Tag: Nairo

Utrygg tur og uventet FTF

Utrygg tur og uventet FTF

Eileif jobber natt for tiden. Egentlig jobber han aldri natt der han stort sett alltid jobber, men fra tid til annen trenger de han på trailerkjøring, og da kan det bli nattjobbing. Som de siste dagene. Han sover når han kommer hjem fra jobb, derfor ville jeg komme meg ut med Nairo i dag, så vi ikke risikerte å vekke Eileif. Nå skal det sies at det skal ekstremt mye til for å vekke Eileif, men det gå jo an å prøve å være hyggelig uansett :)

Nairo trenger tur, og det er ytterst sjeldent jeg ikke kombinerer det med litt caching. I dag hadde jeg lyst til å finne de to siste cachene på Erte som jeg ikke har sett etter tidligere. Joda, det er noen flere cacher i det området jeg ikke har logget, men det er treklatring langt opp i trær, og det er ikke aktuelt for meg. Så Nairo og jeg dro til Erte, jeg hadde sjekket kommunekartet på forhånd og så at den utvidede elgjakta var over i akkurat det området vi skulle gå.

Et lite stykke før første cache ble jeg oppmerksom på en lyd, og fikk øye på denne krabaten:

Du ser ikke denne krabaten, nei? Det hadde ikke jeg gjort heller, hadde jeg ikke visst hvor han satt. Like under den midterste ledningen, på venstre side av stolpen, sitter en hakkespett.

Nairo var storfornøyd med å komme seg på tur i et populært område, det var avis å lese absolutt hele veien, og av og til lurte jeg på om han hadde mistet hodet sitt, for det så jeg ikke mye til:

Den første cachen ble funnet uten problemer, og vi tuslet videre mot neste. Den kunne vi ha tatt fra en helt annen kant, men da hadde det ikke blitt lange turen på Nairo. Så vi gikk inn på en sti jeg aldri har gått før, og her var det fint!

En del våte partier, men ikke noe problem å komme seg forbi. Den cachen ble også funnet uten problemer, og jeg var storfornøyd med fangsten :)

Vi gikk nesten samme vei tilbake, og da gikk det plutselig opp for meg hvor jeg var. Jupp, ikke langt fra der vi møtte tiuren den gangen. Så da følte jeg meg ikke like trygg lenger. Irriterende at et så fint område har blitt ødelagt av en dårlig opplevelse. I tillegg er det villsvin i det området også. Jaja, jeg så heldigvis ikke noe til noen av de i dag.

Fikk handlet litt, og Eileif sov fremdeles da vi kom hjem. Jeg satt igang med julekortkonvoluttskriving samtidig som jeg tittet på langrennssprinten. Satt meg tilbake ved pc’en, og plutselig dukket en av dagens adventscacher opp i mailen min, bare 4 km unna i luftlinje! Jeg bryr meg ikke noe om dette racet i Østfold i advent, hverken i år eller foregående år. Men det er aldri feil med en FTF, så jeg la inn koordinater som waypoint i GPS’en, røsket med meg det jeg trengte, og kjørte. Underveis klikket GPS’en, men jeg rakk å laste cachen ned på offlineliste på mobilen. Visste nøyaktig hvor jeg skulle, og parkeringsplassen var tom! Det var fremdeles ikke liv i GPS’en, så jeg lot den ligge igjen i bilen og tuslet avgårde. Dette var en multi uten oppgave eller forklaring i teksten, så jeg var spent på hva som ventet når jeg fant boksen. Fulgte instruksjonene, og etter en stund og litt stopp, kom jeg frem til en boks med en loggbok. Måtte åpne den fra begge kanter for å være helt sikker på at ingen hadde logget, hurra, jeg var først! Menneh…blyanten i lomma hadde brukket spiss, og kulepennen satt fast på GPS’en i bilen. Jeg hørte forfølgerne mine i skogen, så jeg måtte tenke fort. Endte opp med å sette fyr på spissen av blyanten og knote ned noe som kunne ligne på navnet mitt i loggen ved hjelp av sot/kull. Heldigvis ble den dårlige loggen rettet opp ved hjelp av etterfølgernes kulepenn :)

