Tag: Kjæreste

Mission aborted – Ulveholtet

Mission aborted – Ulveholtet

To ganger tidligere har jeg vært på Ulveholtet, den samme runden begge gangene. Ikke lenge etter at jeg var der sist, kom det en ny runde med cacher på utsiden av den opprinnelige runden, og dit ville Eileif, Nairo og jeg i dag. I et vakkert vårvær med fuglekvitter og skyfri himmel.

Jeg hadde selvsagt lest cachebeskrivelsen og visste at den første delen av runde var myr. Det jeg ikke hadde tatt med i betraktning, er årstiden vi er i. Joda, det var frosne tuer å gå på, men ikke alle tuer var frosne, og da gikk det som det måtte gå, Eileif tråkket gjennom like etter den første cachen, og var allerede da gjennomvåt i beina. For selv med vanntette støvler, blir man våt i beina når vannet trenger inn fra over støvleskaftene.

Men vi fortsatte. Selv om jeg ikke visste hvor stor myra var, så visste jeg jo at den skulle ta slutt. Og Eileif sa selv at det var det samme for han om vi fortsatte eller snudde, så da ville jeg fortsette.

Vi fant 5 cacher og kom til en elv som helt klart var i vårstemning. En fin elv på alle måter, men ikke like fin å ta seg over. Her gikk stien/traktorveien:

Og der hadde ikke jeg lyst til å gå over, da hadde jeg også garantert blitt våt på beina. Vasse var selvsagt en mulighet, jeg har vasset over elver før, jeg, men det var strøm her, og om jeg er livredd for å falle på land, så er jeg enda mer livredd for å falle i vann.

Vi forsøkte å se både oppstrøms og nedstrøms, om det var noen andre mulige steder å krysse, men vi fant ingenting. Så vi satt oss rett og slett ned akkurat der, og grublet litt. Nairo sa blæh til hele elva:

For han ville over, og han kom seg over uten problemer! Men siden vi da hadde bestemt oss for å snu, måtte han over en gang til:

Men det å snu bød også på problemer, for vi hadde på ingen måte lyst til å gå samme veien tilbake, over myra. Så jeg tittet litt på kartet og litt på terrenget rundt oss, og fant ut at vi kunne gå opp på åskammen bakerst i bildet over, og følge elva bakover mot høyre, da ville vi komme ut på den blåmerkede stien som den eldste cacherunden følger. Og som tenkt, så gjort. Det ble jo litt bushing ut av det, men heldigvis var det åpen skog med bare lav vegetasjon, og det er mye bedre enn myr.

Ikke lenge etterpå får vi øye på blåmerkingen et stykke foran oss. Tilfeldigvis sto vi da ved en bitteliten bålplass, og så lenge vi hadde med oss mat (riktignok bare baguett og purke, ikke noe bålmat), så satt vi oss rett ned der for å spise. Og selvsagt hadde vi med mat til Nairo også:

Jeg har vært dårlig på å ta bilder av Nairo i det siste, men i dag hadde jeg med meg speilrefleksen, så her kommer et lite bilderas av han. Er det mulig å få noe av din mat, Eileif?

Ikke forstyrr imens jeg tigger, mamma!

Lukter jeg tiur?

(vi hørte flere tiurer!!!)

Jeg ser ingen skumle fugler, heldigvis!

Rett der borte er blåmerkingen, den vannrette stokken dere ser midt i bildet er rekkverket på en liten bro:

Men vi hadde det ikke travelt, nå som vi visste at det bare var et par kilometer tilbake til bilen, og i godt og tørt terreng. Så vi satt litt til.

5 funn, noe over 3 km, og veldig lang tid. Men vi skal tilbake! Enten gå den samme veien midt på vinteren, når det er en halv kilometer tele i bakken, eller gå motsatt retning, og når vi kommer til den siste cachen vi ikke har logget, kan vi skrå i samme retning som vi gjorde i dag, men på andre siden av elva. Da kommer vi til samme sti som vi gikk til i dag.

Ikke helt den cachedagen i skogen som jeg ønsket meg, og som Nairo hadde fortjent etter lang tid med veldig få skogsturer og enda færre langturer. Men det kommer garantert flere muligheter, og det er ikke lenge til all snø og is er borte, selv i skyggepartiene i skogen. Hurra!

