• Omvei til Strömstad

    Vi trengte å ta en tur til Strömstad eller Nordby for å handle litt i dag, og som den gode cacheren jeg er, bestemte jeg at vi skulle ta en omvei dit. En lang omvei 😉 Eileif er heldigvis glad i kjøreturer!

    Før i dag måtte jeg ha 39 funn før jubileumseventet mitt om 16 dager. Førstkommende lørdag blir det ikke noe caching på meg, så bortsett fra i dag, i morgen og søndag, har jeg sånn egentlig bare lørdag i neste uke igjen på meg (jeg er mest glad i å cache på lørdager, og tar meg egentlig ikke tid på hverdager hvis ikke det er tvingende nødvendig). Derfor var det greit å få tatt noen cacher i dag, sånn at jeg bruker lørdag 11. januar på å komme meg opp til 3999 funn.

    Det ble noen stopp her og der. Noen ble funnet uten problemer, andre måtte vi lete litt etter, og 2 fant vi ikke. I tillegg ble det en del stopp ved kirker i dag, en av de var Bottna kyrka:

    Og så var det Svenneby gamla kyrka:

    Nok en gang blir jeg full i fnis over plasseringen av klokketårnet på enkelte kirker. Eileif måtte se lenge før han fant det 😉

    Det som nå heter Svenneby kyrka var en ekstremt stor og imponerende bygning:

    Se så små Eileif og Nairo er!

    Jeg kom meg ikke langt nok unna til å få tatt et bilde av hele kirken:

    Og igjen ble jeg overrasket over hvor store enkelte kirker langt ute på landsbygda er. Det er jo ikke langt mellom kirkene heller, så det er jo ikke så store menigheter som trenger å få plass.

    Vi stoppet også ved Krega kvarn, restene av en gammel vindmølle:

    Bladene lå på bakken, du kan såvidt se en av de helt til høyre i bildet, den går nesten i ett med fjellet.

    Dette området av Sverige er fullt av fornminner, både helleristninger og annet. Midt inne i skogen lå en steinring som heter Domarringen Åbrott:

    Nairo var mest opptatt av luktene i skogkanten:

    Jeg synes det er utrolig fascinerende å tenke på at dette faktisk er en gravplass:

    Vi endte med å handle på Tanum shoppingcenter istedenfor å kjøre helt opp til Strömstad eller Nordby, og dagens cacheantall havnet på 2 DNF og 14 funn. Ikke så mange som jeg hadde tenkt meg, men nå har jeg 16 dager på å få 25 funn til, det bør jeg vel klare, vel? 🙂

  • Vår julaften 2019

    Selv om feberen fortsatt var på plass, var formen såpass bra i går formiddag at vi bestemte at det var jeg som skulle hente mamma. Første stopp var Kiwi for å hente en pakke (“julegave” fra meg til meg), og så benyttet jeg muligheten til å ta en cache. Det er sjeldent jeg har muligheten/tar meg tid til å cache på julaften, så det er greit å ta en enkel når jeg først har tid.

    Så kjørte jeg dit mamma bor, der fikk jeg også tatt en prat og utvekslet gaver med datteren til Eileif. Alltid like koselig å prate med henne, blir altfor sjeldent. Mamma kom imens vi skravlet, og da bar det videre til kirkegården for å tenne lys på familiegraven og en grav til.

    Lille julaften fikk lillemor og hennes foreldre komme hjem fra sykehuset, hurra! Hun spiser så godt på egenhånd at de synes det var trygt å slippe de ut, og det vet jeg foreldrene var veldig glade for. Jeg visste at de hadde gaver til oss (de fikk sine gaver av oss da Eileif var på sykehuset om lørdag), så jeg hadde avtalt at vi skulle stikke innom hvis det ble tid. Og det ble det! Jeg fikk endelig sett verdens vakreste med egne øyne, og jeg er så forelska!

    Siden jeg ikke er helt frisk, kunne jeg ikke holde henne. Men jeg fikk sett på henne og jeg har en mistanke om at jeg aldri kommer til å få sett nok <3

    Mamma synes også det var veldig stas å få sett ste-oldebarnet sitt.

    Vi klarte å rive oss løs og dra hjem, hvor mamma satt igang med matlaging, assistert av Eileif. Vi pyntet det siste på lille julaften, og som vanlig har alle favorittnissene mine plass på den ene bokhylla:

    Årets nye nisse står helt til høyre, her er et nærbilde av han, som dessverre ble litt mørkt:

    I likhet med fjorårets nye nisse, er denne også laget av Lisa, støpt i betong og håndmalt. Skikkelig søt!