Det er sjelden jeg har mulighet på FTF når jeg bor sånn til som jeg gjør. Og jeg hadde ihvertfall aldri forventet FTF på en adventscache, der er det noen som er helt råe på å komme seg fort fra der de er til der cachen er. Så denne er jeg ekstra stolt over, ikke minst fordi jeg gjorde hele innsatsen med mobilen og ikke noe fungerende skriveredskap.

Årets første adventsevent

Årets første adventsevent

I år som i fjor har fire av oss cachere i Halden dratt igang adventseventer. Jeg fikk æren av å starte i dag på første advent, og jeg kunne vel ikke ønsket meg bedre vær! Akkurat rundt null grader og sol, hurra!

Eileif fikk igang bålet, før han tok med seg Nairo og gikk runden i lysløypa på Prestebakke:

Jeg hadde ikke forventet mye folk, mange prioriterer selvsagt adventscachingen og det racet det er. Det var 7 som hadde sagt at de skulle komme, jeg endte opp med 13 nick i loggboka. Veldig koselig!

Normalt pleier jeg ikke å servere noe på disse eventene, men Eileif traktet kaffe og vi tok med pepperkaker og franske vafler. I tillegg bakte Lisa kanelsnurrer på morgenen, nam!

Eventet var satt opp til å være fra klokka 12 til klokka 13. Prikk klokka 13 plinget det i flere mobiltelefoner rundt bålet, da ble dagens adventscache sluppet. Ingen av eventdeltakerne hadde sjanse på FTF på denne, men folk begynte å trekke seg tilbake allikevel. Samtidig ble Eileif og Nairo ferdige med runden sin, så de kom opp til oss som var igjen.

Det er jo ingen hemmelighet at Nairo synes mennesker kan være kjempeskumle. Men disse menneskene hørte på hva jeg sa om hvordan man bør møte han på best mulig måte, og jeg tror aldri jeg har sett han så trygg i en sånn situasjon! Åh, som det varmet mammahjertet! <3

I tillegg var dette det første eventet jeg ikke har vært supernervøs for, og det var også en deilig opplevelse. Håper det blir sånn på mitt neste event også, om 29 dager.

De kommende adventseventene blir holdt på Venås, Hov og Brødløs. Tror ikke jeg får med meg alle, men har ordnet det sånn at jeg får med meg det på Brødløs, og dermed får jeg et funn på julaften også :)

Mammas lille vakre har bursdag!

Mammas lille vakre har bursdag!

I dag fyller den vakreste hunden jeg vet om 7 år! Tenk, 7 år og stor gutt!

Lisa og jeg hadde vår vanlige avtale om tur i dag, og jeg ville selvsagt ha med meg bursdagsgutten. Da passet det veldig bra å ta Ulveholtet, en runde Eileif, Nairo og jeg gikk i juli, men som Lisa ikke hadde tatt. To dager etter at vi var der ble det publisert en enslig cache til i trailen, så da ville jeg få et funn i dag jeg også.

Det har vært noen minus i natt, og sola varmer ikke stort for tiden, så det var kjølig men vakkert å gå i dag:

Når vi var her i sommer, var Nairo helt nede i denne kulpen for å drikke. Nå var det så mye vann i elva at han ikke engang ville prøve å drikke:

Vakre lille gutten min <3

Jeg er alltid redd for å ramle. I dag ramlet jeg. Lisa var omtenksom nok til å spørre hvordan det gikk før hun begynte å le, men jeg bare lå der og lo og ba henne få tatt et bilde:

Lisa overrasket med å ikke ha med matpakke! Men lussekatter hadde hun ;)

