• Den nye, midlertidige normalen

    Hjemmekontor-verden fortsetter for veldig mange av oss. Det er fremdeles uvant og rart, men jeg får stort sett gjort jobben min. Mange oppgaver forsvinner av seg selv når skolene er stengt, andre oppgaver man ellers aldri ville hatt dukker opp. Jeg måtte en tur innom den ene jobben i går, for noen ting er umulig å gjøre hjemmefra. Og i dag tenkte jeg å dele med dere det som midlertidig har blitt den nye normalen for meg.

    Tannpuss er viktig:

    Uansett om jeg skal på jobb eller ha hjemmekontor, starter jeg alltid dagen med litt spill på Facebook:

    Så er det tid for frokost til Nairo og te til meg:

    Eileif jobber ettermiddag denne uka, så da setter jeg på kaffe til han samtidig.

    Når teen er drukket opp, er det tid for å få Nairo på utsiden en tur:

    En god stilstudie på hannhunders evne til å IKKE velte selv om det bakbeinet som står i bakken kanskje ble stående litt vel nærme treet :p

    Klokken nærmet seg 8, og da var det tid for frokost til meg:

    Samtidig setter jeg meg ved jobb-pc’en (hjemmekontoret er satt opp på kjøkkenet), og begynner å sjekke mail og annet:

    I dag ble det litt papirarbeid og mange telefonsamtaler, blant annet måtte jeg prøve å få alt på plass så jeg kunne delta på et personalmøte på Teams senere på dagen.

    Rundt omkring klokka 11 skulle jeg normalt sett hatt lunsj på jobb. Siden jeg er dårlig på å spise lunsj hjemme, brukte jeg heller tiden på å gå en liten tur med Nairo:

    Vi har tre turer vi varierer mellom, i dag ble det den korteste.

    Jeg klarte til slutt å finne ut av hva jeg måtte gjøre for at både lyd og bilde skulle fungere på Teams, så den siste timen av arbeidsdagen var det personalmøte. Fungerte veldig bra! Jeg skrudde av mikrofonen min hele tiden (ikke minst fordi det er det mest høflige å gjøre så ikke dine bakgrunnslyder bryter inn for de andre), men tror dere ikke at når jeg først skulle si noe, så begynte Nairo å bjeffe! Pinlig! Fikk kastet meg rundt og funnet noen godbiter, sånn at jeg kunne bestikke han neste gang jeg skulle prate. Det fungerte heldigvis mye bedre 😉

    Som sagt, så har jeg hjemmekontoret på kjøkkenet. Der får jeg varme både fra panelovnen og sola gjennom vinduet, men i stua var det kaldt. Derfor måtte jeg fyre opp:

    Og etter litt surfing på det oh store internettet, var det jaggu middagstid. Så lenge Eileif jobber kveld, blir det ekstremt enkle middager jeg gidder å “lage”, i dag var det fersk pasta:

    Siden Nairo bare fikk en kort tur på formiddagen, tok jeg han med ut i hagen etter middag, langline og ball gir meg en fornøyd hund:

    Pen er han uansett om han er fornøyd eller ikke:

    Jeg skal ikke stikke under en stol at det blir litt godis for tiden:

    Men jeg prøver å holde det til et minimum. For det er ingen tvil om at jeg beveger mye mindre på meg nå enn jeg gjør på en normal arbeidsdag…

    Klokka 19 var det tid for min fjerde og siste tekopp for dagen, og det er også tiden for at Nairo skal få middag:

    Og med det setter jeg strek for denne oppsummeringen av en midlertidig normal arbeidsdag. Kvelden går med til mer spill på Facebook, skrive dette blogginnlegget og ellers bare slappe av frem til senga roper.

    Ta vare på hverandre og vær forsiktige, alle sammen!

  • Første hele dag med hjemmekontor

    Skolene ble stengt fra og med fredag. Både fredag og i går var jeg noen timer på jobb, det er ting som må gjøres der som jeg ikke på noen som helst måte kan gjøre hjemmefra. Men i dag har vært den første hele dagen med hjemmekontor, og jeg synes sånn egentlig at det har gått ganske bra. Ikke det mest morsomme jeg har gjort, men helt ok.

