• Vår julaften 2018

    En helt tradisjonell og vanlig julaften i vårt hjem. Eileif jobbet til klokka 12 og hentet så mamma. Jeg stullet og stelte hjemme, gikk tur med Nairo og lot Tre nøtter til Askepott stå på i bakgrunnen. Kan jo filmen utenat, så trenger liksom ikke å nødvendigvis se på 🙂

    Mamma satt igang med vår julaftenmiddag, som vanlig kalkun med tilbehør. Og sånn cirka klokka 17 satt vi oss ned og gaflet innpå, jeg husket til og med ikke å ta bilde før jeg begynte å spise:

    Vi tok oss tid til en selfie:

    Før vi var så mette at vi rullet inn på stua og kapitulerte i hver vår ende av sofaen og i en stol. Man lærer jo aldri å begrense inntaket, men det er jo så godt!!!

    Etter litt rydding og oppvask halvsov vi litt (noen sov litt bedre enn andre 😉 ) før det var på tide med gaver. Det obligatoriske bildet av gaver under treet ble tatt:

    (herlighet så stusselige falske juletrær ser ut fra den vinkelen!)

    Og Nairo var veldig klar over at mange av gavene var til han, og han gjorde alt han kunne for å få:

    Og tro meg, han fikk 😉 Han prøvde til og med å ta helt på egen hånd :p

    Jeg hadde i all hovedsak ønsket meg penger da jeg sparer til noe spesielt. Og jeg fikk så mye mer penger enn jeg noen sinne kunne drømt om, så nå er jeg veldig snart i mål! Gleder meg! I tillegg fikk jeg så mange andre fine ting også, så jeg føler meg veldig privilegert! <3

    I år var jeg faktisk veldig spent på hva mamma ville si til den store gaven fra Eileif, Nairo og meg, og like spent på hva Eileif ville si til den store gaven fra Nairo og meg.

    Mamma visste hva gaven var, hun vasket nemlig mobiltelefonen sin for en stund siden, så jeg sa ifra at vi kom til å kjøpe ny telefon til henne til jul. Hun fikk en Samsung J4, hennes første smarttelefon, og jeg brukte mye av kvelden i går på å oppdatere den, og det meste av formiddagen i dag på å lære henne det mest vesentlige som å ringe og motta samtaler, legge inn kontakter, sende og lese sms, ta bilder og se på bilder. Hun sliter litt, det ble mye å lære på én gang for henne, men hun har allerede både sendt meg sms og ringt meg flere ganger, så jeg tror dette skal gå bra.

    Til Eileif hadde Nairo og jeg kjøpt Google Home. Etter at jeg hadde kjøpt den ble jeg veldig i tvil, for han hadde ikke gitt noe som helst uttrykk for at han ønsket seg den. Men da jeg så gliset hans da han pakket opp, forsvant tvilen som dugg for solen, og i dag har vi begge snakket med Google opptil flere ganger 😉

    Jeg kjørte hjem mamma i dag, og ellers har dagen blitt brukt nøyaktig slik første juledag skal brukes; til sløving. Vel, jeg har ryddet litt og vasket opp litt (ikke alt skal i oppvaskmaskinen), og det eneste som har gjort dagen litt dum, er at det ikke har gått en eneste film jeg har hatt lyst til å se. Å se film første juledag er liksom et must, men sånn ble det ikke i år. Men jeg lar ikke det legge noen demper på feriefølelsen, og fortsetter å nyte det faktum at jeg har 7 hele dager til med ferie 😀

    Comments Off on Vår julaften 2018
  • Nå er det jul…igjen

    Så blir det jul i år også. Rart det der, julaften kommer uansett hvor forberedt man er, og fint er jo det. Jeg har ikke vasket inne i et eneste skap, men så feirer vi ikke jul inni der heller. Og da er det greit 🙂

    Jeg fikk en snill hemmelig nissevenn på jobb om fredag:

    På juleavslutningen litt senere på dagen ble det avslørt at ikke mindre enn 4 kollegaer hadde gjort rampestrekene tidligere i uka, og at det var en helt annen som hadde vært snill og gitt meg Smil 🙂

    I går hadde jeg tom dag i datomatrisen, og da tok jeg først en tur til Lisa med julegave og halvannen times konstant og utrolig koselig skravling, og så gikk Nairo og jeg en liten tur og fant en av Lisas cacher. Med det funnet var desember fylt, og det er utrolig tilfredsstillende å se denne tabellen:

    Bare 36 dager igjen fordelt på 4 måneder, og jeg har fortsatt trua på at jeg skal klare det. Selv om jeg er litt lei nå altså 😉

    I dag var det siste adventsevent, og denne gangen på Venås. Jeg var usikker på om jeg skulle ta turen til byen, men bestemte meg for å dra, og (som vanlig) angrer jeg ikke på det. Eventer er jo så koselig! Veiene her nede er fri for is og snø, men med en gang jeg svingte av hovedveien og inn på grusveien mot Venås, var det snø og is. Jeg hadde tenkt å prøve å kjøre opp, men kom ikke mange meterne inn før jeg så en bil i grøfta og en bergningsbil litt høyere opp. Så det var bare å rygge tilbake og parkere på den nederste parkeringen, og så tusle opp. Og der var det koselig med bål og masse skravling:

    På vei hjem kjørte jeg om Grønland (et område i Halden sentrum), og jeg lå som bil nummer 3 bak en liten lastebil. Det er en lav jernbanebru i enden av gata, og jeg sa høyt til meg selv at der kommer ikke lastebilen under. Men lastebilen forsøkte og jeg trodde jeg tok feil helt til jeg både så og hørte kræsjen. Så da måtte jeg bare snu og komme meg hjemover via en annen vei.

    Nå i kveld har Eileif og jeg pyntet juletreet:

    Vi har sett på Grevinnen og Hovmesteren, og vi er i all hovedsak klare til i morgen. Eileif jobber til 12 i morgen før han så henter mamma, og jeg pusler med de siste tingene her hjemme på formiddagen.

    Det blir helt sikkert en stille og rolig julaften i morgen, akkurat som alle andre år, og egentlig akkurat sånn jeg liker det. God mat, skravling, pakker og totalt avslapping.

    Så håper jeg at dere får en fin dag i morgen uansett hvordan dere feirer og om dere feirer.

    God jul!

  • Årets nye julenisse

    De siste årene har jeg kjøpt meg én ny julenisse hver jul. Tidligere år har jeg hatt en forkjærlighet for de typiske “Disney”-nissene, de litt godslige bestefar-nissene som ligner på nissen i Cola-reklamene. De senere årene har jeg gått mer og mer over til nissene uten ansikt, de som har lua godt dratt ned over øynene så bare nesa er synlig.

    Julepyntingen her hjemme blir mindre og mindre for hvert år, men det er noen favoritting som bare må frem, og favorittnissene min er selvskrevne på toppen av den ene bokhylla:

    Jeg har ikke noe navn på nissene, men han røde helt til venstre kaller jeg “grumpy-nissen”, for han ser så himla grinete ut 😉

    Han store bakerst (han som er i ferd med å ta på seg jakka) kjøpte jeg i en periode jeg hadde fryktelig dårlig råd. Gikk ofte tur forbi butikkvinduet han sto i og tittet lengselsfullt etter han, og i romjula dristet jeg meg inn for å høre hvor mye han kostet. Han kostet helt klart det som for meg var mye penger på den tiden, men mye mindre enn fryktet, så han ble med hjem <3

    På bildet kan du også se årets nye nisse, og her er et bilde av bare han:

    Lisa har i hele høst støpt i betong, og da hun begynte å vise frem nisser, var jeg solgt! Så det var ingen tvil om at jeg måtte kjøpe årets nisse av henne, og jeg ga henne frie tøyler til å velge farger. Selvsagt fikk han derfor rosa lue og lilla frakk 😉

  • Glimt fra uka

    Så var det søndag igjen. Tredje advent, snart jul og snart 12 dager ferie. Hele denne uka har jeg hatt på følelsen av at dette var siste arbeidsuke før jul, bortsett fra om mandag, da var jeg tydeligvis veldig klar over at det var to uker igjen, for da sendte jeg ut denne snap’en:

    I år har vi hemmelig nissevenn på den ene jobben. Jeg deltar ikke, men jeg synes det er veldig moro å følge med på alle de koselige tingene lærerne gjør for hverandre, men også alle rampestrekene. Om onsdag hadde noen tatt litt av på rektors kontor, veldig mye var teipet fast både her og der på kontoret, inkludert denne julehatten på pc-skjermen:

    Jeg er en av de som fremdeles sender ut fysiske julekort. Det blir rundt 35 hvert år, og selv om jeg bestiller ferdige kort hos Fotoknudsen, så er det allikevel litt jobb å skrive på konvoluttene. I tillegg er det litt av et tiltak å dra på posten for å sende de, men det må jo gjøres. Jeg skulle også ha avgårde to esker med julegaver, og jeg tok alt med meg i bilen torsdag morgen og skulle ta det på vei hjem fra jobb. Så slo det meg at jeg jo kunne gjøre det før jobb! Som tenkt, så gjort, og det var utrolig deilig å være ferdig med det!