Det er ikke mye snø i skogen i disse traktene, men nok til at det ble litt julestemning. Og stien buktet seg så fint fremover:

Ikke lett å ta en selfie av tre på en gang ;)

Nairo storkoste seg på hele turen. Masse å lukte på, snø å begrave snuta i. Tror han så langt var fornøyd med bursdagen sin :)

Imens vi gikk i skogen, plinget det inn publisering av en adventscache i Halden sentrum. Den måtte vi selvsagt stoppe innom på vei hjemover, en ordentlig søt cache og selvsagt twist:

Så var det tid for Nairos bursdagsmiddag. Våtfôr og tørrfôr. Tror du noen er utålmodig, eller? ;)

Hver eneste smule gikk ned på høykant:

Og litt senere i kveld fikk han et skikkelig tyggebein. Nå ligger han og sover sin søteste søvn, det tar nok litt på å ha bursdag :)

Denne uken

Denne uken

Denne uka har vært et sammensurium av vær, med alt fra -6 til +10, med skikkelig snø, med regn, hagl, vind, sol og torden. Det har ikke vært lett å kle seg, for man må være forberedt på at alle disse værtypene kommer i løpet av en dag. Fryser du på morgenen, så er det en stor sannsynlighet for at du holder på å renne vekk på ettermiddagen. Og er det opphold på morgenen, så skal du være sikker på at det kommer nedbør utover dagen. Med andre ord: helt normal Halden-høst.

Denne uka har jeg shoppet litt. Vi har et kott i 2. etasje hvor vi har turklær, vinterklær, bagger og sekker og litt annet smått og godt. Det er ikke noe lys i dette kottet, så man er avhengig av lyset i gangen, noe som ikke er særlig hjelpsomt. Ved en tilfeldighet kom jeg over denne på nett:

Jeg hadde ikke noe trua på den, men siden den kostet så lite og siden billige ting fra Clas Ohlson har vist seg å være supre før, tok jeg sjansen. Og den overrasket så mye i positiv forstand at Eileif dro ut og kjøpte 3 til dagen etter. Så nå har vi en i kottet, en ved sikringsskapet og en i hver bil. Anbefales!

Som nevnt i mascara-innlegget, har jeg jo blitt litt jålete i år ;) Og nå i høst har jeg satt igang med neglelakk. Neglene mine har vært lange og fine, og det har vært moro å bytte på farger. Siden det var julebord på den ene jobben i går, ville jeg tidligere i uken bytte farge til noe som passet julebord. Men i det siste har flere negler knekt, og om tirsdag knakk en lillefingernegl så langt nede at det bar var patetisk å se på, og enda mer patetisk å ha neglelakk på de korte stumpene. Så jeg var heldig og fikk time for å sette på noen negler i går, og dæven døtte så fornøyd jeg er!

Fargen lyver på bildet, for de går mer i lilla enn det ser ut som. Og jeg har ikke hatt så lange negler siden bryllupet, så det var en glede å få litt eleganse til fingertuppene igjen!

I går var det jo Black Friday. Og det har jo vært Black Friday Week hele uka. Jeg hadde ingen planer om å handle noe, men så slo det meg at vi egentlig trenger et nytt kjøleskap. Det vi har er rundt 22 år gammelt, og i et halvt års tid har det lekket vann fra det. Det fungerer fint og holder seg kaldt, men det var greit å ta en titt og se om jeg fant et nytt til en overkommelig pris. Og det gjorde jeg, så etter å ha jobbet litt utover ettermiddagen i går, dro jeg på Power og kjøpte dette:

Samme merke som vi har fra før, Gram, bare i større versjon. Dessverre var det leveringstid på det, men det ser ut som vi får det 10-12 dager før jul.

Etter shoppingen stoppet jeg og fant en cache før jeg dro på et veldig koselig og vellykket julebord. Kom meg i seng kvart på ett i natt, og ble vekket i firetiden av en bjeffende Nairo. Hvorfor? Joda, det tordnet. Jeg sto opp etter en liten stund, fant ut at jeg ikke klarte å få han til å holde tyst, og kom meg ned i stua og fikk slått av pc’ene. Prøvde å sove på sofaen, men Nairo ville ikke ti stille. Prøvde å legge meg på gjesterommet hos Eileif, men der fikk ikke jeg sove. Opp på soverommet igjen, det hadde sluttet å buldre, så jeg fikk litt søvn, før både tordnet og Nairo satt igang igjen. Våken en stund igjen, sovnet, og sto opp klokka 7. Har gått og gjespet i hele dag, jeg fungerer ikke på 5 timers søvn altså!

Planen var egentlig å dra på julemarked på både Gårdsbutiken og på festningen i dag, men trøttheten og det elendige været gjorde at alle planer ble skrinlagt, og jeg har vekslet mellom å sitte ved pc’en og å ligge i sofaen i hele dag. Nok en sløv lørdag gitt.

To dager på konferanse i Sandefjord

To dager på konferanse i Sandefjord

Natt til mandag sto jeg opp klokka 0345, etter bare 6 timers søvn. Det er ekstremt brutalt å stå opp så tidlig, og jeg skal helt klart ikke gjøre dét igjen på veldig lang tid. Hvorfor jeg måtte opp så tidlig, spør du? Jo, jeg skulle på skolesekretærkonferanse i Sandefjord, hurra!

Vi var kun to sekretærer fra Halden kommune som skulle dra. Litt dumt at det ikke var flere som ble med, men det ble en veldig hyggelig tur allikevel.

Vi kom med båten fra Moss klokka 0630, jeg begynner å bli dreven på båt nå ;)

Og etter den lille kjøreturen fra Horten til Sandefjord, var vi fremme på hotellet like før klokka 8. Ute i god tid, men det liker vi begge to, så det var helt greit. Fin lobby!

Hvilket hotell? Scandic Park Sandefjord:

Vi tok livet helt med ro imens vi ventet på registrering klokka 9 og konferansestart klokka 0940. Sola skinte, og det var ordentlig fint ute:

Vi fikk oss litt enkel frokost og kom oss inn i salen, en vakker sal hvor vi var begge dagene:

Samtidig med oss var det også konferanse for helsesekretærene. Vi var delt på mandagen, men vi hadde de samme foreleserne, bare i motsatt rekkefølge. Interessante temaer og dyktige forelesere gjorde at timene fløy unna, og vi fikk også pauseservering og en times lunsj, før vi var ferdige klokka 17. Da gikk reisefølget mitt og jeg en tur på Hvaltorvet kjøpesenter, før vi hentet bagasjen i bilen og sjekket inn. Jeg oppdaget at heisen ikke gikk til 3. etasje, hvor mitt rom lå, men trappa var jo lett tilgjengelig, og jeg kom inn i en typisk hotellgang:

Enerom er luksus, og rommet var ordentlig fint. Rent og pent, alt jeg trengte tilgjengelig, et fint lite bad og ikke det minste utsikt. Men jeg var ikke der for å se på utsikten ;)

Så var det en drink/alkoholfritt, før middag klokka 1930. Altfor sent med middag spør du meg, men maten var nydelig, og desserten var helt strålende: sitron-panna cotta med marinerte bær:

Jeg kom meg i seng litt senere enn jeg hadde planlagt, men allikevel helt innafor tidsmessig. Sovnet som en stein, men våknet dessverre ved 4-tiden og ble liggende og døse til halv seks. Nok en natt med ca 6 timers søvn, ikke helt bra.

Selvsagt måtte jeg finne noen cacher når jeg først var i Sandefjord, så jeg kledde på meg og gikk ut litt før klokka 6. Det ble to funn, en tradisjonell og en virutell ved hvalfangstmonumentet:

Så var det å sløve litt og stelle seg på rommet før frokost, og da hadde det jaggu begynt å snø:

Fra klokka 9 til klokka 15 hadde vi felles forelesning sammen med helsesekretærene, og med den samme foreleseren hele dagen. Jeg hadde vel ikke helt sansen for henne, men hun var utrolig dyktig når vi fikk praktiske oppgaver vi skulle løse sammen med de vi satt ved bord med. På mandagen ble vi litt kjent med to andre skolesekretærer, og på mandag kveld ble vi litt kjent med 3 helsesekretærer, så vi satt sammen med de i går, og vi hadde det rasende festlig!

Etter dagens slutt var det bare å komme seg til Horten og båten hjemover. Vi kom ikke med den første båten, men båt nummer to fikk plass til oss, og det var en vakker ettermiddag over fjorden:

Jeg parkerte hjemme noen minutter etter klokka 18, dønn sliten, men veldig fornøyd. Det ble tidlig kvelden, og Nairo, som normalt aldri vil ligge helt inntil i senga, hadde tydeligvis savnet meg litt, for han la seg helt inntil og med hodet på beinet mitt. Awww <3

Og jeg skal love dere at jeg har sovet som en stein i natt ;)

Nesten ufrivillig langtur

Nesten ufrivillig langtur

Overskriften henspeiler på gårsdagens tur på Nairo og meg, som nesten ble en langtur, men det var litt ufrivillig at så mye av den ble på asfalt. Forklaring følger :)

Eileif og jeg var bedt i bursdagsfeiring til den skjønneste 7-åringen vi kjenner. Mamma trengte sjåfør til noen ærender, og siden Eileif har litt vondt i en fot for tiden, fant vi ut at vi skulle ta med Nairo, og etter feiringen skulle Nairo og jeg gå cachetur samtidig som Eileif var privatsjåfør, og så skulle Eileif plukke opp Nairo og meg ett eller annet sted på vei hjem.

Jeg hadde egentlig tenkt å gå tur på Erte, det er to cacher der oppe som jeg ikke har tatt, og nå på denne tiden av året er det ikke noen fare for vårkåte tiurer. Men det er en fare for jakt, og siden jeg ikke har lyst til å forstyrre, fant jeg ut at det var tryggere å finne et annet sted å gå tur hvor sjansen for jakt var mye mindre.

Det åpenbarte seg et område ikke langt fra der vi skulle i bursdag, og med litt studering av stier, fant jeg ut hvilke cacher jeg skulle gå etter. Første stopp var Slavekirkegården. Her var vi for mange år siden og fant cachen som var her da, men den har i ettertid blitt borte og arkivert, og en ny har blitt lagt ut:

Så gikk vi inn på et mylder av stier og orienterte oss frem til 3 av 4 cacher i en liten serie. Vi var på vei mot det fjerde også, men der mistet jeg den ene stien jeg fant, og siden det var veldig bratt i området, gadd jeg ikke bushe. Men det var veldig fint i skogen i går! Lite vind og sola skinte, en skikkelig fin høstdag:

Nairo fant en liten bekk med rennende vann, så han fikk slukket tørsten:

Dum som jeg var, så  hadde jeg selvsagt ikke tatt med vann til meg selv. Urutinert!

For å komme oss ut av denne skogen, tok jeg sikte på det stedet der ett av adventseventene skal holdes i desember. Her har jeg aldri vært før, men her var det skikkelig fint! Se på gapahukene!

Om vi fant den beste og enkleste veien fra gapahukene og ut på veien er jeg rimelig usikker på, men vi kom oss ut og fortsatte i retning neste cache. Men det var så himla mye hus der jeg trodde jeg kunne gå inn og komme til en sti, så jeg var redd for å gå rett inn i en hage. Derfor droppet jeg den, og gikk videre på asfalten.

Etter ikke så veldig lenge var jeg plutselig på baksiden av den ene jobben, det er ganske fint her altså!

