-
Håråret 2019
Jeg vet ikke om det er noe med året 2019 som gjør meg mer modig, eller om det er alderen min. Jeg har aldri vært noe tøff på å gjøre drastiske endringer på håret mitt, det skal liksom bare være langt og henge der. Men så tok jeg jo mot til meg og klippet det kort for et par måneder siden. Og jeg angrer ikke på det, jeg er glad for at jeg turte, men jeg er fremdeles ikke sikker på om det forblir kort eller om jeg kommer til å spare det ut igjen.
En av tingene jeg misliker med det korte håret, er jobben som følger med. I går vasket jeg det og gjorde absolutt ingenting med det. Da ser det sånn ut:
Det ser helt ok ut, men jeg trives ikke med det sånn. Skal håret mitt være slett, må det være langt.
Derfor har jeg den siste måneden tatt jobben med å krølle det hver eneste gang jeg har vasket det. Da er jeg mest fornøyd, men jeg er for lat til å holde på sånn 3 ganger i uka. Gidder ikke stå en halvtime på badet bare for å krølle! Så det gjorde jeg noe med i dag, og etter 3 timer hos frisøren ser jeg sånn ut:
Jupp, jeg ser omtrent ut som jeg gjør etter å ha stått en halvtime på badet. Bare at nå er det permanent 😀 Det er 19 år siden forrige permanent, og da var håret mitt vesentlig lengre, så dette skal bli spennende!
Håret er klippet opp litt nå, det er ikke lik lengde på alt , slik jeg har hatt det i mange år. Det er for å få litt mer volum og rufs i det, og ikke se ut som en trekant eller en A. I tillegg gikk hun over med stor krøllstav her og der for å roe ned puddel-looken litt, for den er absolutt under der 😉 Men krøllene kommer til å strekke litt på seg den kommende tiden, og da blir det ikke like mye puddel. Altså; puddelfrisyre er fint det, men bare på pudler og på 80-tallsrockere.
Nå skal jeg la det være i fred i 2-3 dager, og så må jeg begynne å venne meg til en ny måte å ordne det etter vask. Får se om noen gamle triks ligger gjemt i bakhodet ett sted, jeg har tross alt hatt en del permanenter opp igjennom årene 🙂
Del dette på:
-
Hva skal jeg gjøre med håret?
Nå har jeg hatt kort hår i nesten 2 måneder, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok mot til meg og klippet det! Skummelt var det, uten tvil. Og jeg har vel egentlig ikke helt vent meg til det ennå. Men, jeg angrer ikke:
Den bratteste læringskurven jeg har hatt, er når det gjelder styling. For hvis jeg ikke gjør noe som helst med det, ser jeg stort sett sånn ut:
Og sånn:
Og det ser ikke på noen som helst måte bra ut i mine øyne. “Luggen” har jo den svingen uansett, men resten henger bare der. Derfor er jeg mye mer glad i det når jeg får litt krøller i det:
Mye mer liv i det, og mye finere, synes jeg. Men det tar så mye tid! Og det er det største problemet, jeg er ikke noe glad i å bruke tid på badet på noen som helst måte.
(Som en eneste stor parentes må jeg bare ta med dette bildet:
Kjæra nånn, så grå jeg er…).
Men, tilbake til poenget, for meg er krøller tingen:
For krøllene holder seg bra nok fra hårvask til hårvask. Jeg må overdrive litt den kvelden jeg krøller det, så ser det bra ut dagen etter, litt slækkere men fremdeles bra ut dagen etter det igjen, og så er det gjerne en hårvask senere den dagen eller dagen etter.
Og dermed er vi i sakens kjerne: jeg føler jeg har to valg. Enten å ha det kort og ta permanent, eller å la det gro ut igjen sånn at jeg kan se ut som folk selv uten å bruke mye tid på det.
Med permanent mener jeg ikke de puddelkrøllene jeg og så mange med meg hadde på ’80- og ’90-tallet, men mer sånne store bølger som jeg får til med krølltanga. For jeg gidder ikke stå med krølltanga etter hver eneste vask, så lat har jeg nå lært at jeg er.