Fra Hogdal til Dynekilen og tilbake

Fra Hogdal til Dynekilen og tilbake

Mellom Hogdal og Dynekilen (mellom Strömstad og Nordby) ligger det en liten cachetrail. Jeg har lest litt logger siden de kom ut, og har sett at selv garvede cachere har hatt problemer med noen av cachene, så jeg har ikke hatt den runden høyt oppe på min må ta-liste. Men i går hadde Eileif og jeg lyst til å gå en tur sammen, og fordi vi fremdeles hoster på oss både magemuskler og brokk, ville vi ikke gå noen tung og lang runde. I tillegg var gårsdagen en tom dato i cachekalenderen min, så jeg fant ut at vi kunne gå denne runden, og om jeg bare fant én cache, så var det helt greit.

Den første delen av turen var ikke stort å skryte av. Fin skogsvei, ja så absolutt, men den ligger få meter fra E6, så bråket fra trafikken sto for det meste av underholdningen. Men cacher fant jeg, så jeg var fornøyd uansett.

Fra Dynekilen og opp igjen til Hogdal var det en drøm å gå. Bare se her:

Heldigvis trengte vi ikke å gå over denne brua, og ikke hadde noen av oss gått over den nå heller, da den mangler planker på midten:

Men jeg håper noen reparerer den en vakker dag, for det hadde vært moro å sett hvordan det ser ut på den lille øya. Hvis jeg tør å gå over, da…

Nairo koste seg i finværet:

Og det gjorde jaggu vi tobeinte også, selv om de to små bakkene vi måtte opp nesten tok knekken på oss.

Infoskilt er alltid moro å lese:

Herlighet så vakkert det er, selv med is på fjorden!

Jeg er ikke helt sikker på hva de ser etter, men fine er de der de står <3

Nairo var tørst, så han gnagde i vei på isen:

Kan ikke tenke meg det var veldig godt, blanding av snø og brakkvann ;)

Selv om vi fulgte cacher, så er det også kjekt med skilt:

Trailen besto av 13 cacher, hvor jeg fant 9, DNF’et 3 og hoppet over 1 som ingen hadde funnet på veldig lenge. I tillegg lå det en annen cache like ved parkeringen, så det ble 10 funn i går. Veldig fornøyd! Det betyr at jeg for første gang siden jeg startet med caching hadde over 100 funn i løpet av en måned, i min lille verden er det helt vanvittig!
I tillegg har jeg så langt i år funnet flere cacher enn jeg fant noen av de 5 første årene, så ikke vet jeg hvordan resten av året kommer til å gå, men det virker som om det kan bli et rekordår på mange måter. Moro!

Tur, tårer og thai

Tur, tårer og thai

Eileif jobbet ekstra i går, så Nairo og jeg var hjemme alene i kulda som har kommet tilbake. Det positive med kulda er at det blir et fantastisk vakkert vær av det, så Nairo og jeg la ut på tur langs veien:

Jeg måtte pakke meg godt inn, for den kalde vinden var fryktelig ukoselig å gå i! Men guri land så vakkert det er når sola skinner!

Vi gikk litt lengre enn de vanlige småturene langs veien, og Nairo hadde mer enn nok med å snuse på uleste aviser, og med å sjekke at den bjeffende hunden i hundegården ikke kom etter oss. Jeg gikk og tittet etter vårtegn, men fant ingenting på denne bjørka:

Og jeg har mine tvil om at påskeliljene kommer til påske i år, men det pleier de jo heller ikke å gjøre.

Eileif fikk en liten time hjemme før vi dro til by’n. For første gang skulle vi på kino sammen, jaggu på tide! Jeg er ikke hverken kino-menneske eller film-menneske, noe jeg er ganske sikker på at Eileif synes er litt dumt, men filmen i går kjente jeg at jeg hadde et behov for å se, nemlig Utøya 22. juli. Det var nok en blanding av nysgjerrighet og et ønske om å prøve å forstå litt mer som gjorde at jeg så gjerne ville se denne filmen, og jeg synes helt klart at den er bra laget og at den i mine øyne viser respekt for det som skjedde. Vi som ikke var der kommer aldri til å forstå, men for meg hjalp det litt mer på vei. Og både begynnelsen og slutten fikk meg til å felle noen tårer. Man blir litt tom for ord <3

Filmen var ferdig langt etter normal middagstid, så vi dro til Thinthan Thaifood og kjøpte med oss litt takeaway. Det vil si, Eileif gikk og handlet, og jeg fikk fylt et hull i cachekalenderen min ved å logge denne cachen:

Det var en ukomplisert PET, ventetiden gikk med til IG og Snap (har en haug med ekstra mobildata denne måneden).

Vi kjøper sjeldent takeaway siden maten gjerne blir kjølig innen vi kommer oss hjem, men det var totalt uaktuelt å lage middag selv når vi var hjemme såpass sent. Og god takeaway er aldri feil :)

Har du sett filmen, hva synes du?

Walking in a winter møkkaføre wonderland

Walking in a winter møkkaføre wonderland

I går tok jeg dette bildet av festningen fra min faste parkeringsplass på jobb:

Den er jo vakker, der den “svever” over byen!

I går kveld, i natt og i dag var det meldt snø, og slik så det ut på gårdsplassen i morges når Eileif hadde kjørt på jobb:

Ikke store mengder, men når det ikke blir brøytet skikkelig de første 6 km fra oss mot by’n, vet jeg at det kan bli trøblete å kjøre. Spesielt når jeg ikke er kjent med bilen.

Men det gikk bra, jeg sneglet meg frem i 60 km/t (jeg pleier å kjøre til siden og slippe forbi de som ligger bak, men ingen sideveier eller bussholdeplasser var brøytet i dag), og jeg kom frem til denne utsikten fra kontoret mitt:

Det er jo vakkert, da! Selv om det skaper møkkaføre.

Vel hjemme, og Eileif og Nairo tok seg av litt snømåking. Det er meldt regn/sludd de nærmeste 12 timene, så mest sannsynlig forsvinner det meste av snøen, men jeg ville ikke ha klumper med is på gårdsplassen og i innkjørselen, så litt måtte måkes. Og jeg fikk ikke lov til å hjelpe til.

Men jeg fikk være med når Eileif og Nairo skulle leke litt etter måkingen:

Klin umulig å ta noen gode bilder ute i mørket, men her viser Nairo stolt frem den perfekte snøfonnen til å grave i:

Og er det en positiv ting med snø (bortsett fra at det blir lysere ute), så er det å se hvor lykkelig Nairo blir <3 Da klarer jeg å glemme møkkaføret!

Topp geocachingopplevelser i 2017

Topp geocachingopplevelser i 2017

Her kommer endelig innlegget med de geocachingopplevelsene som jeg husker best og satt mest pris på i 2017. Jeg vet det er noen som synes det er spennende med dette innlegget hvert år, og jeg vet også at noen pleier å få noen tips og ideer om nye cacheturer. Så jeg håper tilbakeblikket på 2017 blir like bra som de andre tilbakeblikkene jeg har skrevet, og det blir ihvertfall det mest omfangsrike jeg noen gang har skrevet, bortsett fra den aller første varianten, der jeg hadde en cache hver dag fra 1. til 24. desember.

Husk at dette er MINE opplevelser, og her kommer de i kronologisk rekkefølge, som vanlig :)

Godt nytt cacheår – 2017
For andre gang startet jeg året med et event, og det var veldig koselig! Så jeg har ingen problemer med å dra frem dette som en topp cacheopplevelse:

Milestolpe
Etter et event på Rossö stakk en cachekompis og jeg innom noen cacher på vei hjem til hvert vårt. Dette ble min siste for dagen, og er en cache jeg antagelig ikke hadde prøvd meg på alene.

Men himmel og hav så glad jeg er for at jeg ble tatt med hit, for dette er en av det mer finurlige slaget, og hadde jeg prøvd meg alene og tviholdt på at måten jeg tenkte på var den rette måten, hadde jeg aldri fått logget. En absolutt favoritt!

