meg på jobb.

Det ble mildere og mildere utover formiddagen, og da ble veien på utsiden av jobb omgjort til en aldri så liten elv. Heldigvis var støvlene mine tette! Og utover ettermiddagen har det også blåst opp, så det meste av snøen er allerede borte. Midlertidig vinter, altså.

Nå har jeg vinterferie, og det skal bli så godt å sove lenge (ha…ha…ha…)! :)

Vinterferiemandag

Vinterferiemandag

Ingen vinterferie på meg riktig ennå, men det er helt greit å jobbe når det er stille på skolene. Får unna en hel haug med ting som ellers blir litt nedprioritert, og det er veldig deilig!

Et sammendrag av dagen følger:

Av og til må jeg ha med litt mer enn normalt på jobb. I dag var en sånn dag:

Fast hver mandag morgen er å fylle bensin:

Klarte å fylle for kr. 350,00 i dag, alltid stas å lande på et rundt tall! Men altfor flaut å ta bilde av det ;)

Jeg sliter med å få i meg yoghurt om morgenen, den er altfor kald. Så da ble det å prøve havre- og quinoagrøt i microen, og det ble seendes slik ut:

(ja, tablettene er fremdeles en del av frokosten). Grøten ble helt grei på smak når jeg hadde litt sukker over, men i konsistens lignet den mest på en god, gammeldags svamp…

Til lunsj kostet jeg på meg ei purke:

Purke er et vanlig bakverk i Østfold, og jeg tror den finnes under andre navn andre steder i landet også. Men det er altså et søtt bakverk som i dette tilfellet er påsmurt med smør, salat, ost, skinke, agurk og paprika. Nam!

En tom skolegård er virkelig tom!

Etter jobb måtte jeg innom her en tur:

Hvorfor? Noen dager til, så får dere vite :)

Nairo fikk en liten ettermiddagstur da jeg kom hjem:

Og da oppdaget vi at svanene er på vei tilbake:

Regner med at det ikke er lenge før vi har hele jordet fullt av gjess også, pluss noen traner. Skal love deg at man våkner brått når de setter igang!

Etter litt avslapping foran pc’en var det på tide å tømme oppvaskmaskinen:

Eileif kom hjem samtidig som jeg holdt på med det, og han satt igang med middagen, som i dag var kjøttboller og hjemmelaget potetmos:

Fast hver kveld er å se på repriser av The Big Bang Theory, og da strikker jeg alltid litt samtidig:

Nairo liker å ligge høyt med hodet når han sover, men i dag så jeg en ny variant. Han lå med hodet inntil stolen til Eileif, og det har han såvidt jeg husker aldri gjort før:

Litt vanskelig å se på bildet, men han hviler altså hodet oppetter stolen.

Et kvarters tid med pc-tid nå, og så er det MasterChef Australia og mer strikking på planen.

Fortsatt god mandagskveld, og god vinterferie til dere som har det!

Oppsummering av uke 2

Oppsummering av uke 2

Jeg prøver meg igjen på en oppsummering av uka som straks er over.

Ukas høydepunkt:
Uten tvil den fantastiske månen på vei til jobb om fredag:

Det var klarvær og kaldt, og månen lyste så sterkt at av og til, når jeg nærmet meg en sving, trodde jeg at det kom biler mot meg og at jeg måtte blende ned. Helt fantastisk!

Ukens nedtur:
Beklager om det blir mye snakk om tenner og munn og vondt for tiden, men det opptar ganske mye av min våkne tid. Nå har isingen satt igang, og får jeg noe kaldt på “rett” sted, gjør det så vondt at jeg rett og slett har lyst til å slå. Det tok mangfoldige måneder før jeg ble kvitt isingen forrige gang, nå håper jeg at den rette tannkremen og det rette munnskyllevannet hjelper såpass at jeg blir kvitt det fortere, bare jeg blir ferdig med operasjonene.

Ukens savn:
Sjokolade. Definitivt sjokolade.