Hva mener dere? Kort og permanent, eller langt?
Del dette på:
-
Nå har jeg vært tøff, nå!
Helt siden jeg klippet meg sist, har jeg hatt litt lyst til å klippe meg enda kortere. Jeg synes jo jeg klippet mye den gangen, men noe i meg har sagt at jeg en eller annen gang må prøve å ha kort hår ihvertfall én gang i livet, og hvorfor ikke nå? Jeg har forhåpentligvis mange år igjen, og dermed god tid på å la det gro ut hvis jeg ikke trives.
(PS! Heidi: les kommentarfeltet i blogginnlegget for min forrige frisørtime 😉 ).I flere måneder har jeg latt meg inspirere av en Youtuber ved navn Chloe Brown (hennes Youtube-kanal her, og hennes Instagram her). Nå ville jeg ikke ha det like kort som hennes på det korteste, og hun har også hatt både undercut og sidecut, noe jeg ikke har tykt nok hår til. Men jeg har vært veldig imponert over alle forskjellige måter hun har stylet håret sitt på, selv om det faktisk er ganske kort.
For et par uker siden fikk jeg bestilt meg frisørtime i dag, men helt frem til jeg satt meg i stolen i dag hadde jeg ikke bestemt meg. Jeg har ikke hatt kort hår på rundt 33 år, og selv om hår gjerne gror ut igjen, så var det en veldig skummel avgjørelse å ta.
Her er håret jeg kom inn med i dag:
Jeg viste frisøren min noen av bildene til Chloe, vi diskuterte litt frem og tilbake, og så sa jeg “sett igang”. Og så ble jeg nervøs igjen, så hun fortet seg å sette igang så jeg ikke rakk å angre, for hun synes det var SÅ moro at jeg endelig skulle tørre å gjøre noe annerledes :p
For første gang i livet måtte jeg ta av meg halskjedene mine for en hårklipp. Og for første gang i livet ble det brukt barbermaskin på meg. Guri land, så stressa jeg var i den stolen!
Men, dette ble resultatet:
Legg merke til at det er krøllet, så det ser enda kortere ut enn det egentlig er. Men det er klippet i, tja, kan jeg kalle det en svak bob? Eller kanskje det bare heter bob? Er nok enklere å se når det ikke er krøller i det.
Hva jeg synes nå, 10 timer senere? Jeg vet ikke helt. Det er fryktelig, FRYKTELIG uvant, så jeg trenger nok litt tid på å venne meg til dette korte håret. Som ikke må løftes ut fra genseren, og som ikke setter seg fast under stroppen på veska. Jeg trenger nok også en god del tid på å lære meg å style det, for min go-to-metode med lengre hår er jo å sette det opp i en klype når det er vått, da tørker det med litt fall. Det kommer ikke til å funke nå. Samtidig vet jeg at jeg er lat når det gjelder hår, så jeg er spent på å se hvor mye jeg gidder å gjøre med det.
Var en tur innom Tistasenteret etter frisørtimen. Først innom Vita, jeg kjenner ikke damen som jobbet der i dag, men jeg har jo handlet av henne før. “Du har klippet deg!”, sa hun plutselig, og sa flere ganger at hun synes det var fint. Så var det innom Ark, kjenner ikke damen der heller, men har også handlet av henne flere ganger. “Du har klippet deg!”, sa hun også, og fikk skryt der også. Så hadde jeg sett at ei venninne var på jobb på Zavanna, så jeg snek meg inn, fant en fin kjole og gikk i prøverommet, og da hun var på utsiden av prøverommet sa jeg at hun bare fikk komme inn, og hun brukte et par sekunder på å kjenne meg igjen :p
Hjem til Eileif, og han responderte omtrent på samme måte som jeg gjør når han har latt sin frisør bruke barbermaskinen på seg, så han foretrekker meg med lengre hår 😉
Men nå må jeg vel gå inn på Snapchat og bytte til denne frisyren:
Så får vi se om et par måneder om jeg skal tilbake for vedlikehold eller om jeg skal la det gro ut 😉
Del dette på:
