• Lang uke

    Denne uka i karantene har vært lang… Det føles som om det er minst et par uker siden jeg var på jobb, men jeg var jo der på morgenen om tirsdag. Etter det har det vært hjemmekontor, og bortsett fra turene med Nairo (som bare har gått her i nærområdet) har jeg ikke vært hjemmefra i det hele tatt. Vi trengte ingenting i butikken de dagene Eileif var i avklaringskarantene, og jeg er glad vi bor på landet hvor det faktisk er mulig å bevege seg rundt uten å treffe folk. Men, skulle jeg ha vært smittet, hadde jeg ikke engang gått de 100 meterne til postkassa, da hadde jeg holdt meg på vår egen tomt. Nå gleder jeg meg til å komme meg på jobb i morgen og få nøstet sammen trådene på de tingene det ikke har vært mulig å gjøre noe med hjemmefra.

    Nairo og jeg tok en liten tur bort i det vi her i huset kaller akebakken i dag. Det har aldri vært mulig å ake i den bakken, det har vært for mye buskas og småtrær i den, men Eileif og sønnen hans skulle forsøke å ake der en gang for mange år siden, derfor kaller vi den det. Jeg visste at vi ikke kom til å komme oss opp i dag, hele bakken er full i is og under der er det gjørme som nå har begynt å tine:

    Nairo ville mer enn gjerne opp, og vi hadde kanskje klart å balansere oss opp helt ute på en av sidene, men det fristet ikke:

    Ikke bare fordi det er is og gjørme der, men fordi bakken er fryktelig lang og fryktelig bratt…

    Nå venter som sagt noen dager på jobb før jeg tar meg bittelitt vinterferie. Ikke at jeg sånn egentlig trenger det etter å ha vært hjemme 3 1/2 arbeidsdag, men det er én ting å ha hjemmekontor, og så er det noe helt annet å være hjemme og ha ferie 😉

  • Negativ og positiv

    Jeg tok jo både hurtigtesten og den vanlige testen da jeg var på testsenteret om tirsdag. Hurtigtesten fikk jeg svar på etter få timer, og den var negativ. Svaret på den vanlige testen kom i går ettermiddag, og den var jaggu også negativ. Hurra! Ikke at jeg hadde forventet noe annet, jeg har jo ikke hatt snev av symptomer i det hele tatt. Eileif er dermed ferdig med sin avklaringskarantene, men jeg sitter i karantene til og med lørdag, i tilfelle det skulle dukke opp symptomer til og med dag 10 etter at jeg var i nærheten av den smittede. Og det er helt greit. Jeg er jo på jobb selv om jeg er hjemme, og jeg gjør alt jeg får gjort hjemmefra. Noe må bare vente til uka, da er det vinterferie og jeg er nesten helt alene på begge jobbene.

    Litt positivitet må man alltid ha i hverdagen, uansett om man er i karantene eller ikke. Og at Nairo er årsaken til mye positivitet er det ingen tvil om. Se for eksempel på denne skjønne gutten som passer på tennisballen sin selv når han er i ferd med å sovne:

    <3

    Vi har fått litt snø i det siste, og i dag har det begynt å regne. Så vi benyttet muligheten til å herje litt i snøen før den forsvinner helt. Bare her i hagen, mer enn nok plass å boltre seg på her. Jeg laget årets snømann:

    Eller vi kanskje bare skal si snø-E.T.?

    Nairo fikk sin elskede uteball med seg:

    Og Eileif skal IKKE få lov til å ta den ballen, altså!

    Prøvde meg på en familieselfie, Nairo var litt uheldig med resultatet:

    Stakkars, han gikk på trynet akkurat idet jeg tok bildet… Det gikk helt fint med han altså, så det er lov å le, og det er også lov å ikke skjønne hva som er opp og ned på han 😀

  • Karantene og testing

    Gårsdagen startet helt fantastisk med en glødende soloppgang over hele Halden:

    Jeg rakk knapt å få tatt et par bilder, før det magiske skuet var borte, men minnene lever i beste velgående både på Facebook, Instagram og i lokalavisa. Himmel og hav, så mange som postet bilder av dette 😉

