-
Min bedre halvdel fyller år
Han som er gal nok til å dele livet sitt med meg har bursdag i dag! Som vanlig vil han ikke ha noen feiring, han klarte ikke engang å finne på noe han ønsket seg. Eller jo, han ønsket seg noe, men det er i flere tusenkronersklassen, så han har rett og slett fått penger av meg for å spare til det. Men det var ikke det jeg skulle skrive om. Jeg ønsker jo å feire ham, så da får jeg gjøre det på en måte jeg liker og som han kan tolerere, nemlig med et blogginnlegg om han 😄 Så her følger noen ymse bilder fra de siste 12 månedene.
Ut på tur en septemberdag i fjor:
Selv om han ikke er utpreget handy, så prøver han å fikse så godt han kan:
Han har en engels tålmodighet og blir med meg på caching selv om han ikke synes det er særlig festlig. Han til og med klatrer for meg, selv om jeg helt sikkert kunne klart denne selv:
Igjen, ut på cachetur, dette er dagen etter Nairos 12 årsdag i fjor:
Det er 7 dager mellom bildet over og bildet som kommer nå, helt tydelig at det hadde skjedd et værskifte:
At Eileif synes det er viktigere å kose med Nairo enn å sette ut lykter og planter for sommeren, skal jeg forsåvidt være enig med han i. Men her er det omsorgen han har for Nairo som jeg vil trekke frem. Han ville nok gjort alt for den hunden:
Og som mannfolk flest, blir han aldri helt voksen 🤪
Gratulerer med dagen, mannen min, jeg elsker deg ❤️
Del dette på:
-
Dagene flyr forbi
I ferien i juli klarte jeg å skrive 15 blogginnlegg, det vil si ett innlegg annenhver dag. Nå er vi over halvveis i august, og dette blir det fjerde innlegget. Det er jo ikke så rart, sånn egentlig, for det skjer jo mer “unormale” ting i ferien, så det er lett å finne noe å blogge om, samtidig som det ikke skjer så mye annet enn jobb på hverdagen nå etter ferien, og jeg blogger jo aldri om jobbrelaterte ting. Allikevel går dagene i ett, og jeg synes jeg knapt nok setter meg ned etter jobb før jeg skal gå og legge meg og så dra på jobb igjen.
Det eneste som blir dokumentert av hverdagen for tiden, er bildene fra BeReal og en og annen Snap. Om søndag skulle jeg ut med Nairo, men det hadde han ikke tid til, for Eileif holdt på med mat:
Men jeg fikk han med ut i gangen til slutt:
Alt går forresten fortsatt bra med Nairo etter operasjonen ❤️
Ute i skolegården her om dagen:
Og inne i et klasserom en annen dag:
I dag har jeg vært første dag på den andre jobben etter at lærerne begynte på jobb igjen, og det var like koselig å se alle de som det var å se alle på den jobben jeg er mest på, i tillegg til å hilse på alle de nye vi har fått på den andre jobben. Dagens BeReal ble fra gangen:
Helgen blir rimelig hektisk, men alt er koselige ting, så det gleder jeg meg til!
Del dette på:
-
Nairo har det bra
Om fredag var det 2 uker siden Nairos operasjon/kastrering, og selv om jeg ga dere en liten oppdatering 2 dager etter, er det vel på tide med en ny oppdatering nå.
Det har gått veldig fint hele tiden! Vi fortsatte å bruke den oppblåsbare kragen, for den var han trygg på, og den hindret han i å komme til såret. Han er ikke vant til å bruke halsbånd eller sele hele tiden, så han har klødd mye (les: vi har hjulpet han med å klø mye), men det hadde han gjort uansett hvilken type krage han hadde brukt.
En annen fordel med den oppblåsbare kragen, er, som jeg skrev i oppdateringen, at han har brukt den som hodepute. Men når det nærmet seg 2 uker, begynte jeg å tenke at det måtte bli slitsomt for nakken hans, så da syntes jeg synd på han for dét også.
Torsdag kveld tok vi av han kragen, og jeg sa til Eileif at han måtte følge med, og så ta på kragen når han skulle legge seg. Da jeg sto opp om fredag satt Eileif i stolen i stua og sov, for han hadde ikke villet vekke Nairo for å ta på kragen, så da ville han heller sitte der og følge med (vanskelig å følge med når man sover, men Nairo sov også godt). Snille mannen min ❤️ Etter det har vi faktisk ikke hatt på kragen på Nairo. Vi følger så klart med, og det har vel kun vært et par ganger han har villet slikke bak der, noe vi så klart stopper. Ellers er det vanlig vasking av understellet det går i, og det må han jo til en viss grad få lov til.
