• Dager uten særlig innhold

    Våren stakk innom og ga oss noen krokuser:

    Men torsdag ettermiddag og kveld kom vinteren tilbake:

    Nairo ble snømann så snart vi stakk hodet på utsiden av døra:

    Og han virket ikke spesielt fornøyd med det:

    Men han er jo søt uansett:

    Det snødde gjennom hele natta, og til min store overraskelse var ikke veien til byen brøytet da jeg kjørte til jobb fredag morgen:

    Det var en slitsom kjøretur med snø og spor og slaps i nesten 3 mil, det gikk i 40-50 km/t.

    Selv om jeg har hatt Snapchat i mange år, har jeg egentlig aldri utforsket app’en noe særlig. Det har endret seg litt i år, og i går kom jeg over et festig filter:

    Nei, man får det ikke mer moro enn man lager selv 🤪

    Påskeliljene er på vei, ikke rart de er litt sent ute siden påsken var så tidlig i år:

    Og i dag har vært den store blås bort-dagen:

    Det positive med all vinden er at snøen nå stort sett er borte, og det ser ikke ut som den har tenkt å komme tilbake, heldigvis.

    Det går i all hovedsak bra etter onsdagens tannlegebesøk. Må fortsatt ha smertestillende, og det er et par tenner som iser litt mer, men jeg kan egentlig ikke klage så mye. Har hatt det verre!

    Jeg skulle egentlig på CITO og event i går, men begge deler ble kansellert. Fikk også spørsmål fra Raymond om jeg ville være med ut på caching, men siden forkjølelsen fortsatt sitter i og jeg hoster en del, valgte jeg å bli hjemme sånn at jeg forhåpentligvis blir fortere frisk. Satser på godvær og null hoste om en uke, ikke fordi jeg skal noe spesielt, men fordi jeg vil ut 😊

  • Snø og smerte

    Det skulle vise seg at mars 2023 ikke var en vårmåned. Joda, vi har hatt snøfritt, og vi har hatt både plussgrader og regn, men enda en gang fikk vi et snøfall, og det var dette som ventet meg da jeg skulle på jobb i morges:

    10 cm nysnø, og innkjørselen så ut som rene julekortet:

    Heldigvis og uheldigvis hadde brøytebilen kjørt forbi før jeg skulle dra. Heldigvis fordi da er det ihvertfall mindre snø på veien de 3 milene til byen, uheldigvis fordi overgangen mellom innkjørsel og vei var full i snø, og det var med nød og neppe jeg kom meg opp på veien. Den 180 graders svingen jeg må ta for å kjøre mot byen er klin umulig når jeg også trenger fart for å komme ut på veien, så det var bare å spinne meg opp så jeg fikk feste på asfalten og så kjøre 3 km i feil retning for å finne et sted å snu.

    Jeg vet det har begynt å komme noen påskeliljer opp, men om de nå klarer seg er jeg usikker på. Det er ventet mer snø fra i morgen kveld og frem til fredag formiddag. De fine, lilla krokusene har det ikke bra:

    Jeg forstår godt at vi ikke kan forvente 10 pluss og strålende sol i hele mars, men det er så trist å se de første tegnene på vår bare bli ødelagt på denne måten.

    Nå er det 12 dager siden jeg var hos tannlegen, og den optimismen jeg hadde etter den første helgen er borte som vårblomster under snøen. Jeg har levd på smertestillende døgnet rundt i 12 dager da det verker nesten konstant, og jeg kan ikke få hverken kald eller varm drikke eller mat eller kald luft bortpå “feil” tenner på høyre side, for da har jeg lyst til å kappe av meg hodet. Å skulle tilbake til tannlegen om 13 dager for å ta venstre side virker rimelig urealistisk akkurat nå, men jeg håper det blir bedre innen den tid, ikke minst fordi jeg har lyst til å kunne nyte påskeferien litt.

  • En veldig rolig uke

    Denne uka har jeg bare tatt det med ro, akkurat som jeg skulle. Var hos min fastlege om onsdag for blodprøve, og fikk samtidig 100 % sykmelding ut uka, noe jeg er veldig glad for. For det har vært vondt. Ikke uutholdelig på noen som helst måte, men vondt og ømt. Har liksom måttet passe litt på hvordan jeg har gått og stått og sittet og ligget, men det har gått over all forventning. Ikke noe mer blod fra innstikksåret etter tirsdag kveld, og såret gror fint. På den andre side; blåmerkene utvikler seg fremdeles 😉 Tok samme dag turen innom begge jobbene i 5 minutter hver, det var veldig koselig!