    I dag rakk jeg knapt å være på jobb i et par timer før jeg måtte dra hjem og være i karantene. Et kvarter etter at jeg kom hjem var det bare å kjøre samme vei tilbake til byen og enda litt lenger for å komme meg til teststasjonen:

    Nå hadde jeg klart meg uten å måtte ta test i 11 måneder, og jeg gruet meg skikkelig til testen. Altså, til selve testen. Og det var ikke en koselig opplevelse. Egentlig ikke vondt, men fryktelig ubehagelig. Og tårene spratt! Jeg måtte ta både hurtigtesten (kun i nesa, 4 sekunder imens pinnen blir snurret på) og den vanlige testen (begge sider i munnen, så 10 sekunder i nesa uten snurring). Men, jeg overlevde, og benyttet samtidig muligheten til å skryte av disse fabelaktige helsefolkene som har kastet seg rundt og holder hjulene gående på teststasjonen.

    Ikke mange timene senere kom svaret på hurtigtesten, og den var negativ. Men jeg er fortsatt i karantene frem til prøveresultatene av den vanlige testen foreligger, og Eileif må også være i karantene. Heldigvis har han friuke, så det innebærer ikke noen forskjell for han, bortsett fra at han ikke får handlet. Men jeg tror vi skal ha så vi greier oss av mat. Og jeg får jo gjort det meste av jobben min hjemmefra, så det er ikke noe stort problem, sånn egentlig, bare litt mer tungvint.

  • Caching, grensetreff og årets nye nisse

    I går hadde jeg et par ærender i byen, og ville kombinere det med å cache litt. Første stopp var en butikk i sentrum, det tok ikke lange tiden før jeg hadde funnet det jeg skulle ha der, og så satt jeg kursen mot Rødsfjellet, en liten fjellknaus i sentrum. Der kom det en ny lab-runde for ikke så lenge siden, og det var den som var målet.

    En av stoppene var minnestedet etter 22. juli:

    Og vips, så var jeg på toppen, med utsikt over sentrum og festningen:

    Lette spørsmål på lab’ene og et kjapt funn av bonusen gjorde 6 funn rimelig enkelt.

    Dro så videre ut til en av årets adventscacher som har kommet i Halden, og så tok jeg en av fjorårets adventscacher. Planen var 9 funn i går, og dermed hadde jeg bare 1 igjen å ta. Stoppet så for å se etter en mystery, men det var i et veldig mugglerutsatt område, så jeg turte rett og slett ikke å lete. Prøvde meg på nok en cache, som jeg fant, men som jeg ikke rakk opp til. Så var det innom en butikk til, og så ble jeg sittende i bilen for å finne ut hvilken cache jeg skulle prøve på nå. Hadde overført noen ekstra til GPS’en for sikkerhets skyld, blant annet en mystery til, som jeg gikk for. Den var ikke akkurat i noe mindre mugglerutsatt område, men med litt tålmodighet fikk jeg tatt den. Hurra!

    Med de 9 funnene, ser årsstatistikken min sånn ut:

    Lett merke til antall funn så langt i år. Kanskje jeg bare skulle stoppet her og ikke ta noen flere før 1. januar? 😉

    I dag hadde Lisa og jeg avtalt et grensetreff på Berby. Jeg var litt tidlig ute, så jeg plukka opp litt søppel og gjorde meg klar til at Lisa skulle komme:

    Det var nesten så jeg glemte å ta en selfie av oss, for skravla vår gikk konstant! Det var så utrolig koselig å skravle igjen, og jeg savner så inderlig å cache sammen henne at det gjør litt vondt i sjela. Men selfie ble det:

    Ja, jeg hadde pyntet nisselua med lys for anledningen 😉

    Etter nesten halvannen time tuslet jeg tilbake til bilen. Ser at det står en annen bil rett bak meg, og plutselig hører jeg en kjent stemme. Joda, det var A som også skulle på grensetreff:

    Hvor stor er oddsen for at vi skulle møtes midt ute i ingenmannsland på en søndag formiddag? Og ta også med i den oddsen at vi tidligere denne uka avtalte å møtes i morgen for å gi hverandre julepresanger. Helt utrolig, og veldig koselig!

    Jeg visste at gaven jeg fikk av Lisa i dag ikke var julegave, men førjulsgave. Og jeg visste også at det var min årets nye nisse. Og se bare på denne skjønningen jeg pakket opp da jeg kom hjem:

    Den jenta er så flink!

    Det er kanskje litt vanskelig å se på bildet, men for meg ser det ut som om han sitter i julegavesekken sin. Og plutselig slo det meg at Lisa kanskje hadde en baktanke med å gi meg akkurat denne nissen. Er det noen av dere som husker denne episoden fra halvannet år tilbake?

    Har jeg rett i mine antagelser, Lisa? 😀

    Til slutt må jeg bare fortelle at dekoderen vår tok kvelden om onsdag, så både semifinalen og finalen i håndball-EM har jeg sett på pc’en på kontoret istedenfor på tv’en fra sofaen. Posten mener dekoderen blir levert lille julaften og det håper jeg så inderlig, ellers blir det en stusselig jul.

  • Midlertidig oppsving

    Dette har aldri vært og kommer aldri til å bli en stor blogg. Ikke har jeg lyst til det, og i tillegg er nedslagsfeltet mitt for snevert. Hadde jeg bare skrevet om hund, bare om strikking, bare om geocaching, så hadde det kanskje vært annerledes, men det er som sagt ikke noe mål å få mange besøkende pr dag.

    Normalt sett får jeg mellom 50 og 100 besøk de dagene jeg legger ut et innlegg, noe mer hvis innlegget er noe spesielt, som f.eks. sykdom hos oss eller Nairo. Derfor begynte jeg å stusse litt mot slutten av november, da jeg fikk like mange besøk selv når jeg ikke la ut innlegg, og ihvertfall ikke noen spesielle innlegg. Og så sa det bare pang på statistikken:

    Og jeg skjønte ingenting…helt til jeg tok en nærmere titt på hva som skjulte seg bak søylene. Joda, det var de to rampenisseinnleggene mine, dette og dette. Googler jeg kun ordet rampenisse, finner jeg ikke meg selv på de tre første resultatsidene. Men googler jeg rampenisse på jobb, får jeg opp meg selv som første resultat. Kanskje det er derfor jeg har fått så mye besøk i det siste?

    Vi har ikke noen rampenisse/hemmelig nissevenn på jobb i år, logisk nok pga korona. Men det virker som om andre har det rundt omkring i landet, siden det søkes etter det 🙂

  • En aldri så liten smule lei

    I noe over 8 måneder har vi levd i en pandemi, en pandemi som har drept mange, og som har gjort mange syke, både for kortere og lengre tid. Vi skal holde 1 meters avstand, vi skal vaske og sprite hendene ofte, vi skal ikke ta på unødvendige ting f.eks. i butikken, og vi skal ha få nærkontakter.

    La meg være den aller første til å si at de ofrene jeg har måttet gjøre er ytterst små, når du ser de i et større perspektiv. Selv i perioden med hjemmekontor har jeg hatt en jobb å gå til hver dag, det samme har Eileif. Hverken vi eller noen av våre nære og kjære har blitt syke, og vi håper inderlig at ingen av de blir det heller. Nå er Eileif og jeg litt ekstra forsiktige siden Eileif har nedsatt immunforsvar på grunn av medisinene han tar, så vi to er egentlig de eneste nærkontaktene vi har.

    Men selv om det egentlig er rimelig greit for oss å komme oss gjennom denne pandemien, så må det være lov å være litt lei. Å være litt sliten av å hele tiden passe på, og jeg er helt sikker på at det er mange flere i samme båt som oss.

    Jeg er lei av å ikke se mamma. Jeg er lei av å unngå å se venner, selv med 1 meter avstand. Jeg er lei av å måtte be folk holde seg 1 meter unna. I en periode hørte jeg haldensere si at vi jo ikke hadde smitte i byen, så det var ikke noe å være redd for. For 2 dager siden fikk vi 6 nye smittetilfeller i Halden, hvor det var kjent smittevei på kun 1. Det skremmer meg, og jeg håper de som sa dette for en tid tilbake, ikke sier det samme nå. Jeg er lei av å ikke kunne dra til Sverige. Ikke for at jeg vil handle, men bare for å kunne dra dit. Vi er tross alt omringet av Sverige på tre sider. Og jeg er lei av å ikke få fulgt opp Lillemor, som i dag begynte å gå:

    Det kunne aldri falle meg inn å sette mine kjæres liv i fare ved å potensielt smitte de, derfor kommer jeg ikke til å ta noen sjanser. Jeg er nok mer forsiktig enn jeg trenger å være, men heller det. Men jeg kjenner at det begynner å tære på nå. Psyken har fått seg en knekk, jeg er lei og jeg er sliten. Men skal vi holde denne koronaen i sjakk, må vi bare bite tennene sammen og holde ut.