Tigge har han gjort hele tiden, “begge” (sitte bamse) tilbyr han på eget initiativ:
Merker at han røyter mye rundt halsen nå, og det kommer helt sikkert fra kragen. Vet at pelskvaliteten kan endre seg etter en kastrering, men det er nok altfor kort tid til at det skal gjøre seg gjeldende allerede nå.
Har ikke hatt noe inntrykk av at han har hatt vondt etter at vi sluttet med de foreskrevne smertestillende, og det er veldig bra! Vi har så klart også fulgt med på såret hele tiden, og det har sett helt perfekt ut. Ikke noe rødt, ikke noe varmt, ikke noe væske av noe slag. Han liker ikke når vi skal løfte opp beinet og holde på bak der, selv om vi ikke kjenner og trykker, så vi gjør det så sjeldent som mulig, samtidig som vi ser så ofte vi synes vi bør.
Så alt i alt så har Nairo det så bra som en nylig kastrert/operert 12 1/2 åring kan ha det. Han ser dårlig og han hører dårlig, han vil ikke gå så langt, men han inviterer stadig til lek, han er interessert i hva som skjer ute, og han kjefter hvis Eileif forsvinner ut av syne ❤️
Del dette på:
-
Det går bra med pasienten
Fredag kveld gikk helt greit. Nairo var ikke veldig fornøyd med livet, men han klarte til slutt å slappe av og sovne. Eileif satt oppe til bare en times tid før jeg sto opp, så han fikk fulgt med på om Nairo kom seg ut av kragen, eller om han klarte å slikke på såret. Heldigvis gikk alt fint.
I går var Nairo mye mer seg selv. Så klart han var sliten og sov mye, men han hadde hentet tennisballen sin for å invitere til lek da jeg var i byen på formiddagen, og det er et godt tegn. Og ta det helt med ro, vi leker så klart ikke med han nå.
Nairo har alltid vært glad i å ligge med hodet høyt når han sover, og nå som han går med krage, har han innebygget hodepute:
Jeg synes jo synd på han, men samtidig synes jeg jo at han er fryktelig søt 💙
Fredag kveld ville han ikke spise noe særlig, men i går var appetitten tilbake. Siden han hadde dårlig mage i nesten halvannen uke før operasjonen er vi litt forsiktige med hva vi gir han, og utifra det som har kommet ut i dag, ser det ut som han virkelig er på bedringens vei der også. Fortsetter å være forsiktige en stund til fremover, tar ikke noen unødvendige sjanser ennå.
Han var litt irritert over kragen det første døgnet, men nå bryr han seg lite om den. Men den klør, og han får ikke klødd, så da kommer han til oss for å få hjelp til å klø:
Og så blir han forfjamset når han prøver å gå for eksempel mellom sofaen og stuebordet, for der får han ikke plass med kragen. Så da stopper han, titter på åpningen han vil gjennom, sukker tungt, og legger seg foran bordet istedenfor under 😂
Vi har tittet på såret noen ganger, og det ser bra ut. Kan nesten ikke se at det har vært åpnet der i det hele tatt. Men han liker ikke når vi titter der, det er antagelig veldig ømt når han ligger på siden og vi løfter det øverste bakbeinet. Så vi lar han være så mye som mulig, men følger allikevel med. Ser at han strekker seg uten å avbryte strekken, og det er et godt tegn.
Igjen; innebygget hodepute:
Så langt ser dette veldig bra ut, og det er jeg utrolig takknemlig for! Krysser fingrene for at det fortsetter i samme retning 💙
Del dette på:
-
Det ble operasjon på Nairo
Siden tirsdag i forrige uke har Nairo vært dårlig i magen. Nå er ikke det noe unormalt for han, men jo eldre han blir, jo mer bekymret blir jeg når det er noe galt. Han har spist som normalt, også da vi gikk over på kokt torsk og ris pluss Zoolac torsdag i forrige uke, men det som har kommet ut har ikke vært i fast form.