Jordhaugen rett foran meg er på grunn av at de rett bak ryggen min bygger ny barneskole. Der er det to nåværende skoler som skal flytte inn om et års tid, da blir det en skole på 500+ elever:

Helt i bakgrunnen ser dere festningen, og like foran festningen, til høyre i bildet, er brakkene som anleggsarbeiderne bruker, og bakenfor der ligger ungdomsskolen.

Her fikk jeg igjen en mulighet til å gå etter cachen jeg droppet litt tidligere på turen, men når jeg hadde 90 meter igjen, var det bare bushing. Derfor droppet jeg den også, og fortsatte videre på Kongeveien.

Når den tok slutt, kunne jeg gått etter to andre cacher. Men nå var jeg bare interessert i å se hvor langt Nairo og jeg kunne komme før Eileif kom etter oss, så da endte det med 4 funn. Og det var 4 flere enn jeg hadde om fredag, så det er jeg fornøyd med!

Jeg var ikke det minste interessert i å se om det var mulig å finne noen stier eller grusveier, så vi fulgte hovedveien. En veldig lite inspirerende vei, siden jeg kjører her hver eneste dag. Men, som sagt, det var i det minste fint vær :)

Da vi kom til Idd kirke, sendte jeg en sms til Eileif og ba han kjøpe med en Snapple til meg, og at vi straks gikk videre mot gamle Iddevang skole. Han var akkurat da klar for å kjøre fra mamma for å finne meg, så da fikk jeg fart i veldig trøtte bein, jeg SKULLE komme frem til den gamle skolen før han kom! Men først måtte jeg bare ta et bilde av Nairo, han var overbevist om at det var Eileif som kom i bilen som akkurat parkerte:

Like bak kirken ligger denne søte lille broen, som for øyeblikket var kledd i høstskrud:

Og videre bar det, heldigvis er det en kilometer med gangsti akkurat her. Eileif ringte og sa at de ikke hadde Snapple i den butikken han var innom…og jeg som hadde SÅ lyst på Snapple! Men noe måtte jeg ha, så jeg ba han kjøpe vann.

Nå var jeg ekstremt sliten i føttene, å gå på asfalt er ikke det beste jeg vet akkurat. Sikkert derfor (og fordi jeg har sola midt i ansiktet) jeg ser så sur ut her:

Men vi kom oss frem til den gamle skolen (hvor det var noe hundetrening eller lignende i går, så Nairo ble veldig interessert i alle lyder), og fikk jaggu 5 minutters pustepause før Eileif kom.

Det ble altså ufrivillig langt på asfalt i går, og det ble nesten en langtur. Manglet 200 meter på 1 mil! Beina mine var ikke helt gode i dag (ikke ryggen heller, egentlig), så heldigvis var foten til Eileif litt bedre, så han tok dagens tur med Nairo. Jeg har gjort en hel del stillesittende arbeid i dag, ting jeg har gruet meg til, men som det er godt å være ferdig med. Hurra :)

20 smileys og en hel haug latter

20 smileys og en hel haug latter

Lisa og jeg ut på tur igjen, i dag var det en trail i Rokke som sto for tur. Pluss noen cacher til, det er jo alltid noen cacher til ;)

Nairo var med i dag, han trengte sårt å røre på seg og ikke minst komme bort fra hva det nå er som lukter så godt hjemme at hans favorittsyssel på kveldene er å ule. Har ikke fått bekreftet at det er løpetid i nabolaget, men hva ellers kan han ule for? Og slutte å spise for? Nåvel, tilbake til i dag :)

Lisa og jeg planlegger en langtur, men i dag visste vi at vi ikke hadde nok tid, så da ble det en kortere tur. Trailen “Langs Rokkeraet” er på 18 cacher i lettgått terreng, helt perfekt og akkurat det vi trengte i dag.

