Tag: Kjæreste

Walking in a winter møkkaføre wonderland

Walking in a winter møkkaføre wonderland

I går tok jeg dette bildet av festningen fra min faste parkeringsplass på jobb:

Den er jo vakker, der den “svever” over byen!

I går kveld, i natt og i dag var det meldt snø, og slik så det ut på gårdsplassen i morges når Eileif hadde kjørt på jobb:

Ikke store mengder, men når det ikke blir brøytet skikkelig de første 6 km fra oss mot by’n, vet jeg at det kan bli trøblete å kjøre. Spesielt når jeg ikke er kjent med bilen.

Men det gikk bra, jeg sneglet meg frem i 60 km/t (jeg pleier å kjøre til siden og slippe forbi de som ligger bak, men ingen sideveier eller bussholdeplasser var brøytet i dag), og jeg kom frem til denne utsikten fra kontoret mitt:

Det er jo vakkert, da! Selv om det skaper møkkaføre.

Vel hjemme, og Eileif og Nairo tok seg av litt snømåking. Det er meldt regn/sludd de nærmeste 12 timene, så mest sannsynlig forsvinner det meste av snøen, men jeg ville ikke ha klumper med is på gårdsplassen og i innkjørselen, så litt måtte måkes. Og jeg fikk ikke lov til å hjelpe til.

Men jeg fikk være med når Eileif og Nairo skulle leke litt etter måkingen:

Klin umulig å ta noen gode bilder ute i mørket, men her viser Nairo stolt frem den perfekte snøfonnen til å grave i:

Og er det en positiv ting med snø (bortsett fra at det blir lysere ute), så er det å se hvor lykkelig Nairo blir <3 Da klarer jeg å glemme møkkaføret!

Topp geocachingopplevelser i 2017

Topp geocachingopplevelser i 2017

Her kommer endelig innlegget med de geocachingopplevelsene som jeg husker best og satt mest pris på i 2017. Jeg vet det er noen som synes det er spennende med dette innlegget hvert år, og jeg vet også at noen pleier å få noen tips og ideer om nye cacheturer. Så jeg håper tilbakeblikket på 2017 blir like bra som de andre tilbakeblikkene jeg har skrevet, og det blir ihvertfall det mest omfangsrike jeg noen gang har skrevet, bortsett fra den aller første varianten, der jeg hadde en cache hver dag fra 1. til 24. desember.

Husk at dette er MINE opplevelser, og her kommer de i kronologisk rekkefølge, som vanlig :)

Godt nytt cacheår – 2017
For andre gang startet jeg året med et event, og det var veldig koselig! Så jeg har ingen problemer med å dra frem dette som en topp cacheopplevelse:

Milestolpe
Etter et event på Rossö stakk en cachekompis og jeg innom noen cacher på vei hjem til hvert vårt. Dette ble min siste for dagen, og er en cache jeg antagelig ikke hadde prøvd meg på alene.

Men himmel og hav så glad jeg er for at jeg ble tatt med hit, for dette er en av det mer finurlige slaget, og hadde jeg prøvd meg alene og tviholdt på at måten jeg tenkte på var den rette måten, hadde jeg aldri fått logget. En absolutt favoritt!

Krysstjern-runden
Det er ingen hemmelighet at jeg er veldig glad i trailer i fin natur, og dette er en av de bedre.

Her koste vi oss fra første til siste steg, cachene var lette å finne (akkurat som de skal være på en sånn tur), og naturen var vakker. Perfekt!

Beinstrekk ved Lindtjern
Eileif, Nairo og jeg skulle på event, og fant ut at vi skulle ta oss en kjøretur før eventet. Dette var en av stoppene underveis:

Et vakkert tjern med en gigantisk gapahuk og en ekstremt morsom cache. Sånt deler jeg ut favorittpoeng til!

Besseberghelleren
Noen cacher blir bare liggende som grønne bokser på mitt kart, ofte fordi jeg har en forestilling om at cachen er vanskelig, om at det er vanskelig å finne frem, eller andre tilsvarende årsaker. Veldig ofte viser det seg at dette var vrangforestillinger i mitt hode, og dette var en av de:

Ikke det minste vanskelig å finne frem, hverken til parkeringsplass eller til selve cachen. Og når belønningen er å både få logget en cache og å få se en så spektakulær hule/heller, da vanker det favorittpoeng fra meg.