Om mandag valgte jeg å ringe veterinæren da det ikke var betydelig tegn til bedring, og vi fikk time om onsdag. Jeg dro på jobb en tur, Eileif dro til veterinæren, og han passet på å nevne at mageproblemene kanskje kunne ha noe med antibiotikaen Nairo fikk for forhudbetennelsen. Etter en undersøkelse av to veterinærer, kom de frem til at testikkelen som aldri har falt ned har vokst, og at den måtte ut.
Da Nairo var ung og vi skjønte at testikkelen ikke kom ned, hadde jeg valget mellom å la den være og å operere den ut/kastrere. Jeg vet det er delte meninger om testikkel i buken gir økt fare for kreft, men siden Nairo alltid har vært en engstelig og redd hund, valgte jeg å la han beholde begge testiklene for at han skulle dra nytte av testosteronet. Jeg husker jeg sa at jeg heller vil ha en mindre redd hund som potensielt kan få kreft enn en mer redd hund, og den avgjørelsen står jeg 100 % ved, selv om vi nå muligens har endt opp med nettopp kreft.
Operasjonen skulle være i dag tidlig, og jeg dro ned med Nairo. Jeg skal være så ærlig og si at jeg var livredd for at han skulle dø av narkosen, og jeg ville aldri ha tilgitt meg selv hvis jeg ikke var hos han til han sovnet av det beroligende hvis det skulle vise seg at det gikk galt etterpå, så selv om det er helt fryktelig, så måtte jeg bare være med han. Tok dette bildet utenfor veterinæren:
Allerede her er han superstressa, for han vet godt hvor han er.
Så var det inn, og det tok ikke lang tid før han sovnet, etter å ha kastet opp 3 ganger først. Måtte ta et bilde da også:
Jeg gikk gråtende ut i bilen og ble sittende i en time. Klarte ikke bestemme meg for om jeg skulle bli sittende (det skulle ta 2-3 timer), eller om jeg skulle dra hjem. Men jeg bestemte meg til slutt for å dra hjem, og jeg rakk kun å lage meg en kopp te før de ringte fra veterinæren. Jeg var da overbevist om at det hadde gått galt siden det bare hadde gått halvannen time, men nei, da var han våken og klar til henting. Kastet meg i bilen og kjørte tilbake til byen med en gang.
Det viste seg at testikkelen hadde sittet i kanalen, ikke i buken, og den hadde vokst til en stor svulst som nå er sendt til analyse. De tok den andre samtidig, så nå er han kastrert, og de tok en kjapp runde med fjerning av tannstein samtidig, så jeg slipper å legge han i narkose igjen.
Fikk på han krage, men det ble problematisk da jeg skulle ha han inn i bilen. For jeg måtte ha han inn baklengs på grunn av kragen, samtidig ville jeg ikke løfte rett i såret. Ei dame som skulle dra fra veterinæren spurte snilt om hun skulle hjelpe meg, men jeg så at Nairo ble ekstra stressa da hun nærmet seg, så jeg takket nei, men er uendelig takknemlig for at hun spurte!
Fikk han til slutt inn i bilen, og vi kom oss hjem. Eileif var da i Sverige og kjøpte oppblåsbar krage da vi har dårlig erfaring fra tidligere med Nairo og den typiske lampeskjermkragen. Nairo klarte ikke å slå seg til ro, så jeg gikk på utsiden med han, men der ville han heller ikke være. Inn igjen, og han ville bare være på kjøkkenet:
Stressa, pipete og sutrete, veldig mye sikling, vondt for å holde bakparten oppe, men nektet å legge seg. Sikkert uvel etter narkosen, men vondt skal han ikke ha da han fikk smertestillende før vi dro fra veterinæren.
Eileif og jeg byttet på å sitte sammen med Nairo på gulvet, og til slutt sovnet han 2 minutter her og 5 minutter der:
Men det var først rundt 6 timer etter operasjonen at han virkelig klarte å slå seg til ro og sove ordentlig, om ikke lenge om gangen, så mer enn noen minutter i strekk. Fortsatt sutrer han, og går hvileløst omkring når han er våken, men det er godt å se at han sakte men sikkert blir mer seg selv og får slappet av. Nå nettopp spiste han også noen små biter våtfôr, og det varmer mammahjertet.
