• Et helt nytt år

    Godt nytt år! Et helt nytt år ligger nå foran oss, det er bare noen timer gammelt. Nye dager og nye muligheter har man jo hver dag, uansett om det er et nytt år eller ikke, men det er noe med det å nullstille dato og måned og å skrive et nytt siffer på enden av årstallet. Det føles litt som å få lov til å starte på nytt.

    Gårsdagen ble feiret av Eileif, Nairo og meg i koseklær. Nairo hadde forsåvidt ikke så mye klær på seg, men dere skjønner tegninga 🙂 Siden vi spiser kalkun på julaften har det blitt tradisjon å spise ribbe med tilbehør på nyttårsaften. Stappmette ble det nye året ønsket velkommen fra hver vår horisontale posisjon mens vi så på en av de utallige reprisene av Harry Potter-filmene som har gått hele jula. Det var (takk og pris!) ytterst lite fyrverkeri her i natt, Nairo var småsur og bittelitt stressa akkurat rundt midnatt, ellers tok han livet med ro og sov størsteparten av kvelden.

    Etter litt for få timers søvn våknet vi til en nydelig soloppgang i det nye året:

    1 010114 SoloppgangNå, noen timer senere, har sola forsvunnet bak et tynt skylag, og det kom akkurat en 30-sekunders skur med noe som lignet en blanding mellom regn, hagl og snø.

    De første månedene av dette året blir veldig rare for oss. Jeg har jo vært superheldig og fått jobb i 6 måneder, noe jeg er ubeskrivelig takknemlig for, og jeg gleder meg til å sette igang! Det få av dere vet er at Eileif også har fått seg jobb for noen måneder! Det gjør at vi kan senke skuldrene enda litt mer og vite at økonomien holder seg på plussiden en stund til. Det negative med denne jobben er at den er på et fiskebruk noen mil på utsiden av Tromsø, noe som gjør at vi antagelig ikke får sett hverandre før han er ferdig med jobben. Men vi gjør så godt vi kan i å se det positive i dette, og håper at vi begge to kan ende med å få faste jobber her i Halden eller omegn i løpet av året. Så om ikke mange dagene setter vi kursen mot Gardermoen, og når jeg kommer hjem derfra blir det til et veldig mye tommere og stillere hus. Godt jeg har jobben å gå til og Nairo til å holde meg med selskap!

    Jeg ønsker så inderlig at hver og en av dere får et vidunderlig deilig 2014! At dere blir skånet for sorger og at dere får så mange som mulig av deres drømmer og ønsker i oppfyllelse. At dere og alle deres kjære er friske og glade, og at dere om et år kan se tilbake på et lykkelig 2014.

  • Takknemlighetsgave fra meg

    Praksisplassen jeg har nå fikk jeg etter at jeg var med på denne reportasjen i Halden Arbeiderblad. Selv om det ikke hadde endt opp i 6 måneders jobb neste år, hadde jeg lyst til å vise min takknemlighet ovenfor både rektor, assisterende rektor, alle lærerne og de andre ansatte, både for at jeg fikk muligheten til å være der og for at jeg har blitt tatt så godt imot.

    Halden Arbeiderblad gir sine lesere hvert år mulighet til å gi en juleblomst til noen man synes fortjener det. Jeg sendte derfor inn en begrunnelse, og jaggu skulle jeg ved hjelp av avisa få lov til å gi en blomst til arbeidsplassen min. Så om mandag dukket en journalist opp på jobben, og reportasjen kom i papirutgaven av avisa i går. Det var derfor jeg skrev i blogginnlegget om mandag at dere skulle følge med på nettutgaven i går, for jeg trodde at det også ble lagt ut der. Det har ikke blitt gjort, men nå har jeg fått scannet papirutgaven. Trykk på bildene for større versjoner 🙂

    1 111213 101213 Halden Arbeiderblad2 111213 101213 Halden ArbeiderbladBeklager om dere har tittet masse i nettutgaven uten å finne noe!

  • Bursdag, julaften og 17. mai på en gang!

    De av dere som har fulgt med en stund vet at jeg har vært arbeidsledig i over 2 år. Dere vet sikkert også at jeg har vært i praksis siden begynnelsen av september. Praksisplassen er på Halden Kommunale Kompetansesenter (det som tidligere het Voksenopplæringen), og internt har jeg tittelen “potet” (det står til og med på kontordøra mi 😉 ). Generelt kan vi si at jeg gjør forefallende kontorarbeid, noe som i mitt tilfelle omfatter kopiering, holde nogenlunde oversikt over deltakere og fremmøte, jeg lager lister av alle slag (elsker jo Excel, så det passer meg midt i blink), oppdaterer skjemaer og prøver å systematisere (nok en gang, midt i blink) og forenkle ting og tang. Kort sagt: gjøre hverdagen til rektor, assisterende rektor og alle lærerne så enkel som mulig, slik at de kan gjøre de tingene de er gode på.

