• Ikke akkurat ferdigpyntet til jul

    Jeg har jo vist dere hva vi har pyntet til jul så langt. Adventsstakene, julegardinene og glassbjellene, den nye lyskransen i gangvinduet. Jeg pleier å pynte litt hver søndag, men det har jeg ikke gidda i år. Så det ser ut som det ikke skjer før tidligst neste uke. Men jeg har ihvertfall funnet frem all julepynten som skal opp, og alt står på det ene stuebordet:

    Det er mer der enn det ser ut som, for det ligger en del oppe på hverandre, pluss at det er mye smått. Men det er mer enn nok til toppen av to lave bokhyller, til stuevindu og kjøkkenvindu, og til litt smått her og der. Det at jeg har tre store kasser som fremdeles er fylt til randen av julepynt, skal vi ikke snakke så mye om, annet enn at jeg kunne pyntet hele 1. etasje som en aldri så liten julepyntbutikk. Men det er så mye oppi de eskene som jeg ikke liker så godt lenger, og dermed ikke gidder å sette opp.

    Det jeg derimot har funnet ut i år at jeg liker, er utebelysning. Jeg kjøpte solcellelys i sommer som henger på verandaen, men siden det er lite sol for tiden, lyser ikke de. Og så har vi lyslenka med skiftende farger på garasjen, som vi tente 1. advent. Jeg skulle gjerne hatt mer på verandaen og noe ved inngangsdøra, men vi har bare stikkontakter inne i garasjen, og jeg vil ikke ha skjøteledninger tvers over gårdsplassen. Så hvis noen har lyst til å gi meg elektrikertjenester i julegave, tar jeg imot med tusen takk!

  • Ny lyskrans er på plass

    Som jeg skrev i dette innlegget, så hadde lyskula vi pleier å ha i det lille vinduet i innergangen tatt kvelden, og jeg bestilte meg en ny variant med en gang hos Jernia. Jeg brukte litt tid på nettet for å finne en jeg likte, fant to og spurte Eileif hvem han likte best, og det var den jeg bestilte. I dag fikk jeg hentet den, og selvfølgelig måtte jeg henge den opp med en gang. Jeg vasket til og med vinduet på begge sider først!

    Den ble nesten litt for stor, men jeg er veldig fornøyd! Og den lyser jaggu mer enn taklampa i gangen gjør, så det kommer til å bli veldig mørkt når kransen tas ned i januar.

    Jeg har ikke det minste lyst til å pynte til jul i år, men jeg får vel gjøre som jeg alltid gjør, ta litt hver søndag frem til jul, så kommer jeg sikkert i mål i år igjen 🙂

  • Glimt fra helgen og 1. advent

    Om fredag møtte jeg en veldig kosete pus, som også var på jakt. Og idet han(?) forsto at kosestunden var over, var det bare å hive seg over byttet:

    Jeg spurte om han fanget musa, men han tittet ikke engang i min retning, så jeg vil tro han om ikke annet var veldig nært 🙂

    Hver kveld går en av oss tur med Nairo til postkassa og tilbake. Er det jeg som går, er jeg alltid utstyrt med hodelykt (og mobiltelefonen i lomma, i tilfelle hodelykta går tom for strøm). Om fredag hadde jeg ikke trengt å ta med meg noen av delene, for det var bokstavelig talt månelyst:

    Det lyset dere ser på trærne helt i høyre bildekant kommer fra naboens traktor, men se ned på veien nederst i bildet, så ser dere hvor mye månen lyste opp! Og ikke glem den fine stjerna oppe i høyre hjørne, det er sikkert noen av mine kjære <3

    Jeg går ut ifra at det fremdeles pågår jakt i store deler av distriktet, derfor går jeg ikke på skogstur for tiden. Derfor ble det en liten gåtur langs Prestebakke-/Aspedammenveien i går, da fikk Nairo lese noen aviser han sjelden leser, og jeg fikk funnet en cache. Og det var så vakkert i går, med frost på bakken og på trærne, noe som gjør at Nairo også får frost på seg:

    På vei tilbake til bilen fikk vi også et glimt av sol idet vi nærmet oss Bøkevangen:

    Og det var så vakkert utover Ørsjøen:

    I dag tidlig sov jeg skrekkelig lenge til meg å være, så det var begynt å bli lyst da jeg gikk ut med Nairo. Imens han gjør sitt fornødne på siden av gårdsplassen, ble jeg oppmerksom på noe ute på jordet. Og joda, der sto det elg igjen. Først så jeg “bare” 3 (trøtt i trynet og ikke briller på meg), men da jeg gikk inn og tok frem kikkerten, oppdaget jeg en fjerde elg også. Frem med zoom på mobilkameraet, ekstremt dårlige bilder, men lett å tyde 4 elg:

    Det er jo 1. advent i dag, og tradisjon tro har vi satt igang med pyntingen. Lysene på garasjen er tent, kransen hengt opp på ytterdøra. Kula med lys i som alltid har hengt i det lille vinduet i innergangen er dessverre ødelagt, men jeg har allerede bestilt en ny variant som jeg får hentet til uka. Adventsstaken er satt opp i stua:

    Det kommer mer pynt her frem til jul.

    Og adventsstaken er satt opp på kjøkkenet:

    Nye julegardiner er hengt opp for første gang, og jeg ble veldig fornøyd. Det hører kappe til, men den er det ikke plass til på grunn av alle glassbjellene. I tillegg har jeg kjøpt 4 spisebrikker med små røde hjerter på, der er bunnfargen bittelitt gråere enn gardinene er, men jeg tror det blir bra uansett.

    Håper dere alle får en god adventstid, og at dere holder dere friske. Mitt mål er å ikke bli syk, sånn at vi får feiret julaften sammen med mamma i år også.

  • Vår julaften 2019

    Selv om feberen fortsatt var på plass, var formen såpass bra i går formiddag at vi bestemte at det var jeg som skulle hente mamma. Første stopp var Kiwi for å hente en pakke (“julegave” fra meg til meg), og så benyttet jeg muligheten til å ta en cache. Det er sjeldent jeg har muligheten/tar meg tid til å cache på julaften, så det er greit å ta en enkel når jeg først har tid.

    Så kjørte jeg dit mamma bor, der fikk jeg også tatt en prat og utvekslet gaver med datteren til Eileif. Alltid like koselig å prate med henne, blir altfor sjeldent. Mamma kom imens vi skravlet, og da bar det videre til kirkegården for å tenne lys på familiegraven og en grav til.

    Lille julaften fikk lillemor og hennes foreldre komme hjem fra sykehuset, hurra! Hun spiser så godt på egenhånd at de synes det var trygt å slippe de ut, og det vet jeg foreldrene var veldig glade for. Jeg visste at de hadde gaver til oss (de fikk sine gaver av oss da Eileif var på sykehuset om lørdag), så jeg hadde avtalt at vi skulle stikke innom hvis det ble tid. Og det ble det! Jeg fikk endelig sett verdens vakreste med egne øyne, og jeg er så forelska!

    Siden jeg ikke er helt frisk, kunne jeg ikke holde henne. Men jeg fikk sett på henne og jeg har en mistanke om at jeg aldri kommer til å få sett nok <3

    Mamma synes også det var veldig stas å få sett ste-oldebarnet sitt.

    Vi klarte å rive oss løs og dra hjem, hvor mamma satt igang med matlaging, assistert av Eileif. Vi pyntet det siste på lille julaften, og som vanlig har alle favorittnissene mine plass på den ene bokhylla:

    Årets nye nisse står helt til høyre, her er et nærbilde av han, som dessverre ble litt mørkt:

    I likhet med fjorårets nye nisse, er denne også laget av Lisa, støpt i betong og håndmalt. Skikkelig søt!

    Hvert eneste år prøver vi å få spist mellom klokka 16 og 17. Hvert eneste år feiler vi på det, i går fikk vi satt oss ved 1730-tiden. Da var jeg så sulten at jeg trodde jeg skulle spise opp hele 4,9 kilos kalkunen alene, men det klarte jeg ikke :p Men tid til en selfie ble det 🙂

    Like god mat som alltid, det er verdt å vente et helt år på dette måltidet altså!

    Nairo var mye mindre redd for mamma i går enn det han normalt er. Men han står alltid klar på kjøkkenet når mamma skal renskjære kalkunen etter middag, for da vet han at det havner noe til han også 😉

    Og så var det tid for pakker. Nairo var spinnvill etter gaver i går, har aldri sett han så desperat!

    Og vi fikk så mye fint, alle sammen! Blant annet fikk jeg ikke mindre enn 6 bøker, men 4 av de er i en serie hvor jeg vil vente til jeg har alle bøkene før jeg begynner å lese de. Og ikke alle bøkene i serien er gitt ut en gang, så der må jeg nok vente en stund.

    Det ble tidlig kvelden på meg i går, feberen kom og gikk, og det var greit å la kroppen og hodet få hvile. Men nok en gang gikk jeg og la meg med et smil etter en deilig julaften, og smilet var nok litt større i går enn det pleier fordi den aller beste julegaven var å få se lillemor <3

  • 4. adventsevent 2019

    Siden jeg skulle på event i dag, avtalte jeg å først dra innom to venninner med julegaver. Det ble totalt noe over 2 veldig koselige timer på to forskjellige steder, og jeg fikk også tatt en cache underveis.

    Så var det tid for event. På vei til eventplassen kjørte jeg forbi EO’s hjemmekoordinater, og ser hun står ved gårdsplassen sin. Da var det 3 minutter igjen til eventstart, og jeg skjønte ingenting. Kjører til parkeringen for eventet og møter ei annen som cacher, og sa til henne at jeg kjører tilbake til EO. Vel fremme, og EO vinker meg inn på gårdsplassen sin. Jeg stopper, kjører ned vinduet og lurer på hva hun gjør 450 meter unna eventplassen. Det ble mye latter da EO oppdager at hun har tatt koordinater til feil brygge :p Men vi ble en fin liten gjeng som fikk en koselig time med skravling, selv om det ikke ble helt som EO hadde tenkt. Og vi glemmer jo ikke dette eventet med det første :p

    Det jeg derimot glemte, var å ta bilder. Derfor stoppet jeg på Bakke på vei hjem, og tok bilde av flaggstangjuletreet de har:

    Sånn bare for å få med et bilde i dette innlegget, liksom 😉

    På vei fra eventet stoppet jeg og ei til innom en mystery som jeg har forsøkt å finne flere ganger. Nå gikk vi rett på, og jeg klarer ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke har funnet den før. Det hjalp sikkert å ha med seg ett par øyne til 🙂

  • Nye lys ute og inne

    De gamle adventsstakene våre har jeg vel hatt i omtrent 25 år nå, og de var helt klart modne for utskifting. Jeg fant noen litt utradisjonelle jeg virkelig likte, men de var litt vel stive i pris, så det ble like som vi hadde, men denne gangen i hvitt (hadde i lakkert treverk før):

    De finnes i rødt også og jeg vurderte det en liten stund, men selv om julerødt er julerødt så er ikke rødt rødt, og det er lettere å kombinere hvitt med de forskjellige rødfargene.

    Jeg tror det var i fjor jul at jeg spurte Eileif om hva han ville forandre på av juletrepynten vår, og han sa han ville ha fargede lys. Det klarer ikke helt hjernen min å takle, så jeg har grublet litt på hvordan jeg kunne la ønsket hans bli oppfylt, om enn på en litt annen måte. De første par årene jeg bodde her, før Eileif flyttet inn, hadde jeg girlander med lys på mønet på garasjen. Etter at den sluttet å fungere har jeg ikke hatt noe der, men i år slo det meg at Eileif kunne få fargede lys der! Dermed kjøpte jeg det, og lovet også at jeg skulle henge det opp for han. Da jeg skulle ordne det om lørdag, fant jeg fort ut at høydeskrekken min ble et problem, så jeg klarte det ikke helt alene, Eileif måtte holde stigen for meg. Men jeg slo inn hver eneste spiker helt alene, han var ikke oppe på stigen en eneste gang:

    Noe diskolys ville jeg ikke ha, og selv om det går an å stille denne inn i flere forskjellige mønstre, så har vi den konstant på en sakte overgang mellom blått, grønt, rødt, rosa og lilla. Og selv om jeg liker hvite lys aller best, jeg liker den varme, koselige stemningen det gir, så må jeg innrømme at dette også ble fint. Og jeg kan jo ikke gå forbi et vindu uten å titte ut for å se hvilken farge i rekka den er på :p Titter dere nøye på det første bildet, kan dere se den i overgangen mellom lilla og blått.

  • Nå er det jul(enegler)!

    Det nærmer seg jul med stormskritt, og jeg ligger mye mer på etterskudd enn jeg pleier å gjøre når det gjelder forberedelser. Julekortene er ikke bestilt, jeg mangler mengder av julegaver, og julestemningen glimrer med sitt fravær i regnvær og 8 plussgrader. Men juleneglene kom på plass i dag!

