• Siste helgen før jul er over

    Og jeg tror jeg er ferdig med nesten alt, bortsett fra litt mathandling. Men la meg begynne med i går.

    I går skulle jeg pynte mest mulig (og dermed også tørke støv og alt som følger med pynting), jeg skulle pakke inn flest mulig gaver, og gjøre så mye som mulig av alt annet som skal gjøres før jul. Joda, jeg fikk pyntet en del (det står igjen et par nisser jeg ikke helt vet hvor jeg skal plassere), og jeg fikk pakket inn alle gavene bortsett fra de til Eileif, de til mamma og de til Nairo. Ellers gjorde jeg faktisk ikke stort, lufta gikk totalt ut av meg. Men Nairo og jeg fikk oss en fin tur langs grusveien i kaldt og klart vintervær (kuldegradene er på vei tilbake):

    Nairo gikk i langlina, noe han koser seg veldig med. Og når han koser seg, koser jeg meg også. Av og til tar jeg en innkalling på han, og det er ikke alltid det går like fort (det må jo snuses samtidig):

    Og så raser han ut igjen for å finne igjen luktene han måtte avbryte på vei til meg:

    Eileif lagde tomatsuppe med kokte egg til middag i går. Den tomme eggekartongen ble lagt sammen annen papp i gangen, og jeg hørte flere ganger at Nairo gjerne ville ha kartongen, men jeg fikk stoppet han. Bortsett fra den ene gangen:

    Ikke vet jeg hvorfor akkurat denne pappen var så spennende, det lukter jo ikke mat av en tom eggekartong. Og han har ikke tatt noen annen papp noen gang før. Men jeg klarte ikke å gjøre noe annet enn å le av han, samtidig som jeg tok bort restene (og han prøvde å ta restene ut av hånda mi 😉 ).

    I dag har jeg hatt et tettpakket program. Ikke nødvendigvis noe jeg er så glad i på søndager, men av og til bare blir det sånn.

    Første stopp var en tur til mamma for å hjelpe henne litt, og hun har en fantastisk utsikt til festningen (bilde tatt gjennom verandavinduene):

    Så var det tid for det fjerde og siste adventseventet for i år. Egentlig var det bare det tredje siden ett av eventene dessverre måtte avlyses. Men det var et koselig totimers event i Tistedal, da eventeier hadde tatt det som et Creation Celebration-event. Sola skinte, og “politiets” utrykningskjøretøy passet på oss:

    Litt kaldt i skyggen, men en nydelig vinterdag i dag også:

    Så var det nedom Tistasenteret da jeg hadde et håp om å bli ferdig med julegavene. Jeg manglet noe til Eileif og noe til mamma, pluss at det var noen andre småting jeg skulle ha. Og jaggu fungerte de små grå, og jeg ble ferdig! Hurra!

    Siste stopp var en tur tilbake til mamma, og så hjem til middag. Og håndballkamp. Og for en håndballkamp! Jeg kjente jeg ble mer og mer deppa mot slutten av første omgang, men med 4 mål på 2 1/2 minutt i starten av andre omgang steg humøret igjen, og fytte grisen for noen jenter vi har! Hurra!

    Nå er det snart seng, og så venter 3 dager med jobbing før jeg tar 11 dager juleferie. Gjett tre ganger om jeg gleder meg!

  • Oppsummering av påsken 2021

    Da påsken i fjor ble “avlyst”, trodde vi vel alle at påsken 2021 skulle bli så meget bedre. Det ble den jo ikke, selv om vi kanskje har vent oss til en ny normal, men jeg håper jo fremdeles at den nye normalen bare er midlertidig. Kanskje vi aldri går tilbake til sånn det var før mars 2020, men bedre enn det er nå må det jo bare bli.

    Som jeg skrev i går, så hadde jeg håpet på masse caching denne påska. Sånn ble det ikke, men bittelitt caching ble det heldigvis.

    Palmehelgen:
    Lørdagen cachet jeg på Isegran i Fredrikstad:

    Ble ikke så mange funn, men det var kjempedeilig å komme seg ut.

    Mandagen:
    Søndag ettermiddag begynte jeg jo å få vondt i kjeven. Dro på jobb på mandagen, ringte tannlegen og fikk akuttime. Betennelse under ei tann (pussig siden jeg har kronisk tannkjøttbetennelse), med påfølgende penicillinkur i 5 dager og trekking av 2 tenner tirsdag etter påske. Dro tilbake på jobb i noen timer.

    Tirsdagen:
    Dro på den andre jobben, mutters alene, og prøvde å få et system til å fungere. Hevelsen hadde flyttet seg litt over natta:

    Og som jeg skriver på bildet, så ser det litt ekstra ille ut i den vinkelen. Men hevelsen var godt synlig altså.