  • Grensetreff

    I halvannet år var Lisa og jeg ute og cachet mer eller mindre hver annenhver lørdag. Naturlig nok tok det slutt da hun byttet jobb for et års tid siden, og dermed begynte å jobbe helger, noe hun ikke hadde gjort før. Så det siste året har det bare blitt sporadiske cacheturer på oss.

    Etter at grensene stengte, har vi ikke fått sett hverandre i det hele tatt. For selv om vi bor bare 40 minutters kjøring fra hverandre, så bor vi på hver vår side av grensa. Og dermed blir det klin umulig å treffes på noen annet måte enn det veldig mange har gjort de siste månedene, nemlig med et grensetreff.

    Lisa hadde bursdag for en måneds tid siden, og i går hadde vi begge tid til å møtes for at hun skulle få en ørliten gave, og for at vi skulle få skravlet. Hadde ikke Lisa blitt sulten, hadde vi vel sittet og skravlet ennå 😉

    Jeg har ikke vært i nærheten av svenskegrensa siden en god stund før grensa stengte, så det var en snodig følelse å gå mot “forbudt” område:

    Jeg var litt tidlig ute og Lisa var litt forsinka, så jeg benyttet muligheten til å sjekke cachen jeg har der. Der var det ingen loggbok, jeg fant ziplock-posen på bakken, og så fant jeg noen av loggarkene rundt omkring på bakken. Hadde ikke noen ny logg med meg, men la igjen et par post-it-ark, så får jeg dra ned med ny loggbok.

    Det er en del folk som treffes ved denne grenseovergangen, så de har sikkert sett boksen og blitt nysgjerrige. Men det er ikke noen grunn for at de skal gjøre herverk.

    Det noen av de har gjort, er å skrive “gjestebok” på steinene ved grensesteinen:

    Så kom Lisa, og som sagt: skravla gikk i ett. Og det var så koselig!

    Siden vi ikke har skravlet på så himla lenge, så var det mye å ta igjen på kort tid, og jeg tror knapt vi fikk skrapet litt i overflaten. Men, vi har vel alle sammen de vennene som man egentlig aldri blir ferdige med å snakke med, og for meg er Lisa en av de <3

  • Ikke helt fullført to do-liste

    Da “verden” stengte, lagde jeg meg en to do-liste som jeg skulle gjøre ferdig før påska var over. Siden vi i påskeuka fikk beskjed om at skolene fortsatt skulle være stengt etter påske, utvidet jeg min egen frist til å gjelde til hjemmekontorperioden var over. Ikke at jeg hadde så mye tid til overs til å gjøre andre ting, jeg var jo tross alt på jobb selv om jeg satt ved kjøkkenbordet. Men jeg sparte en times kjøring hver dag, og litt småting kunne jeg gjøre samtidig som jeg jobbet. Om jeg kom i mål? Nope.