    Som sagt, er jeg ikke med på hemmelig nissevenn. Men det er allikevel noen som er veldig inkluderende på jobben, for denne plakaten hang plutselig litt over alt på skolen på fredag:

    Det verste (beste?) var at det faktisk er noen som tror det er reelt, så det skal bli interessant å se hvor mange som møter opp i morgen for å få litt julestemning 😀

    I går var nok en dag jeg mangler funn i datomatrisen. Mamma og jeg skulle på konsert på kvelden, så da var det ikke noe vits i å stresse ut for å finne en cache på dagen, det var bare å ta det når jeg først måtte ut og kjøre. Det kom nylig en adventscache i Bjørkebekk i Aremark, og siden det blir litt for langt å kjøre for et funn på en arbeidsdag, tok jeg den like godt i går:

    Stakk så innom ei venninne med gaver til datteren i huset før jeg hentet mamma. Konserten var Stille natt, hellige natt i Immanuels kirke, mamma og jeg har hatt som tradisjon i mange år å dra på de konsertene. Noen år har det ikke passet, noen år har vi valgt å ikke dra, men i år var det på tide igjen. Årets artister er Maria Haukaas Mittet, Tor Endresen, Rune Larsen, Alexander Rybak og Lisa Børud, sistnevne er ny av året. Jeg er stor fan av Maria:

    Og når hun synger Nordnorsk julesalme, da er jeg lykkelig <3

    Og mamma er lykkelig når Tor Endresen synger O helga natt, så da ble vi lykkelige i går, begge to.

    I dag har Eileif og jeg gjort en stor innsats i julepyntingen. Normalt pleier vi å pynte litt hver søndag i advent, men i år har vi hengt litt på etterskudd, så vi tok et skippertak i dag. Det er mindre og mindre pynt som kommer opp for hver jul som går, men så lenge jeg får opp de få tingene jeg virkelig er glad i, er jeg fornøyd. Og sånn har det blitt i år.

    En uke igjen med jobbing, et par julegaver som må kjøpes, opptil flere julegaver som må leveres her og der, og mat som må handles inn, så tror jeg at vi er klare for jul her i huset også.

  • Vår julaften

    Dagen i går startet veldig stille og rolig foran pc’n. Men klokka 10 var jeg på plass hos C for å levere og få julegaver. Veldig koselig å sitte der en liten time og skravle på julaftens formiddag!

    Så dro jeg videre på noe jeg aldri har gjort på julaften før, jeg var på cacheevent (noe som også ga meg mitt første funn på julaften)! Det var jo 4. advent i går, og ei venninne hadde åpent hus i 3 timer hjemme hos seg selv. De fleste hadde vært der før meg, så vi ble sittende og skravle alene i tre kvarters tid før jeg kjørte videre. Idet jeg skulle hente mamma, skulle jeg også møte Eileifs datter. Fikk 10 veldig koselige minutter med henne, før mamma og jeg, med fullastet bil, dro på kirkegården og tente lys. Så var det hjem, og mamma og Eileif satt igang på kjøkkenet. Jeg snek meg til en julaftenselfie sammen med de like før middagen var klar:

    Alt som normalt rundt vårt bord:

    Og middagen var heldigvis også helt etter tradisjonen:

    Kalkun, mandelpoteter, erter, rosenkål, waldorfsalat, tyttebær og hjemmelaget saus. Spiste så mye at jeg var kvalm etterpå! Noe som også resulterte i at vi fortsatte den vanlige tradisjonen med å ikke orke riskrem til dessert.

    Som jeg har nevnt i hvert julafteninnlegg de senere årene, så er ikke Nairo noe trygg på mamma. Men hun er veldig mye mindre skummel når hun skjærer kalkun og det risikerer å havne noe i magen hans:

    Etter litt avslapping i sofaen og bortrydding av middagen, var det på tide med gaver. Nairo er klar som et egg:

    Det har blitt færre og færre gaver med årene, og selv om jeg er veldig glad i julegaver fremdeles, så kjenner jeg det er greit å ikke bruke mer enn en times tid på oppakking. Her i huset pakker vi opp en og en pakke, så vi drar det bra ut i tid uansett.

    Og som dere ser, så gikk vi for det falske treet i år også. Vet fremdeles ikke om jeg er helt fornøyd med det, men lettvint er det helt klart!

    Blir det noe pakke på meg snart, eller?

    JA!

    Mamma pakker opp pakke:

    I utgangspunktet ble hun ikke så veldig fornøyd med den ene gaven fra meg, men når hun fikk tenkt seg litt om, ble hun litt glad allikevel. Den gaven får hun på ordentlig til fredag, jeg skal prøve å få blogget om det også 🙂

    Eileif pakker opp pakke, og Nairo er bombesikker på at den er til han:

    Det ble ikke tatt noen bilder av meg, men jeg pakket opp en haug med gaver, jeg også, og jeg er strålende fornøyd! Det er helt klart at mine nære og kjære kjenner meg godt, for alt var midt i blink, og jeg gleder meg til å ta i bruk både fysiske gaver og gavekort/penger.

    I tillegg må jeg bare nevne den ene gaven jeg fikk av Eileif. Han sa ifra på forhånd at jeg bare hadde å ti stille og takke og ta imot, og jeg skjønte at han var veldig spent. Og jeg forsto hvorfor når jeg pakket opp akkurat den gaven, for jeg følte jeg ble fridd til på nytt; han hadde kjøpt alliansering! En nydelig og ganske diskret ring som passet perfekt sammen med gifteringen. Har ikke klart å ta noe skikkelig bilde av den, men jeg lover at dere skal få se når jeg får det til. Søte, gode, snille, omtenksomme mannen min <3

    Håper dere alle hadde en deilig dag i går, og en like deilig dag i dag (min dag har vært totalt sløv, akkurat sånn 1. juledag skal være).

    Fortsatt god jul!

  • Advent og jul

    Jeg er på ingen måte i rute til jul, men jeg er fullstendig klar over at vi med sjumilssteg nærmer oss 2. advent, og at siden 4. advent i år faller på selveste julaften, så er det i prinsippet bare litt over 2 uker igjen til nevnte aften. Og det skremmer vannet av meg! Jeg har gaver igjen å kjøpe, jeg har gaver som må pakkes inn og sendes, det skal pyntes og vaskes (ja, LITT må jeg vaske, selv om jeg er så langt unna fanatisk at jeg ikke engang vet hva fanatisk er). Og ikke bare skal det pyntes, men pynten som står fremme resten av året må også bort. Det gjør det selvsagt enklere å vaske, men allikevel.

    Det skal også sies at det ikke er mye vi pynter, men det er noen faste nisser som MÅ frem, og da må man jo bare brette opp ermene (jupp, ermene. Ikke armene) og sette igang på et tidspunkt. Nøyaktig når det tidspunktet er, vet jeg ikke, annet enn at det er i løpet av de kommende 16 dagene. (setter-inn-en-imaginær-skrekk-og-gru-emoji)

    Men litt har det blitt pyntet her hjemme. Vi fikk opp julegardinene på kjøkkenet om søndag, og båndet for å feste julekort i henger også på plass. Regner ikke med at det blir fullt, det sendes færre og færre julekort. Men jeg skal ha ut mine 40 kort, noe som minner meg på at jeg faktisk må skrive på konvoluttene.

    På jobb har det også blitt pyntet, denne skjønne syngende Rudolfen henger på døra inn til blant annet mitt kontor:

    Jeg skal ikke på noen som helst måte ta æren for å ha laget han.

    Jeg har heller ikke laget juletreet jeg har inne på kontoret mitt, jeg tror ikke engang at jeg har pyntet det selv. Men fint er det!

    Ikke mindre enn fire julekalendre har funnet veien hjem til oss i år. Til hver søndag i advent får Eileif og jeg hvert vårt flakslodd og hver vår lottokupong av mamma (vi får de før lørdagen da, så de er med i trekningen dagen før en adventsdag). Sist helg vant vi kr. 25,- hver på flaksloddene, hurra! 😀 I tillegg har Eileif fått flakskalender av meg, så han skraper hver dag.