    Systemet på jobb ville ikke fungere, så det ble tidlig påskeferie på meg.

    Onsdagen:
    Gjorde egentlig ikke en dritt. Helt greit å ha sånne dager innimellom, men jeg turte ikke gjøre stort i redsel for å irritere betennelsen.

    Skjærtorsdag:
    Tok med Nairo på tur ved Berby:

    Var veldig usikker på om leggen min orket å gå hele veien, men det gikk over all forventning. Og selv om vi møtte litt vel mye folk etter vår smak, så gikk det overraskende bra!

    Og nå leser jeg selv at jeg klager en del, det ble plutselig mye med både betennelse og legg i samme blogginnlegg. Det er ikke meningen å klage, og jeg håper begge deler er historie veldig snart.

    Langfredag:
    Hevelsen var så å si borte, men det var fremdeles ømt, og det har vart resten av påska.

    Dette var mammas bursdag, og hun ville feire på hytta:

    Jeg rakk ikke å kjøpe gaver til henne før alt ble stengt ned på nytt, så det ble noen nødløsninger. Jeg var ikke så fornøyd med nødløsningene, men de fikk henne ihvertfall til å le 🙂 I tillegg fikk hun temperaturskjerfet, ja selvsagt var det henne det var til 🙂 Jeg er litt usikker på om hun forsto 100 % hva det gikk ut på, men hun virket ihvertfall fornøyd 🙂

    Påskeaften:
    Jeg dro til Moss og cachet alene:

    Også en veldig fin dag, bycaching når butikker er stengt er ikke så veldig ille.

    Første påskedag:
    Eneste fornuftige jeg gjorde i går var å vaske klær. Det burde jeg helt sikkert ikke gjort siden det var helligdag, men jeg kan ikke forestille meg at noen hørte det, og jeg henger klærne til tørk inne.

    Andre påskedag:
    Jeg har fortsatt med klesvasken i dag, og i tillegg har jeg byttet gardinene på kjøkkenet:

    Julegardinene på kjøkkenet her i huset henger alltid oppe til påske. Normalt pleier jeg å bytte de onsdagen før skjærtorsdag, sånn ble det ikke i år. Men nå er det gjort 🙂

    Generelt for hele påska:
    Jeg snur ikke døgnet noe når jeg har fri. Årsaken er at jeg våkner tidlig uansett, så selv om jeg legger meg litt senere enn når jeg skal på jobb, så orker jeg ikke å sitte veldig sent oppe. Da jeg så at alle Harry Potter-filmene skulle sendes på TV3 i påska, og da til tider jeg kunne få sett de uten å sovne midt i filmen, måtte jeg bare få de med meg:

    Men de to siste filmene skulle dessverre sendes sent… Gode råd var dyre, men ikke så veldig dyre, for vi leide del 1 av den siste filmen på Viaplay i går, og kommer til å leie del 2 i kveld. Så hurra, jeg får sett alle filmene! Og selv om jeg har sett de opptil mange ganger, så tror jeg ikke jeg har sett alle på rad siden de kom på kino. Jeg har storkost meg!

    Og det at jeg har sett film hver dag (og en dag var det 2 filmer på rappen) har gjort at jeg har fått strikket en del på temperaturskjerfet til meg selv:

    Den grønne streken er omtrent så langt jeg hadde kommet da jeg postet bilde i oppsummeringen min om onsdag, så alt til høyre for streken er strikket etter det. Og ja, jeg må fortsatt feste tråder…

    Kjeven har gjort at jeg ikke helt har fått den påska jeg hadde ønsket meg, men alt i alt kan jeg (nesten) ikke klage. Litt kald vind noen dager, ellers strålende sol. Også litt kjedelig at Eileif har jobbet hele uka, men sånn er det når man jobber skift. 5 1/2 uke til neste langhelg, innen det håper jeg at både kjeve (trekke 2 tenner i morgen… 🙁 ) og legg er fungerende, at det ikke har dukket opp noe nytt vondt, og kanskje har jeg satt igang med et nytt strikketøy? 🙂

  • Julaften og 1. juledag

    Målet i år var at mamma, Eileif og jeg skulle holde oss friske nok til å feire julaften sammen, og det klarte vi heldigvis. Litt annerledes ble det jo, med så mye avstand som mulig og ikke en eneste klem, men bedre det enn å ikke feire sammen i det hele tatt.

