• Oppsummering av den første apriluka

    Nå er det virkelig vår, dere! Greit, det er netter med frost, og jeg vet at det fortsatt kan komme kalde dager (og snø!), men det er april, fuglene kvitrer, trærne grønnes, blomstene titter frem og sola varmer skikkelig når den ikke er gjemt bak skyer. Her kommer en oppsummering av den første uka i april:

    Ukens høydepunkt:
    Her må jeg ta med to ting.
    1. Flere farger. For andre året blir dette prosjektet gjennomført, og mange av barna som er med, går på skolen “min”. Ta en titt på deres Facebook-side, der er det både bilder og videoer fra både i år og i fjor. Jeg var på skoleforestillingen om onsdag, og det var like fantastisk i år som i fjor.
    2. Jeg har vært smertefri i munnen hele uka! De siste tablettene tok jeg om søndag, etter det har jeg ikke hatt noe verking i det hele tatt, og det har vært en befrielse og en lettelse!

    Ukens nedtur:
    Hvis man kan kalle smerter for latterlige, så er smertene jeg har i hofta og nedover i beinet latterlige. Ingen problemer med å gå eller å ligge, da er jeg nesten smertefri. Men jeg kan hverken stå eller sitte særlig lenge om gangen, og i tillegg gjør det så infernalsk vondt når jeg skal reise meg opp at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Så jeg gleder meg ekstremt til MR’en og å få resultatene fra den, så jeg deretter kan ta noen grep. Better the devil you know.

    Ukens savn:
    Egentlig ingenting.

    Ukens hverdagsøyeblikk:
    Er nødt til å dele dette i tre:
    1. Nairo og jeg dro til Gårdsbutiken i går, og da gikk vi en liten tur på jordene. Nairo fikk springe i langlina, og da koser han seg virkelig:

    2. I tillegg fikk jeg endelig hilst på den nye gårdskatten, og hun er SÅ vakker!

    3. Det er vel ikke hverdagslig med geocachingevent, men nå i april kan jeg nesten kalle det hverdagslig da det er 5 eventer på 2 uker i nærområdet mitt. Det første var på festningen i dag, og det kom enda flere enn de som er med på dette bildet:

    Jeg må også ta med et bilde av denne sjarmerende gutten, som forhåpentligvis skal bli førerhund når han blir stor:

    En mer rolig og kosete valp skal man jaggu lete lenge etter!

    Ukens Nairo:
    Det virker som om Nairo gjør det han kan for å se koko ut på bilder for tiden. Denne gangen tror jeg han setter rekord i tunge :p

    Ukens shopping:
    Jeg har kjøpt ny lystett gardin til verandadøra, den får dere se bilde av når den henger på plass.

    Ukens strikketøy:
    Jeg holder fortsatt på med den første av tre julegaver, og de vil jeg ikke vise frem. Jeg er snart ferdig, og da tror jeg at jeg tar meg en pause og strikker noe lettvint en stund.

    Ukens naturbilde:
    Det ble tatt på festningen i dag:

    I kveld venter finalen i MasterChef Australia. Så kommer tre dager med litt jobbing, og så skal jeg ha påskeferie! 😀

  • Valpelukt og pirayatenner

    Pufflingens har for tiden sitt C-kull, og jeg er så heldig at jeg har fått komme på besøk! Jeg sier jo aldri nei til å hilse på valper, jeg kunne ærlig talt bodd på et gulv i nærheten av ei valpekasse! Så her kommer et bildedryss, og jeg holder meg til å bruke de navnene som Pufflingens bruker istedenfor de lange, vanskelige stamtavlenavnene 🙂

    Mini-Miko:

    Godt med melk fra mamma Muffy:

    Karhu vasker snuta etter maten:

    Mini-Miko er en staselig gutt:

    Ser ikke ut som Guldis likte det hun tygde på:

    Guldis er jo bare vakker:

    (imens jeg sitter her og laster inn bilder, kommer valpelukta tilbake i nesa mi <3 )

    En målrettet Calluna:

    Bakholdsangrep fra Karhu:

    Carex er like målrettet som søsteren:

    Fluffy valpepels på Carex:

    Guldis har fått øye på noe:

    At lapphundene har noen snodige sovestillinger, er det ingen tvil om. Her er enten Calluna eller Carex:

    Mamma Muffy la seg i gangen, helt inntil ytterdøra, og da ville Mini-Miko være med. Ser dere valpen?