Ukens hverdagsøyeblikk:
Utsikten fra den ene jobben min:

Ukens Nairo:
Som nevnt, er Nairo av det hjelpsomme slaget. Når jeg kler på meg for å gå tur, sitter jeg alltid i trappa i den innerste gangen. Uten unntak kommer Nairo alltid for å hjelpe til, og da går han gjerne under det ene beinet mitt og blir sittende der. I går dro han det et hakk lenger:

Det er nok ikke så lett å se, men han sitter med bakparten på det nederste trappetrinnet og forlabbene på gulvet ;)

Ukens shopping:
Både Eileif og jeg synes det ble mørkt i kjøkkenvinduet da vi tok vekk adventsstaken. En liten tur på Clas Ohlson resulterte i denne:

En tøff og litt annerledes lampe. Nå som vi har hatt den noen dager, synes vi vel at lyset blir litt vel sterkt og direkte, så jeg kommer nok til å være på utkikk etter en pære med frostet glass av noe slag.

Ukens strikking:
For kun et par timer siden ble jeg ferdig med det jeg viste frem i forrige ukes oppsummering, må bare feste tråder. Fremdeles har ikke det andre prosjektet blitt prøvd på, og jeg har mer garn igjen av det jeg ble ferdig med i dag, så da finner jeg på noe nytt der. Dere får se når alt har blitt vasket og presset.

Ukens naturbilde:
Må bli dette fra turen i går:

Kaldt, klar luft, og sola som blir silt gjennom trærne. Helt nydelig!

Hvis dere kommer på flere overskrifter til “ukens”, så si gjerne ifra! Jeg kan godt ha med et par-tre ting til, så lenge det er mulig å gjennomføre.

God søndagskveld!

Årets beste julegave

Årets beste julegave

Årets beste julegave har kommet på forskudd, og den er ikke engang til meg. Samtidig får den en stor påvirkning på mitt liv, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg er like lykkelig nå som jeg var for to år siden da jeg skrev dette innlegget.

Rett etter nyttår begynner denne skjønne mannen:

i praksis for dagpenger på den arbeidsplassen han har hatt sommerjobb og vikariater hos de siste årene. Etter å ha vært der en stund starter han på lastebilsertifikatet, og når han har fått det sertifikatet, får han fast jobb på den samme arbeidsplassen!

Jeg vet han er nervøs nok angående det sertifikatet som han er, så jeg skriver ikke noe om hverken når han skal starte eller hvor langt tidsperspektivet er, men jeg vet han kommer til å klare det!

Og det å vite at denne følelsesmessige, psykiske og økonomiske usikkerheten nå går mot en slutt er altså den aller beste julegaven vi kunne ha fått. Hurra!!!

En annerledes uke

En annerledes uke

Denne uka ble litt snudd på hodet for oss, men på en veldig positiv måte. Eileif har fått vikariat samme sted som han har hatt sommerjobb de siste årene, og han startet om mandag med kveldsjobbing denne uka. Vi vet ikke helt hvor lenge det varer og hvor mye han skal jobbe, men vi er veldig glade uansett!

Leveransen vi fikk fra Adams matkasse om mandag ble derfor puttet i fryseren (det som kan fryses vel og merke), og så får vi ta de rettene litt innimellom julemat og andre ting. Men oppsummering kommer som vanlig når vi har spist alle 5 rettene.

Det har vært fryktelig uvant å være alene hver kveld. Veldig stille uten noen å prate med, og Nairo har også savnet Eileif veldig, han har bare ligget og sturet og ikke hatt lyst til å finne på noe som helst. I tillegg har det blåst litt i det siste, og det skal tydeligvis vare en ukes tid til, så Eileif sover på sofaen for at Nairo skal få være i stua, der han føler seg tryggest når det er sånt vær.