    Eileif hentet mamma i går, jeg puslet her hjemme og fikk selvsagt med meg Tre nøtter til Askepott:

    Det vil si, jeg mer hører på enn ser på, men sånn er det når man nesten kan noe utenat 😉

    Tok også en tur ut med Nairo i et fantastisk vintervær, med et par minusgrader og strålende sol fra skyfri himmel:

    Og jeg fikk timet det sånn at vi var på vei hjem idet mamma og Eileif kom, så da fikk Nairo nesten bjeffet fra seg ute. Det er jo ingen hemmelighet at han aldri har blitt trygg på mamma, men i går overgikk han alle forventninger og var alene med mamma på kjøkkenet opptil flere ganger, han flyttet seg ikke nevneverdig hvis hun måtte forbi han, og alt gikk så bra at Eileif og jeg egentlig bare ble sittende og måpe litt. Det er tydelig at alderen gjør godt for Nairo <3

    Eileif og mamma holdt på på kjøkkenet, og rekordtidlig (og egentlig til et helt passe klokkeslett) fikk vi satt oss ned og spist den beste middagen jeg vet om:

    Nøyaktig det samme om alle tidligere år, og akkurat som alle tidligere år, var mamma i år heller ikke helt fornøyd med sausen. Selv om den var like god i går som alle tidligere år 😉

    Koste oss gjorde vi ihvertfall, selv om jeg ikke er kjempeflink til å få til gode selfier innendørs:

    Tradisjon tro, orket vi ikke tanken på dessert, hverken rett etter middagen eller i løpet av kvelden. Og tradisjon tro var det overraskende mange pakker under treet, spesielt med tanke på at vi var 3 mennesker og 1 hund:

    Mamma ristet på hodet for hver pakke hun fikk, og mente at det var altfor meget og nei, nei, nei, hun skulle ikke ha flere pakker, og Eileif og jeg lo av henne for hver gang hun sa dette. Men fornøyd ble hun! Eileif fikk ting han ønsket seg, ting han ikke husket at han ønsket seg og ting han ikke visste at han ønsket seg, og han var også fornøyd! Jeg kunne heller ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, både de tingene jeg ønsket meg, men også de mer overraskende pakkene. Herlighet, så heldig jeg er! Tusen takk til dere alle, dere vet hvem dere er <3 Og selvfølgelig fikk Nairo gaver også:

    Han fikk pakke opp den fra oss, og så har han en pakke til gode som vi pakket opp for han.

    Jeg klarte å holde meg våken til rundt 2230, mamma hadde lagt seg kort tid etter meg, og Eileif tok kvelden et par timer senere.

    I dag fikk vi nok en dag med nydelig vintervær, og jeg kjørte mamma hjem. Da ville jeg selvsagt finne noen cacher samtidig, og så meg ut den nyeste lab-runden på festningen. Ett av stedene jeg måtte til var klokketårnet, og da kom jeg på at det er en virtuell som blant annet krever et bilde der oppe, så da tok jeg det samtidig:

    Det var isende kaldt der i høyden, men fytterakkern for en vakker dag!

    Og for en vakker by vi bor i <3

    Så var det å fullføre lab-runden, før jeg gikk dit det andre bildet til den virtuelle skulle tas, og så tilbake til bilen. Veldig fornøyd med 6 nye funn, og sola midt i ansiktet:

    Eileif og Nairo hadde gått tur i skogen imens jeg var i byen, og utover det har Nairo ligget rett ut og sovet mesteparten av dagen. For selv om han oppførte seg eksemplarisk i går, så var det nok slitsomt for en godt voksen kropp <3

    Vi har bare ryddet bittelitt i dag, og ellers tatt livet helt med ro, akkurat sånn 1. juledag skal være.

    Fortsatt god jul, alle sammen!

  • 17. mai 2020

    17. mai 2020 ble jo en veldig annerledes grunnlovsdag for veldig mange. For oss ble feiringen nøyaktig slik den har vært de siste årene, og det var ganske deilig.

    Dagen startet med en liten tur med Nairo. Helt uten å tenke over det, hadde jeg “pyntet” meg for anledningen:

    Vi bor ikke akkurat i noen dramatisk natur, men man blir ganske nasjonalromantisk av å ha det slik rundt seg også:

    Om lørdag fikk Nairo sitt årlige bad, og han ble skikkelig fluffy (og jeg fikk strøket ut nok et punkt på to do-lista fra hjemmekontorperioden):

    Vel, det er feil å si at det var det årlige badet, for på grunn av hofta hans fikk han ikke noe bad i fjor (noe han garantert ikke var lei seg for). Jeg vil ikke påstå at han hverken luktet vondt eller var ekkel å ta på nå, men det var greit å bruke et kvarter på å få han ren. Nå røyter han så ille at jeg egentlig burde gre han et par-tre ganger hver dag 😉

    Husker dere antrekket jeg hadde kjøpt til lillemor, som jeg skrev om i forrige innlegg? Til min store glede valgte de å ta på henne kjolen i går:

    Det var så uventet, og jeg ble så glad at jeg gråt! Se på denne vakre lille snuppa, som fylte 5 måneder i forrige uke, og som jeg ikke har sett siden begynnelsen av mars. Jeg lengter sånn etter å ha henne på fanget, snuse på henne og bare kjenne henne inntil meg at jeg holder på å bli koko <3 Er det bare meg som er overforsiktig, som ikke vil ha nærkontakt med henne så lenge denne pandemien er over oss?