    Hvert eneste år prøver vi å få spist mellom klokka 16 og 17. Hvert eneste år feiler vi på det, i går fikk vi satt oss ved 1730-tiden. Da var jeg så sulten at jeg trodde jeg skulle spise opp hele 4,9 kilos kalkunen alene, men det klarte jeg ikke :p Men tid til en selfie ble det 🙂

    Like god mat som alltid, det er verdt å vente et helt år på dette måltidet altså!

    Nairo var mye mindre redd for mamma i går enn det han normalt er. Men han står alltid klar på kjøkkenet når mamma skal renskjære kalkunen etter middag, for da vet han at det havner noe til han også 😉

    Og så var det tid for pakker. Nairo var spinnvill etter gaver i går, har aldri sett han så desperat!

    Og vi fikk så mye fint, alle sammen! Blant annet fikk jeg ikke mindre enn 6 bøker, men 4 av de er i en serie hvor jeg vil vente til jeg har alle bøkene før jeg begynner å lese de. Og ikke alle bøkene i serien er gitt ut en gang, så der må jeg nok vente en stund.

    Det ble tidlig kvelden på meg i går, feberen kom og gikk, og det var greit å la kroppen og hodet få hvile. Men nok en gang gikk jeg og la meg med et smil etter en deilig julaften, og smilet var nok litt større i går enn det pleier fordi den aller beste julegaven var å få se lillemor <3

  • Nairo fyller 9 år

    Denne fantastisk irriterende, fantastisk surmaga, fantastisk sutrete, fantastisk grinete, fantastisk bjeffete, fantastisk egenrådige, fantastisk morsomme, fantastisk gledesspredende, fantastisk lojale, fantastisk barnslige, fantastisk vakre gutten fyller 9 år i dag!

    Bursdagsbarn må få pakke, og bursdagsbarn pakker opp pakken selv:

    Og tyggebeinet forsvant i en rasende fart:

    Eileif hadde en feriedag i dag, så bursdagsbarnet har vært hos veterinæren og fått svensketablett (ikke den morsomste måten å feire dagen sin på), han har vært med på Nordby og handlet og han har fått en fin gåtur langs Røssvannet på Berby. Og så ble det den sedvanlige middagen; våtfôr med noen tørrfôrkuler:

    Ved et par anledninger i våres var jeg ekstremt usikker på om vi kom til å få feire 9 års dagen hans, så jeg er ufattelig takknemlig for at vi fikk det. Selv om det er dager jeg skulle ønske jeg kunne sette bort hele hunden, for han begynner å bli en grinete gammel gubbe, så er jeg så glad i han at det av og til gjør vondt. Sånn godt-vondt.

    Til sist må jeg bare ta med et bilde fra gårsdagens kveldstur. En litt lengre tur enn bare bort til postkassa. Det er ikke et bra bilde på noen som helst måte, men jeg er litt stolt av meg selv for å tørre å gå en kilometer i stummende mørke, og så er det litt moro å se hvordan han ser ut i lyset fra hodelykta mi:

    Skyggen hans gjør jo at han ser nesten dobbelt så stor ut 😉

    Gratulerer med dagen, gutten min, du er og forblir for alltid mammas lille vakre <3

  • En rolig helg

    Planen for i går var å ta med Eileif og Nairo på kjørecachetur. Alt var planlagt, og jeg trenger en del funn for å komme i mål med planen min. Men allerede da jeg dro hjem fra jobb om fredag skjønte jeg at jeg bare måtte skrinlegge planene, jeg orket rett og slett ikke tanken på å dra ut. Jeg har frosset hele uka, har liksom ikke klart å bli skikkelig gjennomvarm. Og det å da dra ut for å hoppe inn og ut av bilen i 3-4 timer fristet ikke i det hele tatt. Derfor ble det en rolig dag hjemme, med bare en tur ut for å ta vedlikehold på en av utleggene mine og en liten gåtur med Nairo.

    Kvelden kom, og jeg inntok sofaen. Det gjorde også Nairo:

    (er så glad i ulve-puta mi!).

    Skal vi danse og strikking. Nå håper jeg dere kan se fargen på skjørtet jeg holder på med:

    Jeg får ikke sett finalen av Skal vi danse til lørdag, da er jeg i Oslo på jentetur. Dårlig planlegging! Jeg får selvfølgelig sett reprisen, men da vet jeg jo allerede hvem som har vunnet.

    I dag tok Nairo og jeg oss en liten rusletur over jordet:

    Nairo i langlina, da kan han styre og stelle som han selv vil. Huset vårt er det heeeelt til venstre i bildet 🙂

    Jeg synes det er veldig praktisk med pannebånd/ørevarmere. Men jeg synes alle andre kler det så mye bedre enn meg!

    Akkurat denne er av den tykke varianten med fluffy fleece på innsiden, den er så god! Kjøpt på Clas Ohlson, de har også vanter, luer og sokker i samme serie.