    Jeg våknet til vanlig stå opp for å dra på jobben-tid, helt uten alarm. Ikke noe unormalt til meg å være, men jeg har jo alltid på alarm når jeg skal kjøre til jobb. Den første delen av morgenen ble dog litt mer sløv enn det den pleier å være når jeg skal på jobb, og i tillegg drakk jeg en kopp te før jeg spiste frokost, det pleier jeg ikke å gjøre på jobb.

    Hjemme på helger og i ferier spiser jeg gjerne et par brødskiver til frokost og ikke noe lunsj. På jobb spiser jeg enten yoghurt med granola eller havregrøt til frokost og så et par brødskiver til lunsj. Derfor tenkte jeg det var greit å gjøre som på jobb i dag, og dermed ble det frokost imens jeg sjekket mail og andre kanaler på jobb-pc’en. Og etter en kopp te til og en telefonsamtale med den ene sjefen min, var det bare å sette igang med papirarbeid. Jeg er så vant til at de oppgavene jeg satt med i dag tar lang tid, fordi det alltid dukker opp viktigere oppgaver på jobb, men nå som jeg fikk jobbe uforstyrret, gikk det rimelig fort.

    Så var det tid for lunsj, to brødskiver med kokt egg. Nam! Og da ville Nairo ut, så da var det bare å få på seg litt mer klær. Vi har forøvrig en litt misfornøyd refleksjakke her, ser dere det jeg ser?

    #Iseefaces

    Nairo var ikke helt fornøyd med å bli tatt bilde av midt i tissingen:

    Så var det å fortsette med papirarbeid. Jeg har satt opp kontor på kjøkkenbordet, og har en helt grei utsikt:

    Jeg aner ikke hva Nairo gjør på dagene imens vi er på jobb, men jeg antar han sover en del. Det har han gjort i dag også:

    Så jeg tror ikke han synes det er kjempestas at jeg er hjemme, for han er det jo ikke noen forskjell bortsett fra at han får seg en tur midt på dagen.

    Og vips, så var Eileif hjemme, han er på jobb som vanlig for det er klin umulig å kjøre trailer med hjemmekontor :p

    Jeg må nok innom ihvertfall den ene jobben noen timer en dag eller to fremover også, som sagt er det enkelte ting som er umulig å gjøre hjemmefra. Men det er ingen tvil om at dette bare føles rart på alle mulige måter, og jeg antar de fleste som ikke er vant til å ha hjemmekontor er enige med meg.

  • Det har gått i ett hele uka

    Jeg er fullstendig klar over hvor krevende skolestart er for alle involverte, inklusive meg selv, men det er tydelig at jeg glemmer fra år til år hvor mye jeg har å gjøre. Og det selv om første skoledag ikke er før i morgen! Det har gått i ett hele uka, og når en funksjon på printeren ikke er på plass, bare hoper det seg opp av ting jeg burde ha gjort, men som jeg ikke får gjort før den funksjonen er på plass. Men, jeg er også fullstendig klar over at det ikke tar mange ukene før alt har gått seg til, og jeg er veldig spent på hvordan skolehverdagen på en “ny” skole blir.

    Om tirsdag kom mammas danske familie på besøk. Siden det ikke er nok parkeringsplasser på den skolen jeg var på da, møttes vi på parkeringsplassen til en nærliggende skole. Det er nesten 3 år siden jeg så de sist, så det var ordentlig godt å snakke med de igjen, selv om det ble kort denne gangen for min del.

    Jeg fikk også hilst på en hakkespett her om dagen:

    Det vil si, hakkespetten var ikke like opptatt av meg som jeg var av den 😉 Men det var moro å se hvordan den jobbet med kongla den hadde kilt fast i stolpen.

    Kveldene denne uka har egentlig bare gått med til å puste. Jeg har vært totalt utslitt, og det har vært en befrielse å få gå og legge seg når klokka har vært nok til det.

    I går hadde jeg ærender i både Fredrikstad og Sarpsborg. August har vært en elendig cachemåned for meg, derfor måtte jeg bare gjøre noe med det i går. Men været var ikke på min side, det regnet konstant mer eller mindre hele dagen, derfor ble det mange færre stopp enn jeg hadde ønsket.

    Kom meg inn til Fredrikstad sentrum og hadde 6-7 minutter å gå til butikken jeg skulle til. Kom meg frem med hetta godt trukket rundt hodet, og idet jeg går inn i bygningen oppdager jeg at jeg har lagt igjen lommeboka i bilen. Bare å gå tilbake til bilen, og så samme veien en gang til. Panneklask.