    Til bursdagen min fikk jeg denne herlige julekalenderen av ei venninne:

    Te-kalender fra Pukka! En ny te for hver dag! Nå må jeg innrømme at jeg ikke tar en ny for hver dag, men på den måten har jeg den jo lenger 🙂 De to jeg har smakt på så langt har vært overraskende gode, så jeg gleder meg til fortsettelsen.

    I tillegg kjøpte jeg sminkekalender til meg selv fra Eileif. Ble kjøpt til halv pris etter at desember var begynt, og inneholder selvsagt bare små og billige utgaver av kajal, blush, øyenskygge, gloss osv, men det er overraskende moro 😉 Og de tingene jeg vet jeg ikke kommer til å bruke selv, er jo bare å gi bort.

    Nå kjenner jeg at jeg må ta meg sammen og ta et skikkelig skippertak pyntemessig og pakkemessig i helgen, jeg får sysselsette Eileif når han ikke sover og ikke er på jobb.

  • Juletre, og julaften med nogo attåt

    Jeg er ekstremt kresen på juletrær. De skal være i rett høyde, ha en jevn helling utover fra topp til bunn, de skal være lubne, og de skal være tette. Og det skal være vanlig gran. Punktum finale. Plasttre har aldri vært et alternativ, da det selvsagt også skal lukte grantre i huset. Så hva i himmelens land skjedde i år???

    Jeg har egenhendig, på eget initiativ, kjøpt et falskt juletre. Jeg!!! Spør meg ikke hvorfor, jeg aner ikke hvilke argumenter jeg har brukt ovenfor meg selv engang.

    Lekkert? Nja, not so much. Til og med Nairo ser skeptisk ut:

    Hvordan resultatet ble? Det kommer, det kommer 🙂

    Utover kvelden lille julaften kjente jeg at formen var nedadgående, men jeg satset alt jeg hadde på at det var ekstremt kortvarig.

    Litt av årets julepynt:

    Da jeg våknet julaften var det ingen tvil om at jeg var blitt dårlig. Feber og sår hals. Så konklusjonen min må være: ha aldri ferie, man blir alltid syk uansett.

    Etter at Eileif hadde hentet mamma, tok han med Nairo ut for en tur. Der møtte de en løs hund, og selv om de hadde vært borti hverandre, trodde Eileif at det hadde gått fint. Nairo hadde haltet bittelitt på vei hjem, så jeg tok en sjekk, men fant ikke noe galt.

    Advarsel! Potensielt ekkelt bilde følger etter neste avsnitt! Scroll fort forbi hvis du vil lese hvordan resten av julaften gikk.

    En liten halvtime før middagen var ferdig, oppdager jeg noen blodflekker på gulvet, og da var det bare å sjekke Nairo igjen. Og joda, oppe på toppen av høyre frambein var det et hull:

    Ikke mer enn 2-3 mm i diameter, oppdaget vi etter å ha fått vasket bort en haug med blod og klippet litt pels. Jeg har ikke vært borte i sånt før, så jeg følte det var helt riktig med en telefon til veterinærvakta. Hun forklarte meg hva jeg skulle gjøre, og Nairo overrasket igjen med å være tålmodigheten selv, så nå skyller vi og passer på at det holder seg åpent og fri for smuss, og det går kjempefint. Bank i bordet, ikke noe problem så langt, og det virker ikke som han har noe vondt.

    Så da ble det julemiddag hos oss også. Nydelig kalkun som vanlig:

    Legg merke til at glassbjellene som i fjor hang i den nederste gardinstanga i år har totalt overtatt den øverste gardinstanga, og det er knapt så jeg har plass til noen flere.

    Mamma måtte skjære opp mer kalkun underveis i middagen. Hun og Nairo har aldri blitt noen perlevenner, men jeg skal love dere han er glad i henne når hun lager mat:

    Etter litt rydding og avslapping i hver vår sofa/stol, var det høy tid for pakker. Nairo var også klar for pakker:

    Og som dere ser, ble ikke treet så aller verst. Det er jo ingen tvil om at det er av plast, men utifra mine kriterier så scorer det ganske høyt på lista. Det kunne vært bredere ned mot bunnen og det kunne absolutt vært tettere, men til den prisen er det helt greit. Så får vi se om jeg får abstinenser etter et ekte tre neste jul, eller om dette blir tatt frem igjen 🙂

    Nairo fikk gaven sin, og han er en racer på å pakke opp:

    Og vi tre tobeinte fikk også så mye fint! Jeg fikk så masse som jeg ønsket meg! Og så fikk jeg masse annet som passet perfekt, så det har vært en nytelse å gå gjennom alt igjen i dag og rydde det på plass.