    Det har blitt gjort noe på taket her et par dager siden sist jeg skrev om det. Nå går jo ikke jeg opp på det taket, men fra bakken er det kun noen flere lekter som jeg kan se:

    Her fra siden som vender mot veien:

    Nå venter en 4-dagers arbeidsuke, det er planleggingsdag til fredag og da har jeg tatt meg en feriedag. Det blir så bra! 😀

  • Caching i går, bursdag i dag

    Etter den store fangsten sammen med Vatvedt for 3 uker siden, har jeg egentlig ikke vært ute og cachet noe. Det ble jo noen funn på Earthcachehelgen, men det var liksom mer en nødvendighet enn en cachedag. Derfor begynte jeg å få litt abstinenser, og i går måtte jeg bare ut en tur. Fikk med meg Eileif og Nairo, og kjørte opp gjennom Aremark og inn ved Strømsfoss i retning Linnekleppen. Det ble noen stopp underveis, men målet var de 4 nyeste cachene i Linnekleppenrunden, de kom ikke lenge etter at jeg var der sist og tok selve runden.

    Vi var litt skeptiske til å gå der med Nairo, på denne tiden av året er jeg alltid redd for å møte løse jakthunder. Men vi tok sjansen, det var jo ikke lange biten vi skulle gå, og så lenge vi er to er det lettere å avverge bråk. Heldigvis møtte vi ingen løse hunder, kun en hund i bånd og flere familier på tur. Cachene ble funnet uten problemer, og vi fortsatte til en vei like borti gata. Der tok vi det som var av park&grabs til vi kom frem til Kolbjørnsviksjøen. Jeg tror jeg har hørt om denne badeplassen før, men jeg har aldri vært her, og vi fikk oss virkelig en positiv overraskelse:

    Det var så stille og fredfullt og vakkert! Nå var det jo folketomt der, badeplasser blir liksom ikke brukt i oktober. Hadde det vært midt på sommeren, hadde jeg nok ikke synes det var like fint. Men det ga sjelero å bare stå der og titte utover vannet, ta inn fargene og høre på absolutt ingenting. Helt stille.

    Nairo tok seg et 5 sekunders bad:

    Veldig ulikt han å bare tusle uti på den måten, men, som sagt, det varte ikke i mange sekundene.

    Mer vakker natur:

    Vi kjørte videre og tok noen cacher til, blant annet en jeg ikke har villet se etter alene på grunn av høy D- og T-rating. Nå fant vi den ganske kjapt, men det var nok mest fordi den er ødelagt og dermed veldig enkel.

    Etter 16 funn satt vi kursen mot Sparkjøp på Svinesundparken, jeg ville prøve de fine rosa onepiece’ne de har fått der ute. Fant bare i stl S i voksen, den var altfor lang. I barnestørrelse prøvde jeg 170/176, altfor lang. 158/164 var bra på lengden, men den ble for trang oppe. Ser nå at de har i XS i voksen i nettbutikken, det glemte jeg å spørre om i butikken, så jeg aner ikke om den ville passet meg. Samtidig er jeg veldig usikker på om jeg faktisk vil føle meg komfortabel i et plagg hvor stumpen faktisk ikke skal sitte på min stump :p Men fin er den!

    I dag har jeg fått lov til å være med og feire den fineste 9åringen jeg kjenner:

    Jeg pleier ikke å bli påvirket av det å stille klokka, hverken om våren eller på høsten, men i natt har jeg sovet så himla dårlig at det bare var godt å komme seg ut blant folk (ellers hadde jeg vel sovnet i sofaen hjemme). Storkoste meg i et par timer med pølselunsj, gode kaker og masse skravling, og ellers har søndagen vært som søndager flest.

    Er dere klar over at det er november til fredag??? 😮

  • I hjemmets lune favn

    Med det regnværet som var meldt i går, var det ikke vits å legge noen planer for å oppholde seg utendørs, og godt var jaggu det. Det striregnet absolutt hele dagen, tror ikke det var opphold i så mye som et minutt! Men det betyr ikke at jeg hadde en total sløvedag, for det er forbeholdt søndager 😉

    Jeg startet med å rydde i en av skuffene på badet, hadde ikke oversikt i det hele tatt, det har jeg nå. Så har jeg i lengre tid hatt lyst til å ta en gjennomgang av klærne mine og kvitte meg med det jeg ikke bruker. Så da gjorde jeg det, og her er resultatet:

    Denne massive haugen består av ødelagte klær og av klær jeg aldri kommer til å bruke igjen. Egentlig hadde jeg lyst til å selge det som er brukbart, men jeg gidder rett og slett ikke å ta jobben med å ta bilder og alt det der, så da leverer jeg alt til Fretex, som har et samarbeid med Halden kommune om å ta imot alt av tekstiler. Så kan de selge det som er brukbart, og pengene går til noe godt. Det ble totalt 3 vanlige bæreposer og 3 store bæreposer som nå ligger klart i bilen:

    Alt er selvfølgelig rent.