    Kjørte en reell omvei fra Fredrikstad til Sarpsborg, men igjen ble været til en større hindring enn det jeg hadde håpet på, så totalt sett ble det bare 5 funn. Triste greier. Dro rett hjem fra Sarpsborg, og skulle egentlig bare hjem for å spise middag og så dra videre til oppdretter Pufflingens for å hilse på valper, men jeg maktet rett og slett ikke. Dønn sliten, og hadde lite lyst til å kjøre en time hver vei i regn og etterhvert mørke. Trist at jeg ikke får hilst på dette kullet, men jeg tror det var lurt å bli hjemme foran pc’en og et par timer i sofaen for å se Jumanji. Og strikke litt.

    I dag var den eneste planen å dra på Nellies og spise middag. Men noe før kl. 10 tikket det inn varsel om en ny multi ikke langt hjemmefra. Jeg tenkte først at jeg ikke skulle dra, jeg blir jo superstressa på FTF-forsøk på vanlig tradisjonelle, så da kan dere jo bare tenke dere hvor stressa jeg blir på multier. Men det er så sjelden jeg har mulighet på FTF’er utenom eventer, så jeg dro allikevel. Trodde jeg kom frem til riktige koordinater, men fant ingenting. Tok en ny runde for å telle både her og der, fikk nye koordinater, men fant fortsatt ingenting. Da hadde det gått nesten en time, så jeg sendte en sms til Eileif og lurte på om han hadde stått opp (han sov da jeg dro). Det hadde han, og han kom og hjalp meg. Kom frem til samme koordinater som jeg fikk siste gangen, og etter leting på et sted jeg ikke hadde tittet, fant Eileif den. FTF! Hurra!

    Mamma og en kompis er til stadighet på kjøreturer i distriktet, i dag kom de innom på en snarvisitt, så jeg fikk hjulpet mamma med systemoppdatering på mobilen hennes.

    Eileif har bursdag til tirsdag, og tradisjon tro dro vi ut for å spise i dag. Det ble som sagt Nellies:

    Vi spiste løkringer, men de rakk jeg ikke å ta bilde av før de var spist opp:

    Og for en gangs skyld spiste jeg hamburger istedenfor fish&chips:

    Nå skal det sies at all maten Nellies serverer er kjempegod, altså.

    Som dere skjønner så har energien til å blogge rett og slett ikke vært der denne uka. Men nå har dere fått et bittelite innblikk i hva som har skjedd, og så kommer jeg sterkere tilbake når energinivået er litt høyere på kveldstid.

  • Helg, jobb og feriedag 9 og 10

    Det blir liksom et vakuum når besøket reiser, så helgen gikk med til i all hovedsak ingen verdens ting. Sløving, tv-titting, strikket et par pinner, prøve å lufte Nairo på de minst varme timene av dagen (han sliter virkelig i varmen i år! 🙁 ).

    Mandag var det tid for jobb igjen. De årene jeg har jobbet i skoleverket har jeg alltid tatt en uke ferie, jobbet en uke, og så tatt to uker ferie. Da har jeg også brukt noen feriedager på vårparten og noen på høsten, og så siste rest i romjula. I år regnet jeg litt på det, og fant ut at jeg fint kan ta noen dager til høsten og hele romjula, og allikevel kunne ta 17 dager sommerferie. Og da passet det veldig bra, både utifra våre planer og utifra et jobbperspektiv, å fordele de tre dagene jeg måtte jobbe på tre mandager. Og om mandag var siste jobbdag:

    Som nevnt, så flytter jo skolen for noen år, imens det etter planen skal bygges ny skole på tomta til den gamle. Derfor var hovedmålet med mandagens jobb å få pakket siste rest. Og selv om jeg tror at jeg må innom bygningen flere ganger utover, så var det virkelig vemodig å for siste gang gå ut av kontoret jeg har sittet i de siste 4 1/2 årene:

    Onsdag for 2 uker siden fikk jeg vært med på mitt første Stammtisch-event i Bohuslän, og i går skulle jeg være med på mitt første Stammtisch-event i Østfold. Jeg ville ut og cache litt først, så ved 15-tiden dro jeg innover mot Skjeberg-/Sarpsborg-traktene, hadde sett meg ut 6 cacher som lå enkelt og greit til, 2 av de ville få meg i mål med suvenir nummer to i sommerens kampanje, og 1 av de ville hjelpe meg i gang mot suvenir nummer tre. De tre andre cachene lå sånn til at det var logisk å ta de i samme slengen.