    Det tok litt tid før Eileif skjønte hva den siste gaven han fikk var:

    Men det var en dobbel hengekøye til turbruk, noe han har sagt lenge at han ønsker seg.

    Husker dere i våres, når jeg sa at jeg la vekk strikketøyet for sommeren? Det var en blendahvit løgn, for jeg har strikket som besatt i hele sommer for å bli ferdig med ikke mindre enn 4 julegaver, og her er mamma sin:

    Trekantskjerf og pulsvanter, akkurat som jeg har strikket til meg selv før. De tre andre settene gikk til jentene i Grillkløveret, her er fargene de har fått:

    Jeg har festet på et ørlite hjerte som det står Made with love på.

    I dag har Eileif kjørt hjem mamma, og ellers har det vært sløvings på høyt nivå. To halvdårlige filmer har vi sett, og vi har forspist oss på restene fra middagen i går. En perfekt 1. juledag!

    Håper dere alle hadde den perfekte feiringen i går, uansett hva perfekt er for dere, og at dere får en fortsatt god jul!

  • Glimt fra dagen

    Er det ikke sånn at toppbloggerne viser hva de gjør i løpet av en dag? Med sånne rosenrøde, overeksponerte, pent oppstilte bilder? Om jeg har noen ambisjoner om å bli toppblogger? Absolutt ikke! Derfor viser jeg dere glimt fra min dag med dårlige bilder og tilhørende kommentarer. Underholdende? Antagelig ikke. Morsomt? Kanskje for meg. Interessant? Kan jeg ikke tenke meg.

    99 av 100 dager våkner jeg 20 minutter før klokka ringer, og da står jeg opp. I dag var en av de få dagene hvor jeg sov til klokka ringte, og selv om jeg ikke har dårlig tid da, så mister jeg jo de 20 minuttene jeg er vant til, og dermed føles det som om jeg har forsovet meg.

    Kom meg på jobb og tente lysene på juletreet i kontorvinduet mitt:

    Måtte også dokumentere soloppgangen over festningen:

    Noen må ha kaffe for å komme igang med dagen, jeg må ha te:

    Lunsj er også viktig, og jeg vil presisere at jeg hadde pålegg på knekkebrødene, det var bare så pinlig å skulle ta med seg kameraet inn på personalrommet at jeg tok bildet før jeg gikk dit:

    Veldig glad i skjerfet mitt i dag! Brrr!

    Ikke like glad i dugging på brillene.

    I løpet av arbeidsdagen hilset jeg også på tre hunder. En jeg ikke er sikker på rasetilhørighet, så en Collievalp og en Finsk Lapphund. Og han het ikke Nairo! Alltid artig å møte rasen “min”, ekstra artig når det er like på utsiden av jobben. En snill og god gutt som bare ville ha kos. Valpen ville også ha kos, men på en mye mer valpete måte.

    Hjem. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Må skrape is…

    Et glimt av solnedgangen over Iddesletta:

    Snille mannen min som lager middag til meg hver dag!

    I tillegg sørger han for at det er varmt når jeg kommer hjem. Men det er alltid godt med en dusj for å få litt ekstra varme i kroppen:

    Og så var det strikking og TV:

    Og nå skal jeg straks fortsette med strikking og TV, men det gidder jeg ikke å ta bilde av, for da har jeg jo allerede lagt ut dette innlegget.

    Denne formen for blogging er vel ikke akkurat noe jeg har planer om å fortsette med, men hvis dere absolutt insisterer….nei, dere gjør ikke det, nei? Så rart! :p

  • På julemarked både i går og i dag

    Etter turen på Venås med Nairo i går, dro vi direkte til festningen og julemarkedet der. Eileif er ikke særlig glad i sånt, så derfor var han hjemme. Jeg var på jakt etter en spesiell ting som jeg ønsket meg selv og som også skulle gis bort til jul, men det var dessverre utsolgt og ikke ventet inn igjen før i januar 🙁 I tillegg ville jeg jo se etter andre potensielle julegaver, selv om jeg faktisk er ganske ferdig med julegaveplanleggingen. Gjelder bare å få kjøpt gavene før jeg kan si meg helt ferdig.