    Støvsuge og tørke støv: Da mener jeg ikke sånn dagligdags, men skikkelig støvtørking, og støvsuging av vegger og tak og lister og alt sånt. Mangler bittelitt i stua pluss trappa ned og hele kjelleren.
    Vaske bad: Jupp, fikk tatt en skikkelig storrengjøring på badet.
    Sy maljer i festdrakten: Hadde det blitt noe av dåpen til lillemor, hadde jeg vært ferdig med dette punktet. Nå har jeg grublet så mye på det at jeg ikke tør å bestemme meg for hvor maljene skal sitte uten å få noen innspill fra andre.
    Vaske og impregnere alle støvler og støvletter: Null problem, gikk egentlig ganske kjapt når jeg først bestemte meg for å gjøre det.
    Vaske kjøkkenvindu og skifte kjøkkengardiner: Her i huset varer julekjøkkengardinene helt til påske, så det var litt juks å sette disse to punktene på lista, da vi alltid skifter ut julegardinene i påska 😉
    Plante/potte om planter: Jeg har plantet den avleggeren jeg hadde stående i vann, men i etterkant har jeg måttet klippe ned en annen plante, så nå må jeg plante den også. Så egentlig er jeg ikke ferdig med det punktet.
    Strikke: Joda, jeg har strikket. Jeg startet på sommerskjerfet, tok opp og begynte på nytt, men er fortsatt ikke fornøyd og har gitt litt opp 🙁
    Fremkalle mammas bilder: Ikke en oppgave jeg er spesielt glad i, og denne gangen brukte jeg fryktelig lang tid på å komme igang, men det var fortere gjort enn fryktet når jeg først var igang. Nå venter jeg bare på at bildene kommer i posten.
    Barbere bein: Ingen hemmelighet at det er en drit kjedelig jobb, og jeg er rimelig sikker på at jeg ikke er den eneste som ikke holder beina hårfrie gjennom hele vinteren. Nå har jeg startet sommersesongen på de, så nå må jeg bare begynne å like høvelen igjen…
    Vaske klær: Jeg liker å samle opp klesvask og ta 4-5 maskiner på rappen istedenfor en her og en der.
    Vaske Nairos bilpledd: Vi har to pledd i bilburet til Nairo, og de trengte en vask. En dag med fint vær, vaske og henge til tørk ute, vips, så var det gjort.
    Bade Nairo: Hvis det ikke skjer noe spesielt (og det har det aldri gjort så langt, bank i bordet!), så bader vi Nairo kun én gang i året, på våren. I fjor fikk han ikke noe bad siden han hadde så vondt i hoftene, så i år må han få det. Jeg hadde tenkt å gjøre det om søndag, men om torsdag fikk jeg en strekk i en muskel under venstre skulderblad, så Nairos bad får vente litt til. Det er han sikkert ikke lei seg for 😉
    Vaske lokk på søppelbøtter: Og da er det snakk om søppelbøttene i kjøkkenskapet. En sånn bitteliten jobb som jeg er kjempedårlig på å gjøre, men som utgjør en ganske stor forskjell på hvordan kjøkkenskapet oppleves når man lukker opp døra. Godt å ha gjort!
    Plukke søppel på tomta: Det ligger mye smått igjen rundt på tomta etter at taket ble byttet, og det vil jeg ha bort. Det tar nok ikke lang tid, men det er et tiltak å få det gjort. Hadde verden vært normal, kunne jeg kanskje arrangert et CITO her? Er dog litt usikker på om andre geocachere hadde sett på det som interessant å plukke søppel på privat tomt 😉
    Stramme festene på bilburet: Det er antagelig noe man burde gjøre med jevne mellomrom, uansett om man ser at buret er løst eller ikke, men det har ikke vi vært flinke nok til. Nå så jeg at buret var løst, så da fikk vi festet det.
    Vaske klær igjen: Jaggu måtte jeg føye på klesvask for andre gang i denne perioden. Men nå skal det også sies at jeg har lagt mye ekstra til vask i denne hjemmekontorperioden, sånn som ullundertøy. Dermed ble det litt ekstra å vaske.

    Har dere hatt en egen to do-liste i denne hjemmekontorperioden, og har dere vært flinke til å gjøre alt? Selv om jeg ikke ble ferdig med alt, er jeg allikevel ganske fornøyd med alt jeg fikk gjort.

  • Uventet bivirkning av hjemmetilværelsen

    Nå har verden stått stille noen uker, og hjemmekontor begynner å bli en vane med alt det innebærer. Møter på Teams, få men kjappe turer innom jobb for å gjøre ting det er umulig å gjøre hjemmefra. “Kjøreturen” til kontoret om morgenen består i å gå 10 meter. Den første uka hadde jeg ikke overskudd til å gjøre noe som helst annet enn jobb, men så kom energien litt tilbake, og jeg har fått gjort en del husarbeid. Som nevnt har jeg en to do-liste, og flere ting har blitt strøket ut. I går fikk vi jo greie på at skolene åpner for småtrinnet fra 27. april, det betyr 2 uker til med hjemmekontor etter påske. Betyr det også 2 uker mer på å bli ferdig med to do-lista? :p