Krysstjern-runden
Det er ingen hemmelighet at jeg er veldig glad i trailer i fin natur, og dette er en av de bedre.

Her koste vi oss fra første til siste steg, cachene var lette å finne (akkurat som de skal være på en sånn tur), og naturen var vakker. Perfekt!

Beinstrekk ved Lindtjern
Eileif, Nairo og jeg skulle på event, og fant ut at vi skulle ta oss en kjøretur før eventet. Dette var en av stoppene underveis:

Et vakkert tjern med en gigantisk gapahuk og en ekstremt morsom cache. Sånt deler jeg ut favorittpoeng til!

Besseberghelleren
Noen cacher blir bare liggende som grønne bokser på mitt kart, ofte fordi jeg har en forestilling om at cachen er vanskelig, om at det er vanskelig å finne frem, eller andre tilsvarende årsaker. Veldig ofte viser det seg at dette var vrangforestillinger i mitt hode, og dette var en av de:

Ikke det minste vanskelig å finne frem, hverken til parkeringsplass eller til selve cachen. Og når belønningen er å både få logget en cache og å få se en så spektakulær hule/heller, da vanker det favorittpoeng fra meg.

Steinar
I juni hadde Lisa bursdagsevent hos seg, og da slapp hun samtidig en haug med cacher. Tilfeldigvis ble det sånn at jeg hang på sammen noen andre for å logge noen av disse cachene etter eventet, og selv om akkurat denne cachen ikke var en av de nye, så fikk jeg logget den samtidig. En virkelig søt sak som dere ikke får se noe bilde av :)

PET i gran
Dette var en av cachene som ble sluppet på eventet nevnt over, her er bursdagsbarnet fra den dagen:

Ei cachevenninne og jeg dro innom denne cachen, og vi fikk oss en god latter da vi så hva vi måtte gjennom ;) Men jeg var superheldig og fant loggen på første forsøk! Også en cache dere ikke får se bilde av ;)

Ulveholtet PT
Her er nok et eksempel på min type favorittur: cacher og vakker natur.

Denne gangen var det Eileif, Nairo og jeg som gikk i sommer, men Lisa, Nairo og jeg gikk den samme runden på Nairos bursdag 2. desember. Like fint på vinteren som om sommeren! Det har i ettertid kommet en påbygging av denne runden, og den gleder jeg meg til å ta!

The lost treasure of Mary Hyde – Elgåfossen
Årets challenge fra Groundspeak hadde Mary Hyde som tema, og idet challengen ble sparket igang, vanket det suvenir for de som deltok på et event. Jeg hev meg rundt og fikk publisert et event på Elgåfossen på rett dag, og tenkte at det var moro om det kom noen som jeg kunne vise frem Østfolds høyeste uregulerte fossefall til.
Nå kom det litt flere enn noen, jeg endte opp med over 40 nick i loggboka! Og Østfolds høyeste uregulerte fossefall ble omdøpt til både Østfolds mest patetiske foss, til Elgåbekken og til Elgådryppet:

Men for en dag og for et event! Parkeringsplassen var stappfull, det var nydelig vær og jeg så ingen som sto uten noen å snakke med i et eneste sekund. Moro!

Helmet Head, Svinesund
I slutten av juli fikk vi besøk av Heidi, Tore og Jen. Det var så mange steder jeg ville vise de, men jeg ville i tillegg finne en cache sammen med de, og da falt valget på denne. Et veldig godt valg, for det er en ikke veldig lang tur som gir fabelaktig uttelling både på historiefronten og på utsiktsfronten:

Som vi koste oss!

Rogstadhillern
Nok en grotte/heller, og disse fascinerer meg virkelig. Denne har jeg dessverre ikke noe bilde av, men den er på alle mulige måter verdt turen, og selv om det kan være bittelitt vanskelig å løse oppgaven, så er det enkelt å eliminere seg frem til hva som er rett. Det er heller ikke en tung og lang tur.

Linnekleppen runden
Det er mange år siden Eileif, Nairo og jeg gikk til Linnekleppen og tok den ene cachen som var der da. I ettertid har det kommet en runde, og det var første gang Lisa og jeg var ordentlig på tur sammen. Og Nairo da :)

En superfin runde, og selv om jeg hadde gått dit før, så var jeg da ikke klar over at man kunne gå en annen vei tilbake, og det viste disse cachene oss. Herlig terreng, lette cacher. Nok en gang: perfekt!