    Vi skulle som vanlig til mamma, og jeg har de siste par ukene vurdert om jeg skulle ta på meg festdrakten. Hadde dåpen til lillemor gått som planlagt, hadde jeg jo sydd i maljene til brystkjedet for lenge siden, men jeg kom jo aldri så langt. Men om lørdag hev jeg meg rundt, tok noen mål og sydde i maljene (nok et punkt strøket ut på to do-lista!), og dermed ble det festdrakt i går.

    Det er noen cacher rundt omkring i byen som jeg ikke rekker opp til. Eileif er riktignok ikke veldig mye høyere enn meg, men jeg spurte pent om vi kunne dra litt tidligere så han kunne hjelpe meg, og snill som han er sa han ja. Den første vi stoppet ved krevde litt “klatring”, og han ville ikke skitne til penklærne, så vi dro videre til nummer to. Den fikk han tak i uten problemer, og så ble det en stopp ved turistkontoret, for funn nummer to:

    Teite meg glemte å ta bilde såpass langt ned at brystkjedet ble synlig, men men. Jeg ble ganske så fornøyd, det ble sittende litt lavt nede, men det må det nesten bli hvis det ikke skal ligge over den store sølja.

    Tok oss en gåtur langs indre havn, det er nå en vakker by vi bor i:

    På vei tilbake mot bilen møtte vi først den ene sjefen min, og så et vennepar og deres to barn. Veldig trivelig!

    Så var det opp til mamma, her er litt av hennes utsikt over byen:

    Vi var der såpass sent i går at maten mer ble middag enn lunsj, og årets første nykommer på bordet var terteskjell med fiskepudding og reker/scampi:

    Dette var en skikkelig trip down memory lane tilbake til ’70- og ’80-tallet, jeg glemte jaggu å ta bilde før jeg begynte å spise 😉

    Så var det det sedvanlige:

    Det vil si, de hvitløksmarinerte rekene var også nye av året.

    Desserten var også en nykommer; vaniljeis og fersken:

    Namnamnamnam!

    På vei hjemover stoppet vi ved den første cachen igjen, for nå gjorde det ikke noe om Eileifs klær ble møkkete (det var han selv som ville stoppe, og det er jeg som vasker disse klærne 😉 ), og nå var det ikke noe problem å “klatre” for å få tak i den.

    Som sagt, en helt normal 17. mai for oss. Og utifra hva jeg har lest og sett og hørt, så var det mange som gjorde litt ekstra ut av dagen i forhold til de retningslinjene vi må forholde oss til, så jeg håper alle fikk en veldig fin feiring uansett.

  • Annerledes bursdagsfeiring, og kveldscacher

    I går fylte den fine mammaen min 80 år:

    Jeg hadde invitert en haug med mennesker til feiring i morgen, men det måtte jeg jo avlyse på grunn av denne hersens koronaen. Men jeg kommer til å invitere de igjen når verden har blitt normal, for en 80-årsdag skal ikke forbigås i stillhet!

    Jeg måtte noen ærender på begge jobbene mine i går, og benyttet anledningen til å kjøpe en blomsteroppsats til mamma og stikke oppom henne. Ingen klemmer ble utvekslet, jeg tok ikke på noe som helst hos henne, bare for å være på den sikre siden. Men jeg ville se henne, om så bare for en liten time, på dagen hennes. Det er sikkert noen som reagerer på det og mener jeg burde holdt meg unna, og det er greit, det skal dere få mene.

    Bursdagsgaven til henne skulle jo være selskapet i morgen, men jeg hadde en overraskelse på lur også. Egentlig var dette like mye en gave til meg selv som til henne, og den ble ordnet for 3 uker siden, få dager før verden stengte:

    (Bildet er tatt da den bare var et par-tre dager gammel, den har grodd fint nå).

    Jeg var veldig spent på hvordan hun kom til å reagere, men da jeg sa at nå kom jeg alltid til å ha henne og pappa med meg, så gråt jeg litt og så gråt hun litt, og så var alt bra. Og jeg er SÅ FORNØYD!