    Siden sist jeg var på besøk her, har de fått en ny hund, nemlig Briza:

    I tillegg har de katter, og en av de har kattunger nå. Her er en av de vakre skapningene, som pussig nok er en uke eldre enn valpene, men selvsagt mye mindre:

    Har du lyst til å lese mer om katteoppdrettet, kan du gå inn til Pixlingens.

    Og til sist må jeg jo ta med godjenta mi Sally:

    Hun satt på fanget mitt størsteparten av dagen, og jeg skulle så gjerne tatt henne med hjem og hatt henne på fanget her også. Jeg er glad i de fleste hundene jeg treffer, og jaggu er jeg glad i noen hunder jeg aldri har truffet også, men noen sniker seg litt lengre inn under huden min enn andre, og Sally er en av de. Men, skal jeg være helt dønn ærlig, kunne jeg fint kommet hjem med 4-5 hunder i dag jeg altså, hvis jeg kunne ha gjort som jeg ville 😉

    Tusen takk for noen herlige timer, Katharina! Jeg setter stor pris på at jeg får komme på besøk når du har valper, og jeg skulle gjerne sett at vi ble flinkere til å treffes når du ikke har valper også 🙂

  • Lapphundspesialen i Aurskog 17. august

    I går var det altså lapphundspesial i Aurskog, og jeg bestemte meg utpå dagen på lørdag at jeg skulle ta turen. Sto opp klokka 6 i går tidlig og satt i bilen omtrent på slaget 7. Veibeskrivelsestjenesten på gulesider.no hadde fortalt meg at jeg hadde ca 2 timers kjøring, men siden jeg ville ta noen cacher på veien beregnet jeg god tid sånn at jeg skulle være på plass da de Finske Lapphundene gikk i ringen klokka 10.

    Været var ikke på vår side, jeg hadde øs pøs hele veien oppover. Så jeg visste at jeg ikke kom til å gidde å lete lenge etter cachene, men allikevel fikk jeg en litt lengre stopp en planlagt ved den første cachen, en kirkecache. For idet jeg gikk ut av bilen ble jeg nærmest overfalt av en ung, rødspraglete guttepus som var så kjælen og kosete at jeg knapt fikk flyttet beina. Han gned seg på skoene mine, gikk slalåm mellom beina mine og prøvde ved et par anledninger å klatre oppover beina mine også. Og jeg klarte jo ikke å la være å kose litt med han 😉 Han ville ikke vise meg hvor cachen var, og siden det bøttet ned med vann, ga jeg fort opp letinga. Men når jeg gikk tilbake til bilen, prøvde pus å klatre opp på det ene fremhjulet og inn i motorrommet. Fikk avverget dette, bar katten bort til en gressplen og fortalte han at han ikke kunne være med. Når jeg så kom tilbake til bilen og lukket opp førerdøra hadde han allerede tatt meg igjen og kom seg nesten opp i setet før jeg fikk tatt tak i han igjen og bar han bort til en annen gressplen. Da skjønte han tegninga og klatret opp i et tre istedenfor.

    Ved neste cachestopp ga jeg også opp. GPS’en svirret rundt som ei ør høne, og selv om jeg hadde regnjakke på meg følte jeg meg bløt til skinnet, så bushingen ble snart avsluttet. Den tredje cachen fant jeg fort og greit, og på den fjerde jeg hadde planlagt var innkjørselen til denne kirken så kronglete og kom så brått på at jeg ikke gadd. Dessuten skjønte jeg at jeg begynte å få knapt med tid. Men, jeg parkerte ved utstillingsplassen 10 minutter før start og fikk dratt på meg hele regndressen før regnet ga seg…for en stund. For nok og mer enn nok vann kom ned i løpet av de 5 timene jeg var der.