Old MacDonald’s farm … in Aremark?
Denne stoppet Lisa og jeg ved på vei hjem fra Linnekleppen. Det er ikke aktuelt å legge ut noe bilde av denne, da ødelegger jeg hele opplevelsen for kommende finnere. Men denne er så utrolig bra gjennomført, så utrolig bra laget, passe utfordrende (okay, kanskje litt mer utfordrende), og på alle måter verdt både stoppen og tiden det tar. Voff!

En mästares verk
Helleristninger har vi mye av i Østfold, og det er mye av det i Bohuslän også. Denne multien tar deg med til et felt bestående av flere små felt, og det er utrolig spennende å se tegningene de laget for ørti år siden:

Satt de og kjedet seg når de laget disse? Var det for å vise status på en eller annen måte?

Omvei til Høiås
Igjen: en trail i skogen. Igjen: stort sett lette cacher på gode koordinater og fine hint. Igjen: nydelig natur og fine stier.

Og veldig mye moro! :)

Svinesundsbroene – The Svinesund Bridges
Det er ikke mange virtuelle cacher lenger, men i høst fikk en rekke utvalgte cachere på verdensbasis lov av Groundspeak til å legge ut en virtuell. En av de var en cachekompis som bor rett over grensa, og han valgte å lage en veldig enkel virtuell på den gamle Svinesundsbrua. Når jeg så nærmet meg mitt funn nummer 2000, var det ingen tvil i min sjel om at jeg skulle logge den som nummer 2000, og med god tellehjelp fra Lisa, kunne jeg storfornøyd logge den på årets nest siste dag:

Nå vil sikkert mange påstå at denne cachen blir spesiell for meg fordi det ble min nummer 2000, men jeg vil argumentere at den er spesiell uansett, siden det er en virtuell. I tillegg er det kun to små ting du må gjøre for å logge, og den er ekstremt lett tilgjengelig.

Sånn, dette var mine topp 16 geocachingopplevelser i 2017. Ikke 10 ville hester ville klart å få meg til å kutte ned på denne lista, og det er helt klart veldig mange som kunne ha vært med, men som ikke nådde helt opp når jeg begynte å bli streng mot meg selv. Får være måte på hvor langt dette innlegget skal bli! :)

Håper du har funnet noen cacher du har fått lyst til å logge!

Tilbake ved Sandvatten

Tilbake ved Sandvatten

For en halv evighet og litt til siden var Eileif, Nairo og jeg ved Sandvatten og fant den ene cachen som var der da. I ettertid har det kommet en trail som går forbi vannet, og i tillegg har Lisa og hennes kjære lagt ut en cache der den dagen de giftet seg nettopp der for sånn cirka halvannet år siden. Den har ikke Eileif og jeg sett etter før, så den ville vi gå til i dag.

Det har vært kaldt i natt, og dagen startet også kald. Og da får vi sånne små kunstverk på dammer her og der:

Veien er lettgått, og vi skulle egentlig gå forbi to av cachene i trailen. Men det er noe som stritter imot når det er snakk om å gå forbi cacher, man kan jo liksom ikke det! Jeg visste at sannsynligheten for å finne de var liten, men jeg måtte jo prøve. Og undrenes tid er ikke forbi, vi fant begge!

Så kom vi frem til vannet, og her er det like vakkert som sist:

Cirka midt på bildet under kan dere skimte en rød båt, den ligger ved gapahuken vi besøkte sist:

Sola sto lavt selv på formiddagen, men det gir et helt spesielt lys:

Vannet er islagt, og Eileif måtte se om han fikk isen til å lage lyd:

Stilig!

Og Nairo storkoste seg:

Vi fant dessverre ikke bryllupscachen til Lisa og mannen hennes, og det er ikke første gang den har blitt borte. Men det var en superherlig tur, anbefales så absolutt!