Steinar
I juni hadde Lisa bursdagsevent hos seg, og da slapp hun samtidig en haug med cacher. Tilfeldigvis ble det sånn at jeg hang på sammen noen andre for å logge noen av disse cachene etter eventet, og selv om akkurat denne cachen ikke var en av de nye, så fikk jeg logget den samtidig. En virkelig søt sak som dere ikke får se noe bilde av :)

PET i gran
Dette var en av cachene som ble sluppet på eventet nevnt over, her er bursdagsbarnet fra den dagen:

Ei cachevenninne og jeg dro innom denne cachen, og vi fikk oss en god latter da vi så hva vi måtte gjennom ;) Men jeg var superheldig og fant loggen på første forsøk! Også en cache dere ikke får se bilde av ;)

Ulveholtet PT
Her er nok et eksempel på min type favorittur: cacher og vakker natur.

Denne gangen var det Eileif, Nairo og jeg som gikk i sommer, men Lisa, Nairo og jeg gikk den samme runden på Nairos bursdag 2. desember. Like fint på vinteren som om sommeren! Det har i ettertid kommet en påbygging av denne runden, og den gleder jeg meg til å ta!

The lost treasure of Mary Hyde – Elgåfossen
Årets challenge fra Groundspeak hadde Mary Hyde som tema, og idet challengen ble sparket igang, vanket det suvenir for de som deltok på et event. Jeg hev meg rundt og fikk publisert et event på Elgåfossen på rett dag, og tenkte at det var moro om det kom noen som jeg kunne vise frem Østfolds høyeste uregulerte fossefall til.
Nå kom det litt flere enn noen, jeg endte opp med over 40 nick i loggboka! Og Østfolds høyeste uregulerte fossefall ble omdøpt til både Østfolds mest patetiske foss, til Elgåbekken og til Elgådryppet:

Men for en dag og for et event! Parkeringsplassen var stappfull, det var nydelig vær og jeg så ingen som sto uten noen å snakke med i et eneste sekund. Moro!

Helmet Head, Svinesund
I slutten av juli fikk vi besøk av Heidi, Tore og Jen. Det var så mange steder jeg ville vise de, men jeg ville i tillegg finne en cache sammen med de, og da falt valget på denne. Et veldig godt valg, for det er en ikke veldig lang tur som gir fabelaktig uttelling både på historiefronten og på utsiktsfronten:

Som vi koste oss!

Rogstadhillern
Nok en grotte/heller, og disse fascinerer meg virkelig. Denne har jeg dessverre ikke noe bilde av, men den er på alle mulige måter verdt turen, og selv om det kan være bittelitt vanskelig å løse oppgaven, så er det enkelt å eliminere seg frem til hva som er rett. Det er heller ikke en tung og lang tur.

Linnekleppen runden
Det er mange år siden Eileif, Nairo og jeg gikk til Linnekleppen og tok den ene cachen som var der da. I ettertid har det kommet en runde, og det var første gang Lisa og jeg var ordentlig på tur sammen. Og Nairo da :)

En superfin runde, og selv om jeg hadde gått dit før, så var jeg da ikke klar over at man kunne gå en annen vei tilbake, og det viste disse cachene oss. Herlig terreng, lette cacher. Nok en gang: perfekt!

Old MacDonald’s farm … in Aremark?
Denne stoppet Lisa og jeg ved på vei hjem fra Linnekleppen. Det er ikke aktuelt å legge ut noe bilde av denne, da ødelegger jeg hele opplevelsen for kommende finnere. Men denne er så utrolig bra gjennomført, så utrolig bra laget, passe utfordrende (okay, kanskje litt mer utfordrende), og på alle måter verdt både stoppen og tiden det tar. Voff!

En mästares verk
Helleristninger har vi mye av i Østfold, og det er mye av det i Bohuslän også. Denne multien tar deg med til et felt bestående av flere små felt, og det er utrolig spennende å se tegningene de laget for ørti år siden:

Satt de og kjedet seg når de laget disse? Var det for å vise status på en eller annen måte?

Omvei til Høiås
Igjen: en trail i skogen. Igjen: stort sett lette cacher på gode koordinater og fine hint. Igjen: nydelig natur og fine stier.