    Da jeg kom hjem fra byturen var vi strømløse på grunn av en fryktelig vind:

    Etter å ha ventet og kjedet oss i noen timer bestemte vi oss for å kjøre en tur. Eileif bestemte hvor vi skulle kjøre, jeg fulgte med på cachekartet for å se om det lå noen cacher underveis. Første stopp ble ved Tista, en cache jeg aldri har giddet å stoppe ved, men i går fant jeg den. På vei tilbake til bilen ble jeg gående i en haglskur:

    Så kjørte vi gjennom Tistedal mot Aremark, og svingte inn på Torpedalsveien i Aarbu-krysset. Der ligger BMX-banen, så da stoppet vi for at jeg skulle få tatt en av de to cachene der. Og tror dere ikke at det begynte å snø da jeg gikk tilbake til bilen! Snøværet fulgte oss langs nesten hele Torpedalsveien, vanskelig å se på bildet:

    Heldigvis ga det seg, og det var altfor mange varmegrader til at det ble liggende. Og heldigvis var strømmen tilbake da vi kom hjem, men nettet kom ikke tilbake før like før jeg gikk og la meg. Derfor ikke noe blogging i går.

    I dag har det også både snødd og haglet, men igjen er det for varmt for at det skal legge seg.

    Nå er det helg, og så er det noen arbeidsdager før vi får greie på hva som skjer med skolene etter påske. Kanskje det også blir noe jobbing i påska, det kommer helt an på hvordan viruset utvikler seg og hvordan behovet for tilsyn utvikler seg.

  • Vår julaften 2019

    Selv om feberen fortsatt var på plass, var formen såpass bra i går formiddag at vi bestemte at det var jeg som skulle hente mamma. Første stopp var Kiwi for å hente en pakke (“julegave” fra meg til meg), og så benyttet jeg muligheten til å ta en cache. Det er sjeldent jeg har muligheten/tar meg tid til å cache på julaften, så det er greit å ta en enkel når jeg først har tid.

    Så kjørte jeg dit mamma bor, der fikk jeg også tatt en prat og utvekslet gaver med datteren til Eileif. Alltid like koselig å prate med henne, blir altfor sjeldent. Mamma kom imens vi skravlet, og da bar det videre til kirkegården for å tenne lys på familiegraven og en grav til.

    Lille julaften fikk lillemor og hennes foreldre komme hjem fra sykehuset, hurra! Hun spiser så godt på egenhånd at de synes det var trygt å slippe de ut, og det vet jeg foreldrene var veldig glade for. Jeg visste at de hadde gaver til oss (de fikk sine gaver av oss da Eileif var på sykehuset om lørdag), så jeg hadde avtalt at vi skulle stikke innom hvis det ble tid. Og det ble det! Jeg fikk endelig sett verdens vakreste med egne øyne, og jeg er så forelska!

    Siden jeg ikke er helt frisk, kunne jeg ikke holde henne. Men jeg fikk sett på henne og jeg har en mistanke om at jeg aldri kommer til å få sett nok <3

    Mamma synes også det var veldig stas å få sett ste-oldebarnet sitt.

    Vi klarte å rive oss løs og dra hjem, hvor mamma satt igang med matlaging, assistert av Eileif. Vi pyntet det siste på lille julaften, og som vanlig har alle favorittnissene mine plass på den ene bokhylla:

    Årets nye nisse står helt til høyre, her er et nærbilde av han, som dessverre ble litt mørkt:

    I likhet med fjorårets nye nisse, er denne også laget av Lisa, støpt i betong og håndmalt. Skikkelig søt!

    Hvert eneste år prøver vi å få spist mellom klokka 16 og 17. Hvert eneste år feiler vi på det, i går fikk vi satt oss ved 1730-tiden. Da var jeg så sulten at jeg trodde jeg skulle spise opp hele 4,9 kilos kalkunen alene, men det klarte jeg ikke :p Men tid til en selfie ble det 🙂

    Like god mat som alltid, det er verdt å vente et helt år på dette måltidet altså!

    Nairo var mye mindre redd for mamma i går enn det han normalt er. Men han står alltid klar på kjøkkenet når mamma skal renskjære kalkunen etter middag, for da vet han at det havner noe til han også 😉

    Og så var det tid for pakker. Nairo var spinnvill etter gaver i går, har aldri sett han så desperat!

    Og vi fikk så mye fint, alle sammen! Blant annet fikk jeg ikke mindre enn 6 bøker, men 4 av de er i en serie hvor jeg vil vente til jeg har alle bøkene før jeg begynner å lese de. Og ikke alle bøkene i serien er gitt ut en gang, så der må jeg nok vente en stund.