    Samtidig med denne ryddesjauen satt jeg igang med klesvask. Det var en genistrek, for jeg pleier å vaske klær på søndager, dermed føltes det som søndag i går og jeg fikk plutselig liksom en ekstra dag i helgen 😉

    Nairo måtte jo ut på en liten tur, selv om det regnet. Ikke årets mest koselige gåtur, og jeg fant samtidig ut at min nå 10 år gamle regndress ikke lenger er vanntett, så da skal den få tatt seg en tur til gjenvinning også. Jeg vet at den nye turjakka mi ikke er like vanntett som en skikkelig regnjakke, men jeg vurderer å bare bruke den og ikke kjøpe ny jakke og bukse. Det er tross alt ikke så ofte jeg beveger meg lenge ute i øs pøs regnvær.

    Jeg prøver å kutte litt ned på godterispisingen, og har funnet ut at epler er et godt alternativ når jeg blir altfor sugen på noe godt. Så nå prøver jeg å spise ett eple hver dag:

    Og i går kveld fikk jeg for en gangs skyld æren av å ha Nairo i senga igjen:

    Han hoppet ned så fort han var ferdig med vasken 😉

    I dag har det vært et betraktelig bedre vær, så i dag burde jeg jo kommet meg ut. Men jeg trives best i hjemmets lune favn på søndager, derfor har jeg stort sett holdt meg innendørs og puslet med småting. Eileif og Nairo koste seg på en liten tur i dette været:

    En normal søndagssyssel for meg nå i høst er å se reprisen av gårsdagens Skal vi danse, og da må strikketøyet være med. Det begynner å ligne et skjørt nå:

    Som vanlig er fargegjengivelsen helt koko, på min skjerm ser det grått eller til nød støvgrønt ut. Men det er petrol, altså. Nå er jeg ferdig med økningene i sidene, så det eneste jeg trenger å tenke på nå er å få sikksakken på rett sted. Egentlig litt kjedelig, men samtidig helt greit. Skal ihvertfall passe på å strikke dette lengre enn det andre skjørtet jeg har strikket til meg selv, siden jeg vet det kryper når jeg får det på meg.

    Fortsatt god søndagskveld til dere alle!

  • En innholdsrik lørdag

    Jeg hadde ingen cacheplaner i går. Denne helgen er det Earth Cache-helg med suvenir, og det er i utgangspunktet ikke en suvenir jeg absolutt MÅ ha. Samtidig er det alltid litt morsomt med en ny suvenir (statistikk, vet der 😉 ), og jeg måtte utom hytta en tur, derfor formet det seg en plan i hodet mitt.

    Jeg tok med meg Nairo og satt kursen mot den eneste Earth Cachen jeg ikke har tatt i Halden, den ligger ute på Remmen som er på vei mot hytta. Det sto noen der da jeg kom kjørende, men innen jeg fikk parkert og gått bort, var de dratt. Altså ingen mulighet for et samarbeid, og jeg som synes Earth Cacher er vanskelige! Men jeg studerte, tok bilder og prøvde å finne ut av spørsmålene, og dro så videre utover mot hytta.

    Det ble en stopp på veien for å ta en cache. En enkel og grei sak som jeg brukte mer tid på å gå til og fra bilen enn på å finne. Så ut på hytta, og jeg visste jeg kom til å bruke litt tid der, så jeg tok Nairo ut av bilen for å la han stå ute i hagen. Idet vi kom opp på toppen av trappa, reiste det seg et rådyr foran oss, maks 5 meter unna. Både Nairo og jeg ble så forfjamset at vi egentlig ikke rakk å reagere, men rådyret sprang på baksiden av hytta. Vi gikk mot der rådyret hadde ligget, for det er like ved der kjettingen til Nairo er fast i gjerdet. Samtidig som jeg ser rumpa til rådyret til høyre for meg, braker det til i småbuskene til venstre, og der spratt det nok et rådyr opp, 2 meter unna oss og akkurat der Nairos kjetting er. Utrolig moro! Men jeg valgte da å ta Nairo med inn på hytta. Ikke hans favorittsted, han har aldri blitt helt trygg der ute. Men jeg fikk gjort det jeg skulle, og så låste vi oss ut igjen.

    I en skog nord for hytta, mot Røsneskilen, ligger det noen cacher. Jeg har tatt noen av de før, nå ville jeg ta noen til. Så vi parkerte på toppen av Mørvikabakken og gikk rett inn på Kyststien derfra. Jeg gikk noe i disse skogene da jeg hadde Arkas, men det er så mye å utforske her!

    Den første cachen vi kom til var en klatrecache. Jeg hadde kanskje klart å klatre opp, men i disse jakttider (vi hadde refleksvester, begge to) ville jeg ikke la Nairo stå alene i tilfelle det kom en jakthund. Derfor fikk den cachen være i fred.

    Så kom vi til Kongegrava:

    Jeg vet jeg har vært her før, jeg tror jeg har tatt en cache her før. Veldig usikker.

    Vi tuslet videre. Fin natur, fine stier:

    En del bløte områder også, men det må vi regne(! :p ) med på denne tiden av året.

    Jeg hadde planer om en liten avstikker, for så å fortsette på det som hadde blitt en rundtur for oss. Men før jeg kom til den avstikkeren møtte jeg en mann med soppkurv, og vi ble stående og snakke om sopp og kommunepolitikk og skolevesenet og hytteliv og hummer og champagne. Dermed gikk tiden litt fra oss, og jeg bestemte meg derfor for å gå til avstikkeren og fortsette i den retningen. Da fikk vi allikevel en rundtur, men i motsatt retning og ikke flere cachefunn enn to på selve gåturen.

    Jeg glemte å sette på Endomondo da vi begynte å gå, men vi var ute i et par timer, og jeg vil tro vi gikk rundt 5 km. Deilig!

    Åh, nå holdt jeg på å glemme! Jeg skrev i velværeinnlegget i begynnelsen av måneden at jeg hadde returnert et par plagg, og at jeg skulle ha en annen størrelse i retur på det ene plagget. Den passet perfekt, og jeg brukte den for første gang i går. Ny turjakke!

    Jeg får alltid penger av mamma til bursdagen min, og dermed brukte jeg de på denne jakka. Den er i fargen Deep Teal, og som dere ser på bildet mitt, ser den ganske blå ut. Ser dere på produktbildet til RevolutionRace, ser den mer grønn ut. Ergo er den i den petrol-fargen som jeg har blitt så glad i, den mellomtingen mellom blått og grønt.

    Jeg vil absolutt være enig i at dette er en skalljakke som er både vind- og vanntett. Det vil si, det regnet ikke i går, så jeg vet ikke hvor vanntett den faktisk er. Men det blåste en del i går, og det merket jeg ikke noe til. Det står at den ventilerer/puster, det vil jeg ikke si meg helt enig i. Det ble knallvarmt å ha den på, selv med bare tynn fleece under. Heldigvis er det store ventilasjonsåpninger under ermene.

    Jeg bestilte først i str M da den skulle passe perfekt til meg ifølge størrelsestabellen deres. Det gjorde den forsåvidt, men da hadde jeg ikke hatt plass til tykkere fleece under. Så det er absolutt en kroppsnær passform, og jeg har ikke god nok plass under den til å bruke f.eks. en tykk ullgenser midt på vinteren. Men da har jeg andre jakker som passer bedre.

    Etter en kjapp ukeshandling på Kiwi, var vi hjemme igjen. Sendte avgårde svarene på Earth Cachen, og fikk de godkjent. Hurra! Resten av kvelden ble brukt til det sedvanlige: avslapping, se på Stjernekamp og strikke. En deilig og innholdsrik lørdag!

  • 46 år i dag

    Egentlig kunne jeg bare postet fjorårets innlegg igjen, for dagens innlegg blir ganske likt det jeg postet på bursdagen min i fjor 🙂 Jeg har ferie, Eileif er delvis sykemeldt og dermed hjemme i dag, og dermed ville jeg på tur. Jeg hadde lagt to planer helt avhengig av hvordan formen til Eileif var, men han mente han skulle klare en gåtur, og da ble det det. Så etter å ha pakket opp gaven fra han, som jeg visste hva var (brystkjede til festdrakten, hurra!), så dro vil til Skjeberg for å gå de to trailene Guslundåsen og Rundløype Trosset.

    Været var litt ustabilt i morges, men i all hovedsak hadde vi nydelig vær på turen:

    Det var mye bløte partier på stiene vi gikk i dag, men av og til var det nydelige skogsstier, og Nairo storkoste seg:

    Den store utfordringen i dag var at det var så mange stier å velge mellom, så det var flere ganger vi tok feil og flere ganger vi ikke fant stien i riktig retning, så de første cachene ble tatt litt hulter til bulter. Men tidlig på turen kom vi forbi denne nydelige grillhytta med tilhørende uteområde:

    Nesten litt rart at det ikke var folk her, det er jo høstferie.

    Cachene var veldig enkle å finne, og godt vedlikeholdt. Så vi kunne fokusere på turen og naturen, og det setter jeg stor pris på. Det ble også en avstikker til en cache for seg selv, og der var det en gammel husmannsplass:

    Hvis det på bildet over har vært døra inn i boenheten, må de som bodde der ha vært veldig små:

    Selv jeg hadde ikke kommet inn uten å bøye meg.

    Gutta mine var tålmodige, som vanlig. Ventet på meg hver gang jeg måtte ta en avstikker ut fra stien for å finne en cache:

    Det må vel sies at han med to bein er mer tålmodig enn han med fire bein, men jeg blir stadig imponert over Nairo også, altså.

    20 funn ble det på denne turen, helt perfekt!

    På vei hjem stoppet vi på en bensinstasjon, jeg skulle kjøpe boller og jeg hadde lyst på en is. Litt av en kombinasjon, sa damen bak kassa. Jupp, sa jeg, jeg har bursdag i dag, og jeg har lyst på boller og is. Dermed fikk jeg gratulasjoner av både henne og en mann på vei ut 😀

    Så skulle vi stoppe på Kiwi for å ukeshandle, og idet jeg rygger inn på parkeringsplassen oppdager Eileif at vi parkerer ved siden av min gode venninne C. Så da ble det en god bursdagsklem på meg og litt skravlings, før vi handlet og kom oss hjem.

    Og i år, som i fjor, var årets bursdagsmiddag tartar:

    Dette var lørdagskosen til mamma, pappa og meg da jeg var yngre, nå spiser jeg det vel nesten bare én gang i året. Og bra er vel forsåvidt det, for da rekker jeg å savne det mellom hver gang.

    Nok en strålende bursdag går mot slutten, og jeg skal bruke resten av kvelden på å gjøre meg klar til morgendagens utflukt, forhåpentligvis kommer det et blogginnlegg om det til søndag 🙂

  • Bilferie 2019 – dag 3

    Mandag 29. juli: Dyranut/Tinnhølen – Halden

    Det blåste greit gjennom natta, men vi blåste ikke bort. Det kom et par skikkelige regnskurer, men vi var tørre inne i teltet. Og det kom et par tordenskrall, men ikke ble vi truffet av lynet og ikke satt Nairo igang med bjeffing, som han pleier å gjøre når det tordner hjemme. Kanskje vi skulle flytte i telt på permanent basis?

    Denne mandagen var altså min feriedag nummer 13, og dermed har alle feriedagene blitt dekket av blogginnlegg. Bortsett fra nummer 11 og 12, som jeg kort har skrevet om på Facebook-siden til bloggen.

    Vi tok en rolig morgen denne dagen. Eileif har tydelig ikke godt av å ligge i telt, så det var helt innafor å ta frem stormkjøkkenet og lage te og kaffe, få tatt seg litt mer enn en kattevask, og ikke stresse med å pakke sammen. Derfor ble ikke første cache for dagen logget før rundt klokka 11:

    Vi kom til Geilo og fant et parkeringshus, og da fant vi ut at det var kjølig nok til at Nairo kunne sitte bittelitt i bilen imens vi tok en kjapp shoppingrunde. Det ble ikke handlet mye, men akkurat denne klarte jeg ikke motstå:

    Jeg har ei rumpetaske fra før, men denne er mindre og lilla og kostet bare kr. 150,-, så den var fin å ta med seg 🙂

    Så tok vi av veien vi hadde kjørt på en stund og satt nesa i retning Kongsberg. Stoppet ved Geilo Kulturkyrkje:

    Alltid spennende med litt annerledes kirkebygg, selv om jeg må si at jeg liker de mer tradisjonelle, selv om de også har stor spennvidde i utseende.

    Vi tok en avstikker for å ta to cacher. Den første fant vi ikke noen god parkeringsplass ved, så den hoppet vi over, men den neste er jeg glad vi stoppet ved. Dette var en nedlagt kirkegård hvor de ivaretar en liten flekk av stedet ved hjelp av gjerder, port og en bauta:

    Den fikk et favorittpoeng av meg!

    Neste avstikker var opp til Imingfjell Turistheim:

    Her hadde vi også planer om en gåtur på vidda, men nok en gang satt Eileifs form en stopper for det. Så det ble bare en liten gåtur langs grusveien så Nairo fikk strekke på beina:

    Og mamma krevde en selfie av oss, så da fikk hun det:

    Som nevnt i et tidligere innlegg ble det en del kirker på denne turen. Uvdal stavkirke måtte vi innom:

    Her måtte vi betale for å komme på nært hold, noe vi ikke gadd, men vi fikk da et glimt av den allikevel.