Og veldig mye moro! :)

Svinesundsbroene – The Svinesund Bridges
Det er ikke mange virtuelle cacher lenger, men i høst fikk en rekke utvalgte cachere på verdensbasis lov av Groundspeak til å legge ut en virtuell. En av de var en cachekompis som bor rett over grensa, og han valgte å lage en veldig enkel virtuell på den gamle Svinesundsbrua. Når jeg så nærmet meg mitt funn nummer 2000, var det ingen tvil i min sjel om at jeg skulle logge den som nummer 2000, og med god tellehjelp fra Lisa, kunne jeg storfornøyd logge den på årets nest siste dag:

Nå vil sikkert mange påstå at denne cachen blir spesiell for meg fordi det ble min nummer 2000, men jeg vil argumentere at den er spesiell uansett, siden det er en virtuell. I tillegg er det kun to små ting du må gjøre for å logge, og den er ekstremt lett tilgjengelig.

Sånn, dette var mine topp 16 geocachingopplevelser i 2017. Ikke 10 ville hester ville klart å få meg til å kutte ned på denne lista, og det er helt klart veldig mange som kunne ha vært med, men som ikke nådde helt opp når jeg begynte å bli streng mot meg selv. Får være måte på hvor langt dette innlegget skal bli! :)

Håper du har funnet noen cacher du har fått lyst til å logge!

Tilbake ved Sandvatten

Tilbake ved Sandvatten

For en halv evighet og litt til siden var Eileif, Nairo og jeg ved Sandvatten og fant den ene cachen som var der da. I ettertid har det kommet en trail som går forbi vannet, og i tillegg har Lisa og hennes kjære lagt ut en cache der den dagen de giftet seg nettopp der for sånn cirka halvannet år siden. Den har ikke Eileif og jeg sett etter før, så den ville vi gå til i dag.

Det har vært kaldt i natt, og dagen startet også kald. Og da får vi sånne små kunstverk på dammer her og der:

Veien er lettgått, og vi skulle egentlig gå forbi to av cachene i trailen. Men det er noe som stritter imot når det er snakk om å gå forbi cacher, man kan jo liksom ikke det! Jeg visste at sannsynligheten for å finne de var liten, men jeg måtte jo prøve. Og undrenes tid er ikke forbi, vi fant begge!

Så kom vi frem til vannet, og her er det like vakkert som sist:

Cirka midt på bildet under kan dere skimte en rød båt, den ligger ved gapahuken vi besøkte sist:

Sola sto lavt selv på formiddagen, men det gir et helt spesielt lys:

Vannet er islagt, og Eileif måtte se om han fikk isen til å lage lyd:

Stilig!

Og Nairo storkoste seg:

Vi fant dessverre ikke bryllupscachen til Lisa og mannen hennes, og det er ikke første gang den har blitt borte. Men det var en superherlig tur, anbefales så absolutt!

Tre små ting fra i dag

Tre små ting fra i dag

Nairo måtte ha svensketabletten i dag, og så langt det er mulig, prøver jeg å gi han en skogstur etterpå, sånn for å belønne han for å bare ha bitt meg litt i fingeren ;) Det ble Høiås i dag, jeg ville finne noen til av cachene som ligger der oppe. Planen jeg hadde lagt ble forkastet idet jeg gikk ut av bilen. Spør meg ikke hvorfor, jeg fungerer helt klart best når jeg følger planer. Til min overraskelse lå det snø i marka:

Riktignok veldig våt snø som til stadighet falt fra trærne og ned i hodet mitt.

Tre funn ble det, en av de hadde jeg tidligere DNF’et. Så holdt vi på å gå fryktelig feil, før vi fant riktig vei mot bilen. En kilometers tid før bilen møtte vi en mann i 60-årene. Man sier jo alltid hei når man møter folk på tur, og denne mannen ville slå av en prat. Heller ikke uvanlig. I et par minutter snakket vi om vær og føret, og når jeg viste at jeg ville gå videre, sier mannen “Jeg kunne vel ikke be om et kyss?”. Jeg ble litt paff, men klarte å svare at nei, men han kunne ha en fortsatt god jul. For det var ikke meg imot å være høfligere enn han. Snodig mann!

Her hjemme prøvde jeg igjen å ta bilde av ringen jeg fikk av Eileif til jul, og nå ble det ikke så aller verst. Jeg har den på innsiden av gifteringen:

Utrolig vakker, og jeg blir rørt hver gang jeg ser på den. Tusen takk, mannen min <3

Jeg var utom Sparkjøp en tur i dag også, fikk handlet litt av det jeg hadde på planen og litt utenom. Og en av utenom-tingene var refleksgarn på tilbud, så nå blir det luer til både Eileif og meg:

Rosa og hvit til meg, turkis til Eileif :D Jeg må bare strikke ferdig det jeg holder på med, men jeg har mistet litt piffen for tiden. Kommer sterkere tilbake, tenker jeg.

Husk at i dag er siste dag dere kan delta i giveaway’en her på bloggen, alle ønsker som kommer inn frem til midnatt er med i utdelingen/trekningen. Kommentér på det innlegget/de innleggene bøkene dere ønsker dere er.

Vår julaften

Vår julaften

Dagen i går startet veldig stille og rolig foran pc’n. Men klokka 10 var jeg på plass hos C for å levere og få julegaver. Veldig koselig å sitte der en liten time og skravle på julaftens formiddag!

Så dro jeg videre på noe jeg aldri har gjort på julaften før, jeg var på cacheevent (noe som også ga meg mitt første funn på julaften)! Det var jo 4. advent i går, og ei venninne hadde åpent hus i 3 timer hjemme hos seg selv. De fleste hadde vært der før meg, så vi ble sittende og skravle alene i tre kvarters tid før jeg kjørte videre. Idet jeg skulle hente mamma, skulle jeg også møte Eileifs datter. Fikk 10 veldig koselige minutter med henne, før mamma og jeg, med fullastet bil, dro på kirkegården og tente lys. Så var det hjem, og mamma og Eileif satt igang på kjøkkenet. Jeg snek meg til en julaftenselfie sammen med de like før middagen var klar:

Alt som normalt rundt vårt bord:

Og middagen var heldigvis også helt etter tradisjonen:

Kalkun, mandelpoteter, erter, rosenkål, waldorfsalat, tyttebær og hjemmelaget saus. Spiste så mye at jeg var kvalm etterpå! Noe som også resulterte i at vi fortsatte den vanlige tradisjonen med å ikke orke riskrem til dessert.

Som jeg har nevnt i hvert julafteninnlegg de senere årene, så er ikke Nairo noe trygg på mamma. Men hun er veldig mye mindre skummel når hun skjærer kalkun og det risikerer å havne noe i magen hans:

Etter litt avslapping i sofaen og bortrydding av middagen, var det på tide med gaver. Nairo er klar som et egg:

Det har blitt færre og færre gaver med årene, og selv om jeg er veldig glad i julegaver fremdeles, så kjenner jeg det er greit å ikke bruke mer enn en times tid på oppakking. Her i huset pakker vi opp en og en pakke, så vi drar det bra ut i tid uansett.

Og som dere ser, så gikk vi for det falske treet i år også. Vet fremdeles ikke om jeg er helt fornøyd med det, men lettvint er det helt klart!

Blir det noe pakke på meg snart, eller?

JA!

Mamma pakker opp pakke:

I utgangspunktet ble hun ikke så veldig fornøyd med den ene gaven fra meg, men når hun fikk tenkt seg litt om, ble hun litt glad allikevel. Den gaven får hun på ordentlig til fredag, jeg skal prøve å få blogget om det også :)

Eileif pakker opp pakke, og Nairo er bombesikker på at den er til han:

Det ble ikke tatt noen bilder av meg, men jeg pakket opp en haug med gaver, jeg også, og jeg er strålende fornøyd! Det er helt klart at mine nære og kjære kjenner meg godt, for alt var midt i blink, og jeg gleder meg til å ta i bruk både fysiske gaver og gavekort/penger.

I tillegg må jeg bare nevne den ene gaven jeg fikk av Eileif. Han sa ifra på forhånd at jeg bare hadde å ti stille og takke og ta imot, og jeg skjønte at han var veldig spent. Og jeg forsto hvorfor når jeg pakket opp akkurat den gaven, for jeg følte jeg ble fridd til på nytt; han hadde kjøpt alliansering! En nydelig og ganske diskret ring som passet perfekt sammen med gifteringen. Har ikke klart å ta noe skikkelig bilde av den, men jeg lover at dere skal få se når jeg får det til. Søte, gode, snille, omtenksomme mannen min <3

Håper dere alle hadde en deilig dag i går, og en like deilig dag i dag (min dag har vært totalt sløv, akkurat sånn 1. juledag skal være).

Fortsatt god jul!

Utrygg tur og uventet FTF

Utrygg tur og uventet FTF

Eileif jobber natt for tiden. Egentlig jobber han aldri natt der han stort sett alltid jobber, men fra tid til annen trenger de han på trailerkjøring, og da kan det bli nattjobbing. Som de siste dagene. Han sover når han kommer hjem fra jobb, derfor ville jeg komme meg ut med Nairo i dag, så vi ikke risikerte å vekke Eileif. Nå skal det sies at det skal ekstremt mye til for å vekke Eileif, men det gå jo an å prøve å være hyggelig uansett :)

Nairo trenger tur, og det er ytterst sjeldent jeg ikke kombinerer det med litt caching. I dag hadde jeg lyst til å finne de to siste cachene på Erte som jeg ikke har sett etter tidligere. Joda, det er noen flere cacher i det området jeg ikke har logget, men det er treklatring langt opp i trær, og det er ikke aktuelt for meg. Så Nairo og jeg dro til Erte, jeg hadde sjekket kommunekartet på forhånd og så at den utvidede elgjakta var over i akkurat det området vi skulle gå.

Et lite stykke før første cache ble jeg oppmerksom på en lyd, og fikk øye på denne krabaten:

Du ser ikke denne krabaten, nei? Det hadde ikke jeg gjort heller, hadde jeg ikke visst hvor han satt. Like under den midterste ledningen, på venstre side av stolpen, sitter en hakkespett.

Nairo var storfornøyd med å komme seg på tur i et populært område, det var avis å lese absolutt hele veien, og av og til lurte jeg på om han hadde mistet hodet sitt, for det så jeg ikke mye til:

Den første cachen ble funnet uten problemer, og vi tuslet videre mot neste. Den kunne vi ha tatt fra en helt annen kant, men da hadde det ikke blitt lange turen på Nairo. Så vi gikk inn på en sti jeg aldri har gått før, og her var det fint!

En del våte partier, men ikke noe problem å komme seg forbi. Den cachen ble også funnet uten problemer, og jeg var storfornøyd med fangsten :)

Vi gikk nesten samme vei tilbake, og da gikk det plutselig opp for meg hvor jeg var. Jupp, ikke langt fra der vi møtte tiuren den gangen. Så da følte jeg meg ikke like trygg lenger. Irriterende at et så fint område har blitt ødelagt av en dårlig opplevelse. I tillegg er det villsvin i det området også. Jaja, jeg så heldigvis ikke noe til noen av de i dag.

Fikk handlet litt, og Eileif sov fremdeles da vi kom hjem. Jeg satt igang med julekortkonvoluttskriving samtidig som jeg tittet på langrennssprinten. Satt meg tilbake ved pc’en, og plutselig dukket en av dagens adventscacher opp i mailen min, bare 4 km unna i luftlinje! Jeg bryr meg ikke noe om dette racet i Østfold i advent, hverken i år eller foregående år. Men det er aldri feil med en FTF, så jeg la inn koordinater som waypoint i GPS’en, røsket med meg det jeg trengte, og kjørte. Underveis klikket GPS’en, men jeg rakk å laste cachen ned på offlineliste på mobilen. Visste nøyaktig hvor jeg skulle, og parkeringsplassen var tom! Det var fremdeles ikke liv i GPS’en, så jeg lot den ligge igjen i bilen og tuslet avgårde. Dette var en multi uten oppgave eller forklaring i teksten, så jeg var spent på hva som ventet når jeg fant boksen. Fulgte instruksjonene, og etter en stund og litt stopp, kom jeg frem til en boks med en loggbok. Måtte åpne den fra begge kanter for å være helt sikker på at ingen hadde logget, hurra, jeg var først! Menneh…blyanten i lomma hadde brukket spiss, og kulepennen satt fast på GPS’en i bilen. Jeg hørte forfølgerne mine i skogen, så jeg måtte tenke fort. Endte opp med å sette fyr på spissen av blyanten og knote ned noe som kunne ligne på navnet mitt i loggen ved hjelp av sot/kull. Heldigvis ble den dårlige loggen rettet opp ved hjelp av etterfølgernes kulepenn :)

Det er sjelden jeg har mulighet på FTF når jeg bor sånn til som jeg gjør. Og jeg hadde ihvertfall aldri forventet FTF på en adventscache, der er det noen som er helt råe på å komme seg fort fra der de er til der cachen er. Så denne er jeg ekstra stolt over, ikke minst fordi jeg gjorde hele innsatsen med mobilen og ikke noe fungerende skriveredskap.

Årets første adventsevent

Årets første adventsevent

I år som i fjor har fire av oss cachere i Halden dratt igang adventseventer. Jeg fikk æren av å starte i dag på første advent, og jeg kunne vel ikke ønsket meg bedre vær! Akkurat rundt null grader og sol, hurra!

Eileif fikk igang bålet, før han tok med seg Nairo og gikk runden i lysløypa på Prestebakke:

Jeg hadde ikke forventet mye folk, mange prioriterer selvsagt adventscachingen og det racet det er. Det var 7 som hadde sagt at de skulle komme, jeg endte opp med 13 nick i loggboka. Veldig koselig!