    For første gang var julemarkedet i år utvidet til å også befinne seg på Place d’Armes, og det var ordentlig koselig:

    Jeg startet uansett med å gå inn i indre festning og titte der. Mye å se på, og det største problemet var faktisk å finne alle butikker og utsalg, da noen av de lå bortgjemt i små smug. Og det var alt ifra Norges- og Haldenreklame i butikken til Halden turist, via hjemmelaget strikketøy og glasspynt og smykker og kranser og treverk, via sjokolade og såpe og lys og mandler, til billetter til neste års opera på festningen. I tillegg til alle små boder med mat man kunne spise der og da, og bokutsalg og helt sikkert enda mer som jeg ikke husker i farten.

    Juletreet på Dronningens bastion var tent:

    Og utsikten over sentrum var upåklagelig, selv i litt ruskete høstvær:

    Idet jeg prøver å finne veien ut fra en labyrint av utsalg og kafé inne i en bygning, ser jeg et tynt skjerf/sjal som jeg faller pladask for. Prisen avskrekker meg, så jeg går derfra, og på vei tilbake mot bilen bærer jeg bare en liten pose med hjemmelagede marsipangriser til Eileif og sjokolade med havsalt til meg selv.

    En kort stopp for å ta bilde av en vakker trapp:

    Da jeg kom hjem, klarte jeg ikke helt å slippe tanken på skjerfet, og etter en meningsutveksling med venner på Facebook, slo tanken meg om å spørre Eileif om han ville gi meg skjerfet til jul. Så kunne jeg i så fall ta med meg Nairo til by’n i dag igjen, gå en tur ett eller annet sted, og så stikke innom festningen igjen. Jeg visste jo ikke hvilken butikk som hadde utsalget med skjerf, så jeg måtte benytte muligheten.

    Ikke bare sa Eileif ja til å gi meg skjerfet i gave, han foreslo helt på eget initiativ at vi skulle dra ned begge to! Den mannen er rett og slett for god til å være sann, ikke bare skulle jeg få det fine skjerfet, men han skulle i tillegg gjøre noe for meg som han hater!

    Så i dag dro vi igjen til sentrum, og startet dagen med litt caching. Så kjørte vi til festningen og satt kursen rett mot utsalget. Jeg fant igjen skjerfet, betalte, og oppdaget i samme sekund at det var Halden Spa & Velvære som hadde utsalget, så skjerfet kunne jeg fått tak i når som helst 😉

    Nå har dere sikkert skyhøye forventninger til hvor lekkert dette skjerfet må være, siden jeg falt så nesegrus for det. Og det ER lekkert, men egentlig ikke noe ut over det vanlige:

    Litt vanskelig å se de ordentlige fargene, men det går i en blass olabuksefarge, i en lys grå-beige farge, og i en litt mørkere gammelrosa farge. Og jeg tror det kommer til å passe perfekt til mange av de nyere plaggene mine.

    Litt mer shopping ble det også. Eileif er veldig glad i spekepølse, så da ble vi enige om at han skulle få det av meg til jul. I tillegg er det spennende med litt nye smaker på ost, så da ble det en røykt gulost med skinke, en kremet gårdsost (vakuumpakket), og den gode, gamle nøkkelosten:

    Til venstre står det karamellkjeks fra Nederland, en helt fantastisk kjeks som jeg ved et par anledninger har smakt på jobb.

    Så det ble litt mer shopping på julemarkedet enn jeg hadde regnet med, og helt klart shopping av andre ting enn jeg hadde planlagt. Men fornøyd er jeg!

  • Klar – svisj – ferdig

    For noen timer siden kom jeg hjem fra jobb om fredag, og nå er det ikke mange timene igjen til leggedags og jobb i morgen. Jupp, det er sånn det føles, helgene går jo unna fortere enn jeg rekker å si Gå!