    De gamle så sånn ut i formiddag:

    Lilla er jo adventstid, så egentlig burde jeg vel hatt lilla den kommende tiden. Men jeg skal tilbake til Neglrommet 5 dager før julaften, og de neglene jeg får da vil være der til langt ute i januar. Jeg vil jo ikke ha julenegler til langt ute i januar, derfor får det bli julenegler nå i førjulstiden, og de ser sånn ut:

    Jeg plukket en litt for rød farge, ville hatt litt mørkere. Men julefargen for meg er rødt, derfor er det helt greit. Og dere. Se på mønsteret. Forskjellige på hver finger, og håndmalt. Alt i hvitt er malt for hånd. Er det mulig??? Jeg blir altså så fascinert når hun sitter der og maler på neglene mine med en pensel som ser ut som om den består av 3 ørsmå hårstrå. Fantastisk!

    Så om ikke jeg kommer i julestemning, så er ihvertfall neglene mine i julestemning 😀

  • Vår julaften 2018

    En helt tradisjonell og vanlig julaften i vårt hjem. Eileif jobbet til klokka 12 og hentet så mamma. Jeg stullet og stelte hjemme, gikk tur med Nairo og lot Tre nøtter til Askepott stå på i bakgrunnen. Kan jo filmen utenat, så trenger liksom ikke å nødvendigvis se på 🙂

    Mamma satt igang med vår julaftenmiddag, som vanlig kalkun med tilbehør. Og sånn cirka klokka 17 satt vi oss ned og gaflet innpå, jeg husket til og med ikke å ta bilde før jeg begynte å spise:

    Vi tok oss tid til en selfie:

    Før vi var så mette at vi rullet inn på stua og kapitulerte i hver vår ende av sofaen og i en stol. Man lærer jo aldri å begrense inntaket, men det er jo så godt!!!

    Etter litt rydding og oppvask halvsov vi litt (noen sov litt bedre enn andre 😉 ) før det var på tide med gaver. Det obligatoriske bildet av gaver under treet ble tatt:

    (herlighet så stusselige falske juletrær ser ut fra den vinkelen!)

    Og Nairo var veldig klar over at mange av gavene var til han, og han gjorde alt han kunne for å få:

    Og tro meg, han fikk 😉 Han prøvde til og med å ta helt på egen hånd :p

    Jeg hadde i all hovedsak ønsket meg penger da jeg sparer til noe spesielt. Og jeg fikk så mye mer penger enn jeg noen sinne kunne drømt om, så nå er jeg veldig snart i mål! Gleder meg! I tillegg fikk jeg så mange andre fine ting også, så jeg føler meg veldig privilegert! <3

    I år var jeg faktisk veldig spent på hva mamma ville si til den store gaven fra Eileif, Nairo og meg, og like spent på hva Eileif ville si til den store gaven fra Nairo og meg.

    Mamma visste hva gaven var, hun vasket nemlig mobiltelefonen sin for en stund siden, så jeg sa ifra at vi kom til å kjøpe ny telefon til henne til jul. Hun fikk en Samsung J4, hennes første smarttelefon, og jeg brukte mye av kvelden i går på å oppdatere den, og det meste av formiddagen i dag på å lære henne det mest vesentlige som å ringe og motta samtaler, legge inn kontakter, sende og lese sms, ta bilder og se på bilder. Hun sliter litt, det ble mye å lære på én gang for henne, men hun har allerede både sendt meg sms og ringt meg flere ganger, så jeg tror dette skal gå bra.

    Til Eileif hadde Nairo og jeg kjøpt Google Home. Etter at jeg hadde kjøpt den ble jeg veldig i tvil, for han hadde ikke gitt noe som helst uttrykk for at han ønsket seg den. Men da jeg så gliset hans da han pakket opp, forsvant tvilen som dugg for solen, og i dag har vi begge snakket med Google opptil flere ganger 😉

    Jeg kjørte hjem mamma i dag, og ellers har dagen blitt brukt nøyaktig slik første juledag skal brukes; til sløving. Vel, jeg har ryddet litt og vasket opp litt (ikke alt skal i oppvaskmaskinen), og det eneste som har gjort dagen litt dum, er at det ikke har gått en eneste film jeg har hatt lyst til å se. Å se film første juledag er liksom et must, men sånn ble det ikke i år. Men jeg lar ikke det legge noen demper på feriefølelsen, og fortsetter å nyte det faktum at jeg har 7 hele dager til med ferie 😀

