• Caching i Mellerud

    Eileif, Nairo og jeg satt oss i bilen i går formiddag og satt kursen mot Mellerud ved Vänerns bredd. Etter ca 7 kilometers kjøring måtte vi snu, vi hadde glemt passet til Nairo… Så forsøkte vi igjen, og denne gangen kom vi frem :p

    Målet for dagen var to kjøre-/sykkel-trailer på Hjortens udde. Dere husker kanskje at Lisa og jeg var i Lidköping i fjor og tok Hindens rev? På den andre siden av Vänern ligger Hjortens udde. Disse to landtungene har for veldig mange år siden hengt sammen. På Hindens rev er det ikke mulig å kjøre, på Hjortens udde er det mulig å kjøre nesten helt ut. Og der ligger det en trail med cacher, pluss at odden er så stor at det har blitt plass til enda en trail.

    Første stopp for dagen ble, ikke overraskende, en kirkecache. Og jeg angrer ikke et sekund på at vi stoppet ved Järns kyrka:

    Denne kirken hadde klokketårnet stående ved siden av seg, og hele klokketårnet var dekket i skifer:

    Kirken var liten og søt:

    Og langs grusgangene sto disse utsmykningene:

    Jeg aner ikke om det har vært gravstøtter eller hva slags funksjon de har hatt, blir glad hvis noen vet og vil legge igjen en kommentar!

    Det var massevis med forseggjorte gravstøtter på denne kirkegården, dette var vel den mest spesielle jeg fant:

    Og her er kirken fra baksiden:

    Ved siden av den første cachen i den første trailen var denne vakre blå åkeren:

    Jeg aner ikke om dette er dyrket med vilje eller bare en fantastisk fin blomstereng, noen som vet?

    Cachene gikk unna uten de store problemene, og i trailen var det nok en kirke:

    En fin og veldig tradisjonell kirke:

    Jeg hoppet over den nest siste i trailen da den lå inne på tomta til ei hytte og det var folk der. Er ikke komfortabel med å gå inn på privat eiendom!

    Så kom vi til den ytterste cachen, og her står det et gammelt fyr:

    Følelsen av å stå ved åpent hav er like stor her som på Hindens rev:

    Det er bare så rart at det ikke lukter saltvann…

    Men siden denne odden ikke er like smal som den på andre siden, fikk vi ikke den effekten med bølger fra to sider. Men vakkert var det!

    Jeg pleier jo være godt forberedt på cacheturer, men jeg hadde ikke tenkt på nistemat i det hele tatt. På dette tidspunktet var jeg så sulten at jeg vurderte sterkt å droppe den andre trailen. Samtidig hadde jeg ikke lyst til å la den ligge igjen… Så det endte med at vi kjørte og tok de også. Også veldig greie cacher stort sett, var et fåtall jeg måtte bruke litt tid på å finne. Heldigvis forsvant sultfølelsen for en stund også 😉

    Da trailen var ferdig, gjensto det én cache som jeg med vilje hoppet over på vei utover. Men nå ville jeg ta med den også, og for en fantastisk badeplass denne cachen viste meg:

    Cachen var også av det bedre slaget, så stopp ved Näs hvis dere er i traktene 🙂

    Så fikk sjåfør Eileif et oppdrag: Finn mat!

    For nå hadde sulten helt klart kommet tilbake, og etter en bomstopp på en bensinstasjon som bare solgte sunne ting (jeg hadde nå drømt om en cheeseburger med bacon i en halvtimes tid), fant vi et gatekjøkken med både rask og mye mat for lite penger:

    Det var godt, det!

    Fikk knipset et bilde av en av maistengene som prydet flere av rundkjøringene:

    Og på vei hjemover kjørte vi forbi meg. Nesten.

    Nairo hadde ikke verdens festligste dag på tur i går, men han var ute flere ganger og fikk lest helt nye aviser. Jeg fikk 37 nye funn, og leggene fulle av småsår og blemmer etter brennesle. Eileif fikk slappe av i bilen og kjøre tur. Så jeg tror vi alle tre stort sett var fornøyde med dagen 🙂

  • 8 års bryllupsdag

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: jeg kan fremdeles ikke fatte og begripe at denne mannen frivillig signerte vigselspapirene og frivillig sto ved siden av meg i kirken og lovet å elske og ære meg til døden oss skiller. Poenget er ikke å snakke meg selv ned, men å snakke han opp. For det er ingen hemmelighet at jeg til tider kan være ikke bare én men en hel haug med håndfuller å leve sammen med, og mer tålmodig og overbærende mann skal du jaggu lete lenge etter.