    Men når jeg ser tilbake, har jeg jo rukket å gjøre litt ihvertfall. I går startet jeg dagen med å rekognosere litt til et adventsevent, og det ble publisert i dag. Noen hadde ideen om ett event hver søndag i advent, og jeg ble spurt om å holde eventet 3. advent. Når jeg fikk bekreftet at det ikke kom til å kræsje med andre avtaler, var det bare å kjøre på. Det første eventet er på Venås, nummer to er på Ormtjern, og det siste blir i Sponvika. Tror jeg bare får deltatt på det siste i tillegg til mitt eget, men det blir helt sikkert mer enn bra nok.

    Så kjørte jeg ned til Svingen blomster og husflid, da de har hatt julemarked denne helgen. Men aller først gikk jeg en liten tur med Nairo langs Skauskrokveien. Jeg kunne selvsagt gått tur i lysløypa på Prestebakke, men jeg har blitt så redd for å gå tur i skogen etter at jeg fikk bekreftet at det er villsvin i området at jeg aller helst holder meg til veier. Selvsagt kan jeg møte de der også, men jeg føler meg ihvertfall litt tryggere.

    Som dere ser, ble snøen som kom forrige helg faktisk liggende, men i dag har vi fått mildvær, og det har dryppet fra taket hele dagen.

    Nairo og jeg fikk ikke gått så langt som jeg hadde tenkt til å gå, for han begynte plutselig å halte på venstre forbein. Så da snudde vi sporenstreks, og gikk i rolig tempo tilbake til bilen. Haltingen forsvant utover kvelden, så han hadde nok bare vrikket eller strukket labben, tenker jeg.

    Imens Nairo hvilte i bilen, stakk jeg innom julemarkedet. Veldig mye fint, som det alltid er der, julemarked eller ikke. Men det eneste jeg kom hjem med, var dette:

    Overrasket? *ler* 6 nøster bomullsgarn på tilbud i lilla, lyserosa og gammelrosa. Blir nok noen kluter av disse etterhvert 🙂

    På ettermiddagen fikk Eileif og jeg klippet ned og fjernet restene av klematisen på utsiden av døra. I tillegg fikk vi satt utemøblene og grillen inn i boden. Dette burde jo vært gjort for en måneds tid siden, men vi har aldri påstått at vi er kjappe.

    Kvelden gikk stort sett bare med til strikking og finalen i Skal vi danse. En veldig spennende finale i år, og jeg tror jeg med hånda på hjertet faktisk kan si at det var det samme for meg hvem som hadde vunnet, jeg synes de var superflinke alle tre.

    I dag måtte vi en tur til utlandet for å handle litt småtterier. En av tingene vi var på jakt etter var varme hverdagssko til oss begge, og det fant vi på Skopunkten:

    To par til meg, ett par til Eileif (veldig kjekt når det er ta 3 betal for 2). Jeg fryser veldig på føttene på vinteren, men samtidig blir jeg veldig fort varm når jeg er inne, så det skal bli interessant å se om disse to parene fungerer på jobb.

    Og i en bisetning må jeg bare nevne at imellom håndkledene under skoene ligger det siste ferdige strikkeprosjektet mitt til tørk 😉

    Nå på tampen av året prøver jeg å få fylt opp noen hull jeg har i datomatrisen på cachinga. I dag var en tom dato, så jeg hadde sett meg ut et område med noen cacher samtidig som Nairo da ville få seg en tur. Jeg visste at dette var cacher på den litt mer vanskelige siden, så håpet mitt var å ihvertfall finne én. Da vi tusler avgårde, slår det meg at jeg har gått her før, og da vi kom til GZ på den første cachen, vet jeg med sikkerhet at jeg har vært der og tittet tidligere. I likhet med forrige gang, ble det ikke funn nå heller. Og i dag var det faktisk 5 vi ikke fant før vi fikk et funn, og da ville jeg bare tilbake til bilen og hjem istedenfor å gå til de 3 siste. Jeg trøster meg med at jeg fikk det funnet jeg håpet på, og at mye mer aktive cachere enn meg har måttet logge DNF på disse.

    Til sist må jeg jo bare få med at det tross alt er farsdag i dag. Det er 34 år siden jeg for siste gang fikk feiret farsdag på en ordentlig måte, antagelig med å vekke denne smilende mannen med kaffe og frokost på senga:

    4-131116-pappaDet er liksom ikke det samme å legge noen roser på et gravsted, selv om jeg selvsagt gjør det hvert år.
    Jeg savner pappaen min, jeg. Gratulerer med farsdagen, englepappaen min <3