    Som vanlig var det mengder med kjente der, utrolig koselig å snakke med dere jeg stort sett bare ser på spesialer! Og selv om jeg aldri har med meg Nairo på sånt lengre, så er jeg aldri uten hund å kose med, uansett om det er lapphund eller annen hund. Og det gjør meg glad 🙂

    Jeg har laget et offentlig album på min personlige FB-side, men noen bilder må jeg jo ha med her også. Her er de skjønne valpene B Is For Brilliant og Woodshine’s Aquata som viser seg frem for dommeren:

    1 180814 170814 Lapphundspesialen i Aurskog - B Is For Brilliant og Woodshine's AquataMolly ba Nalle og Tassen (Lundehund) opp til lek, og hvem kan vel motstå Molly? 🙂

    2 180814 170814 Lapphundspesialen i Aurskog - Molly, Nalle og TassenVerdens vakreste Modji har blitt øyeoperert og er nå erklært frisk på det opererte øyet. Jippi!

    3 180814 170814 Lapphundspesialen i Aurskog - ModjiEtter leken med gutta fant Molly ut at det var like greit å sove litt før hun skulle i ringen, skjønne jenta 🙂

    4 180814 170814 Lapphundspesialen i Aurskog - MollyB Is For Brilliant fulgte nøye med da de voksne hundene var i ringen, hun lærte sikkert et triks eller fem 😉

    5 180814 170814 Lapphundspesialen i Aurskog - B Is For BrilliantMen det er begrenset hvor lenge en valp klarer å holde seg unna lek og ugang, her ligger hun underst:

    6 180814 170814 Lapphundspesialen i AurskogOg her har vi BIS-finalen:

    7 180814 170814 Lapphundspesialen i Aurskog - Lillmusties Liam, Arctic Soul Lapponian Kiehka og Ukkonen Av VinterviddaFra venstre: BIS3 Svensk Lapphund Lillmusties Liam, BIS2 Lapsk Vallhund Arctic Soul Lapponian Kiehka og dagens vinner BIS1 Finsk Lapphund Ukkonen Av Vintervidda. Hvilket minner meg om spesialen på Lygna for et år siden, der rekkefølgen på rasene ble akkurat den samme, og BIS1 og BIS3 var akkurat samme hund, men BIS2 for et år siden var ikke på utstillingen i går.

    Parkerte hjemme klokka 17, og fikk dermed god tid på å roe ned, slappe av og drikke te før det var kvelden og opp like tidlig i dag for jobb.

  • Siden sist

    Siden sist føles det som om det eneste jeg har gjort er å jobbe, spise, bære ved, sysselsette Nairo og sove. Det er nettopp derfor det blir så lite blogging, for hvem gidder å lese om det, liksom? Det er egentlig et under om noen fremdeles stikker innom her, så nå kommer jeg til å juble for hvert besøk her og hver kommentar. Yay! \o/

    Siden sist har jeg:

    – tatt en selfie av Nairo og meg. Nairo ser vettaskremt ut, men han ble liggende på fanget mitt for å kose ganske lenge etterpå, så jeg tror ikke han hadde det så ille:

    1 140214 290114 Nairo og meg– måkt snø i innkjørselen:

    2 140214 300114 Snømåking innkjørsel– måkt snø av hyttetaket:

    3 140214 310114 Snømåking hyttetak-og måkt snø på gårdsplassen:

    4 140214 010214 Snømåking gårdsplassNå er all snøen borte, det er plussgrader og regn, og selv om noen påstår det ser ut som vårvær, mener jeg at det er mer høstvær. Hvor ble det av vinteren???

    – hengt opp familiebilder på veggen. Bildene av mamma og meg hang der fra før, resten er nyopphengte:

    5 140214 020214 Familiebilder på veggenØverst: pappa, pappa og hans bror, og min farfars mor.
    I midten: meg, mamma, bryllupsbildet til farmor og farfar, og min farmors mor.
    Nederst: pappa.
    Fun fact: jeg har farfars giftering på meg, så bryllupsbildet er tatt 4. september 1926.

    – gått tur for å legge ut nye cacher:

    6 140214 080214 OlebuMen jeg fikk ikke lagt ut en eneste cache, for jeg hadde ikke med meg noe å henge opp cachene med, og de må opp i høyden i disse traktene.