    En bivirkning jeg ikke hadde forutsett skulle ramme meg i denne hjemmetilværelsen, var shoppinglyst. Helt siden begge jobbene mine ble flyttet ut av sentrum, har jeg brukt mye mindre penger enn når en eller begge av de var i sentrum. Men nå kjenner jeg at jeg har ekstremt lyst til å bestille noe på nett. Det er ikke noe ukjent for meg å handle på nett, herlighet, vi lever da i 2020! Men i en normal verden ville jeg ha dratt en tur på senteret når behovet for å bruke penger hadde meldt seg, så hadde jeg ikke funnet noe jeg ville ha, og så hadde jeg ikke brukt de pengene. Nå kan man A: argumentere med at jeg burde ta en tur på senteret eller i lokalbutikkene for å støtte de, men da hadde jeg antagelig ikke funnet noe jeg ville ha, eller B: argumentere med at man IKKE skal dra unødvendig i noen fysiske butikker i det hele tatt, men det er ikke poenget med dette innlegget. Poenget er shoppinglysten min. Og jeg TRENGER ingenting, jeg har lyst på. Capiche?

    Undertøy/bikini:
    For noen år siden begynte jeg å kjøpe BH’er fra Change. Nå synes jeg ingen BH’er er behagelige, men disse er av de minst ubehagelige. Nå har jeg lyst på denne:

    Florence padded

    La meg si det først som sist: undertøyet til Change er dyrt, men nå er det 40 % avslag på alle varer.

    Så er det bikini, og bare det at jeg har lyst på bikini er egentlig en selvmotsigelse, for jeg bader jo aldri. Men, som sagt, jeg snakker om ting jeg har lyst på, ikke ting jeg trenger.

    Digger fargen på denne:

    Savannah Swim Padded

    Med tilhørende underdel:

    Savannah Swim Hipster

    Men jeg liker ikke bikinioverdeler med to stropper, det ligner altfor mye på en vanlig BH for meg. Derfor synes jeg denne var fin:

    Swim Classic Swim Padded With Halterneck

    Med tilhørende underdel:

    Swim Classic Swim Tai Extension

    Problemet her er at stroppene på overdelen er altfor brede. Så selv om de ikke gnager like mye på skuldrene som tynne stropper, så lager de mer skille hvis jeg mot formodning skulle sole meg. Og så er det vel mer praktisk med sort underdel?

    Swim Classic Swim Tai Extension

    Sukk…skal jeg bruke penger eller ikke?

    Og så har vi strikkingen, da. I dag har jeg faktisk begynt på et nytt prosjekt(!), men jeg sliter bittelitt fordi oppskriften er på dansk. Men jeg har ikke gitt meg enda, og jeg håper jeg får noe fint ut av det til slutt. Men, jeg har hengt meg helt opp i tanken på å strikke temperaturskjerf. Det er mer vanlig med temperaturteppe/-pledd, og det går ut på følgende: lag deg intervaller med temperaturer, f.eks. intervaller på 3. Begynn omlag der du vet det kan være hos deg på minussiden om vinteren og fortsett oppover til omtrent der det er på det varmeste. Finn garnfarger for alle intervallene og strikk en rille (to pinner) pr dag med dagens temperaturfarge. Da kan det f.eks. se sånn ut etter en stund:

    Startsiden.no

    Jeg kunne tenke meg å strikke temperaturskjerf, f.eks. fra mitt første leveår. Historiske temperaturer finnes hos Yr, og der kan du søke deg frem til både sted og år på datosøk. Dette absolutt ikke noe jeg trenger, men noe jeg har lyst på. Men jeg sliter med å finne et garn som passer i den pinnestørrelsen jeg har lyst til å strikke i (4-5) som også har et stort fargeutvalg. For skal man dele opp i intervaller på 3 som strekker seg fra -20 til +20, skal det ganske mange farger til, og jeg vil ha de gradert fra de mørke til de lyse kalde fargene på minussiden til de lyse til de varme fargene på plussiden. Og jeg er ikke interessert i å kjøpe garn til 40-50 kroner pr nøste. Ja, jeg er pirkete, jeg vet. Hvis jeg skal strikke fra mitt første leveår, kan jeg jo bare gå gjennom og se hvilke temperaturer det var og så velge antall intervaller utifra det. Samtidig har jeg lyst til å ha de samme intervallene og garnfargene hvis jeg skal strikke fra flere år, ikke ha forskjellige intervaller og forskjellige farger på intervallene. Luksusproblemer, jeg vet. Men se bare på bildesøket til google hvor fint det kan bli! Dobbeltsukk…

    Har dere fått noen uventede bivirkninger så langt i stengningen av Norge?

  • Den nye, midlertidige normalen

    Hjemmekontor-verden fortsetter for veldig mange av oss. Det er fremdeles uvant og rart, men jeg får stort sett gjort jobben min. Mange oppgaver forsvinner av seg selv når skolene er stengt, andre oppgaver man ellers aldri ville hatt dukker opp. Jeg måtte en tur innom den ene jobben i går, for noen ting er umulig å gjøre hjemmefra. Og i dag tenkte jeg å dele med dere det som midlertidig har blitt den nye normalen for meg.

    Tannpuss er viktig:

    Uansett om jeg skal på jobb eller ha hjemmekontor, starter jeg alltid dagen med litt spill på Facebook:

    Så er det tid for frokost til Nairo og te til meg:

    Eileif jobber ettermiddag denne uka, så da setter jeg på kaffe til han samtidig.

    Når teen er drukket opp, er det tid for å få Nairo på utsiden en tur:

    En god stilstudie på hannhunders evne til å IKKE velte selv om det bakbeinet som står i bakken kanskje ble stående litt vel nærme treet :p

    Klokken nærmet seg 8, og da var det tid for frokost til meg:

    Samtidig setter jeg meg ved jobb-pc’en (hjemmekontoret er satt opp på kjøkkenet), og begynner å sjekke mail og annet:

    I dag ble det litt papirarbeid og mange telefonsamtaler, blant annet måtte jeg prøve å få alt på plass så jeg kunne delta på et personalmøte på Teams senere på dagen.

    Rundt omkring klokka 11 skulle jeg normalt sett hatt lunsj på jobb. Siden jeg er dårlig på å spise lunsj hjemme, brukte jeg heller tiden på å gå en liten tur med Nairo:

    Vi har tre turer vi varierer mellom, i dag ble det den korteste.

    Jeg klarte til slutt å finne ut av hva jeg måtte gjøre for at både lyd og bilde skulle fungere på Teams, så den siste timen av arbeidsdagen var det personalmøte. Fungerte veldig bra! Jeg skrudde av mikrofonen min hele tiden (ikke minst fordi det er det mest høflige å gjøre så ikke dine bakgrunnslyder bryter inn for de andre), men tror dere ikke at når jeg først skulle si noe, så begynte Nairo å bjeffe! Pinlig! Fikk kastet meg rundt og funnet noen godbiter, sånn at jeg kunne bestikke han neste gang jeg skulle prate. Det fungerte heldigvis mye bedre 😉

    Som sagt, så har jeg hjemmekontoret på kjøkkenet. Der får jeg varme både fra panelovnen og sola gjennom vinduet, men i stua var det kaldt. Derfor måtte jeg fyre opp:

    Og etter litt surfing på det oh store internettet, var det jaggu middagstid. Så lenge Eileif jobber kveld, blir det ekstremt enkle middager jeg gidder å “lage”, i dag var det fersk pasta:

    Siden Nairo bare fikk en kort tur på formiddagen, tok jeg han med ut i hagen etter middag, langline og ball gir meg en fornøyd hund:

    Pen er han uansett om han er fornøyd eller ikke:

    Jeg skal ikke stikke under en stol at det blir litt godis for tiden:

    Men jeg prøver å holde det til et minimum. For det er ingen tvil om at jeg beveger mye mindre på meg nå enn jeg gjør på en normal arbeidsdag…

    Klokka 19 var det tid for min fjerde og siste tekopp for dagen, og det er også tiden for at Nairo skal få middag:

    Og med det setter jeg strek for denne oppsummeringen av en midlertidig normal arbeidsdag. Kvelden går med til mer spill på Facebook, skrive dette blogginnlegget og ellers bare slappe av frem til senga roper.

    Ta vare på hverandre og vær forsiktige, alle sammen!