Det var ikke meldt regn, men det så jaggu utrygt ut:

Cachene lå som perler på en snor, og gode hint gjorde de veldig enkle å finne. Nøyaktig sånn jeg vil ha det! Så vi kunne konsentrere oss om å skravle, ta litt bilder:

skravle litt mer, og skravle enda litt mer. Såpass mye gikk skravla at hadde det ikke vært for pipingen i Lisas GPS når vi nærmet oss en cache, så hadde vi helt sikkert gått forbi flere av de ;)

Nairo synes ikke den første delen av turen var noe ok. Jeg hadde sjekket på forhånd at jakta var over akkurat i dette området, men ikke langt unna hørtes det smell, så nabolaget hadde fremdeles jakt. Men han klarte å sitte stille til tider, og det er ikke verst når man vil bort derfra:

Det beste med dette området var at det var flatt. Til tider var det også ganske åpent, og da kan man kose seg med å se langt:

Så kom vi inn i litt skog, med alt det kan innebære av ablegøyer og morsomheter ;)

Ved den siste cachen ble vi enige om å fortsette rett frem istedenfor å gå tilbake samme vei. Vi visste fra cachebeskrivelsen at vi da kunne komme ned på hovedveien igjen og så følge den tilbake til bilen. Vi var vel kanskje ikke klar over hvor langt det var… Men regnet holdt seg unna!

Det ble to funn til på meg, og etter 8,6 km var vi tilbake ved bilen. Litt mer slitne, men veldig fornøyde. En av cachene jeg tok i dag hadde Lisa tatt fra før. Men vi stoppet et par steder til så hun kunne ta cacher jeg allerede har logget. Så min fasit ble 20 cacher, Lisas ble 21. God uttelling på en vindfull lørdag! Og med tanke på at vi skravla fra før vi satt oss i bilen her hjemme og frem til Lisa lukket døren på sin bil når hun dro herfra, så har vi jaggu fått god uttelling på lattermuskulaturen også :D Vi er ekstremt gode på å begynne å fortelle noe for å få frem et poeng, men vi snakker oss bort underveis og aner til slutt ikke hvorfor vi fortalte akkurat dette. Og selv det skaper mye latter ;)

Nairo var også veldig fornøyd med dagen, han holdt på å sovne i bilen, og han har stort sett ligget rett ut siden vi kom hjem (bortsett fra når Eileif laget middag, da satt Nairo som den standhaftige tinnsoldaten han er og håpet at noe skulle komme hans vei). Nå gjenstår det å se om han har planer om å spise middagen han skal få om en liten stund, eller om han gir totalt blanke.

Formiddagstur langs Fv22

Formiddagstur langs Fv22

I dag hadde jeg ikke lyst til å styre med å finne ut hvor jakta er over, og jeg hadde heller ikke lyst til å gå tur i lysløypa på Prestebakke, den har jeg gått så mye i det siste. I tillegg ville jeg gå før reprisen på Stjernekamp, så da ble det formiddagstur langs Fv22. Og istedenfor å gå frem og tilbake, sa jeg til Eileif at han skulle kjøre etter oss når klokka ble 11, så fikk jeg se hvor langt vi kom.

Vi kom ikke engang utenfor innkjørselen før det første ordentlig gule treet lyste mot oss:

Litt lengre bort var det gult og grønt i skjønn forening. Og litt rødt, men ikke sånn rødt-på-trær-rødt:

Like på utsiden av brua i Svingen/Bråtorp, er det lett å se brofestene til den gamle brua:

Og det var høsttakkegudstjeneste i kirken “vår” i dag:

Like ved siden av kirken står det en minnestein med denne informasjonen:

Det står at det er en bauta, og det kan godt være at den riktige terminologien faktisk er bauta, men jeg synes den ser litt for stusselig ut til å være en bauta. Men fin er den!

Å gå langs asfalt er vel kanskje ikke det mest spennende for en hund. Men siden vi gikk lengre enn vi pleier, var det nok mye nye lukter for han uansett. Og det er jo gress og skog i grøftekanten så og si hele veien:

Glimt av mer vann fikk vi også, og jeg fant ut at bjørkestammer egentlig er ganske dekorative!