Om fredag var mamma, C, C’s mamma og jeg på julekonsert i Immanuelskirken. Stille Natt Hellige Natt la i år igjen turen til Halden, og det har blitt en tradisjon å få med seg disse konsertene. I år var det Tor Endresen, Rune Larsen, Mariann Aas Hansen, Alexander Rybak og (min favoritt) Maria Haukaas Mittet. En vakker opplevelse som vanlig, og når sistnevnte sang en av mine favorittjulesanger (Nordnorsk Julesalme av Trygve Hoff), var kvelden fullkommen. At de norske håndballjentene i tillegg vant semifinalen gjorde kvelden enda bedre, selv om det nesten ikke var mulig.

I går var det den årlige juleshoppingturen sammen med 2 av 3 Grillkløveretmedlemmer. Årets tur gikk ikke langt, kun til Sarpsborg, men det ikke lengden vi må kjøre som avgjør om det blir vellykket eller ikke.

1 201215 191215 Juleshopping med GrillkløveretVi tok en liten tur i gågata, ellers holdt vi oss på Storbyen shoppingsenter. Nok av butikker å ta av, og jeg kom nesten helt i mål med julegavene, mangler 1 (eller kanskje to) småting. I tillegg kom jeg selvsagt hjem med noen småting til meg selv, jeg tror ikke jeg klarer å shoppe uten å finne noe jeg har lyst på ;)

Middagen ble spist på den relativt nyåpnede Egon, og de skuffet ikke:

2 201215 191215 Juleshopping med GrillkløveretI dag har dagen gått med til å høre på vinden, prøve å gå en ørliten tur i motvind, pakke inn julegaver og ellers forberede meg på de to siste arbeidsdagene før juleferien. Håndballfinalen skal selvsagt ses på, og jeg krysser armer, bein, fingre og tær for at jentene drar i land nok en seier!

Når passer det egentlig å være syk?

Når passer det egentlig å være syk?

“Det passer SÅ dårlig å bli syk nå!”

eller

“Jeg har ikke tid til å bli syk nå!”

Hvor ofte hører man ikke det, og ikke minst, hvor ofte sier man ikke det selv? Uansett tid på døgnet eller tid på året, er det alltid en dårlig tid for å bli syk.

Så når passer det å bli syk, da? For vi alle har den høyst ufarlige men fryktelig slitsomme forkjølelsen i ny og ne, tror ikke jeg kjenner et eneste menneske som klarer å snike seg unna den.

  • Januar: passer dårlig, for da skal man sette igang med alle nyttårsforsettene pluss at man skal rydde bort jula.
  • Februar: passer dårlig, for da har ungene vinterferie og må sysselsettes.
  • Mars-april: passer dårlig, for da er det påske, man skal lage påskestemning, dra på påskeferie, ha påskeselskap, klargjøre hagen for sommeren.
  • Mai: passer dårlig, for da er det langhelger og 17. mai og vår.
  • Juni-juli: passer dårlig, for da er det skoleavslutninger, avslutninger på diverse fritidsaktiviteter, sommerferie, fiksing av hus, hage og hytte.
  • August: passer dårlig, for da er det oppstart på skole og fritidsaktiviteter.
  • September-oktober-november: hvis man ser bort ifra høstferien og at man skal klargjøre hus og hage for vinteren, kanskje man kan skvise inn en ørliten todagers her?
  • Desember: passer dårlig, for da er det juleforberedelser for harde livet.

Okay, les det jeg har skrevet nå med en stor klype salt og en god porsjon humor, vær så snill. Men det er jo sånn, det passer jo aldri å bli dårlig.

Mandag ettermiddag startet halsen min å krangle, og innen kvelden kom var feberen på plass. I går gikk jeg hjem tidlig, og i dag har jeg vært hjemme. Jeg fungerer halvgodt med febernedsettende innabords, og så fungerer jeg ikke det minste når tablettene mister virkning. Og det passer ikke å bli dårlig nå, ikke i det hele tatt.

Så i morgen sniker jeg meg tilbake på jobb og satser på å holde ut noen timer så jeg får unna det viktigste.

I mellomtiden drømmer jeg meg tilbake til nydelige høstdager:

Og håper vi får tilbake sånne dager igjen når jeg er frisk og når jakta er over.

Når synes du det passer å være syk?