    Vi var i Uvdal sentrum sånn cirka i tide for middag, og da vi fant en bensinstasjon som også solgte gatekjøkkenmat, var valget enkelt: fyll bensin og spis hamburger/biffsnadder:

    Neste kirke fascinerte mest på grunn av navnet:

    Skjønne kirke. Jeg forstår (skjønner :p ) at stedet heter Skjønne, men jeg synes nå det var litt artig allikevel 😉

    Nore stavkirke fikk også et besøk:

    Og så delte jeg ut nok et favorittpoeng til Numedalsbanen i Veggli:

    To togvogner brukt til selskapslokale i et lite sentrum. Moro!

    Vi stoppet også ved Flesberg stavkirke. Her så jeg at døra var åpen, så jeg listet meg inn og tok et bilde. Fant ut at jeg skulle liste meg gjennom de innerste dørene for å ta et ordentlig bilde, og plutselig er det noen som sier “Hei!” ved siden av meg. Jeg skvatt så ille at jeg nesten skrek! Men der var det altså ei hyggelig jente som satt og fortalte besøkende om kirken, og jeg ble siste besøk for dagen:

    Siste kirke på turen var Svene kirke:

    Et litt annerledes kirkebygg dette også, selv om det helt klart er mer tradisjonelt enn Geilo Kulturkyrkje.

    Vi nærmet oss Kongsberg, og jeg hadde sett meg ut en trail på 40 cacher pluss en bonus som jeg hadde lyst til å ta. Eileif hadde ikke lyst på en ny natt i telt, og siden klokka nå var over 17, var vi usikre på om vi skulle gå for trailen og komme sent hjem eller droppe trailen og dra rett hjem. Heldigvis for meg er Eileif veldig snill, så det ble trail. To av de ti første cachene hoppet vi over da jeg leste meg frem til at de sannsynligvis var borte og ikke var blitt erstattet av CO på de dagene som hadde gått siden jeg hadde skrevet ut turmalen fra cachetur.no. Og da vi kom til nummer 10 og oppdaget at den lå ved en fin liten rasteplass, bestemte vi oss for å ta en halvtimes pause der for å spise bittelitt og drikke litt kaffe og te:

    Og gi Nairo mat, selvsagt, som han ikke ville ha.

    Vi tok ti og ti cacher hver oss, og hele trailen gikk overraskende fort. Nummer 40 fant vi ikke, men bonusen ble funnet etter litt leting.

    Så hadde jeg lyst til å prøve på Norgesboksen i Kongsberg, men etter litt surring i sentrumsgatene uten å finne ut hvor vi kunne parkere i nærheten, droppet jeg hele boksen og vi satt kursen hjemover:

    Vi parkerte hjemme klokka 0030 tirsdag morgen, og hadde dermed vært på tur i 2 døgn og 14 timer. Planen var jo 4-5 dager på tur, men siden det ikke ble noen gåturer på vidda, tok jo hele turen kortere tid også.

    Fasit for den siste dagen ble 49 funn og 1 DNF, og hvis jeg ikke har regnet feil, ble det totalt 75 funn og 3 DNF på hele turen. Veldig fornøyd! I tillegg kom jeg i mål med sommerens utfordring: Mystery at the Museum.

    Det var godt å komme seg bort litt, og det var veldig spennende å få vært på og sett Hardangervidda. Klart jeg gjerne skulle gått litt oppå der også, men sånn ble det ikke, og det er helt greit. Jeg synes vel det var litt mer stas å være litt lavere i terrenget og se bratte fjellsider, store fosser og fjordarmer, men som en helhet synes jeg årets bilferie var veldig fin. Moro å se en ny del av landet!

  • Bilferie 2019 – dag 2

    Søndag 28. juli: Haukelifjell – Dyranut/Tinnhølen

    Etter en ganske god natts søvn våknet vi tidlig (eller; jeg våknet tidlig og vekket Eileif), og dermed var vi tidlig tilbake på veien. Første cache for dagen ble tatt allerede før klokka halv åtte, og det tok heller ikke lang tid før vi svingte av E134 og inn på Rv13 nordover. Og et veldig naturlig stopp ble derfor Låtefoss:

    Cachen lå litt oppi lia, og på vei opp ble jeg oppmerksom på en foss på andre siden av veien, like imponerende som Låtefoss:

    Nå har jeg ikke tittet veldig nøye på cachekartet etter at vi kom hjem, men hvis jeg ikke husker helt feil har den fossen også en cache.