    En av de som ville hjelpe meg var en earthcache. Jeg synes de er litt skumle, men jeg prøvde meg:

    Heldigvis fikk jeg godkjent svarene, hurra!

    De 5 andre cachene gikk overraskende lett, og en liten time etter normal middagstid satt jeg her:

    Er lov med junkfood i ferien, ikke sant? 😉

    Så dro jeg til Høvleriet/Tistasenteret for litt shopping. Jeg er elendig på å slå ihjel tid på senteret, så etter å ha kjøpt det jeg skulle ha, kjørte jeg ned på torvet for å slå ihjel den siste timen før eventstart der. Plutselig var det tre andre cachere der, så skravla gikk og timen forsvant fort.

    Ble sittende på eventet i den halvannen timen det varte, virkelig koselig!

    I dag har vært en sløvedag igjen. Sett litt på tv, pakket til ferietur, prøvd å forklare Nairo at det er altfor varmt til å gå tur (og jeg tror han skjønner det, for han maser ytterst lite). Og så har jeg gått og grublet på hvordan jeg skal legge opp de siste 7 feriedagene for å få maks ut av de 🙂

  • Hverdagssmil episode 1

    Jeg kommer nok aldri til å bli en optimist, men det går vel an å være positiv pessimist? Jeg prøver å bli litt mer bevisst på de små hverdagsgledene, og ingenting er vel bedre enn å dele smil med andre, så jeg gjør et forsøk.

    På vei til jobb her om dagen møtte jeg en buss, og fikk øye på en ungdom som satt med ansiktet godt klistret mot bussvinduet, dypt i søvn.

    Årets første sommerfugl:

    Festdrakten er ferdig lagt opp og passer perfekt!

    Et lite stykke himmel til en tier på jobb:

    Når Nairo ligger på ryggen og jeg koser han på magen, og så blir han lei og begynner å vinke med forlabbene:

    At det er fredag i morgen!

  • Glimt fra uka

    Så var det søndag igjen. Tredje advent, snart jul og snart 12 dager ferie. Hele denne uka har jeg hatt på følelsen av at dette var siste arbeidsuke før jul, bortsett fra om mandag, da var jeg tydeligvis veldig klar over at det var to uker igjen, for da sendte jeg ut denne snap’en:

    I år har vi hemmelig nissevenn på den ene jobben. Jeg deltar ikke, men jeg synes det er veldig moro å følge med på alle de koselige tingene lærerne gjør for hverandre, men også alle rampestrekene. Om onsdag hadde noen tatt litt av på rektors kontor, veldig mye var teipet fast både her og der på kontoret, inkludert denne julehatten på pc-skjermen:

    Jeg er en av de som fremdeles sender ut fysiske julekort. Det blir rundt 35 hvert år, og selv om jeg bestiller ferdige kort hos Fotoknudsen, så er det allikevel litt jobb å skrive på konvoluttene. I tillegg er det litt av et tiltak å dra på posten for å sende de, men det må jo gjøres. Jeg skulle også ha avgårde to esker med julegaver, og jeg tok alt med meg i bilen torsdag morgen og skulle ta det på vei hjem fra jobb. Så slo det meg at jeg jo kunne gjøre det før jobb! Som tenkt, så gjort, og det var utrolig deilig å være ferdig med det!

    Som sagt, er jeg ikke med på hemmelig nissevenn. Men det er allikevel noen som er veldig inkluderende på jobben, for denne plakaten hang plutselig litt over alt på skolen på fredag:

    Det verste (beste?) var at det faktisk er noen som tror det er reelt, så det skal bli interessant å se hvor mange som møter opp i morgen for å få litt julestemning 😀

    I går var nok en dag jeg mangler funn i datomatrisen. Mamma og jeg skulle på konsert på kvelden, så da var det ikke noe vits i å stresse ut for å finne en cache på dagen, det var bare å ta det når jeg først måtte ut og kjøre. Det kom nylig en adventscache i Bjørkebekk i Aremark, og siden det blir litt for langt å kjøre for et funn på en arbeidsdag, tok jeg den like godt i går:

    Stakk så innom ei venninne med gaver til datteren i huset før jeg hentet mamma. Konserten var Stille natt, hellige natt i Immanuels kirke, mamma og jeg har hatt som tradisjon i mange år å dra på de konsertene. Noen år har det ikke passet, noen år har vi valgt å ikke dra, men i år var det på tide igjen. Årets artister er Maria Haukaas Mittet, Tor Endresen, Rune Larsen, Alexander Rybak og Lisa Børud, sistnevne er ny av året. Jeg er stor fan av Maria:

    Og når hun synger Nordnorsk julesalme, da er jeg lykkelig <3

    Og mamma er lykkelig når Tor Endresen synger O helga natt, så da ble vi lykkelige i går, begge to.

