• Vinterferiemandag

    Ingen vinterferie på meg riktig ennå, men det er helt greit å jobbe når det er stille på skolene. Får unna en hel haug med ting som ellers blir litt nedprioritert, og det er veldig deilig!

    Et sammendrag av dagen følger:

    Av og til må jeg ha med litt mer enn normalt på jobb. I dag var en sånn dag:

    Fast hver mandag morgen er å fylle bensin:

    Klarte å fylle for kr. 350,00 i dag, alltid stas å lande på et rundt tall! Men altfor flaut å ta bilde av det 😉

    Jeg sliter med å få i meg yoghurt om morgenen, den er altfor kald. Så da ble det å prøve havre- og quinoagrøt i microen, og det ble seendes slik ut:

    (ja, tablettene er fremdeles en del av frokosten). Grøten ble helt grei på smak når jeg hadde litt sukker over, men i konsistens lignet den mest på en god, gammeldags svamp…

    Til lunsj kostet jeg på meg ei purke:

    Purke er et vanlig bakverk i Østfold, og jeg tror den finnes under andre navn andre steder i landet også. Men det er altså et søtt bakverk som i dette tilfellet er påsmurt med smør, salat, ost, skinke, agurk og paprika. Nam!

    En tom skolegård er virkelig tom!

    Etter jobb måtte jeg innom her en tur:

    Hvorfor? Noen dager til, så får dere vite 🙂

    Nairo fikk en liten ettermiddagstur da jeg kom hjem:

    Og da oppdaget vi at svanene er på vei tilbake:

    Regner med at det ikke er lenge før vi har hele jordet fullt av gjess også, pluss noen traner. Skal love deg at man våkner brått når de setter igang!

    Etter litt avslapping foran pc’en var det på tide å tømme oppvaskmaskinen:

    Eileif kom hjem samtidig som jeg holdt på med det, og han satt igang med middagen, som i dag var kjøttboller og hjemmelaget potetmos:

    Fast hver kveld er å se på repriser av The Big Bang Theory, og da strikker jeg alltid litt samtidig:

    Nairo liker å ligge høyt med hodet når han sover, men i dag så jeg en ny variant. Han lå med hodet inntil stolen til Eileif, og det har han såvidt jeg husker aldri gjort før:

    Litt vanskelig å se på bildet, men han hviler altså hodet oppetter stolen.

    Et kvarters tid med pc-tid nå, og så er det MasterChef Australia og mer strikking på planen.

    Fortsatt god mandagskveld, og god vinterferie til dere som har det!

  • Oppsummering av uke 2

    Jeg prøver meg igjen på en oppsummering av uka som straks er over.

    Ukas høydepunkt:
    Uten tvil den fantastiske månen på vei til jobb om fredag:

    Det var klarvær og kaldt, og månen lyste så sterkt at av og til, når jeg nærmet meg en sving, trodde jeg at det kom biler mot meg og at jeg måtte blende ned. Helt fantastisk!

    Ukens nedtur:
    Beklager om det blir mye snakk om tenner og munn og vondt for tiden, men det opptar ganske mye av min våkne tid. Nå har isingen satt igang, og får jeg noe kaldt på “rett” sted, gjør det så vondt at jeg rett og slett har lyst til å slå. Det tok mangfoldige måneder før jeg ble kvitt isingen forrige gang, nå håper jeg at den rette tannkremen og det rette munnskyllevannet hjelper såpass at jeg blir kvitt det fortere, bare jeg blir ferdig med operasjonene.

    Ukens savn:
    Sjokolade. Definitivt sjokolade.

    Ukens hverdagsøyeblikk:
    Utsikten fra den ene jobben min:

    Ukens Nairo:
    Som nevnt, er Nairo av det hjelpsomme slaget. Når jeg kler på meg for å gå tur, sitter jeg alltid i trappa i den innerste gangen. Uten unntak kommer Nairo alltid for å hjelpe til, og da går han gjerne under det ene beinet mitt og blir sittende der. I går dro han det et hakk lenger:

    Det er nok ikke så lett å se, men han sitter med bakparten på det nederste trappetrinnet og forlabbene på gulvet 😉

    Ukens shopping:
    Både Eileif og jeg synes det ble mørkt i kjøkkenvinduet da vi tok vekk adventsstaken. En liten tur på Clas Ohlson resulterte i denne:

    En tøff og litt annerledes lampe. Nå som vi har hatt den noen dager, synes vi vel at lyset blir litt vel sterkt og direkte, så jeg kommer nok til å være på utkikk etter en pære med frostet glass av noe slag.