    – ved hjelp av en snill nabo reddet en katt som virkelig satt fast i treet ved verandaen:

    7 140214 130214 Katt som sitter fast i treet ved verandaenVar ute og luftet Nairo i går kveld, og så at det satt en katt i treet og tittet på oss. Gikk ut på verandaen en halvtime senere og så da at bakbeina bare hang og dinglet nedover stammen, slik dere ser på bildet, ca 3 meter over bakken. Fikk satt opp stigen og klatret opp til en illsint og rimelig stor hannkatt som gjorde det han kunne for å skremme meg bort, både ved hjelp av klør, tenner og stemme. Jeg prøvde å dytte stumpen hans oppover, men han satt dønn fast, og jeg skjønte fort at jeg ikke klarte dette alene, jeg var nok nesten like redd som det han var. Fikk heldigvis hjelp fra en god nabo, og etter en halvtimes tid med lirking, forsøk på å pakke inn den sinte delen av katten i et håndkle for å få bedre tak og vurderinger om å sage ned den minste greina ville være et godt alternativ, så klarte vi i fellesskap å få dyttet katten såpass høyt opp at han kom seg løs. Gudene vet hvordan han hadde klart å sette seg fast der, men han måtte opp ca 30 cm før spriket mellom greinene ble stort nok. Takk og pris for at jeg gikk ut igjen og tittet etter han!

    God helg til dere alle, jeg lover å blogge igjen så snart jeg har noe jeg synes er verdt å dele. Savner å kommunisere med dere! 🙂

  • Merkedager og turer

    I går var det 30 år siden pappa døde. En merkedag jeg helst ville vært foruten, og selv om jeg husker den dagen som om den skulle vært i går, så har jeg jo levd størstedelen av livet mitt uten pappa, og vet liksom ikke om noe annet. Det ble uansett en tur på kirkegården med en bukett røde roser.

    Nairo og jeg gikk så en tur i lysløypa på Høyås. Målet var å finne en cache, og selv om den lå ganske langt borte fra oppgitte koordinater, så fant vi den ettersom noen hadde vært greie og skrevet mer riktige koordinater i sin logg. Denne cachen ble vårt funn nummer 600 og runden var på 7,16 km, så jeg var alt i alt storfornøyd med turen.

    I går fylte den yngste datteren til et vennepar 5 år og i tillegg fyller mannen i huset der år i morgen, så vi startet dagen i dag med å dra på besøk til de. Og Busterine sier sjeldent nei til kos når man kommer dit:

    1 210413 BusterineDe satt opp trampolina i dag, og det synes jentene var toppers! De hoppet og hoppet, og til slutt lo de så mye at de knapt klarte å stå på beina:

    2 210413 A og L på trampolinaKalvingen er i full gang hos de, og her har to av kalvene brutt seg løs, og ligger i låvedøra og nyter sola:

    3 210413 KalverDe har også høns på gården, og ikke lenge etter at jeg tok bildet over av kalvene, så kom den ene kalven rundt hjørnet på låven og “jaget” hønene mens den danset litt, slik bare kalver kan. Veldig synd at jeg ikke fikk knipset bilde akkurat da!

    Da jeg gikk langtur sammen med E om tirsdag, nevnte hun at det skulle gå en merket sti fra Aspedammen til Skårefjell. Jeg har jo vært en del ganger på Skårefjell, men da har jeg gått fra Klepper, noe som innebærer 30 minutters kjøring hjemmefra. Til Aspedammen tar det bare 15-20 minutter, så Eileif og jeg bestemte oss for å se om vi fant denne stien i dag, og det gjorde vi:

    4 210413 KartVeldig enkelt å finne frem til utgangspunktet, vi parkerte rett over jernbanesporet i krysset mellom Aspedammenveien og Ørveien, fulgte så veien bort til venstre og opp den bratte bakken, det er faktisk blåmerket helt fra jernbanen.

    Dette var en kjempefin tur! Blåmerkingen var tidvis veldig bra og tidvis litt dårlig, men stien er så godt oppgått at det var lett å følge den hele veien. Noen bløte partier, men stort sett greit å gå rundt.

    Vi var ikke kommet så langt inn i skogen før vi kom over dette treet:

    5 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenHvem har laget disse hullene? Som dere ser på kartet, er det langt til nærmeste vann, så bever er det vel ikke? Holder hakkespetten på så nært bakken?

    Hele turen går gjennom stort sett åpne partier, med litt skog her og der. Veldig deilig å slippe å krangle med trærne om plassen!