    Det ble tidlig kvelden på meg i går, feberen kom og gikk, og det var greit å la kroppen og hodet få hvile. Men nok en gang gikk jeg og la meg med et smil etter en deilig julaften, og smilet var nok litt større i går enn det pleier fordi den aller beste julegaven var å få se lillemor <3

  • Det har gått i ett hele uka

    Jeg er fullstendig klar over hvor krevende skolestart er for alle involverte, inklusive meg selv, men det er tydelig at jeg glemmer fra år til år hvor mye jeg har å gjøre. Og det selv om første skoledag ikke er før i morgen! Det har gått i ett hele uka, og når en funksjon på printeren ikke er på plass, bare hoper det seg opp av ting jeg burde ha gjort, men som jeg ikke får gjort før den funksjonen er på plass. Men, jeg er også fullstendig klar over at det ikke tar mange ukene før alt har gått seg til, og jeg er veldig spent på hvordan skolehverdagen på en “ny” skole blir.

    Om tirsdag kom mammas danske familie på besøk. Siden det ikke er nok parkeringsplasser på den skolen jeg var på da, møttes vi på parkeringsplassen til en nærliggende skole. Det er nesten 3 år siden jeg så de sist, så det var ordentlig godt å snakke med de igjen, selv om det ble kort denne gangen for min del.

    Jeg fikk også hilst på en hakkespett her om dagen:

    Det vil si, hakkespetten var ikke like opptatt av meg som jeg var av den 😉 Men det var moro å se hvordan den jobbet med kongla den hadde kilt fast i stolpen.

    Kveldene denne uka har egentlig bare gått med til å puste. Jeg har vært totalt utslitt, og det har vært en befrielse å få gå og legge seg når klokka har vært nok til det.

    I går hadde jeg ærender i både Fredrikstad og Sarpsborg. August har vært en elendig cachemåned for meg, derfor måtte jeg bare gjøre noe med det i går. Men været var ikke på min side, det regnet konstant mer eller mindre hele dagen, derfor ble det mange færre stopp enn jeg hadde ønsket.

    Kom meg inn til Fredrikstad sentrum og hadde 6-7 minutter å gå til butikken jeg skulle til. Kom meg frem med hetta godt trukket rundt hodet, og idet jeg går inn i bygningen oppdager jeg at jeg har lagt igjen lommeboka i bilen. Bare å gå tilbake til bilen, og så samme veien en gang til. Panneklask.

    Kjørte en reell omvei fra Fredrikstad til Sarpsborg, men igjen ble været til en større hindring enn det jeg hadde håpet på, så totalt sett ble det bare 5 funn. Triste greier. Dro rett hjem fra Sarpsborg, og skulle egentlig bare hjem for å spise middag og så dra videre til oppdretter Pufflingens for å hilse på valper, men jeg maktet rett og slett ikke. Dønn sliten, og hadde lite lyst til å kjøre en time hver vei i regn og etterhvert mørke. Trist at jeg ikke får hilst på dette kullet, men jeg tror det var lurt å bli hjemme foran pc’en og et par timer i sofaen for å se Jumanji. Og strikke litt.

    I dag var den eneste planen å dra på Nellies og spise middag. Men noe før kl. 10 tikket det inn varsel om en ny multi ikke langt hjemmefra. Jeg tenkte først at jeg ikke skulle dra, jeg blir jo superstressa på FTF-forsøk på vanlig tradisjonelle, så da kan dere jo bare tenke dere hvor stressa jeg blir på multier. Men det er så sjelden jeg har mulighet på FTF’er utenom eventer, så jeg dro allikevel. Trodde jeg kom frem til riktige koordinater, men fant ingenting. Tok en ny runde for å telle både her og der, fikk nye koordinater, men fant fortsatt ingenting. Da hadde det gått nesten en time, så jeg sendte en sms til Eileif og lurte på om han hadde stått opp (han sov da jeg dro). Det hadde han, og han kom og hjalp meg. Kom frem til samme koordinater som jeg fikk siste gangen, og etter leting på et sted jeg ikke hadde tittet, fant Eileif den. FTF! Hurra!

    Mamma og en kompis er til stadighet på kjøreturer i distriktet, i dag kom de innom på en snarvisitt, så jeg fikk hjulpet mamma med systemoppdatering på mobilen hennes.

    Eileif har bursdag til tirsdag, og tradisjon tro dro vi ut for å spise i dag. Det ble som sagt Nellies:

    Vi spiste løkringer, men de rakk jeg ikke å ta bilde av før de var spist opp:

    Og for en gangs skyld spiste jeg hamburger istedenfor fish&chips:

    Nå skal det sies at all maten Nellies serverer er kjempegod, altså.

    Som dere skjønner så har energien til å blogge rett og slett ikke vært der denne uka. Men nå har dere fått et bittelite innblikk i hva som har skjedd, og så kommer jeg sterkere tilbake når energinivået er litt høyere på kveldstid.