Tre små ting fra i dag

Tre små ting fra i dag

Nairo måtte ha svensketabletten i dag, og så langt det er mulig, prøver jeg å gi han en skogstur etterpå, sånn for å belønne han for å bare ha bitt meg litt i fingeren ;) Det ble Høiås i dag, jeg ville finne noen til av cachene som ligger der oppe. Planen jeg hadde lagt ble forkastet idet jeg gikk ut av bilen. Spør meg ikke hvorfor, jeg fungerer helt klart best når jeg følger planer. Til min overraskelse lå det snø i marka:

Riktignok veldig våt snø som til stadighet falt fra trærne og ned i hodet mitt.

Tre funn ble det, en av de hadde jeg tidligere DNF’et. Så holdt vi på å gå fryktelig feil, før vi fant riktig vei mot bilen. En kilometers tid før bilen møtte vi en mann i 60-årene. Man sier jo alltid hei når man møter folk på tur, og denne mannen ville slå av en prat. Heller ikke uvanlig. I et par minutter snakket vi om vær og føret, og når jeg viste at jeg ville gå videre, sier mannen “Jeg kunne vel ikke be om et kyss?”. Jeg ble litt paff, men klarte å svare at nei, men han kunne ha en fortsatt god jul. For det var ikke meg imot å være høfligere enn han. Snodig mann!

Her hjemme prøvde jeg igjen å ta bilde av ringen jeg fikk av Eileif til jul, og nå ble det ikke så aller verst. Jeg har den på innsiden av gifteringen:

Utrolig vakker, og jeg blir rørt hver gang jeg ser på den. Tusen takk, mannen min <3

Jeg var utom Sparkjøp en tur i dag også, fikk handlet litt av det jeg hadde på planen og litt utenom. Og en av utenom-tingene var refleksgarn på tilbud, så nå blir det luer til både Eileif og meg:

Rosa og hvit til meg, turkis til Eileif :D Jeg må bare strikke ferdig det jeg holder på med, men jeg har mistet litt piffen for tiden. Kommer sterkere tilbake, tenker jeg.

Husk at i dag er siste dag dere kan delta i giveaway’en her på bloggen, alle ønsker som kommer inn frem til midnatt er med i utdelingen/trekningen. Kommentér på det innlegget/de innleggene bøkene dere ønsker dere er.

Vår julaften

Vår julaften

Dagen i går startet veldig stille og rolig foran pc’n. Men klokka 10 var jeg på plass hos C for å levere og få julegaver. Veldig koselig å sitte der en liten time og skravle på julaftens formiddag!

Så dro jeg videre på noe jeg aldri har gjort på julaften før, jeg var på cacheevent (noe som også ga meg mitt første funn på julaften)! Det var jo 4. advent i går, og ei venninne hadde åpent hus i 3 timer hjemme hos seg selv. De fleste hadde vært der før meg, så vi ble sittende og skravle alene i tre kvarters tid før jeg kjørte videre. Idet jeg skulle hente mamma, skulle jeg også møte Eileifs datter. Fikk 10 veldig koselige minutter med henne, før mamma og jeg, med fullastet bil, dro på kirkegården og tente lys. Så var det hjem, og mamma og Eileif satt igang på kjøkkenet. Jeg snek meg til en julaftenselfie sammen med de like før middagen var klar:

Alt som normalt rundt vårt bord:

Og middagen var heldigvis også helt etter tradisjonen:

Kalkun, mandelpoteter, erter, rosenkål, waldorfsalat, tyttebær og hjemmelaget saus. Spiste så mye at jeg var kvalm etterpå! Noe som også resulterte i at vi fortsatte den vanlige tradisjonen med å ikke orke riskrem til dessert.

Som jeg har nevnt i hvert julafteninnlegg de senere årene, så er ikke Nairo noe trygg på mamma. Men hun er veldig mye mindre skummel når hun skjærer kalkun og det risikerer å havne noe i magen hans:

Etter litt avslapping i sofaen og bortrydding av middagen, var det på tide med gaver. Nairo er klar som et egg:

Det har blitt færre og færre gaver med årene, og selv om jeg er veldig glad i julegaver fremdeles, så kjenner jeg det er greit å ikke bruke mer enn en times tid på oppakking. Her i huset pakker vi opp en og en pakke, så vi drar det bra ut i tid uansett.