    Jeg stortrives! Selv om jeg av og til ikke skjønner bæret av hva jeg skal gjøre, og selv om jeg allerede har funnet ut hvilke systemer/databaser jeg liker og ikke liker, så kan jeg for tredje gang i løpet av et langt arbeidsliv si at jeg virkelig stortrives med oppgavene mine, og jeg gleder meg til hver eneste dag. Og da må jeg selvsagt også nevne alle de jeg jobber sammen med, for det hadde ikke vært like trivelig på jobb uten så utrolig koselige kollegaer. Alle tok meg imot med åpne armer, og alle hjelper meg når det er noe jeg trenger å lære. Supre mennesker på alle måter!

    Nå kunne dette kapittelet tatt slutt i neste uke, for da er praksisperioden min over. Men for en gangs skyld smilte lykken til meg, og jeg har nå fått fast midlertidig 100 % ansettelse fra 1. januar 2014 og frem til sommeren! Jeg gråt som et barn på rektors kontor (bokstavelig talt) da rektor ga meg disse nyhetene for litt siden, og endelig kan jeg fortelle det til dere! Det løser ikke alle utfordringer vi har, men det er ihvertfall 6 måneder med inntekt, noe som har gjort at knutene i skuldrene og nakken min sakte men sikkert løser seg opp, og jeg føler meg 500 kilo lettere.

    Så ja, for meg er dette både bursdag, julaften og 17. mai på en gang, og jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å starte et nytt år på denne måten! Og dere, følg med på nettsidene til Halden Arbeiderblad utover dagen og ettermiddagen i morgen 🙂

  • Vi titter i andre fylker

    Først og fremst må jeg få lov til å takke hjerteligst til alle som har delt innlegget “Er det noen som trenger oss?“. Jeg er overveldet over at så mange tok seg tid til å dele det videre med sine venner og kjente!

    Enn så lenge har det ikke ført til noen jobb for noen av oss dessverre. Tiden er i ferd med å løpe ut, og vi har innsett at vi kanskje blir nødt til å flytte. Så derfor lurer jeg på om noen av mine lesere som bor i andre fylker kanskje vet om noe som passer oss? Fortrinnsvis i Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark eller Akershus. Det vi hadde håpet var at om Eileif først hadde fått seg en jobb et sted, så kunne han fått seg en hybel der mens vi leter etter jobb til meg i samme område, et permanent sted å bo og salg av huset her. Her har dere litt om Eileif og hva han kan:

    Eileif er 42 år og en mann som aldri sier nei. Han er ikke redd for å ta i et tak, han lærer fort og han er lojal og pliktoppfyllende. Han har jobbet innen kundeservice og har generelt stor IT-forståelse. Han har også jobbet både som taxisjåfør og truckfører (T1-T4), og er glad i å kjøre bil (klasse B). Han kan takke ja til en jobb som innebærer å bo borte i perioder (anleggsarbeid/offshore og lignende). Eileif kan kontaktes på mailadresse eileif at gurbas dot net.

    Hvis vi ender opp med å måtte flytte, hadde det jo vært veldig koselig å bo i nærheten av noen av dere jeg kjenner litt fra før.

  • Er det noen som trenger oss?

    Til alle som har en jobb.

    Vi søker på alt av utlyste stillinger vi på en eller annen måte kan være kvalifiserte for og vi er i jevnlig kontakt med bemanningsbyråer, men dette har så langt ikke ført noen av oss til en jobb. Derfor prøver vi nå jungeltelegrafen via bloggverdnen og sosiale medier, og håper at delinger på Facebook og RT’er på Twitter kanskje kan hjelpe oss. For det må da være noen der ute som trenger oss? Kanskje du som ansatt ser at du og dine kollegaer trenger en ekstra medspiller? Kanskje du som har ansettelsesmyndighet akkurat nå er på jakt etter en dyktig lagspiller? Uansett så har de fleste av oss venner, bekjente og familie i jobb, kanskje det at akkurat du deler dette videre kan føre til at en av oss får oss jobb?