Normalt pleier jeg ikke å servere noe på disse eventene, men Eileif traktet kaffe og vi tok med pepperkaker og franske vafler. I tillegg bakte Lisa kanelsnurrer på morgenen, nam!

Eventet var satt opp til å være fra klokka 12 til klokka 13. Prikk klokka 13 plinget det i flere mobiltelefoner rundt bålet, da ble dagens adventscache sluppet. Ingen av eventdeltakerne hadde sjanse på FTF på denne, men folk begynte å trekke seg tilbake allikevel. Samtidig ble Eileif og Nairo ferdige med runden sin, så de kom opp til oss som var igjen.

Det er jo ingen hemmelighet at Nairo synes mennesker kan være kjempeskumle. Men disse menneskene hørte på hva jeg sa om hvordan man bør møte han på best mulig måte, og jeg tror aldri jeg har sett han så trygg i en sånn situasjon! Åh, som det varmet mammahjertet! <3

I tillegg var dette det første eventet jeg ikke har vært supernervøs for, og det var også en deilig opplevelse. Håper det blir sånn på mitt neste event også, om 29 dager.

De kommende adventseventene blir holdt på Venås, Hov og Brødløs. Tror ikke jeg får med meg alle, men har ordnet det sånn at jeg får med meg det på Brødløs, og dermed får jeg et funn på julaften også :)

Denne uken

Denne uken

Denne uka har vært et sammensurium av vær, med alt fra -6 til +10, med skikkelig snø, med regn, hagl, vind, sol og torden. Det har ikke vært lett å kle seg, for man må være forberedt på at alle disse værtypene kommer i løpet av en dag. Fryser du på morgenen, så er det en stor sannsynlighet for at du holder på å renne vekk på ettermiddagen. Og er det opphold på morgenen, så skal du være sikker på at det kommer nedbør utover dagen. Med andre ord: helt normal Halden-høst.

Denne uka har jeg shoppet litt. Vi har et kott i 2. etasje hvor vi har turklær, vinterklær, bagger og sekker og litt annet smått og godt. Det er ikke noe lys i dette kottet, så man er avhengig av lyset i gangen, noe som ikke er særlig hjelpsomt. Ved en tilfeldighet kom jeg over denne på nett:

Jeg hadde ikke noe trua på den, men siden den kostet så lite og siden billige ting fra Clas Ohlson har vist seg å være supre før, tok jeg sjansen. Og den overrasket så mye i positiv forstand at Eileif dro ut og kjøpte 3 til dagen etter. Så nå har vi en i kottet, en ved sikringsskapet og en i hver bil. Anbefales!

Som nevnt i mascara-innlegget, har jeg jo blitt litt jålete i år ;) Og nå i høst har jeg satt igang med neglelakk. Neglene mine har vært lange og fine, og det har vært moro å bytte på farger. Siden det var julebord på den ene jobben i går, ville jeg tidligere i uken bytte farge til noe som passet julebord. Men i det siste har flere negler knekt, og om tirsdag knakk en lillefingernegl så langt nede at det bar var patetisk å se på, og enda mer patetisk å ha neglelakk på de korte stumpene. Så jeg var heldig og fikk time for å sette på noen negler i går, og dæven døtte så fornøyd jeg er!

Fargen lyver på bildet, for de går mer i lilla enn det ser ut som. Og jeg har ikke hatt så lange negler siden bryllupet, så det var en glede å få litt eleganse til fingertuppene igjen!

I går var det jo Black Friday. Og det har jo vært Black Friday Week hele uka. Jeg hadde ingen planer om å handle noe, men så slo det meg at vi egentlig trenger et nytt kjøleskap. Det vi har er rundt 22 år gammelt, og i et halvt års tid har det lekket vann fra det. Det fungerer fint og holder seg kaldt, men det var greit å ta en titt og se om jeg fant et nytt til en overkommelig pris. Og det gjorde jeg, så etter å ha jobbet litt utover ettermiddagen i går, dro jeg på Power og kjøpte dette:

Samme merke som vi har fra før, Gram, bare i større versjon. Dessverre var det leveringstid på det, men det ser ut som vi får det 10-12 dager før jul.

Etter shoppingen stoppet jeg og fant en cache før jeg dro på et veldig koselig og vellykket julebord. Kom meg i seng kvart på ett i natt, og ble vekket i firetiden av en bjeffende Nairo. Hvorfor? Joda, det tordnet. Jeg sto opp etter en liten stund, fant ut at jeg ikke klarte å få han til å holde tyst, og kom meg ned i stua og fikk slått av pc’ene. Prøvde å sove på sofaen, men Nairo ville ikke ti stille. Prøvde å legge meg på gjesterommet hos Eileif, men der fikk ikke jeg sove. Opp på soverommet igjen, det hadde sluttet å buldre, så jeg fikk litt søvn, før både tordnet og Nairo satt igang igjen. Våken en stund igjen, sovnet, og sto opp klokka 7. Har gått og gjespet i hele dag, jeg fungerer ikke på 5 timers søvn altså!

Planen var egentlig å dra på julemarked på både Gårdsbutiken og på festningen i dag, men trøttheten og det elendige været gjorde at alle planer ble skrinlagt, og jeg har vekslet mellom å sitte ved pc’en og å ligge i sofaen i hele dag. Nok en sløv lørdag gitt.

Nesten ufrivillig langtur

Nesten ufrivillig langtur

Overskriften henspeiler på gårsdagens tur på Nairo og meg, som nesten ble en langtur, men det var litt ufrivillig at så mye av den ble på asfalt. Forklaring følger :)

Eileif og jeg var bedt i bursdagsfeiring til den skjønneste 7-åringen vi kjenner. Mamma trengte sjåfør til noen ærender, og siden Eileif har litt vondt i en fot for tiden, fant vi ut at vi skulle ta med Nairo, og etter feiringen skulle Nairo og jeg gå cachetur samtidig som Eileif var privatsjåfør, og så skulle Eileif plukke opp Nairo og meg ett eller annet sted på vei hjem.

Jeg hadde egentlig tenkt å gå tur på Erte, det er to cacher der oppe som jeg ikke har tatt, og nå på denne tiden av året er det ikke noen fare for vårkåte tiurer. Men det er en fare for jakt, og siden jeg ikke har lyst til å forstyrre, fant jeg ut at det var tryggere å finne et annet sted å gå tur hvor sjansen for jakt var mye mindre.

Det åpenbarte seg et område ikke langt fra der vi skulle i bursdag, og med litt studering av stier, fant jeg ut hvilke cacher jeg skulle gå etter. Første stopp var Slavekirkegården. Her var vi for mange år siden og fant cachen som var her da, men den har i ettertid blitt borte og arkivert, og en ny har blitt lagt ut:

Så gikk vi inn på et mylder av stier og orienterte oss frem til 3 av 4 cacher i en liten serie. Vi var på vei mot det fjerde også, men der mistet jeg den ene stien jeg fant, og siden det var veldig bratt i området, gadd jeg ikke bushe. Men det var veldig fint i skogen i går! Lite vind og sola skinte, en skikkelig fin høstdag:

Nairo fant en liten bekk med rennende vann, så han fikk slukket tørsten:

Dum som jeg var, så  hadde jeg selvsagt ikke tatt med vann til meg selv. Urutinert!

For å komme oss ut av denne skogen, tok jeg sikte på det stedet der ett av adventseventene skal holdes i desember. Her har jeg aldri vært før, men her var det skikkelig fint! Se på gapahukene!

Om vi fant den beste og enkleste veien fra gapahukene og ut på veien er jeg rimelig usikker på, men vi kom oss ut og fortsatte i retning neste cache. Men det var så himla mye hus der jeg trodde jeg kunne gå inn og komme til en sti, så jeg var redd for å gå rett inn i en hage. Derfor droppet jeg den, og gikk videre på asfalten.

Etter ikke så veldig lenge var jeg plutselig på baksiden av den ene jobben, det er ganske fint her altså!

Jordhaugen rett foran meg er på grunn av at de rett bak ryggen min bygger ny barneskole. Der er det to nåværende skoler som skal flytte inn om et års tid, da blir det en skole på 500+ elever:

Helt i bakgrunnen ser dere festningen, og like foran festningen, til høyre i bildet, er brakkene som anleggsarbeiderne bruker, og bakenfor der ligger ungdomsskolen.

Her fikk jeg igjen en mulighet til å gå etter cachen jeg droppet litt tidligere på turen, men når jeg hadde 90 meter igjen, var det bare bushing. Derfor droppet jeg den også, og fortsatte videre på Kongeveien.

Når den tok slutt, kunne jeg gått etter to andre cacher. Men nå var jeg bare interessert i å se hvor langt Nairo og jeg kunne komme før Eileif kom etter oss, så da endte det med 4 funn. Og det var 4 flere enn jeg hadde om fredag, så det er jeg fornøyd med!