    Ukens strikking:
    For kun et par timer siden ble jeg ferdig med det jeg viste frem i forrige ukes oppsummering, må bare feste tråder. Fremdeles har ikke det andre prosjektet blitt prøvd på, og jeg har mer garn igjen av det jeg ble ferdig med i dag, så da finner jeg på noe nytt der. Dere får se når alt har blitt vasket og presset.

    Ukens naturbilde:
    Må bli dette fra turen i går:

    Kaldt, klar luft, og sola som blir silt gjennom trærne. Helt nydelig!

    Hvis dere kommer på flere overskrifter til “ukens”, så si gjerne ifra! Jeg kan godt ha med et par-tre ting til, så lenge det er mulig å gjennomføre.

    God søndagskveld!

  • Årets beste julegave

    Årets beste julegave har kommet på forskudd, og den er ikke engang til meg. Samtidig får den en stor påvirkning på mitt liv, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg er like lykkelig nå som jeg var for to år siden da jeg skrev dette innlegget.

    Rett etter nyttår begynner denne skjønne mannen:

    i praksis for dagpenger på den arbeidsplassen han har hatt sommerjobb og vikariater hos de siste årene. Etter å ha vært der en stund starter han på lastebilsertifikatet, og når han har fått det sertifikatet, får han fast jobb på den samme arbeidsplassen!

    Jeg vet han er nervøs nok angående det sertifikatet som han er, så jeg skriver ikke noe om hverken når han skal starte eller hvor langt tidsperspektivet er, men jeg vet han kommer til å klare det!

    Og det å vite at denne følelsesmessige, psykiske og økonomiske usikkerheten nå går mot en slutt er altså den aller beste julegaven vi kunne ha fått. Hurra!!!

  • En annerledes uke

    Denne uka ble litt snudd på hodet for oss, men på en veldig positiv måte. Eileif har fått vikariat samme sted som han har hatt sommerjobb de siste årene, og han startet om mandag med kveldsjobbing denne uka. Vi vet ikke helt hvor lenge det varer og hvor mye han skal jobbe, men vi er veldig glade uansett!

    Leveransen vi fikk fra Adams matkasse om mandag ble derfor puttet i fryseren (det som kan fryses vel og merke), og så får vi ta de rettene litt innimellom julemat og andre ting. Men oppsummering kommer som vanlig når vi har spist alle 5 rettene.

    Det har vært fryktelig uvant å være alene hver kveld. Veldig stille uten noen å prate med, og Nairo har også savnet Eileif veldig, han har bare ligget og sturet og ikke hatt lyst til å finne på noe som helst. I tillegg har det blåst litt i det siste, og det skal tydeligvis vare en ukes tid til, så Eileif sover på sofaen for at Nairo skal få være i stua, der han føler seg tryggest når det er sånt vær.

    Om fredag var mamma, C, C’s mamma og jeg på julekonsert i Immanuelskirken. Stille Natt Hellige Natt la i år igjen turen til Halden, og det har blitt en tradisjon å få med seg disse konsertene. I år var det Tor Endresen, Rune Larsen, Mariann Aas Hansen, Alexander Rybak og (min favoritt) Maria Haukaas Mittet. En vakker opplevelse som vanlig, og når sistnevnte sang en av mine favorittjulesanger (Nordnorsk Julesalme av Trygve Hoff), var kvelden fullkommen. At de norske håndballjentene i tillegg vant semifinalen gjorde kvelden enda bedre, selv om det nesten ikke var mulig.

    I går var det den årlige juleshoppingturen sammen med 2 av 3 Grillkløveretmedlemmer. Årets tur gikk ikke langt, kun til Sarpsborg, men det ikke lengden vi må kjøre som avgjør om det blir vellykket eller ikke.