    Comments Off on Vår julaften 2018
  • Nå er det jul…igjen

    Så blir det jul i år også. Rart det der, julaften kommer uansett hvor forberedt man er, og fint er jo det. Jeg har ikke vasket inne i et eneste skap, men så feirer vi ikke jul inni der heller. Og da er det greit 🙂

    Jeg fikk en snill hemmelig nissevenn på jobb om fredag:

    På juleavslutningen litt senere på dagen ble det avslørt at ikke mindre enn 4 kollegaer hadde gjort rampestrekene tidligere i uka, og at det var en helt annen som hadde vært snill og gitt meg Smil 🙂

    I går hadde jeg tom dag i datomatrisen, og da tok jeg først en tur til Lisa med julegave og halvannen times konstant og utrolig koselig skravling, og så gikk Nairo og jeg en liten tur og fant en av Lisas cacher. Med det funnet var desember fylt, og det er utrolig tilfredsstillende å se denne tabellen:

    Bare 36 dager igjen fordelt på 4 måneder, og jeg har fortsatt trua på at jeg skal klare det. Selv om jeg er litt lei nå altså 😉

    I dag var det siste adventsevent, og denne gangen på Venås. Jeg var usikker på om jeg skulle ta turen til byen, men bestemte meg for å dra, og (som vanlig) angrer jeg ikke på det. Eventer er jo så koselig! Veiene her nede er fri for is og snø, men med en gang jeg svingte av hovedveien og inn på grusveien mot Venås, var det snø og is. Jeg hadde tenkt å prøve å kjøre opp, men kom ikke mange meterne inn før jeg så en bil i grøfta og en bergningsbil litt høyere opp. Så det var bare å rygge tilbake og parkere på den nederste parkeringen, og så tusle opp. Og der var det koselig med bål og masse skravling:

    På vei hjem kjørte jeg om Grønland (et område i Halden sentrum), og jeg lå som bil nummer 3 bak en liten lastebil. Det er en lav jernbanebru i enden av gata, og jeg sa høyt til meg selv at der kommer ikke lastebilen under. Men lastebilen forsøkte og jeg trodde jeg tok feil helt til jeg både så og hørte kræsjen. Så da måtte jeg bare snu og komme meg hjemover via en annen vei.

    Nå i kveld har Eileif og jeg pyntet juletreet:

    Vi har sett på Grevinnen og Hovmesteren, og vi er i all hovedsak klare til i morgen. Eileif jobber til 12 i morgen før han så henter mamma, og jeg pusler med de siste tingene her hjemme på formiddagen.

    Det blir helt sikkert en stille og rolig julaften i morgen, akkurat som alle andre år, og egentlig akkurat sånn jeg liker det. God mat, skravling, pakker og totalt avslapping.

    Så håper jeg at dere får en fin dag i morgen uansett hvordan dere feirer og om dere feirer.

    God jul!

  • Årets nye julenisse

    De siste årene har jeg kjøpt meg én ny julenisse hver jul. Tidligere år har jeg hatt en forkjærlighet for de typiske “Disney”-nissene, de litt godslige bestefar-nissene som ligner på nissen i Cola-reklamene. De senere årene har jeg gått mer og mer over til nissene uten ansikt, de som har lua godt dratt ned over øynene så bare nesa er synlig.

    Julepyntingen her hjemme blir mindre og mindre for hvert år, men det er noen favoritting som bare må frem, og favorittnissene min er selvskrevne på toppen av den ene bokhylla:

    Jeg har ikke noe navn på nissene, men han røde helt til venstre kaller jeg “grumpy-nissen”, for han ser så himla grinete ut 😉

    Han store bakerst (han som er i ferd med å ta på seg jakka) kjøpte jeg i en periode jeg hadde fryktelig dårlig råd. Gikk ofte tur forbi butikkvinduet han sto i og tittet lengselsfullt etter han, og i romjula dristet jeg meg inn for å høre hvor mye han kostet. Han kostet helt klart det som for meg var mye penger på den tiden, men mye mindre enn fryktet, så han ble med hjem <3

    På bildet kan du også se årets nye nisse, og her er et bilde av bare han:

    Lisa har i hele høst støpt i betong, og da hun begynte å vise frem nisser, var jeg solgt! Så det var ingen tvil om at jeg måtte kjøpe årets nisse av henne, og jeg ga henne frie tøyler til å velge farger. Selvsagt fikk han derfor rosa lue og lilla frakk 😉