    6 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenStien vi fulgte er en del av Olavsleden:

    7 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenJeg har jo gått deler av Olavsleden fler ganger og på forskjellige steder, jeg bare tenker ikke over at jeg faktisk følger den.

    Vel fremme på Skårefjell måtte jeg som vanlig opp i tårnet for å ta et utsiktsbilde:

    8 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenNesten helt i venstre bildekant, kan dere skimte Nexanstårnet (en liten gråhvit prikk), som utifra ryktene er Norges høyeste bygning, med sine 123,5 meter.

    Utkikkstårnet på Skårefjell har 3 avsatser med bratte tretrapper hele veien opp. Jeg er stolt over at jeg kommer meg til den midterste avsatsen, i dag ble jeg enda mer stolt over at Nairo kom seg opp til den nederste avsatsen og også at han kom seg like hel ned igjen:

    9 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenDette tårnet er relativt nytt. Det gamle tårnet sto på en fjelltopp i nærheten av det nye tårnet, men det er bare morken ved og noen gamle fester i fjellet igjen av det gamle:

    10 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenJeg synes selv at jeg har blitt mer og mer dårlig på å ta interessante bilder på tur. Det blir for det meste bilder av Nairo og av utsikt. Dette tenkte jeg på da vi gikk hjemover, noe som resulterte i at jeg ble litt mer oppmerksom på de mindre tingene vi gikk forbi. Sånn som dette “skjegget”:

    11 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenOg disse snodige “blomstene” jeg antar er rester fra i fjor:

    12 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenTuren i dag ble på 8,3 km. Og jeg må bare avslutte dagen med å skryte litt av meg selv, for jeg er superstolt over å kunne si at jeg denne uken har gått 34,6 km! Så langt har jeg ikke gått på én uke siden jeg startet å bruke Endomondo i mai i fjor! Og i tillegg har jeg gått 72,87 km så langt i april, noe som innebærer at denne måneden blir min beste måned noensinne! Nå går jeg ikke tur for å gå lengst mulig, og jeg bruker heller ikke Endomondo for å passe på at jeg får gått lengst mulig, men når jeg først har tilgang til den type informasjon via Endomondo, så må jeg si at jeg blir supermotivert og superstolt over å se sånne resultater 🙂 Nå har jeg bil igjen i noen dager, så da kan det kanskje bli noen fine turer til uka også 🙂

  • Inn i innhegningen

    Siden jeg snakker så mye om Gårdsbutiken, tenkte jeg det var på tide å ta dere med inn i innhegningen Nairo og jeg tilbringer en time i nesten hver lørdag.

    Innhegningen er på 7 mål, og det er et skogsområde som er inngjerdet, så det føles som om man er i skogen helt til man kommer til ytterkantene av innhegningen. De som driver butikken har selvsagt sine hunder der, men når vi kunder kommer dit og leier innhegningen, er det kun din hund som er der. Eller om man er fler som har hunder som går sammen, kan man selvsagt slippe alle der inne samtidig. Det velger man selv. Men siden det jevnlig er hunder der, blir det selvsagt mye å lukte på. Nairo har ingen språkproblemer, og leser like godt svenske aviser (han er jo født i Sverige 🙂 ) som norske aviser:

    Man går faktisk litt på oppdagelsesferd der også, for her og der kommer man over troll!

    Trollene på Gårdsbutiken er søte og ufarlige altså 😉

    Innkallingstreningen gikk ikke spesielt bra i dag. Nairo var altfor opptatt med avislesing, og jeg la kanskje ikke nok energi og glede i ropene mine, så av 6-7 forsøk var det vel bare ett jeg kan si meg strålende fornøyd med. Som dere ser, kommer han jo mot meg, men han MÅ BARE… først 😉

    Gårdsbutiken har selvsagt en gårdskatt. En vakker rød gutt som helst vil kose og kose og kose 🙂

    Det som er ekstra moro med han, er at når han maler, så høres det ut som en blanding mellom maling og grynting. Ja, han grynter til tider som en gris 😉

    Nå skal jeg sette meg til med selvangivelsen, åh som jeg gleder meg! Not…

    {minsignatur}

  • Deilig dag

    Noen dager vil man at aldri skal ta slutt. Som regel innebærer det for meg en hjemmedag, men i dag har det vært stikk motsatt. Var på veien fra kl. 0940 til kl. 1700, og timene har gått så altfor fort.