    1 201215 191215 Juleshopping med GrillkløveretVi tok en liten tur i gågata, ellers holdt vi oss på Storbyen shoppingsenter. Nok av butikker å ta av, og jeg kom nesten helt i mål med julegavene, mangler 1 (eller kanskje to) småting. I tillegg kom jeg selvsagt hjem med noen småting til meg selv, jeg tror ikke jeg klarer å shoppe uten å finne noe jeg har lyst på 😉

    Middagen ble spist på den relativt nyåpnede Egon, og de skuffet ikke:

    2 201215 191215 Juleshopping med GrillkløveretI dag har dagen gått med til å høre på vinden, prøve å gå en ørliten tur i motvind, pakke inn julegaver og ellers forberede meg på de to siste arbeidsdagene før juleferien. Håndballfinalen skal selvsagt ses på, og jeg krysser armer, bein, fingre og tær for at jentene drar i land nok en seier!

  • Når passer det egentlig å være syk?

    “Det passer SÅ dårlig å bli syk nå!”

    eller

    “Jeg har ikke tid til å bli syk nå!”

    Hvor ofte hører man ikke det, og ikke minst, hvor ofte sier man ikke det selv? Uansett tid på døgnet eller tid på året, er det alltid en dårlig tid for å bli syk.

    Så når passer det å bli syk, da? For vi alle har den høyst ufarlige men fryktelig slitsomme forkjølelsen i ny og ne, tror ikke jeg kjenner et eneste menneske som klarer å snike seg unna den.

    • Januar: passer dårlig, for da skal man sette igang med alle nyttårsforsettene pluss at man skal rydde bort jula.
    • Februar: passer dårlig, for da har ungene vinterferie og må sysselsettes.
    • Mars-april: passer dårlig, for da er det påske, man skal lage påskestemning, dra på påskeferie, ha påskeselskap, klargjøre hagen for sommeren.
    • Mai: passer dårlig, for da er det langhelger og 17. mai og vår.
    • Juni-juli: passer dårlig, for da er det skoleavslutninger, avslutninger på diverse fritidsaktiviteter, sommerferie, fiksing av hus, hage og hytte.
    • August: passer dårlig, for da er det oppstart på skole og fritidsaktiviteter.
    • September-oktober-november: hvis man ser bort ifra høstferien og at man skal klargjøre hus og hage for vinteren, kanskje man kan skvise inn en ørliten todagers her?
    • Desember: passer dårlig, for da er det juleforberedelser for harde livet.

    Okay, les det jeg har skrevet nå med en stor klype salt og en god porsjon humor, vær så snill. Men det er jo sånn, det passer jo aldri å bli dårlig.

    Mandag ettermiddag startet halsen min å krangle, og innen kvelden kom var feberen på plass. I går gikk jeg hjem tidlig, og i dag har jeg vært hjemme. Jeg fungerer halvgodt med febernedsettende innabords, og så fungerer jeg ikke det minste når tablettene mister virkning. Og det passer ikke å bli dårlig nå, ikke i det hele tatt.

    Så i morgen sniker jeg meg tilbake på jobb og satser på å holde ut noen timer så jeg får unna det viktigste.

    I mellomtiden drømmer jeg meg tilbake til nydelige høstdager:

    Og håper vi får tilbake sånne dager igjen når jeg er frisk og når jakta er over.

    Når synes du det passer å være syk?

  • Takknemlighet

    For 1 måned og 13 dager siden var det 2 år siden jeg startet i praksisplass på verdens beste jobb, takket være artikkelen i Halden Arbeiderblad som jeg linket til i dette innlegget. Jeg husker godt hvor usikker jeg var på om jeg skulle stille opp i reportasjen eller ikke, men nå i etterkant er jeg jo veldig glad for at jeg gjorde det.

    Etter å ha vært ca 5 måneder i praksis, fikk jeg en midlertidig ansettelse der på et halvt år. Og så fikk jeg en 50 % midlertidig ansettelse i ytterligere et halvt år. Og det var nettopp i den siste perioden jeg ble oppmerksom på en stilling utlyst internt i kommunen, en stilling jeg altså aldri ville ha visst om hvis jeg ikke hadde hatt den midlertidige ansettelsen.

    På dette tidspunktet var økonomien her hjemme nesten på bunnen, og det var kort tid igjen til vi hadde blitt tvunget til å ta noen drastiske og alvorlige avgjørelser. Avgjørelser vi absolutt ikke hadde lyst til å ta, men som vi hadde vært tvunget til. Men så, en vakker dag (for det må den ha vært, selv om regnet øste ned og det var orkan ute. Det husker jeg jo ikke, men jeg husker det var en vakker dag), så fikk jeg en telefon hvor jeg ble tilbudt den faste stillingen på det som også har blitt verdens beste jobb. Og for 2 dager siden var det ett år siden jeg begynte der. Og når jeg da i tillegg fikk fast jobb på det første stedet også, da kunne man jo ikke bli mer glad.