  • Bursdagsmiddag på Kokkekollektivet

    I morgen har mammaen min bursdag, så i går tok vi henne med ut for å spise bursdagsmiddag på Kokkekollektivet (<-Facebook-link). Jeg har spist der før, mamma og Eileif hadde ikke spist der før.

    Det jeg ikke var klar over, var at de dropper så å si hele den vanlige menyen sin på søndager, og bare kjører søndagsmiddag. Ikke noe i veien med det, sånn egentlig, men når gårsdagens middag så sånn ut:

    og min bedre halvdel gjør alt han kan for å ikke spise fisk, da var jeg glad for at de faktisk har hamburger på menyen, selv på søndager. Dermed ble det hamburger på han:

    Mamma og jeg spiste 3-retters’en, og den begynte med breiflabb med rødbetkrem og sylteløk:

    Jeg synes breiflabben smaker som all annen hvit fisk jeg har smakt, men nå er ikke jeg så himla glad i fisk, jeg heller. Rødbetkremen smakte helt himmelsk! Den smakte litt som en maispuré jeg har smakt en gang eller to, og den ble også originalt laget av den samme kokken som er med på å drive Kokkekollektivet (en mann jeg forøvrig har gått på skolen sammen med for x antall år siden).

    Så var det en kalvebiff så mør at den nesten smeltet på tunga:

    Pepperbernaisen som fulgte med var også helt himmelsk!

    Og til sist var det pasjonsfruktmousse:

    Veldig glad for sjokoladen rundt, for den gjorde den litt syrlige moussen litt mer rund i kantene. Veldig godt!

    En obligatorisk selfie på torvet før vi kjørte mamma hjem:

    Jeg var mett resten av kvelden, så selv om porsjonene kanskje ser små ut, så er det mye mat. Og Kokkekollektivet anbefales på det varmeste!

    Comments Off on Bursdagsmiddag på Kokkekollektivet
  • Det går bedre

    Og så er snart denne helgen over også. Er jo ikke mer enn noen timer siden jeg dro hjem fra jobb om fredag! Da dro jeg utom Svinesundparken og kjøpte memory foam-madrass til Nairo. Størrelse 60×120 cm, passer perfekt:

    Han har en god del ekstra å gå på på hver side. Dere husker sikkert hvor skeptisk han var til den nye, store kurven sin for et års tid siden. Jeg forventet samme reaksjon på madrassen, men der tok jeg helt feil. Jeg rullet ut madrassen på gulvet, han gikk oppå og la seg ned med en gang! Så nå veksler han mellom kurven, madrassen og gulvet, og virker strålende fornøyd.

    I går dro Eileif til Sverige og handlet, blant annet Omega3 og en olje med glukosamin til Nairo. Nairo fikk første runde med det i går kveld, blandet inn i våtfôr, og det gikk ned på høykant. Må bare passe på at han ikke blir for bløt i magen.

    Jeg dro til byen og handlet i går. Laken til den nye madrassen til Nairo og et par ting til meg. Så kjøpte jeg blomster til pappa, han skulle ha fylt 86 år om torsdag, så jeg var på kirkegården hos han i går. Kjøpte også blomster til mamma og satt hos henne en times tid. Ny runde med opplæring i smarttelefonbruk. Hun sliter med å treffe tastaturet når hun skal skrive sms, så det har hun stort sett ikke gjort siden jul. Men nå fikk hun en pekepenn, og da gikk det mye bedre.

    I formiddag gikk Nairo og jeg en tur langs veien. De siste to dagers vind og regn har gjort at så å si all snøen er borte:

    Heldigvis gjelder det også all isen! Gårdsplassen var så full av is i går morges at jeg var redd jeg ikke skulle komme meg opp på veien. Nå er det i all hovedsak bart.

    Det blåste bra i dag også, her er mister fluffbutt i med- og sidevind:

    Hentesveis? :p

    Vi prøver å variere underlag så mye som mulig, og nå gleder jeg meg til det blir tørt i skogen så vi kan gå litt der også.

    Så hvordan har det gått med Nairo siden røntgingen om onsdag? Vet dere, jeg synes det har gått over all forventning! Han begynner å bli seg selv igjen; en litt grinete, gammel gubbe som kjefter for det minste. Og det har jeg savnet, selv om det til tider er en ørliten smule irriterende 😉 Han kommer opp i 2. etasje og legger seg, han hopper opp i senga og opp i sofaen, men ber om hjelp når han vil ned (står bare og stirrer på oss). Jeg kan ikke si jeg har sett han halte noe særlig i løpet av helgen, men han sukker/stønner når han legger seg ned. I tillegg har han begynt å strekke seg skikkelig igjen, jeg har egentlig ikke lagt merke til at han sluttet med det, men når han gjorde det her om dagen, gikk det opp for meg at jeg ikke hadde sett en skikkelig strekk på lenge, og han har alltid vært flink til å strekke seg.