    Nå skal det sies at han til tider kan erte på seg gråstein, og jeg er nok litt mer lettirritert enn en gråstein, men jeg elsker han allikevel <3

  • Sprinkelet i Fredrikstad

    I går var det jo nesten lørdag, selv om det var søndag. Vanlige søndager holder jeg meg stort sett hjemme eller ihvertfall kun i nærområdet, men søndager som later som om de er lørdager kan jeg godt tilbringe ute.

    Vi stolte på at værvarselet var riktig da det sto at regnet skulle gi seg ved 10-tiden, og kjørte til Sprinkelet i Fredrikstad. Her er det to trailer, og vi skulle gå for den lengste, som i så fall ville gi meg 27 nye funn (26 i trailen og 1 utenom).

    Etter å ha knotet litt for å finne parkeringsplassen jeg hadde sett meg ut, kom vi oss avgårde sånn ca kl. 11. Og det tok ikke lang tid før den ene etter den andre cachen var funnet, logget og plassert tilbake på plassen sin. Her var det tydelig at fokus skulle være på turen og naturen, ikke på å måtte lete seg halvt ihjel etter cacher, og det er akkurat sånn jeg vil ha det på tur i skogen:

    Vi hadde det ikke travelt, og pauser er vi glade i, så da ble det en bollepause:

    Nairo storkoste seg på tur:

    Ikke for varmt og litt vind på toppene gjorde dette perfekt for han. I tillegg var det kjølig og vått der regnet har kommet til i det siste, så han fikk kjølt seg ned nedenfra også.

    Noen steder var det lagt ut bruer over små elver, denne var av det finere slaget:

    Mot slutten av runden gikk vi forbi Røde kors-hytta, og her var det flere som tok seg en pause:

    Derfor tok ikke vi oss pause der, men fortsatte til de siste cachene. Underveis fant vi oss et fint og ensomt sted å sette oss ned litt igjen, og jeg forsøkte på nok et familiebilde:

    “Guttungen” vil ikke være med på bilde! :p

    Vi startet med cache nummer 14 i trailen, dermed var denne utsikten over Fredrikstad noe av det siste vi så på turen:

    Nå blir bildet ganske lite i bloggen, men langt baki der, og nesten på midten av bildet, kan dere se Fredrikstadbrua. Vi hadde heller ikke problemer med å se pipene på Borregaard i Sarpsborg, og hadde vi hatt med oss kikkert, kunne vi sikkert ha sett Høiås-masta i Halden også.

    27 funn på ca 9 kilometer med nydelig og variert natur, en kjempefin runde! Og værvarselet holdt det det lovet, vi fikk regn først på vei hjem igjen 😀

  • Formiddagsevent og kveldscaching

    Jeg ligger på etterskudd med bloggingen. Helt ærlig, så får jeg så å si ikke besøk på blogginnlegg lagt ut på lørdager, derfor venter jeg gjerne til søndag med å blogge. Derfor får dere fra i går i dag, og så kommer i dag i morgen 🙂

    I går var planen lagt, jeg skulle på event og så ta noen cacher til på en kjøretur jeg hadde lagt opp. Eventet var Lisas bursdagsevent, og i år hadde hun lagt det til gapahuken på toppen av Björnerödpiggen. Det er år og dag siden sist jeg gikk opp dit, og jeg valgte den noe lengre men også ikke så bratte veien opp. Og ikke husket jeg hvor lang tid jeg kom til å bruke opp, så jeg var ute i god tid.