Før vi gikk ut hadde jeg et håp om at vi skulle komme oss ned til Elgåfossen før Eileif kom etter oss. Jeg somlet litt og kom meg ut av døra et kvarters tid senere enn planlagt, så vi rakk ikke ned til fossen. Men, jeg tror faktisk vi hadde klart det med et kvarter ekstra, så da vet jeg det til neste gang.

Hvor langt vi kom? Hit:

Og dit var det ca 4 km :)

Dobbelt lykketall!

Dobbelt lykketall!

Jeg vet ikke hvordan andre mennesker bestemmer hva deres lykketall er, men mitt lykketall kommer helt klart fra datoen jeg er født, den 4. Og når jeg i dag fyller 44 år, betyr det at jeg skal kose meg i et helt år med å være dobbelt lykketall i alder. Hurra!!! :D

Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i å ha bursdag, men i forrige uke fikk jeg en påminnelse jeg kanskje kunne vært foruten:

Nei, jeg er nok ikke dårlig etter i dag, men jeg er heller ikke best etter i dag? Hva er da dette for noe? 44 er da ingen alder, så jeg går ikke med på at dette gjelder for annet enn akkurat denne melkekartongen ;)

Men, jeg kjenner jo av og til litt på det faktum at jeg ikke er i hverken 20-årene eller 30-årene lenger. Det er absolutt ingenting galt med 40-årene, jeg trives ganske bra her, men kroppen trenger litt ekstra i ny og ne. Så om helgen slo jeg til med den snodigste ansiktsmasken jeg noen sinne har prøvd:

Ser jo ikke på noen som helst måte bra ut ;) Masken kommer fra Camilla Pihl, fås kjøpt på Vita, og finnes også i panda-variant. Og i tilfelle du ikke ser det, jeg skal forestille en tiger :D

Det ble en minifeiring av bursdagen min om lørdag. Ikke at det var planlagt som noen feiring, men siden det ikke blir noen feiring sånn ordentlig, tar jeg lørdagen med i betraktningen. Ingrid Bjørnov kom til Halden med sitt show Steinway to Heaven, og to venninner og jeg kjøpte billetter allerede tidlig i år. Først spiste vi middag på Bryggerhuset:

Og så var det 80 minutter med latter, minner, ettertenksomhet og fantastisk pianospill på Brygga kultursal:

Nope, du vil ikke finne Ingrid Bjørnov på bildet uansett hvor lenge du leter, jeg tok bilde før showet begynte. Men uansett: dama må geniforklares! Jeg kommer aldri til å bli lei av hennes måte å betrakte både verden og hverdagen på.

Så hva har jeg gjort i dag, på selve dobbelt lykketall-dagen? Jo, jeg har tatt meg ferie ut uka, og jeg har takket alle de snille menneskene som har ringt, sendt meldinger og gratulert meg på Facebook. Etter å ha funnet en cache, gikk Nairo og jeg en tur på Prestebakke:

Været kunne vært betraktelig bedre, men vi var heldige og slapp unna regnet, det kom når vi kjørte hjem.

Eileif jobber overtid i dag, jeg er faktisk usikker på om han i det hele tatt kommer hjem før jeg går og legger meg. Jeg er barnslig nok til å si at jeg synes det er pyton å være alene på bursdagen min, det er liksom den ene dagen i året jeg ikke har lyst til å være alene. Det er sikkert noen av dere som nå tenker at jeg skal slutte å klage, Eileif har endelig en jobb å gå til, og jeg er selvsagt helt enig. Men akkurat denne overtiden kunne kommet alle de andre dagene denne uka, bare ikke i dag. Sånn ble det nå ikke, og jeg skal klare å leve med det :)

Nå skal jeg snart fortsette prosjekt hud, jeg har en date på badet med noen av mine favorittprodukter fra Ole Henriksen :D