    Så alt i alt synes jeg dette ser positivt ut, og selv om jeg selvfølgelig gjerne skulle tatt forkalkningene for han og selv om jeg vet at han aldri kommer til å bli frisk, så er jeg lysere til sinns nå enn jeg var om onsdag og torsdag.

    Så vil jeg avslutte med et par spørsmål, gjerne til dere som har erfaring med hund med forkalkninger:
    – Jeg forventer ikke noen stor kuldeperiode igjen denne vinteren. Kanskje noen dager med noen få minusgrader, men ikke mange dager med tosifret minus. Bør jeg allikevel kjøpe et varmedekken til han for å holde hofta varm? Han har underull, men er ikke fullpelset for tiden.
    – Jeg skjønner at tiden med å kaste ball med han er over, både ute og inne. Men tennisballen er midtpunktet i livet hans, og jeg får så vondt i mammahjertet når jeg ser han går rundt og leter etter den. Bør han få den tilbake, så han ihvertfall har den? Eller må jeg gjøre meg hard? Gummileker bryr han seg ikke om, og alt som er laget av stoff eller tau tygger han i stykker.

  • Vår julaften 2018

    En helt tradisjonell og vanlig julaften i vårt hjem. Eileif jobbet til klokka 12 og hentet så mamma. Jeg stullet og stelte hjemme, gikk tur med Nairo og lot Tre nøtter til Askepott stå på i bakgrunnen. Kan jo filmen utenat, så trenger liksom ikke å nødvendigvis se på 🙂

    Mamma satt igang med vår julaftenmiddag, som vanlig kalkun med tilbehør. Og sånn cirka klokka 17 satt vi oss ned og gaflet innpå, jeg husket til og med ikke å ta bilde før jeg begynte å spise:

    Vi tok oss tid til en selfie:

    Før vi var så mette at vi rullet inn på stua og kapitulerte i hver vår ende av sofaen og i en stol. Man lærer jo aldri å begrense inntaket, men det er jo så godt!!!

    Etter litt rydding og oppvask halvsov vi litt (noen sov litt bedre enn andre 😉 ) før det var på tide med gaver. Det obligatoriske bildet av gaver under treet ble tatt:

    (herlighet så stusselige falske juletrær ser ut fra den vinkelen!)

    Og Nairo var veldig klar over at mange av gavene var til han, og han gjorde alt han kunne for å få:

    Og tro meg, han fikk 😉 Han prøvde til og med å ta helt på egen hånd :p

    Jeg hadde i all hovedsak ønsket meg penger da jeg sparer til noe spesielt. Og jeg fikk så mye mer penger enn jeg noen sinne kunne drømt om, så nå er jeg veldig snart i mål! Gleder meg! I tillegg fikk jeg så mange andre fine ting også, så jeg føler meg veldig privilegert! <3

    I år var jeg faktisk veldig spent på hva mamma ville si til den store gaven fra Eileif, Nairo og meg, og like spent på hva Eileif ville si til den store gaven fra Nairo og meg.

    Mamma visste hva gaven var, hun vasket nemlig mobiltelefonen sin for en stund siden, så jeg sa ifra at vi kom til å kjøpe ny telefon til henne til jul. Hun fikk en Samsung J4, hennes første smarttelefon, og jeg brukte mye av kvelden i går på å oppdatere den, og det meste av formiddagen i dag på å lære henne det mest vesentlige som å ringe og motta samtaler, legge inn kontakter, sende og lese sms, ta bilder og se på bilder. Hun sliter litt, det ble mye å lære på én gang for henne, men hun har allerede både sendt meg sms og ringt meg flere ganger, så jeg tror dette skal gå bra.

    Til Eileif hadde Nairo og jeg kjøpt Google Home. Etter at jeg hadde kjøpt den ble jeg veldig i tvil, for han hadde ikke gitt noe som helst uttrykk for at han ønsket seg den. Men da jeg så gliset hans da han pakket opp, forsvant tvilen som dugg for solen, og i dag har vi begge snakket med Google opptil flere ganger 😉

    Jeg kjørte hjem mamma i dag, og ellers har dagen blitt brukt nøyaktig slik første juledag skal brukes; til sløving. Vel, jeg har ryddet litt og vasket opp litt (ikke alt skal i oppvaskmaskinen), og det eneste som har gjort dagen litt dum, er at det ikke har gått en eneste film jeg har hatt lyst til å se. Å se film første juledag er liksom et must, men sånn ble det ikke i år. Men jeg lar ikke det legge noen demper på feriefølelsen, og fortsetter å nyte det faktum at jeg har 7 hele dager til med ferie 😀

    Comments Off on Vår julaften 2018