    Den takknemligheten jeg følte og føler ovenfor de som har kjempet for meg, snakket varmt om meg, stolt på meg, sett meg og hva jeg kan, sett potensialet mitt og gitt meg en sjanse, den takknemligheten klarer jeg ikke å uttrykke i ord. Jeg forsøker å si det til de, men ordene stokker seg og jeg får tårer i øynene. Ingen god kombinasjon når man prøver å si noe som kommer fra det aller innerste i hjertet.

    I tillegg kjenner jeg en stor takknemlighet ovenfor venner og kjente, inklusive dere som stikker innom her både titt og ofte, at dere krysset fingrene for meg og heiet på meg, og at dere trøstet meg når det så som mørkest ut.

    Tusen takk!

    1 221015 110810 Klaserose

  • Bil, gapahuk, prinsebryllup, syk og hærverk

    Jeg er som kjent ikke noe glad i samleinnlegg, men nok en gang må jeg ty til det. Bær over med meg!

    Om fredag fikk vi stasjonsvogna tilbake, endelig. Det var mange tusenlapper som måtte til for å få den kjørbar igjen, men det var godt å ha den tilbake på gårdsplassen, og turene med Nairo både lørdag og søndag gikk i områder vi måtte kjøre til.

    For et par-tre uker siden ble det publisert en liten trail med cacher frem til en gapahuk jeg har forsøkt å finne mange ganger. Det var utrolig godt å endelig finne frem, selv om det også er litt bittert at jeg ikke fikk lagt ut noen cache der selv. Men fint var det der, bare se her:

    Og en liten selfie av Nairo og meg ble det også tid til:

    1 150615 130615 HølvannLørdag ettermiddag ble selvsagt tilbragt foran tv’en. C og jeg har alltid en date når det skjer noe i de kongelige kretser, og det svenske prinsebryllupet måtte vi jo bare ha med oss. Og et mer utradisjonelt kongelig bryllup skal man jaggu lete lenge etter, utgangs”marsjen” til Carl Philip og Sofia var noe helt for seg selv, og det jeg kommer til å huske dette bryllupet for:

    Søndag morgen våknet jeg med hovne mandler, men det ble en liten tur i skogen med Nairo uansett. Og med den turen endte jeg opp med 9 loggede cacher denne helgen, pluss 1 cache jeg sto og så opp på, men ikke klarte å komme opp til da jeg er kort og klatretreet cachen hang i ikke hadde nok greiner for lille meg.

    I dag kom vi på jobb til kaos. Innbrudd på den ene jobben min i løpet av helgen, ren og skjær hærverk. Forferdelig trist på alle mulige måter, har egentlig ikke noe mer å si om den saken. Men Halden Arbeiderblad har dekket skadene både med tekst, bilder og video.

     

  • Langhelg og litt til

    Vi har nå lagt en fin langhelg bak oss. Uansett hvor glad man er i jobben(e) sin(e), så er det alltid godt med en ekstra dag fri, uansett hva man velger å bruke den dagen på.

    Men jeg vil starte litt før langhelgen, med å vise den nydelige gullbusken som står bak den ene jobben min:

    1 040515 290415 Gullbusk bak HKKEn av mine absolutte favoritter om våren! Jeg kjøpte en busk og plantet i hagen her hjemme for noen år siden, men den ville ikke etablere seg. Bedre lykke neste gang.

    Dagen etter var det slutt på sola. Det henger en rosa paraply på kontoret mitt på den andre jobben, og selv om jeg har hette på så og si alle jakkene mine, så er det noen ganger det er mer hensiktsmessig med en paraply, og dette var en sånn dag:

    2 040515 300415 Råsa paraplySå kom fredag og fridag. Været var bra, og vi bestemte oss for å dra på hytta for å få gjort litt der. Byggemessig gjenstår det en del lister (man skal vel aldri bli helt ferdig med lister, skal man?), ellers er det rydding og vasking igjen. M.Y.E. rydding og vasking. Men vi fikk satt på plass litt, og det er bedre enn ingenting. Og så kunne jeg konstantere at det blir moreller i år også:

    3 040515 010515 Morellblomster på hyttaDa vi kom hjem fra hytta, hadde jeg 70 mail i innboksen min. 70! Det viste seg at en av de mer driftige geocacherne her i Halden bokstavelig talt hadde satt Halden på kartet med 67 nye mysteryer (den 67. cachen ligger litt utenfor kartutsnittet):

    04 040515 KartDet er ingen hemmelighet at jeg ikke er det minste glad i mysteryer, men jeg måtte jo ta en nærmere titt på disse. Og overraskelsen var stor da jeg fant ut at hver enkelt cache hadde fått navn etter andre aktive geocachere bosatt i Halden, og en av cachene hadde fått mitt nick! Utrolig koselig og veldig rørende!

    Oppgaven på “min” cache skjønte jeg ikke stort av. Men det var 10 andre jeg satt igang med, som jeg trodde var greie å løse. Det viste seg at jeg hadde bommet totalt på én av de, så den har jeg skrinlagt. De 9 andre har jeg ikke stresset med å dra ut og ta, FTF-sjansene forsvant ganske fort.

    På lørdag prioriterte jeg derfor andre ting. Først å dra på salg på Gårdsbutiken, og så rekognoserte jeg i et område for å se om det er mulig å legge ut en eller flere cacher der. For interessant historie er det i så absolutt i dette området:

    5 040515 020515 GravhaugPå lørdagskvelden hadde jeg fått noen forsiktige dytt i riktig retning av CO for å finne løsningen på “min” cache. Ingen hadde logget enda, men jeg gadd ikke dra ut sent på kvelden for å kjøre en time for å få FTF’en, så jeg lot det ligge.

    På søndag skulle jeg først en liten tur til ei venninne, og så skulle jeg videre på geocachingevent for å feire at det er 15 år siden den aller første cachen ble publisert. Fremdeles var ikke “min” cache logget, og CO synes det hadde vært veldig moro om jeg fikk FTF på den, så jeg kastet meg i bilen. Hadde i bakhodet i hvilket område den skulle ligge, dobbeltsjekket på GPS’en, og så at jeg husket feil. Kjøreturen ble derfor ganske mye lengre, men jeg fant frem til riktig grusvei, kjørte til en bom og gikk den lille kilometeren inn til der cachen skulle være. Stusset litt over at T-ratingen ikke helt stemte, men holdt på i 15-20 minutter for å finne cachen før det går opp for meg…kanskje jeg har tastet feil koordinater på GPS’en??? Dobbeltsjekket, og joda, jeg var helt på feil sted. Riktignok ikke mer enn ca 4 km feil i luftlinje, men en kjøretur på 20 minutter for å komme til rett område. Og når jeg først kom dit, var det helt klart hvorfor T-ratingen var så høy som den var. Stresset avgårde, kom frem til GZ, og finner ingen cache. Holdt på å gi opp, men ringte CO for å få et hint, noe som var umulig for henne av helt logiske årsaker. Legger på, snur meg rundt, går til nærmeste sted som passet hintet, ingen cache, går til neste sted som passet hintet, og der lå den jaggu, med en helt tom loggbok! Jippi!

    Jeg var nå en time etter skjema, men fikk dratt innom venninna mi i et lite kvarter før jeg hastet videre til eventet. Stappfullt med folk, 55 loggede nick så langt. Fint vær, god stemning, koselige folk, og publisering av en ny cache med FTF event-style. Kan ikke tenke meg så mange bedre måter å tilbringe en søndags tidlig ettermiddag på!

    Og etter en avslappende kveld hjemme var langhelgen så over. Til helgen er det konfirmasjon, og helgen etter er delvis langhelg igjen med en inneklemt dag og så 17. mai.

    Avslutter med en annen vårfavoritt; Marianøkleblom:

    6 040515 020515 MarianøkleblomHa en riktig fin uke!

  • Sykestue

    Jeg våknet opp med litt grums i halsen da mamma og jeg skulle til Ikea for en uke siden, men ved hjelp av en hel masse appelsinjuice pluss stresset ved å kjøre i Oslo og å faktisk være på Ikea gjorde at jeg glemte hele vondten og følte meg fin (om enn rimelig sliten) på kvelden. Søndagen var jeg i fin form, det var jo da vi hadde den herlige turen til Korstjern. Men mandag morgen var grumset tilbake, og selv om arbeidsdagen gikk fint, kjente jeg at jeg ble verre og verre, og feberen kom snikende.

