• Konsert og fryktelig mye snø

    Om fredag var det tid for konsert med Odd René Andersen og Det norske blåseensemble i Brygga kultursal, de skulle ha en hyllest til Stevie Wonder. Og Cecilie, Solveig og jeg hadde billetter:

    Jeg er ikke noen over gjennomsnittet fan av hverken Det norske blåseensemble eller Stevie Wonder, men jeg får ikke nok av stemmen til Odd René når han bruker alle sine soulegenskaper, derfor var det en stor opplevelse å sitte på rad 10 og høre den magiske stemmen fra Fredrikstad:

    Det kom mange Stevie Wonder-låter jeg ikke har hørt før, blant annet det som ble en av favorittene fra konserten, nemlig If It’s Magic. Jeg kan ikke finne at Odd René har spilt den inn noe sted, så hvis noen finner den, blir jeg glad for tips!

    En magisk opplevelse, og det blir ikke siste konserten jeg går på!

    Siden det er meldt mildvær og regn (som forsåvidt har satt igang i dag), måtte jeg ut på hytta i går for å måke snø av taket. Jeg hadde mye mer lyst til å cache, trengte 9 funn i går, men jeg visste at jeg ikke kom til å orke begge deler, og da måtte jeg prioritere hytta. Taket der er nemlig veldig flatt, og siden vi ikke har måkt der tidligere i vinter, ville all den snøen bli veldig tung.

    Parkerte på stranda, og hadde denne utsikten i -12 grader:

    Ikke bare var det mye snø på hyttetaket, men det var mye snø i trappene og på plattingen, den rakk meg ca opp til knærne:

    Fikk vasset bak for å hente stigen, og dette synet møtte meg da jeg fikk hodet over kanten på taket:

    Det er jo vakkert, da!

    Jakka ble fort kastet, og jeg gikk systematisk til verks rundt på kantene. Med min høydeskrekk er det kantene som er verst, men jeg dristet meg et stykke utpå for en selfie:

    Det ble mange pauser og mye bannskap, for det var fryktelig tungt. 40-50 cm snø som har bygget seg opp gjennom vinteren og dermed ikke bare var lett pudder:

    Men ca 2 timer etter at jeg startet, så det slik ut:

    Da hadde sola gått ned, og jeg hadde allerede begynt å få vondt i både armer, skuldre og skulderbladene, noe som ikke på noen som helst måte er bedre i dag; heller verre. Men jeg er fryktelig stolt av meg selv!

  • Redningsaksjon

    Vi har 4 måkebabyer på skolen i år. Det ene søskenparet holder seg fremdeles oppe på taket, egentlig ganske utrolig at de ikke har ramlet ned:

    Det andre søskenparet har spankulert i skolegården i mange uker nå. Og de har vokst utrolig mye på den uka jeg hadde ferie! Nå har alle fire begynt å teste vingene sine, de er jo så søte der de hopper opp og flakser litt, kommer kanskje en halvmeter opp i lufta, før de deiser i bakken igjen. Så rister de seg og prøver på nytt.

    Som dere ser på det nederste bildet, så har vi en “vollgrav” rundt deler av skolen. Dette er på grunn av vinduer i den nederste etasjen, og det er satt opp gjerde for at elevene ikke skal ramle nedi.

    For noen uker siden sa jeg at jeg var redd for at måkeungene skulle havne nedi der. Jeg titter alltid etter ungene, og i morges fant jeg bare den ene. Når jeg litt senere sto og laget meg en kopp te, åpnet jeg vinduet for å titte mer etter den andre ungen, og da oppdager jeg at den selvsagt har kommet seg nedi “vollgraven”. Sukk, hvordan i alle dager skal jeg få den opp når måkemamma og -pappa passer så godt på? Det er en låst port i gjerdet, så jeg tenkte at jeg kunne holde paraplyen min over meg og ihvertfall få låst opp og satt opp porten, så kanskje ungen klarte å hoppe/flakse seg opp og ut i frihet. Men jeg turte jo ikke det engang.

    Gode råd var dyre, jeg hadde ikke samvittighet til å bare la ungen seile sin egen sjø. Så jeg tok noen telefoner, og utpå ettermiddagen kom en vennlig sjel og tok seg av problemet. Han tok med seg jakka si, låste opp porten, fikk lagt jakka over ungen, bar ungen ut gjennom porten og slapp den løs, alt uten at måkemamma (eller var det kanskje pappa?) gjorde noe som helst annet enn å se på. Hurra! Ungen haltet bittelitt, men nå har den ihvertfall mye bedre sjanser til å klare seg enn den hadde nedi der. Takk og pris for at det finnes snille sjeler som bruker 10 minutter av dagen sin til å hjelpe til, når jeg er altfor pinglete. Nå er jeg spent på å se etter de i morgen!