    Eileif er 42 år og en mann som aldri sier nei. Han er ikke redd for å ta i et tak, han lærer fort og han er lojal og pliktoppfyllende. Han har jobbet innen kundeservice og har generelt stor IT-forståelse. Han har også jobbet både som taxisjåfør og truckfører (T1-T4), og er glad i å kjøre bil (klasse B). Han er ikke redd for å måtte kjøre et stykke for å komme seg på jobb, og kan også takke ja til en jobb som innebærer å bo borte i perioder (anleggsarbeid/offshore og lignende). Eileif kan kontaktes på mailadresse eileif at gurbas dot net.

    Jeg er 40 år og i likhet med min mann lærer jeg også fort, og jeg er også lojal og pliktoppfyllende. Jeg er strukturert og effektiv, og jeg liker å jobbe i et jevnt tempo hele dagen. Jeg har utdannelse innen kontor og administrasjon pluss merkantil engelsk, har jobbet som resepsjonist, administrasjonssekretær og kundebehandler, og for øyeblikket har jeg en praksisplass som assistent ved Halden Kommunale Kompetansesenter. På grunn av to prolapser i ryggen bør jeg styre unna jobber som innebærer ståing og gåing hele dagen, mens en variert arbeidsdag har vist seg å styrke ryggen min og jeg har således aldri vært hjemme på grunn av vond rygg. Ta også gjerne en titt på min LinkedIn-profil. Jeg kan kontaktes på kjersti at pilaris dot net.

    Vi vet at arbeidsmarkedet er enda mer vanskelig for oss som er i 40-årene. Men husk at vi har rundt regnet 25 år med arbeid igjen i oss, og det er en stor sannsynlighet for at vi blir værende i akkurat din bedrift i alle disse årene hvis vi trives og hvis dere er fornøyde med oss. Vi er stille og rolige, trives best i skog og mark sammen med hunden vår, og møter punktlig opp til jobb hver eneste dag.

    Så; kjære deg som leser dette: kanskje det ikke er plass til noen nye i din bedrift akkurat nå. Men kanskje noen du kjenner er på jakt etter en ny kollega eller ansatt uten at du vet om det? Vi blir utrolig takknemlige hvis du deler dette videre. Eller kanskje du har et tips om bedrifter vi kan ta kontakt med? Nøl ikke med å gi oss beskjed!

  • Svisj, så var det fredag

    Denne uka har gått fort! Og det er jo ikke noe rart, siden jeg har vært på praksisplassen 3 dager allerede. Sommerfuglene i magen var representert i stort antall mandag morgen, men det har gått veldig bra hele uka. Dagene har gått med til å bli kjent, gjøre litt forefallende kontorarbeid, sånne ting man kan gjøre uten å trenge noe opplæring først, og andre småting. Klart jeg har vært sliten, jeg har vært så sliten at det å bevege på seg har vært en utfordring. Men jeg har ikke vært fysisk sliten, ikke sånn som man er etter å ha gått en mil i ulendt terreng eller andre fysisk krevende ting, og jeg kan heller ikke egentlig si at jeg har vært så veldig sliten i hodet. Vanskelig å forklare, men jeg har bare vært sliten. Forhåpentligvis går det seg til etterhvert 🙂

    Hjemmedagen om tirsdag gikk Nairo og jeg skogstur i Sverige, en fin tur på 5 km til Björnerödspiggen. I dag tok vi runden rundt Berby, noe over 4 km og grusvei hele runden. Håper på fint vær både i morgen og søndag også, så vi kan komme oss ut i skogen. Vår bil er ikke helt frisk for tiden, så mens vi venter på at den skal bli reparert er vi så heldige at vi fortsatt får låne bilen til mamma. Nå er hennes bil dessverre ikke noen stasjonsvogn, og da Nairo h-a-t-e-r å ikke kunne være i bilburet sitt, prøver jeg å begrense kjøringa med han (han klemmer seg ned på gulvet foran baksetet, helst med hodet inn under førersetet eller passasjersetet).

    Og så må jeg bare sende en liten bursdagshilsen opp til en sky. I dag er det 19 år siden min første hund ble født. Mammas lille gull, vakre Santo:

    1 130913 Santo stårDu kan lese mer om han hvis du klikker på navnet hans som kommer opp når du holder musepekeren over menyen Hundene over her 🙂 Gratulerer med dagen, gutten min!

    God helg, alle sammen! Håper dere har noen koselige planer i det vakre høstværet 🙂

  • Forsiktig optimist

    Fredag 30. august skrev Halden Arbeiderblad på sine Facebooksider at arbeidsledigheten i Halden er på 3,5 %, noe som visstnok er det laveste av alle bykommunene i Østfold. Samtidig ville de komme i kontakt med noen arbeidsledige for å skrive en artikkel om hvordan det er å stå på utsiden av arbeidslivet. Jeg gikk noen runder med meg selv for å finne ut om jeg ville stille opp eller ikke. Ville det virke så desperat at potensielle arbeidsgivere ville skygge unna meg? Eller var det en grei måte å nå ut til mange arbeidsgivere på og dermed få sagt: “Her er jeg, jeg vil jobbe!”?

    Da jeg fikk greie på at jeg kunne lese gjennom artikkelen før den kom på trykk, valgte jeg å si ja. Så om mandag møtte jeg opp ved avtalt sted, og ble intervjuet sammen med ei som stort sett er i samme situasjon som meg . Egentlig fikk ikke journalisten stilt så mange spørsmål, for vi pratet jevnt og trutt og fikk belyst mange av de sidene vi ville ha frem. Artikkelen kom på mail på ettermiddagen, og jeg fikk også beskjed om at den ville komme i avisa på tirsdag. Overraskelsen var stor da jeg så at vi var førstesideoppslag, men jeg er fornøyd med innholdet uansett (det var et par bilder til i papirutgaven av avisa).

    Tirsdag kveld ringte telefonen min, fra et nummer som ikke var kjent for meg. I andre enden var det ei hyggelig dame som ringte fra Halden Kommunale Kompetansesenter, og hun fortalte at de var på utkikk etter å ha folk inne på praksisplasser. Vi avtalte et møte på onsdag, og etter den samtalen virket det som et godt sted for å få mer erfaring, for å kunne bidra med mye av det jeg kan, og for kanskje å kunne knytte kontakter som senere kan føre til fast jobb. Siden HKK er kommunalt, ansetter de ikke folk for tiden, men de har en del kurs rettet mot næringslivet i Halden, og derfor kan en praksisplass der forhåpentligvis åpne noen dører for meg.

    I går fikk jeg snakket med saksbehandleren min på NAV, i dag var jeg og hentet de aktuelle papirene hos HKK og leverte de på NAV, og da ble det samtidig bestemt at jeg starter på praksisplassen til mandag. 3 dager i uka hvor jeg skal være assistent under kursing og også drive med annet administrativt og forefallende arbeid.

    Jeg er som kjent ingen optimist av natur. Og etter å ha vært arbeidsledig i nesten 2 år, er jeg realistisk nok til å innse at sjansen er liten for at jeg skal ha flaks og få en fast jobb som en følge av denne praksisplassen. Men det er lov å være forsiktig optimist, og det kan på ingen måte skade å dele av min kunnskap og ikke minst få mer kunnskap selv. Og jeg er takknemlig for at noen leste artikkelen og faktisk fattet interesse for meg.

  • Sol og sjø på Saltö

    Siden Eileif nå bare har jobb 2 dager i uka, er det veldig koselig å benytte muligheten til å gå tur sammen igjen. Det har ikke blitt så mye av det de seneste månedene. I dag tok vi turen tilbake til Saltö, en øy like sør for Strömstad hvor vi har vært fler ganger før. Men så lenge det finnes uloggede cacher der drar vi alltids tilbake, og det er så vakkert der at det er vel verdt flere turer.

    1 220813 Geocaching - tur på SaltöVi fant to cacher i dag. Den siste lå ved en vakker sandstrand, og både Nairo og jeg måtte uti vannet. Jeg vasset faktisk såpass at jeg hadde vann til over knærne, og hvis jeg ikke tar helt feil var dette mitt første (og antagelig eneste) møte med saltvann i år. For ei badepingle jeg har blitt! Nairo har vært uti sjøen mange ganger før, men her ser det ut som om han smaker på saltvann for første gang, og det ser ikke spesielt godt ut 😉

    2 220813 Geocaching - tur på SaltöMen det gikk heldigvis fort over, og han hadde tid til å stå og være pen også:

    3 220813 Geocaching - tur på SaltöAt vi har en gravelapp er det ingen tvil om, han klarte å kombinere gravingen med et raptusanfall i dag og det er egentlig veldig dumt at jeg ikke har noe video av det:

    4 220813 Geocaching - tur på SaltöOg når man er våt og full i sand, da rister man seg sånn at bakbeina letter fra bakken 😉

    5 220813 Geocaching - tur på SaltöNok en gang har jeg i dag ordentlig fått kjenne på savnet etter sjø, sandstrand, måkeskrik og bølgeskvulp:

    6 220813 Geocaching - tur på SaltöOg det er også noe eget med blomstene som vokser helt i nærheten av havet:

    7 220813 Geocaching - tur på SaltöTuren tilbake til parkeringsplassen la vi gjennom skogen på øya. Nå er ikke jeg spesielt begeistret for edderkopper, men denne måtte jeg bare ta bilde av. Synd at dere ikke kan se størrelsen på den, for det var ingen smågutt:

    8 220813 Geocaching - tur på SaltöTuren i dag ble ikke så lang som forventet, men det er fremdeles et par cacher vi ikke har logget på denne øya, og forhåpentligvis kan både august og høsten by på mange fine dager, så det blir nok fler turer ut hit.