    På tirsdag måtte jeg på jobb, vi skulle ha en hel dag med oppfølging i et nytt system vi fikk opplæring i i høst. Nok en gang bevæpnet med appelsinjuice, halstabletter og feberdempende, og jeg kom meg nogenlunde greit gjennom dagen. Men så var det bare å kaste inn håndkleet, og resten av uka har jeg vært hjemme (bortsett fra en ørliten tur innom den ene jobben om fredag).

    Så hva gjør man når man er syk? Ikke stort. Energinivået er på bunnen, og selv det å ligge i sofaen og se på tv blir jeg sliten av. Jeg er dårlig på å sove på dagtid, så det gjør jeg heller ikke. Når jeg nå først skulle være så uheldig og bli syk, så var det jo greit at det har vært VM denne uka, så litt sport har det jo blitt.

    Mange skriver om hvor flinke hundene deres er til å være selskap når de selv er syke. Nairo hører ikke til i den kategorien. Her en kveld la han seg på fanget mitt når jeg hadde lagt meg, men så snart jeg tok frem mobilen for å ta et bilde av den koselige stunden, flyttet han seg:

    1 010315 270215 Nairo i sengaHer i gården skal det ikke dokumenteres at vi kan kose, nei!

    I går skulle Eileif ut og gå tur med Nairo. Eileif hadde tatt selen på Nairo og var egentlig klar, men så kom han på at han skulle ta med søpla ut. Det ble litt for mye venting for Nairo, han ble så rastløs og utålmodig at det var rent morsomt å se på han. At han i det hele tatt satt lenge nok stille til at jeg fikk tatt et bilde er intet mindre enn utrolig:

    2 010315 280215 Nairo vil utI går kveld bestemte vi oss for å montere den siste kommoden til garderoberommet. Og Nairo er som vanlig ekstremt hjelpsom når slike ting skal gjøres:

    3 010315 280215 Nairo hjelper til med montering av kommode

    Det eneste som gjenstår på garderoberommet nå er å få inn resten av Eileifs klær, gleder meg til å vise dere det helt ferdige resultatet!

    I dag veksler været mellom høst (vind og sidelengs regn) og vinter (vind og sidelengs snø), og det er i det hele tatt trivelig å være inne, til tross for snufsing, hosting, feber og kaktus i halsen. Søndagen skal brukes til å se 5-mila pluss premieren på årets 71 grader nord kjendisversjon, og så er det bare å finne senga og få en god natts søvn før det er tilbake på jobb i morgen.

    PS! Husk å titt innom meg på Instagram, der ligger det noen fler bilder fra den siste uka. Dere finner meg på knappen i høyremenyen, ved å klikke her: pilariskjersti2 eller rett og slett søke meg opp 🙂

  • Den beste julegaven

    Jeg fikk veldig mye fint til jul, både harde pakker, myke pakker og papirpakker (les: gavekort og penger). Jeg håper allikevel at alle dere som har gitt meg gaver ikke blir fornærmet når jeg nå forteller hva som var den aller beste julegaven jeg fikk. For tro meg, jeg er veldig takknemlig for alle gavene, men det var én gave som skilte seg ut, og som jeg fikk noen dager før jul.

    Jeg har nemlig fått fast 25 % ansettelse på Halden kommunale kompetansesenter, altså den jobben jeg har vært i siden høsten 2013! Det betyr at jeg har 100 % fast totalt, og jeg er så superhappy at jeg ikke helt finner ord! Men nå har jeg jo omtrent 60 lærere jeg forholder meg til på daglig basis, så jeg får høre om de kan lære meg noen ord 😉

    Nok en gang må jeg si takk til alle dere som har oppmuntret meg, sagt “Det ordner seg for snille jenter”, krysset fingre, armer og bein for meg, og trøstet meg når jeg har synes at alt har sett litt håpløst ut. For det har til tider føltes veldig håpløst, og vi har til tider vært veldig nært drastiske avgjørelser. Én full inntekt løser ikke alle problemer, men dæven døtte som det hjelper!

    Så nå skal jeg forhåpentligvis i lang tid fremover få nyte denne nydelige utsikten hver dag jeg kommer på jobb:

    1 050115 Soloppgang over festningenJeg forventer ikke samme spektakulære soloppgang hver dag, men den vakre festningen vår vil ihvertfall alltid ligge der.