    Startet med tipspromenad i regi av Gårdsbutiken. Dette har de hatt flere ganger tidligere, men selvsagt på lørdager vi ikke har hatt mulighet til å være med. Men i dag var dagen! Kjøpte hver vår svarslipp i butikken, skravlet litt og fikk instruksjoner om hvor vi skulle gå. Og i nydelig vær var det en fornøyelse å utforske nytt landskap (selv om de svenske skogene er ganske like de norske altså). Alle spørsmålene var selvsagt på svensk, så noen spørsmål måtte vi gjette på (det var heldigvis svaralternativer), mens andre spørsmål var like lette for oss nordmenn.

    Så fort vi kom bort fra veien, tok vi langlina på Nairo. Og jeg skal love dere at det var en lykkelig hund som sprang rundt i skogen og på jordene!

    10 meter langline virket altfor lite for han, og innkallingen hans er altfor dårlig til at vi kan slippe han. Men han utnyttet enhver meter og sprang sikkert tre ganger lengre enn hva vi gikk 🙂

    Nairo har også en tendens til å leke gjemsel med oss når han går i langlina, og i dag var ikke noe unntak:

    Det er også godt å se at han skjønner poenget med å finne vann når vi er ute på tur, men når han fant en grøft med gjørme var ikke jeg like fornøyd. Heldigvis har han ikke begynt å rulle seg i gjørme ennå 😉

    Vel tilbake på Gårdsbutiken leverte vi svarslippene og satt oss og skravlet litt. Litt shopping ble det også, noen litt store tyggeruller av hud og et margbein fylt med godis. Anbefaler alle som bor i nærheten å ta turen til Gårdsbutiken, uansett om det er tipspromenad eller ikke. De har et stort utvalg av det meste til hund (og litt til katt også) til fantastiske priser, og har du en forkjærlighet for å innrede hjemmet ditt i en landlig stil, ja da har hun noe for deg også.

    Så dro vi videre til Halden sentrum for å hente bilen til mamma. Vi skal ha Peugeot’en på verksted til mandag, og da var det lettest å parkere den der i dag istedenfor å dra en ekstra tur til by’n i morgen eller stresse med det grytidlig på mandag morgen. Så snart vår bil er ferdig på verkstedet (og vi har råd til å hente den ut), så skal mammas bil på verksted, så dette blir hektiske dager med mye bilbytting. Det positive med det er at når begge bilene er ferdige, har vi begge tilgjengelig ut måneden.

    Om tirsdag hadde ei god venninne bursdag, så vi dro videre opp til henne for å overlevere bursdagsgave og skravle litt samtidig. Hele familien var hjemme, både H, M, E, Missy og Timi. Forventet en stor grad av nervøsitet og redsel fra Nairo, men det gikk over all forventning. Skal ikke påstå at han var overentusiastisk, men han skalv ihvertfall ikke som han tidligere har gjort, og han godtok klapping fra de to voksne og var nysgjerrig på lille snuppa.

    Missy var ikke spesielt fornøyd med å få en fremmed hund opp på terrassen:

    Det er stygt å le, men de lydene hun kom med mens hun gjemte (?) seg bak blomsterpotta var rett og slett festlige 🙂

    E holdt på rundt oss hele tiden. Først skulle hun leke butikk, så holdt hun på med sparkesykkelen, og så var det over til trehjulssykkelen:

    Nairo synes det var litt skummelt med alle lydene denne 4-åringen laget, men han var borte og tok kontakt med henne ved fler anledninger.

    Missy slapp ned forsvaret etter en stund, og ble faktisk riktig så avslappet:

    Og et par ganger hadde faktisk Missy og Nairo snutekontakt uten noe utfall fra noen av de! Utrolig moro å se på, Nairo har jo ikke vært i nærheten av en katt siden vi hentet han.