    I dag har Eileif og jeg gjort en stor innsats i julepyntingen. Normalt pleier vi å pynte litt hver søndag i advent, men i år har vi hengt litt på etterskudd, så vi tok et skippertak i dag. Det er mindre og mindre pynt som kommer opp for hver jul som går, men så lenge jeg får opp de få tingene jeg virkelig er glad i, er jeg fornøyd. Og sånn har det blitt i år.

    En uke igjen med jobbing, et par julegaver som må kjøpes, opptil flere julegaver som må leveres her og der, og mat som må handles inn, så tror jeg at vi er klare for jul her i huset også.

  • Dagene går i ett

    Herlighet, snakk om å komme raskt tilbake til rutiner! Det har gått i ett hele uka, massevis å gjøre på begge jobbene, ikke noen som helst tid til å hvile på laubærene fra ferien!

    Mandag startet med et ordentlig drittvær:

    Akkurat som om været ville si at nå er høstferien over, så nå trenger vi ikke fint vær lenger.

    Det ble opphold utover dagen, men vinden ga seg ikke. Og det er egentlig ganske moro å se på halen til Nairo når vi er ute i medvind. Den lever sitt eget liv, gitt:

    I dag har det vært helt nydelig. En sånn dag som jeg helst vil ha hele høsten, ihvertfall på alle fridager:

    En jobbdag igjen, så er det helg. Det er suvenirhelg denne helgen siden det er den internasjonale earthcachedagen på søndag, så da får man en suvenir om man logger en earthcache lørdag eller søndag. Så da må jeg vel det da 🙂

    Comments Off on Dagene går i ett
  • I morgen er endelig dagen her!

    I desember i fjor skrev jeg dette innlegget, som helt klart var både bursdag, julaften, 17. mai og alle andre høytidsdager på én gang. Nå ble det ikke helt som vi trodde den gangen, han fikk ikke lov til å være i praksis samtidig som han tok lappen på lastebil og trailer og henger og alt hva det nå heter.

    Så i hele år har det vært teorikurs og kjøretimer. Tiden har sneglet seg frem, men han har i tur og orden bestått det som har vært av teoriprøver og oppkjøringer.

    Etter en liten “sommerferie” (eller hva man nå skal kalle det når man går på kurs som arbeidsledig og dermed ikke får lov til å jobbe), har det nå i høst vært den siste biten med kurs, nemlig på lastebil med henger eller semitrailer eller hva de nå kaller det. Teorien ble bestått, og i dag klarte han den siste oppkjøringa! Jeg ble sittende på kontoret og gråte av glede når jeg fikk sms’en med “Bestått” i morges, det er noen hundre kilo som nå ble løftet av våre skuldre. Flinke, dyktige mannen min, jeg er så stolt av han!

    Selvsagt måtte han få en gave når jeg kom hjem fra jobb. Den har ligget og ventet lenge på han, for jeg visste at han kom til å klare det. Da han for noen år siden tok lappen på bil, fikk han en liten lekebil av meg. Da han fikk beskjed om at han skulle få fast jobb, fikk han en liten gaffeltruck. Da han klarte oppkjøringa på lastebil, fikk han selvsagt en lastebil. Og i dag fikk han semitraileren som hører til trucken:

    Og i morgen begynner han i den faste jobben, endelig!!! Hvis det blir som vi har blitt forespeilet, skal han i all hovedsak gjøre samme jobb som han har gjort der som ferievikar og midlertidig ansatt, det vil si kjøre truck. Men så skal han kjøre traileren når det er mangel på folk der. Fast jobb etter 8 år som arbeidsledig! To normale inntekter! Vi kommer ikke til å kunne leve noe utsvevende liv av den grunn, nå starter seriøs sparing av penger for å gjøre alle reparasjoner og alt vedlikehold vi ikke har hatt råd til i mange år. Men akkurat det er ikke viktig i dag, det viktigste er at han klarte det, at ventetiden er over, og at vi bare er glade og fornøyde. SuperEileif’en min! <3