    Cachen til Låtefoss ble funnet, og jeg beveget meg så langt utpå kanten som jeg turte:

    Fysj, det var langt ned! Eileif var ikke helt klar over hvor jeg var (han ble igjen i bilen), så jeg måtte ringe han fra toppen der 😉

    Det ble flere stopp enn de jeg nevner her i bloggen, men en av stoppene ga oss utsikt til nok en foss:

    Og en annen stopp ga oss denne utsikten:

    Så stoppet vi ved Norsk vasskraft og industrimuseum. Vi tok oss ikke tid til noe museumsbesøk, i tillegg var det for varmt til å la Nairo sitte i bilen, men vi var innom resepsjonen/suvenirbutikken, og fikk kjøpt oss eplemost:

    Har faktisk ikke åpnet noen av de ennå, men jeg gleder meg til å smake.

    Vi fikk en DNF denne dagen også, men det gjorde egentlig ingenting for det var selvbetjeningssalg av moreller der. Og er man i Hardanger-traktene, må man jo kjøpe moreller!

    Som nevnt, ble det en del kirker på denne turen. Her er utsikt fra Ullensvang kirke, har du sett noe så vakkert?

    Det holdt på å bli en DNF i Kinsarvik også, men jeg ga meg ikke og fant den heldigvis:

    Måtte ta en stopp ved Hardangerbrua, selv om vi ikke skulle kjøre over den, vi skulle over på Rv7:

    Og så kom vi til Eidfjord. Jeg kunne vist et bilde av det staselige hotellet der, eller utsikten fra hotellet, men her bare må jeg vise de håndlagede tre-varmerene:

    Vi kjørte forbi de på vei inn i sentrum, så jeg gikk en omvei bare for å få tatt bildet :p

    Vøringsfossen var et obligatorisk stopp. Jeg ga opp å finne cachen ved rasteplassen, men jeg gikk ned veien for å få tatt et bilde derfra:

    Så kjørte vi opp til hovedplatået, og da ble Eileif også med ut. Cachen ble funnet uten problemer, og så tuslet vi bort for å få panoramautsikt til fossen. Jeg slet noe veldig med høyden, men klarte å få knipset noen få bilder uten å få med gjerdet:

    Eileif tok en kjapp titt, og så holdt han seg på trygg grunn 😉

    En tur innom suvenirbutikken resulterte i caps til Eileif og kjøleskapsmagnet til meg:

    Vi kjørte innom Sysendammen:

    En massiv demning vi kunne ha gått over hvis vi ville, men det ville vi ikke :p

    Smått om senn kom vi oss til Dyranut, og førsteprioritet var å finne cachen:

    Da det var unnagjort, og med vissheten om at vi snart skulle ta av denne veien, bestemte vi oss for å spise middag på Dyranut. Veldig gode kjøttkaker, og veldig mye mat!

    Vi kjørte inn til vannet Tinnhølen:

    Planen var å gå en time eller to innover vidda herfra, men Eileif hadde såpass med smerter i leddene at han ville droppe det. Derfor kjørte vi sakte tilbake imens vi tittet etter teltplass. For selv om klokka langt ifra var leggedags, så ville vi ha en natt på vidda, og det var mange som tenkte som oss. Telt og bobiler hele veien, men god plass imellom alle. Det tok heldigvis ikke lang tid før vi fant en fin plass:

    Og det tok ikke lang tid å sette opp teltet heller:

    Vi skal ikke påberope oss å være drevne i telting, men det er jo litt koselig, da:

    Det var varmt her også, men det blåste såpass at vi tok oss en liten rundtur i “nabolaget”, så Nairo skulle få strekt litt på beina også:

    Og årets nye profilbilde til Facebook ble tatt:

    Nairo sover ikke imens vi kjører bil, så han var fryktelig trøtt på dette tidspunktet. Allikevel ville han ikke gå glipp av noe, så han kjempet imot alt han klarte:

    Jeg fant meg en recliner:

    Jeg burde ha hentet en genser til hodepute, da hadde det vært helt perfekt! 😀

    Eileif gikk en tur til bilen for å hente noe, og da våknet Nairo:

    Kan.Ikke.Gå.Glipp.Av.Noe.

    En liten rusletur til like før solnedgang:

    Jeg hadde egentlig ikke noen forventninger til hvordan det skulle være på Hardangervidda. Joda, jeg har sett bilder og hørt hva folk sier, men jeg ble allikevel litt satt ut over hvor flatt det faktisk er. Og hvor åpent. Jeg er ikke akkurat vant til områder uten skog.

    Alle tre i ett bilde:

    Ikke lenge før vi skulle legge oss, begynte det å komme mørke skyer:

    Vi var derfor veldig spente på hvordan natta kom til å bli. Ville vi blåse bort? Ville teltet holde eventuelt regn borte? Ville vi bli truffet av eventuelt lynnedslag? Eller ville det gå veldig fint? Dag 3, og dermed feriedag nummer 13, kommer i neste uke.

    Fasit for dag 2 ble 14 funn og 1 DNF.