  • Tittei

    Jeg er her! Og jeg har ikke glemt at jeg har en blogg heller 🙂 Er ute i praksis for tiden, så det er egentlig ikke mye å skrive om.

    I dag fyller datteren til ei venninne 7 år, så om fredag var jeg en tur hos de og fikk overrakt bursdagsgave. Snuppa hadde ønsket seg dagbok med lås, og jubelen sto høyt i taket da det var det som lå inne i gavepapiret. Hun hadde nesten ikke tid til å spise sjokolade sammen med oss engang, å skrive i den splitter nye dagboken var mye mer viktig 🙂

    I går hentet jeg mamma, og vi satt kursen først til Gårdsbutiken. Lot Nairo springe litt fra seg i innhegningen, før mamma og jeg tuslet rundt i butikken. Mamma har ikke vært der før, så hun storkoste seg i interiøravdelingen, og kom heldigvis med noen tips om ting hun ønsker seg til jul. Gårdsbutiken har nå fått et eget rom med menneskegodis, så nå merker jeg det begynner å bli livsfarlig å dra dit 😉 Bare hjemmelagede produkter, og alt fra syltetøy og saft til sjokolade, knekk og marsipan. Og nesten alt derimellom. Nam!
    Så dro vi hjem hit, slik at jeg fikk hjulpet mamma med å gjøre klar en haug med bilder til fremkalling. Og så tok vi det som antageligvis er årets siste grillings med nakkekoteletter, kyllingfileter, sopp, poteter og tomater. Nam det også!

    I dag dro jeg med meg Nairo til Aspedammen lysløype for å gå tur.

    Vi gikk hovedløypa, men det finnes noen ekstra sløyfer man kan gå. Planen i dag var å ta en av disse ekstra sløyfene, men Nairo og jeg spilte ikke helt på lag i dag, så da holdt jeg meg til denne løypa. 3,57 km som vi unnagjorde på 54 minutter. Hadde det ikke vært for “kranglinga” mellom Nairo og meg, hadde det nok gått fortere.

    Underveis kom jeg over disse “søsken-trærne”, og teksten jeg har skrevet på bildet var det første som slo meg idet jeg så de:

    Håper dere koser dere i det ustabile høstværet, og nyter de dagene hvor sola skinner og himmelen er blå!

  • Endringer

    2010 var året for nedturer. 2011 var året for oppturer og endringer. 2012 ser ut til å bli året for endringer. Fra i dag bor D hos oss, og Eileif har derfor sluttet å jobbe siden det ikke funker med skiftordningen og barn i huset. Blir store omveltninger for oss alle og sikkert en lang innkjøringsperiode, men så får vi håpe det går bra til slutt.

    Kurset går sin gang. Noen ting er jeg veldig fornøyd med, andre ting kunne vært lagt opp helt anderledes for å gi oss en bedre læringskurve. Men, forhåpentligvis vil vi få en haug med aha-opplevelser og dermed føle oss tryggere før vi skal ut i praksis til høsten.

    Våren går også sin gang. Krokus har dukket opp både her og der og forsvunnet igjen, og markkryperen som dekker steinene mellom bedet og gårdsplassen har allerede begynt å komme med blomster. Løkblomstene er også på god vei opp, men de må jeg foreta en nødredning for da det var folk her tidligere i uken og kappet greiner av busker og trær som var for nært strømledningene. Og selvsagt ligger en del av kappet over blomstene mine.

    Påsken står for døren, og jeg håper på masse godvær så jeg kan dele dagene mine i å jobbe på hytta og gå turer med Nairo. Trenger ikke strålende sol og 20 grader i skyggen, jeg ber bare om opphold. Jeg er ikke vanskelig sånn sett 🙂

    Til sist vil jeg be om unnskyldning for dårlig oppdatering gjennom hele mars. Tusen takk for at dere fremdeles stikker innom, det varmer!

    God helg, og god påske til dere som allerede har tatt ferie! Jeg skal på kurs mandag og tirsdag, og så tar jeg ferie også 🙂

    {minsignatur}