    Nairo var hjemme sammen med Eileif, og cachene langs stien har jeg allerede tatt, så det var en snodig følelse å være på skogstur uten hund og uten noe å gjøre:

    Etter en halvtimes tid var jeg fremme, og der var allerede Lisa og Raymond på plass. Utkikkstårnet her skal jeg ikke opp i:

    Lisa var klar for event:

    Og hun hadde fått fyr på grillen helt uten problemer:

    Stadig flere dukket opp, og totalt var vi 11 på dette topptureventet. Dessverre var ikke værgudene på vår side, så det ble en del regn. Men, eventer er koselig uansett vær!

    Lisa, Raymond og ei til hadde gått fra den andre siden, så jeg tok følge med de andre ned til bilene. De hadde ikke tatt cachene, men jeg har glemt (fortrengt?) hvor de er, så det ble en del leting. Den yngste eventdeltakeren var glad og fornøyd uansett:

    Jeg var så heldig og få ha henne på fanget mesteparten av eventtiden, og hun er så trygg og lett å ha med å gjøre at det er en fornøyelse!

    Da vi var nede ved bilene igjen var klokka blitt såpass mye og jeg var allerede gjennomvåt at jeg droppet de 10 cachene jeg hadde tenkt å kjøre til, og dro hjem til middag istedenfor. Det var litt nedtur, noe jeg sa til Eileif, og han foreslo at vi skulle dra ut etter middag for å se etter de. Snille mannen min! <3

    Jeg gjorde bittelitt om på hvilke cacher vi skulle gå etter, for jeg visste at jeg trengte hjelp på et par jeg har tittet etter tidligere, men som jeg egentlig ikke hadde tenkt å se etter igjen i går. Eileif fant begge! I tillegg stoppet vi blant annet ved denne stilige mannen:

    Vi kjørte også nedom Svarte Jan, et sted jeg aldri har vært før. Helt nede ved Iddefjorden, tvers ovenfor Isebakke, og titter man ekstra nøye etter kan man så vidt se Gamle Svinesundsbrua mot sør:

    Og mot nord kan man se Nexanstårnet, men det ser man jo stort sett uansett hvor man er:

    Vi endte opp med 2 DNF’er, 1 field puzzle vi ikke klarte å finne ut av (og som jeg ikke logget noe på) og 7 funn. På en lørdagskveld. Kan ikke klage på det! 🙂

  • Området ved Naverstad kyrka

    Eileif, Nairo og jeg har vært ved Naverstad kyrka før, da var det kun én cache der, og etter å ha funnet den, tok vi oss en gåtur i området.

    Her om dagen ble det publisert 5 nye cacher der, og selv om FTF’ene har gått, dro vi ned dit i dag for å finne cachene og gå en ny tur. Vi stoppet og tok en annen relativt ny cache på veien, og så la vi i vei på apostlenes hester.

    På vei til en tradisjonell gikk vi forbi denne benken uten utsikt:

    Selv om temperaturen i utgangspunktet ikke var veldig høy i dag, så ble det varmt nok å gå:

    Neste stopp var en enkel og grei multi, før vi gikk videre på fine skogsstier:

    Neste stopp var en tradisjonell, og her måtte vi lete en god stund. Eileif hadde gitt opp litt, så han satt seg ned og tok en pust i bakken imens jeg fortsatte å lete. Og plutselig hørte jeg han rope bak meg at han hadde funnet cachen. Hurra!

    Så var det ned til kirketrappene som går fra vannet og opp i retning kirken:

    Her var det en litt verre multi, og jeg trodde en stund at vi hadde gjort feil på enten oppgavene eller utregningene (eller begge deler), så vi prøvde et annet alternativ, men skjønte fort at det også var feil. Sendte en sms til en cachevenn og fikk bekreftet at det første alternativet mitt var rett. Fortsatte å lete der, og idet jeg hører at jeg får en sms med mer tips, finner jeg cachen. Hurra her også!

    Siste cache for dagen var selve kirkecachen, og den var det Eileif som fant. En vakker og veldig gammel kirke:

    Og jeg blir så fascinert når jeg ser kirkespiret står et helt annet sted enn på taket av kirken! Er ikke så mange steder jeg har sett det, men dette er altså en av de.

    Det jeg trodde skulle bli en liten cachetur endte opp med 3 timer, så både Nairo, Eileif og jeg har vært rimelig sløve resten av dagen. Det er ikke langt å gå, men det er mye opp og ned. Men området anbefales så absolutt!

  • Nye turstøvler

    Jeg har vært ekstremt fornøyd med turstøvlene mine fra Crispi. Gode på foten, god passform, kan ikke huske å ha fått et eneste gnagsår av de (og jeg får gnagsår av det meste), de har holdt tett og de har vært lette i vekt. Nå sang de på siste verset og dessverre var de av en utgått modell, så jeg måtte finne noen nye.

    Var innom XXL for noen uker siden og prøvde en modell der, men den var altfor smal i foten. I tillegg er turstøvler generelt veldig dyrt, så et godt tilbud var jeg så absolutt på jakt etter. Og det fant jeg! Fjellsport.no har feiret bursdagen sin, og de hadde nedsatt pris på Crispi Valdres, så den ble puttet i handlekurven og om fredag kunne jeg hente pakken på posten:

    Og de var like pene i virkeligheten som på bilder på nett:

    Det har regnet litt her de siste dagene, så i dag var en perfekt dag å prøve de. Jeg måtte ta litt vedlikehold på den ene cacherunden min på Aspedammen, og der vet jeg det stedvis er vått i terrenget.

    Jupp, støvlene matcher buksa:

    Jeg bruker alt ifra 36 til 38 i sko, helt avhengig av type sko. De gamle støvlene mine var i 39, så jeg tok sjansen og kjøpte disse også i 39. De er nok litt for lange for meg. Passer perfekt i bredden, men litt lange i lengden. Samtidig tror jeg ikke jeg kunne gått ned til 38. Jeg tror at ved å legge i noen såler og ved å bruke de tykkeste strikkasokkene jeg har, går dette fint. For selv om jeg skled litt rundt inne i støvlene, så var det ikke antydning til gnaging noe sted.

    De sitter godt på foten og har god ankelstøtte. De har en stivere yttersåle enn jeg er vant med, men det er sånt som går seg til.

    Nairo var fornøyd med skogstur:

    Så fornøyd at han (som vanlig) ikke hadde tid til å titte i kameraet:

    (guri malla, for en lang snute han fikk i den vinkelen!)

    Og sånn bare for å ta det med, så tok Eileif og jeg middagen på Nellies i dag:

    Namnamnamnam!

  • Runde i Torsnes

    Den første dagen i mai, fridag, fint vær uten temperaturer over 20 grader var meldt, hva gjør man? Jo, jeg fikk med meg Eileif og Nairo på cachetur. Ikke at sistnevnte måtte overtales, og førstnevnte var ganske lett å få med, han også 🙂

    Jeg har lenge hatt lyst til å gå Raymonds runde Dragontangen i Torsnes (Fredrikstad), og siden litt av den runden går langs hav og Eileif er veldig glad i hav (jeg og, altså), dro vi dit. Tok to cacher på vei dit, og så parkerte vi bilen og la i vei.

    Den følelsen når man går i nydelig skogsterreng og så åpner det seg der fremme og man ser havet, den følelsen altså!

    Hav og strand:

    Det finnes verre utsikter enn denne altså:

    Eileif og Nairo måtte sjekke ut denne brygga:

    Sjelefred og batterilading til tusen:

    Noen som kan fortelle hvorfor denne steinen ser ut som den gjør?

    Det var flere lignende steiner i området.

    Et siste glimt tilbake mot havet før turen gikk videre inn i skogen:

    Alle cachene ble funnet uten problemer, og vi fant også to andre cacher på vei hjemover. Dermed endte vi på 21 funn i dag, en god start på mai!

    Comments Off on Runde i Torsnes
  • Helg og nesten ferie

    Nå er det over en måned siden forrige cachetur, og selv om jeg har cachet jevnt og trutt i hele den perioden, så har det bare blitt en om dagen på de datoene jeg manglet funn. Så nå har jeg skikkelig abstinenser, og det ville jeg gjøre noe med i går.

    Ingen av de jeg spurte hadde mulighet til å være med, og jeg hadde ikke lyst til å kjøre langt alene, så jeg valgte en nærtur, det vil si en av Lisas runder som jeg ikke har fullført. Jeg hadde et håp om å gå et par-tre kilometer for å se hvordan hofta til Nairo reagerte. Men på grusveien mot parkeringsplassen møtte jeg en mann med løs hund, og på vei innover for å ta cacher kom vi til et hus/en gård. Jeg aner ikke om det var hunder der, men jeg ville ikke friste skjebnen, derfor snudde vi der. Da ble det med 3 cacher, men 3 er jaggu mer enn 1, så jeg er fornøyd.

    Lettgått terreng, grusvei hele den biten vi gikk:

    Og selv om det ikke ble lange turen, var Nairo fornøyd med å lese noen nye aviser:

    Samtidig som Nairo og jeg gikk tur, var Eileif på Nordby og handlet. Og snill som han er, hadde han kjøpt et par overraskelser til meg <3

    At jeg er glad i bamser, er ingen hemmelighet. At jeg har blitt glad i rosa, er heller ingen hemmelighet. Så da han kom over luftfrisker til bilen som både var bamse og rosa, måtte han bare kjøpe den:

    Mistenker at den lukter veldig syntetisk, men pytt pytt, det er jo en rosa bamse! 😀

    Eileif vet hvor glad jeg er i Snapple, så han hadde jaggu kjøpt med to av de også:

    Tror ikke jeg har smakt Fruit Punch før, den ble faktisk i søteste laget. Men Kiwi Strawberry er kjempegod, og den skal få kose seg litt til i kjøleskapet før jeg gyver løs på den.

    Kvelden ble tilbragt i sofaen med Hver gang vi møtes på TV. Nairo sluknet også i sofaen:

    I dag har vært en utrolig sløv dag. Eileif og Nairo prøvde å gå en skogstur i nabolaget, men skytetrening på en gård satt en effektiv stopper for det (Nairo får lettere panikk når det skytes). Jeg har ikke gjort noe særlig annet enn å la meg underholde av FailArmy på YouTube, hatt en halvtimes egenpleie på badet og vasket et par maskiner med klær.

    Nå venter to arbeidsdager, og så er det jaggu ferie. Skolene her nede har vinterferie, så da bevilger jeg meg tre dager hjemme, og det skal bli så godt!

  • De siste 10-11 dagene har vært tøffe

    Det er ingen tvil om at de siste 10-11 dagene har vært veldig annerledes og krevende, og jeg kjenner jeg er sliten. Men det er bare å bite tennene sammen og fortsette å gjøre så godt man kan.

    Eileif:
    Onsdag for halvannen uke siden ble Eileif forkjøla. To dager senere fikk han diagnosen leddgikt, og selv om det ble oppdaget veldig tidlig og legen mener det er veldig gode prognoser, så er det allikevel en lite hyggelig diagnose. Jeg vet Eileif grubler mye, og jeg grubler jo også. Nå er det umulig for meg å ta sorgene på forskudd, for jeg vet altfor lite om hva som kan skje, og det er helt sikkert bra siden jeg er ekstremt god til å ta sorgene på forskudd sånn generelt sett. Så jeg tenker at vi må ta eventuelle utfordringer når de dukker opp. Forkjølelsesmessig er han nesten bra, henger igjen litt hoste.

    Jeg:
    Lørdag for en uke siden satt min forkjølelse igang. Det er det samme nesten hvert år, den grenser til en influensa, så nå har jeg gått 8 dager med feber, og er rimelig sliten av det. Onsdag var vel den verste dagen med intense leddsmerter og -kramper, de er heldigvis borte, men erstattet av den evinnelige hosten. Jeg drar uansett på jobb i morgen, en uke borte er egentlig altfor lenge i forhold til hva jeg liker.

    Nairo:
    Det var om tirsdag han skrek da han skulle leke, og siden onsdag har han gått på smertestillende og vært veldig sløv.

    Jeg er jo glad for at han slapper av, for det gir kroppen hans en bedre sjanse til å heles. Men nå har vi levd i straks 8 år sammen en gutt som elsker å leke, og det er fryktelig uvant og vondt å se at han bare ligger der.