  • Parkering og jobbing i ferien

    I 2 dager til ligger jobbene mine med 50 meters mellomrom. Jeg har alltid parkert bak den ene jobben, den som flytter, og jeg hadde planer om å fortsette med det ut denne uka, men i slutten av forrige uke ble det parkeringsproblemer der. Man skulle tro at ferie ville bety flere ledige parkeringsplasser, og det er det jo forsåvidt, men det var og er klin umulig å komme frem til de:

    Det er bjørketrær mot kirkegården som har blitt felt. Jeg forstår at de var høye og en potensiell fare, men det er ikke dermed sagt at jeg liker det. Jeg får trøste meg med at jeg ikke skal parkere der mer, og at mitt gravsted på kirkegården ikke er så nærme gjerdet der trærne har stått at jeg ikke blir påvirket av hogsten.

    Jobbing i ferien, ja. Nå har jo ikke jeg ferie ennå, men det merkes jo at det er ferie. På jobben som flytter er kontoret mitt nedpakket, så der får jeg ikke vært. Men hadde jeg vært der, hadde jeg helt klart merket forskjell siden det nå er rundt 50 mennesker der, mot nærmere 200 før skoleslutt.

    På den andre jobben har vi gått fra å være opp imot 350 mennesker, ned til 4, pluss barna og de voksne som er på SFO. Og de merker jeg ikke så mye til, bortsett fra i dag da de badet i vannet fra hageslangen. Det var hyl og skrik, det! 🙂

    Timene flyr avgårde. Jeg har en liste ved siden av meg hvor jeg skriver ned alt jeg må gjøre før lærerne kommer tilbake til høsten. Det føles som om at for hver gang jeg stryker ett punkt fra lista, så skriver jeg på to nye. Fullt så ille er det ikke, og heldigvis er en del av punktene ting som går veldig kjapt, men innimellom føles det litt uoverkommelig. Heldigvis kan jeg se tilbake på de to foregående somrene og vite at jeg begge årene kom i mål med alt, så da klarer jeg det i år også.

    Jeg hadde også planer om å vise dere to av de fire søte måkebarna vi har i skolegården, men de er så godt kamuflert (ja, selv mot asfalt og murstein) at de ikke er synlige på bildet jeg tok. Og nei, jeg har ingen planer om å gå nærmere for å få tatt noe bedre bilde, det sitter alltid en måkemamma eller måkepappa og passer på 😉 Det samme gjelder forresten de rustrøde bomullsdottene som en gang utover høsten blir fine traner, de springer mellom beina på foreldrene sine noen få kilometer hjemmefra, men stopper jeg bilen og går ut, så går de fra meg, alle fire.

    I morgen avsluttes arbeidsdagen med sommeravslutningsmiddag med skolesekretærene i kommunen, og det gleder jeg meg til. Selv om vi snakker mye sammen på telefonen, så er det ikke så ofte vi sees, så det er alltid hyggelig når vi får til det.

  • Midlertidig vinter i vinterferien

    Det snødde tunge, våte filler da vi sto opp i morges. Nå er ikke det noe uvanlig i februar, men jeg oppdaget det uvanlige da jeg kom meg i bilen og kjørte til jobb. Ubrøytede veier. Normalt er de kjappe med å brøyte veien her på bygda, siden det kjøres en del tømmertrafikk her, men i dag hadde de tydeligvis prioritert andre steder først.

    Dype spor som selvsagt ikke har blitt laget inne i riktig kjørebane, men mer midt på, sånn at man MÅ ut i slapsen når det kommer bil i mot. Det skal sies at jeg er ekstremt lite glad i å kjøre på vinterføre, men i dag kjørte de fleste nesten like sakte som meg.

    Jeg stoppet ikke for å ta noen bilder før jeg var ganske nærme byen, og der var det selvsagt mer oppkjørt og mindre snø:

    45 minutter brukte jeg på å komme meg på jobb.

    Det ble mildere og mildere utover formiddagen, og da ble veien på utsiden av jobb omgjort til en aldri så liten elv. Heldigvis var støvlene mine tette! Og utover ettermiddagen har det også blåst opp, så det meste av snøen er allerede borte. Midlertidig vinter, altså.

    Nå har jeg vinterferie, og det skal bli så godt å sove lenge (ha…ha…ha…)! 🙂