    Eileif var hjemme med meg til og med onsdag, etter det har han jobbet. Nairo har vært godt selskap å ha, ikke minst for sløvingens del:

    På bildet over har han akkurat strukket seg, og da får han av og til det jeg kaller “ekorn-hale”, det vil si at halen står rett opp. Supersøt! ❤

    Selv om det gjør litt vondt, så har jeg forsøkt å gå litt hver dag. Litt rundt i huset, og selvfølgelig litt ute med Nairo. Og været har vært helt upåklagelig, skikkelig vårvær med et par minusgrader om natta og helt fantastisk sol fra skyfri himmel på dagen. Krokusen har satt stor pris på det:

    Og jeg har flere ganger bare stoppet opp for å nyte den lille varmen fra sola og de fine omgivelsene vi har:

    Det har blitt mye TV- og YouTube-titting, bittelitt strikking og bittelitt helt enkelt husarbeid så lenge det ikke har gjort vondt. Jeg har sovet godt om natta, faktisk har det vært to netter denne uka som jeg har sovet nesten til klokka 7, og det er jo totalt ulikt meg. Jeg tror det er kroppens måte å si at jeg faktisk har vært gjennom en operasjon/et inngrep, og at den trenger å restituere seg. Og det har jeg absolutt tenkt å lytte til litt til, så jeg regner med at det blir en 50 % sykmelding fra i morgen, jeg drar på jobb i morgen tidlig og tar en telefon til legen når de åpner, han sa at vi godt kunne gjøre det på den måten. For jeg ville ha ut denne helgen på meg for å se hvordan det gikk. Men det kjennes ut som jeg trenger å ta det litt pent en stund til.

    Jeg har ikke testet leggen ordentlig ennå, vil vente til det gjør enda litt mindre vondt i lysken. Så noen ordentlig tur blir det ikke på en stund, ikke minst fordi jeg ikke har lyst til å ha en bukse inntil lysken ennå (og jeg nekter å gå tur i skjørt!). Men jeg har trua på at dette blir ordentlig bra til slutt, og det gleder jeg meg til!

  • Krokus og akuttime

    I dag hadde jeg planer om å skrive et koselig innlegg om krokusen som har kommet:

    Og om at påskeliljene ikke er i rute i år heller. Men at det er deilig med vårtegn, selv om det er rimelig kjølig ute.

    Istedenfor må jeg ta dere med tilbake til i går, hvor jeg kjente at venstre kjeve ble ømmere og ømmere utover ettermiddagen. Jaja, ei underjordisk kvise, tenkte jeg, jeg har hatt noen av de i det siste. For jeg hadde ikke noe vondt inne i munnen eller i noen tann, det var bare på utsiden.

    Sov dårlig i natt, og årsaken var at det ble mer og mer vondt. Ikke uutholdelig, langt fra uutholdelig, men allikevel vondt. Sto opp i morges, og da var det helt tydelig at det ikke var noen kvise. Hadde hevelsen vært litt under kjeven ville jeg mistenkt kusma, for det har jeg ikke hatt. Men nei, det var rett på kjevebenet, og siden jeg har hatt mine runder med diverse utfordringer i munnen, regnet jeg fort med at det var en betennelse. Ganske komisk siden jeg lever med kronisk tannkjøttbetennelse, for så å få betennelse i betennelsen. Tragikomisk er vel det rette uttrykket.

    Kom meg på jobb, fikk ringt tannlegen og fikk en akuttime kl. 10, og sånn så jeg ut idet jeg parkerte i byen:

    Det er kanskje ikke så lett å se, men min vestre side er en smule større enn den høyre.