Og som dere ser, så gikk vi for det falske treet i år også. Vet fremdeles ikke om jeg er helt fornøyd med det, men lettvint er det helt klart!

Blir det noe pakke på meg snart, eller?

JA!

Mamma pakker opp pakke:

I utgangspunktet ble hun ikke så veldig fornøyd med den ene gaven fra meg, men når hun fikk tenkt seg litt om, ble hun litt glad allikevel. Den gaven får hun på ordentlig til fredag, jeg skal prøve å få blogget om det også :)

Eileif pakker opp pakke, og Nairo er bombesikker på at den er til han:

Det ble ikke tatt noen bilder av meg, men jeg pakket opp en haug med gaver, jeg også, og jeg er strålende fornøyd! Det er helt klart at mine nære og kjære kjenner meg godt, for alt var midt i blink, og jeg gleder meg til å ta i bruk både fysiske gaver og gavekort/penger.

I tillegg må jeg bare nevne den ene gaven jeg fikk av Eileif. Han sa ifra på forhånd at jeg bare hadde å ti stille og takke og ta imot, og jeg skjønte at han var veldig spent. Og jeg forsto hvorfor når jeg pakket opp akkurat den gaven, for jeg følte jeg ble fridd til på nytt; han hadde kjøpt alliansering! En nydelig og ganske diskret ring som passet perfekt sammen med gifteringen. Har ikke klart å ta noe skikkelig bilde av den, men jeg lover at dere skal få se når jeg får det til. Søte, gode, snille, omtenksomme mannen min <3

Håper dere alle hadde en deilig dag i går, og en like deilig dag i dag (min dag har vært totalt sløv, akkurat sånn 1. juledag skal være).

Fortsatt god jul!

Utrygg tur og uventet FTF

Utrygg tur og uventet FTF

Eileif jobber natt for tiden. Egentlig jobber han aldri natt der han stort sett alltid jobber, men fra tid til annen trenger de han på trailerkjøring, og da kan det bli nattjobbing. Som de siste dagene. Han sover når han kommer hjem fra jobb, derfor ville jeg komme meg ut med Nairo i dag, så vi ikke risikerte å vekke Eileif. Nå skal det sies at det skal ekstremt mye til for å vekke Eileif, men det gå jo an å prøve å være hyggelig uansett :)

Nairo trenger tur, og det er ytterst sjeldent jeg ikke kombinerer det med litt caching. I dag hadde jeg lyst til å finne de to siste cachene på Erte som jeg ikke har sett etter tidligere. Joda, det er noen flere cacher i det området jeg ikke har logget, men det er treklatring langt opp i trær, og det er ikke aktuelt for meg. Så Nairo og jeg dro til Erte, jeg hadde sjekket kommunekartet på forhånd og så at den utvidede elgjakta var over i akkurat det området vi skulle gå.

Et lite stykke før første cache ble jeg oppmerksom på en lyd, og fikk øye på denne krabaten:

Du ser ikke denne krabaten, nei? Det hadde ikke jeg gjort heller, hadde jeg ikke visst hvor han satt. Like under den midterste ledningen, på venstre side av stolpen, sitter en hakkespett.

Nairo var storfornøyd med å komme seg på tur i et populært område, det var avis å lese absolutt hele veien, og av og til lurte jeg på om han hadde mistet hodet sitt, for det så jeg ikke mye til:

Den første cachen ble funnet uten problemer, og vi tuslet videre mot neste. Den kunne vi ha tatt fra en helt annen kant, men da hadde det ikke blitt lange turen på Nairo. Så vi gikk inn på en sti jeg aldri har gått før, og her var det fint!

En del våte partier, men ikke noe problem å komme seg forbi. Den cachen ble også funnet uten problemer, og jeg var storfornøyd med fangsten :)

Vi gikk nesten samme vei tilbake, og da gikk det plutselig opp for meg hvor jeg var. Jupp, ikke langt fra der vi møtte tiuren den gangen. Så da følte jeg meg ikke like trygg lenger. Irriterende at et så fint område har blitt ødelagt av en dårlig opplevelse. I tillegg er det villsvin i det området også. Jaja, jeg så heldigvis ikke noe til noen av de i dag.

Fikk handlet litt, og Eileif sov fremdeles da vi kom hjem. Jeg satt igang med julekortkonvoluttskriving samtidig som jeg tittet på langrennssprinten. Satt meg tilbake ved pc’en, og plutselig dukket en av dagens adventscacher opp i mailen min, bare 4 km unna i luftlinje! Jeg bryr meg ikke noe om dette racet i Østfold i advent, hverken i år eller foregående år. Men det er aldri feil med en FTF, så jeg la inn koordinater som waypoint i GPS’en, røsket med meg det jeg trengte, og kjørte. Underveis klikket GPS’en, men jeg rakk å laste cachen ned på offlineliste på mobilen. Visste nøyaktig hvor jeg skulle, og parkeringsplassen var tom! Det var fremdeles ikke liv i GPS’en, så jeg lot den ligge igjen i bilen og tuslet avgårde. Dette var en multi uten oppgave eller forklaring i teksten, så jeg var spent på hva som ventet når jeg fant boksen. Fulgte instruksjonene, og etter en stund og litt stopp, kom jeg frem til en boks med en loggbok. Måtte åpne den fra begge kanter for å være helt sikker på at ingen hadde logget, hurra, jeg var først! Menneh…blyanten i lomma hadde brukket spiss, og kulepennen satt fast på GPS’en i bilen. Jeg hørte forfølgerne mine i skogen, så jeg måtte tenke fort. Endte opp med å sette fyr på spissen av blyanten og knote ned noe som kunne ligne på navnet mitt i loggen ved hjelp av sot/kull. Heldigvis ble den dårlige loggen rettet opp ved hjelp av etterfølgernes kulepenn :)

Det er sjelden jeg har mulighet på FTF når jeg bor sånn til som jeg gjør. Og jeg hadde ihvertfall aldri forventet FTF på en adventscache, der er det noen som er helt råe på å komme seg fort fra der de er til der cachen er. Så denne er jeg ekstra stolt over, ikke minst fordi jeg gjorde hele innsatsen med mobilen og ikke noe fungerende skriveredskap.

Årets første adventsevent

Årets første adventsevent

I år som i fjor har fire av oss cachere i Halden dratt igang adventseventer. Jeg fikk æren av å starte i dag på første advent, og jeg kunne vel ikke ønsket meg bedre vær! Akkurat rundt null grader og sol, hurra!

Eileif fikk igang bålet, før han tok med seg Nairo og gikk runden i lysløypa på Prestebakke:

Jeg hadde ikke forventet mye folk, mange prioriterer selvsagt adventscachingen og det racet det er. Det var 7 som hadde sagt at de skulle komme, jeg endte opp med 13 nick i loggboka. Veldig koselig!

Normalt pleier jeg ikke å servere noe på disse eventene, men Eileif traktet kaffe og vi tok med pepperkaker og franske vafler. I tillegg bakte Lisa kanelsnurrer på morgenen, nam!

Eventet var satt opp til å være fra klokka 12 til klokka 13. Prikk klokka 13 plinget det i flere mobiltelefoner rundt bålet, da ble dagens adventscache sluppet. Ingen av eventdeltakerne hadde sjanse på FTF på denne, men folk begynte å trekke seg tilbake allikevel. Samtidig ble Eileif og Nairo ferdige med runden sin, så de kom opp til oss som var igjen.

Det er jo ingen hemmelighet at Nairo synes mennesker kan være kjempeskumle. Men disse menneskene hørte på hva jeg sa om hvordan man bør møte han på best mulig måte, og jeg tror aldri jeg har sett han så trygg i en sånn situasjon! Åh, som det varmet mammahjertet! <3

I tillegg var dette det første eventet jeg ikke har vært supernervøs for, og det var også en deilig opplevelse. Håper det blir sånn på mitt neste event også, om 29 dager.

De kommende adventseventene blir holdt på Venås, Hov og Brødløs. Tror ikke jeg får med meg alle, men har ordnet det sånn at jeg får med meg det på Brødløs, og dermed får jeg et funn på julaften også :)