Jeg var ikke det minste interessert i å se om det var mulig å finne noen stier eller grusveier, så vi fulgte hovedveien. En veldig lite inspirerende vei, siden jeg kjører her hver eneste dag. Men, som sagt, det var i det minste fint vær :)

Da vi kom til Idd kirke, sendte jeg en sms til Eileif og ba han kjøpe med en Snapple til meg, og at vi straks gikk videre mot gamle Iddevang skole. Han var akkurat da klar for å kjøre fra mamma for å finne meg, så da fikk jeg fart i veldig trøtte bein, jeg SKULLE komme frem til den gamle skolen før han kom! Men først måtte jeg bare ta et bilde av Nairo, han var overbevist om at det var Eileif som kom i bilen som akkurat parkerte:

Like bak kirken ligger denne søte lille broen, som for øyeblikket var kledd i høstskrud:

Og videre bar det, heldigvis er det en kilometer med gangsti akkurat her. Eileif ringte og sa at de ikke hadde Snapple i den butikken han var innom…og jeg som hadde SÅ lyst på Snapple! Men noe måtte jeg ha, så jeg ba han kjøpe vann.

Nå var jeg ekstremt sliten i føttene, å gå på asfalt er ikke det beste jeg vet akkurat. Sikkert derfor (og fordi jeg har sola midt i ansiktet) jeg ser så sur ut her:

Men vi kom oss frem til den gamle skolen (hvor det var noe hundetrening eller lignende i går, så Nairo ble veldig interessert i alle lyder), og fikk jaggu 5 minutters pustepause før Eileif kom.

Det ble altså ufrivillig langt på asfalt i går, og det ble nesten en langtur. Manglet 200 meter på 1 mil! Beina mine var ikke helt gode i dag (ikke ryggen heller, egentlig), så heldigvis var foten til Eileif litt bedre, så han tok dagens tur med Nairo. Jeg har gjort en hel del stillesittende arbeid i dag, ting jeg har gruet meg til, men som det er godt å være ferdig med. Hurra :)

Bursdagsgutt in da house

Bursdagsgutt in da house

I dag har min bedre halvdel, min beste venn, min kjæreste og mann, min partner in crime, min tålmodige, omsorgsfulle, snille, skjønne og humoristiske Eileif bursdag, hurra! Som vanlig ville han ha en stille og rolig feiring, og det har han fått.

Dagen startet med gaven fra Nairo:

Eileif har ønsket seg begge bøkene, så da fikk han de.

Like etter at jeg (på vegne av Nairo, selvsagt ;) ) hadde bestilt bøkene, sa Eileif at han ønsket seg aktivitetsklokke. Jeg ønsket meg også aktivitetsklokke, så vi ble enige om å gi hverandre det i bursdags- og julegaver i år, så for en uke siden fikk Eileif denne, en Garmin Vivoactive HR:

Så langt er han veldig fornøyd, den fungerer som den skal og har de funksjonene han ville ha. Mer om min kommer i et annet innlegg :)

Som nevnt i går, så skulle Ladies Tour of Norway ta turen forbi her i dag. Jeg bryr meg egentlig null og niks om sykling, men det er jo litt stas at de tråkker forbi oss her på landsbygda, så når det kom flere og flere følgebiler og ledebiler og motorsyklister og politi forbi her, plasserte jeg meg på toppen av innkjørselen, klar med kameraet. En god stund senere kom hovedfeltet, og 4 sekunder senere var alle forbi meg:

Det kom to små grupper med syklister like etter, mistenker at de hadde fått det litt i bakken opp fra Berby. Har lyst til å si stakkars de, men de gjør dette frivillig.

Selvsagt skal bursdagsbarnet få slippe å lage middag, sånn har vi alltid hatt det. Så da tok vi turen til Nellies nå i ettermiddag, og selv om jeg ikke er spesielt glad i kullsyre, så MÅTTE jeg ha denne:

Jeg liker ikke å spise pære, men jeg elsker stort sett det meste med pæresmak!

Maten ble som følger: løkringer, rockeburger på Eileif og fish and chips på meg:

Hver gang jeg spiser dette, blir jeg forundret over hvor mett jeg blir av en porsjon pommes frites og tre biter fisk. Nå, 3 timer senere, er jeg fremdeles så mett at jeg egentlig har lyst til å sprekke litt.

Hipp hurra for mannen min! <3