    Inn til tannlegen, og med min tannlegeskrekk er det ikke lett selv om jeg ber om time selv. Han tittet, tok bilde, tittet litt til og tittet så på bildet, og jeg fikk rett i mine antagelser, det er en betennelse/infeksjon under den ene jekselen på den siden. Jeg fikk også rett i at jeg skulle få en penicillin-kur, men dessverre fikk jeg ikke ønsket mitt oppfylt, det er ikke nok med bare den kuren. Tirsdag etter påske, altså om 8 dager, skal jeg tilbake og trekke de to jekslene som er igjen nede på den siden. 2 TENNER SKAL TREKKES!!! 2!!! !!$§§%¤%%# Tannlegen lovte meg at jeg kan få si stopp etter ei tann og så få en time til en annen dag, men jeg vet ikke om det hjelper så mye. Og dere må ta med i regnestykket at sist jeg hadde ei tann som måtte ut, så hadde jeg mer eller mindre konstant vondt i den i 2 år før jeg turte å trekke. Og da hadde jeg mye mer vondt enn jeg har nå.

    Jeg ber ihverfall til alle høyere makter om at penicillinen og smertestillende gjør jobben sin så jeg kan få en smertefri påske, ellers vet jeg ikke helt hva jeg gjør altså… 🙁

  • Soool!

    Det er helt greit å stå opp til -3 grader når man ser at det blir en skyfri og solfylt dag! Og når man i tillegg starter dagen med å fylle en dato i matrisen ved å logge en cache i slike omgivelser, da er det enda mer greit:

    Kom meg på jobb og skulle i et møte på formiddagen. Var litt tidlig ute, så jeg sto og tittet på biblioteksbygningen i soloppgangen så lenge:

    Det er snakk om at biblioteket skal flyttes inn i det straks nedlagte Halden storsenter (den siste butikken der stenger om halvannen uke), og jeg lurer veldig på hva som skjer med bygningen da. For det er jo en fin, gammel bygning som til å begynne med var Halden gutteskole. Men, i likhet med mange av de andre gamle bygningene i Halden, vil jeg tro at denne krever massiv renovasjon for å fungere optimalt, uansett hva som skjer med den.

    Disse turtelduene så ut som de hadde en liten krangel på morgenkvisten:

    “Vikke snakke med deg såh!”

    Møtet ble gjennomført, og jeg fortsatte jobben min på begge skolene før jeg dro hjem og ble møtt av disse vakre på utsiden av døra:

    Ja, jeg vet, det kan fortsatt komme snø. Og selv om sola har vært fremme i hele dag, har det blåst kaldt. Men det er så fantastisk deilig å se tydelige vårtegn! Og kjenne at sola varmer! Lurer på om jeg er litt værsyk i år igjen? Er det noe som kommer med alderen?

  • Nå er den her!

    Nå nekter jeg å tro at det kommer mer vinter, så nå erklærer jeg våren for åpnet! Det har vært noen nydelige dager i det siste, med opp mot og til og med såvidt over 10 grader på dagen, og selv om det er kaldt i lufta, er det helt nydelig å kjenne at sola varmer og å se at snø og is forsvinner!

    Som nevnt tidligere, tror jeg at jeg fikk et snev av værsyke i mars, og det merker jeg godt nå som våren er her. Humøret har steget betraktelig! Selv om forkjølelsen ikke helt har sluppet taket, men det er lettere å hanskes med den i dette været kontra i det skikkelige vinterværet vi hadde i mars.

    I skråningen hos naboen lyser det allerede gult og lilla av krokus, og hvitt av en liten bukett snøklokker. Her hos meg har krokusen kommet opp i det ene bedet ved døra, men de hadde lagt seg til å sove når jeg gikk ut for å ta bilder tidligere i kveld:

    Og i bedet mitt langs veien prøver en enslig påskelilje å blomstre. Om en ukes tid, kanskje?

    Jeg hadde mye mer påskeliljer i det bedet, og også mye krokus, men det ser ikke ut som de lever lenger. I tillegg må det gjøres en jobb der, da det tidligere i år ble kappet ned en del greiner fra trær på vår tomt. Greinene hang ut over veien og også i nærheten av strømledning, så jeg har full forståelse for at det måtte ned, men alt av greiner ligger igjen diverse steder på vår tomt, blant annet i dette bedet, og det ser fryktelig stygt ut. Okay, vi har ikke noen pen hage, det er jeg den første til å innrømme, men den ser ihvertfall bedre ut uten masse greiner fra både gran og bjørk.

    Men, akkurat nå skal jeg bare nyte at våren har kommet, og kanskje det kan bli en skogstur til helgen, hvis det regnet som foreløpig er meldt holder seg unna 🙂