    Timi har jeg jo skrevet om her tidligere, blant annet i dette innlegget. Han er en herlig gammel herremann med mye på hjertet, og som aldri sier nei til litt kos. Han gikk ikke overens med Arkas, men det hadde nok mye med å si at både Timi og Arkas anså Ici (H og M’s forrige hund) for å være “sin” jente, og Arkas var jo heller ikke kjent for å gå sammen særlig mange hunder. Men vi testet Timi og Nairo i dag, og det gikk som en drøm!

    Nairo begynner å bli flink til å hilse på korrekt måte istedenfor bare å hoppe på, og han er rimelig tydelig i kroppsspråket så langt. Timi valgte å avslutte med å snakke litt med oss, mens Nairo gjorde det han kunne for å invitere til lek 🙂

    Jeg droppet ukeshandlingen i går siden vi uansett skulle til by’n i dag. Det var uaktuelt å la Nairo sitte i den stekvarme bilen mens både E og jeg handlet, så gutta ble igjen ute mens jeg foretok shoppingen i en nesten folketom butikk.

    Kvelden har gått med til middag og tv så langt, og det blir mer tv med Farmen om en liten stund. En deilig dag som egentlig kunne vært dobbelt så lang. Nairo har vært utslitt og har vekslet mellom å sove og å tygge på en pinne på verandaen.

    Har dere hatt en fin lørdag også?

    Bildene kan dere se i denne mappen.

    {minsignatur}

  • Etterskuddsbursdag med ekstraopplevelser og litt pusling hjemme

    I går fylte minstesnuppa til C 3 år. Dessverre var ikke jeg hjemme før etter hun hadde lagt seg, så da tok jeg meg en tur opp i dag for å gratulerer med dagen og gi henne bursdagsgaven. Ble møtt av denne vakre karen:

    Snipp Snapp er litt selektiv når det gjelder hvem som får kose han og når. Helst vil han at C skal kose han, og er hun i nærheten duger egentlig ingen andre. Men er jeg alene med han, er han kosete som bare det 🙂

    Lille snuppa fikk en pakke å pakke opp i dag også, og hun var storfornøyd med stol til “babyen” 🙂

    Lasse fikk springe løs mens jeg var der, og det er tydelig at han vil ha av seg vinterpelsen. Han brukte nemlig hekken til å klø seg 🙂

    En liten tue med nydelig blåveis lyser opp:

    I fjøset kommer det stadig nye tilskudd. Her en kalv født i går (hvis jeg ikke husker feil) og storoksen selv:

    Vel hjemme igjen satt E igang med å skifte til sommerhjul i nydelig vårvær:

    Nairo storkoser seg når han står ute i langlina. Han har hatt en forkjærlighet for tørre løv helt siden vi fikk han, og han fillerister de skikkelig. Det er derfor han ser splitter pine gal ut på neste bilde 🙂

    Men han kan se ordentlig vakker ut også, se bare her:

    Jeg har laget meg en to-do-liste over ting som helst bør gjøres i løpet av ferien. Jeg er bare redd for at presset på meg blir for stort hvis jeg forteller den til mange, så jeg velger å holde den for meg selv og heller avsløre når jeg har gjort noe på lista 🙂 Men jeg lover på tro og ære at jeg skal kose meg i påska også!

    Bildene kan også sees i denne mappen.

    Edit: Ja, jeg ser at overskriften legger seg over infoen på toppen, men jeg aner ikke hvordan jeg kan gjøre noe med det (uten å ha kortere overskrifter). Noen tips anyone?

    {minsignatur}

  • Valpekurs – dag 5

    Til dere av mine trofaste lesere som ikke har den store hundeinteressen: beklager! Det blir fryktelig mye hund for tiden, men sånn er det når man har valp i huset og enhver ledig tid går med til trening, kurs, sosialisering, miljøtrening og alt annet som hører med. Jeg lover at det kommer til å bedre seg med tiden!

    Har lyst til å starte med gårsdagen, selv om det ikke var valpekurs da. Tok med meg Nairo opp til C en tur for at han skulle møte et helt nytt miljø med nye inntrykk. De første 10 minuttene var alt veldig skummelt. Fremmede mennesker, to små mennesker med helt annet bevegelsesmønster enn store mennesker, en hund som bjeffet noe veldig, en katt som bare stakk av og massevis av kyr som rautet og bråkte i metallgrindene. Men plutselig snudde det om i hodet hans, og ting ble morsomt! Småjentene kastet både pinne og ball til han, de fremmede menneskene var helt ok å være i nærheten av, og den bjeffende hunden var kjempeinteressant helt til Nairo forsto at han ikke ville leke med han. Katten gjemte seg under bilen min, og var dermed ute av Nairos hukommelse, og det siste han gjorde før jeg satt han i bilen igjen var å gå helt bort til inngangen til fjøset for å titte på kyrne. Utrolig gøy!

    I dag var det valpekurs igjen. Nok en gang unngikk vi å la han hilse på noen av de andre før kursstart, og om det har noe med saken å gjøre, om det er pølsegodbitene som er motivasjonen, eller om han rett og slett begynner å få bedre fokus på meg skal være usagt, men fremover går det så absolutt! Startet dagen med litt sitt og sitt og bli, og selv om jeg synes vi ikke har kommet så langt på sitt og bli-delen, så går det forholdsvis bra. Jeg må ta meg selv i nakken og ikke gå for fort frem, for venter jeg for lenge, er han kjapp med å lette på stumpen. Men her har vi ihvertfall veldig bra kontakt:

    Nytt av dagen var å gå fot, eller “på plass” som jeg kaller det. Egentlig bruker jeg “på plass” både på at han skal komme inn på plass og sette seg og også når vi skal gå på plass, det har ihvertfall funket for meg tidligere. Dette gikk overraskende bra, jeg må bare lære meg å ikke holde godbithånda for langt frem. Og så har han en tendens til å trekke litt ut fra beinet mitt, men det retter vi opp underveis.

    Den andre nye tingen for dagen var slalom. Dette var noe jeg trente mye med Arkas, men det er én ting å gjøre det hjemme uten bånd og noe helt annet å gjøre det med bånd hengende etter hunden og uten at jeg tråkker på det. Men dette gikk også veldig bra!

    Jobben jeg må gjøre her er å la han komme lengre frem på den ene siden før jeg løfter det bakerste beinet fremover, slik at jeg unngår å skremme han og å sparke til han:

    Vi avsluttet dagen med innkalling, og for første gang skulle vi springe rundt et hushjørne før vi ropte inn hunden. Jeg var 99 % sikker på at Nairo kom til å velge de andre hundene eller E fremfor å komme til meg, men plutselig kom det en ulldott springende i full fart rundt hjørnet, og det var så moro! Stolt av lille gutten jeg!

    Alt i alt en veldig god økt i dag, og som vanlig ble den avsluttet med litt hundelek. Her er Nairo, Pia og Leo:

    Bildene kan du også se i denne mappen.

    {minsignatur}

  • Vinterdag

    Når jeg sto opp i morges ble jeg oppmerksom på at lyset på garasjen hadde slått seg på (det er bevegelsessensor på lampen). Tittet etter, og midt på gårdsplassen satt en sort katt jeg er rimelig sikker på var den katten vi hadde her i høst. Har tittet etter han etterpå, men borte er han. Kjenner jeg virkelig savner han altså!

    Siden kuldeperioden før jul har det jo vært veldig variable temperaturer her, og det har islyktene mine fått merke:

    Juletreet ble bare kastet ut på verandaen i går, og der ligger det veldig godt 🙂

    Det er ordentlig tomt i stua nå etter at treet forsvant…men sånn er det jo hvert år.

    Skikkelig vintervær har vi i dag også. Såvidt under 0 grader og ordentlig snøvær:

    Skal ut og få bort litt av denne snøen etterpå, det blir en sånn ekkel kant akkurat i innkjørselen når brøytebilen har kjørt forbi, og det er greit å bli kvitt den før det blir kaldere og den fryser til is.

    Plastjuletreet på D’s rom fikk jeg fjernet i ste, og E er i bittelitt bedre form i dag enn i går, men ikke bedre enn at jeg tror han blir liggende på sofaen i dag også. Han har fått i seg én kopp kaffe mer enn i går, og det er absolutt forbedring! Antar at det blir jeg som kjører til by’n senere for å handle og plukke opp D hvis han vil hit. Ryggen min er faktisk veldig bra i dag, noe jeg ikke hadde forventet etter i går 🙂

    Ønsker dere alle en god lørdag!

    Bildene finner dere også i galleriet.

    {minsignatur}