    Stort sett klarer han fint å hoppe opp på egen hånd, det vil si opp i sofaen eller opp i senga. Men veldig ofte ber han om hjelp for å komme seg ned, og det gjør så vondt i mammahjertet. Noen ganger er han helt fin når han reiser seg opp, men det er også ofte han bare blir stående og står lenge før han beveger seg et skritt eller to, fordi det gjør vondt. Når han først kommer igang, virker det ikke som om han har spesielt vondt. Det kan jo være hoftene, han er ikke HD-røntget.

    Nå fikk han den siste smertestillende for et par timer siden, så det skal bli uhyre spennende å komme hjem fra jobb i morgen og se hvordan formen hans er. Da skal jeg også prøve å trykke forsiktig på brystbeinet for å se om han responderer på samme måte som hos veterinæren om torsdag, eller om det ikke gjør vondt lenger. Må ærlig si at jeg gruer meg 🙁

  • Dårlige nyheter, men det kunne vært verre

    I lengre tid har Eileif til tider vært plaget med vonde og hovne ledd, spesielt i hendene, men også litt i føttene. Ved noen få anledninger har han også mistet styrken i hendene, men det har vært veldig midlertidig.

    Ikke lenge før jul dro han på eget initiativ til fastlegen sin (imponerende til å være mann, ikke sant?), det ble tatt noen blodprøver, og Eileif skulle få svar så snart som mulig.

    En av de siste dagene før jul ringer helsesekretæren på legekontoret og sier at blodprøvene ga utslag på revmatisme, og legen ville snakke med Eileif i romjula. Ikke akkurat den mest hyggelige beskjeden å få før jul.

    Etter samtalen i romjula ble det sendt henvisning til spesialist, og ikke mange dager inn på nyåret fikk han beskjed om å møte opp på Sykehuset Østfold Moss fredag 18. januar. Jeg spurte Eileif om jeg kunne få være med, og det sa han heldigvis ja til.

    Vi var ute i god tid om fredag. Ingen av oss har vært på Moss sykehus før, og jeg forventet både glatte veier og rushtrafikk. Men vi var på plass 45 minutter før timen, fant oss parkeringsplass, fikk registrert at han var kommet og fant frem til venteværelset på revmatologisk avdeling uten problemer.

    En relativt ung spesialist hentet oss, og jeg kjente at jeg gikk rett inn i sekretær-modus med en gang. På forhånd var jeg både spent og nervøs, og også litt redd, men da jeg merket at jeg kunne dra nytte av mine evner til å ta til meg informasjon, behandle informasjonen på en logisk og fornuftig måte, skrive ned informasjonen, og rett og slett bare behandle de fakta vi fikk, ble jeg veldig mye roligere, og jeg fikk den følelsen av at “dette takler vi, uansett”.

    Etter litt muntlige forklaringer tok legen oss med til ultralyd. Han var en utrolig behagelig lege som forklarte alt, var rett på sak og veldig ærlig. Så han forklarte også hva han så etter da han tok ultralyd av alle leddene på hendene til Eileif. Til slutt så vi også det han så etter, selv om vi helst ikke ville se det, så diagnosen er leddgikt. Nå vil jeg presisere at legen måtte gå over alle leddene to ganger, noe som vil si at dette ble oppdaget veldig tidlig, og han har derfor stor tro på at dette skal gå veldig bra.

    Tilbake på kontoret, mer informasjon om hva som skjer videre, både når det gjelder oppfølging fra han, men også fra fastlegen til Eileif. Så direkte til røntgen og blodprøver på sykehuset, og innom sykehusapoteket for å hente ut resepter på ikke mindre enn tre medisiner. Hovedmedisinen bruker lang tid på å virke, så han går også på en annen, mer hurtigvirkende medisin, som gradvis skal trappes ned samtidig som hovedmedisinen begynner å virke. Begge disse er immundempende. I tillegg går han på en medisin som skal dempe eventuelle bivirkninger.

    Leddgikt er selvfølgelig ikke det minste moro. Rett og slett dårlige nyheter. Men, som sagt, dette ble oppdaget veldig tidlig, så jeg har for en gangs skyld fått på meg min positive hatt og tror at dette går veldig bra. Hovedsaken er at Eileif klarer å fungere i hverdagen og har minst mulig smerter, eventuelle andre utfordringer som følger med dette får vi bare ta på strak arm.