Det blir smertestillende i kveld, og så drar jeg på apoteket i morgen tidlig og får hentet ut mer smertestillende og antibiotika. Så krysser jeg fingrene for at han kommer til seg selv ganske snart igjen, og at den svulsten var alt som var av ulumskheter inni der 💙
Del dette på:
-
En cache og mye shopping
Denne periodens challenge fra HQ er å komme seg ut flest mulige dager i perioden 5. juni til og med 2. juli. En suvenir for 5 dager, suvenir nummer 2 for 10 dager, og suvenir nummer 3 for 20 dager. Jeg visste med en gang at 20 dager var umulig for meg, så jeg gjør et forsøk på 10 dager, og da må jeg benytte enhver mulighet.
Med tanke på å fylle alle kalenderdager med minst 10 funn, så trengte jeg egentlig ikke å dra ut i dag da datoen allerede er fylt. Derfor fant jeg ut at jeg skulle ta en tur på Nordby, og det måtte da gå an å finne en cache ett eller annet sted på vei dit? Joda, det ligger noen langs den veien som jeg ikke har tatt, i tillegg har jeg fått info om noen arkiverte. Derfor gikk jeg for en av de arkiverte, og den tok meg langs denne fine delen av Bohusleden:
Dessverre var det en del spor etter villsvin her:
Så jeg prøvde å lage mest mulig lyd der jeg gikk, samtidig som jeg hele tiden tittet etter trær å klatre opp i. Å gå her iført kort kjole og sandaler var kanskje ikke det lureste valget, men det gikk heldigvis fint, jeg trengte ikke å hverken klatre eller løpe 😄
Jeg slet litt med å finne cachen, men etter et lite rop om hjelp ble den funnet. Takk og pris! Og så var det deilig å være inne i skogen, der var det litt kjøligere enn da jeg kom tilbake til bilen og sola stekte fra skyfri himmel:
Nå håper jeg noen kan skru ned den varmen snart! 🥵
Så var det å kjøre videre til Nordby. Jeg hadde en del på handlelista på mobilen og noe på handlelista i hodet. Bildene av det jeg har kjøpt har jeg tatt hjemme, men jeg legger de i den rekkefølgen de ble kjøpt.
Det ble en tynn, lang brun kjole på H&M:
Jeg er egentlig ikke så glad i kjoler, trives bedre i skjørt og overdel, men denne var såpass luftig og vid at den bør fungere fint.
Så ble det tre plagg fra to forskjellige sportsbutikker, husker ikke navnene på butikkene. Først en grå shorts fra Kari Traa:
Så en grå tights fra Kari Traa:
Har ingen planer om å begynne å trene, men de var gode å ha på og kjekke å ha i skapet.
Og så en singlet fra Kari Traa i lys lilla:
Jeg skulle ønske den var litt videre nederst, men den funker fint til sommerturer. Den er i et sånt stoff som er litt kjølig og som tørker fort.
Compeed plaster er en nødvendighet for meg som får gnagsår bare jeg tenker på å ta på meg sko, og de er mye billigere i Sverige:
Skulle innom Panduro for å kjøpe noe som skal brukes på en av venninnedagene i løpet av året, og da kom jeg over tøyfarge på salg:
Siden jeg har på bucketlista mi at jeg vil lage en batikk hettegenser, var det bare å ta med seg disse! Så er neste jobb å få kjøpt en hvit hettegenser i bomull, og så skal det farges 😊
Kjøpte en ting til (På ClasOhlson), men den får dere se i slutten av innlegget. Siden jeg nå hadde et fullt handlenett pluss den litt tunge tingen fra ClasOhlson, valgte jeg å gå ut i bilen, før jeg snudde og gikk inn på MaxiMat. Der ble dette med hjem:
Polarbrød med smør og nøkkelost (kummin) er noe av det beste jeg får som frokost/lunsj 🥰 I tillegg er jeg veldig glad i Port Salut, så en liten pakke av det ble også med. Alltid godt med noen andre typer te innimellom, og så fant jeg tannkremen jeg sverger til, men som er utrolig vanskelig å få tak i, så den kjøpte jeg ikke mindre enn 10 tuber av 🙈😍
I tillegg ble dette brettet med hjem:
Drikker ikke mer enn én boks om dagen, men det har allikevel blitt en avhengighet…
Ut i bilen med det, og så gå tilbake med min vogn pluss en vogn jeg fant på veien:
Hvorfor i heiteste gidder ikke folk å sette tilbake vognene???
Siste stopp for dagen var Gårdsbutiken. Nairo trengte mer olje og “trengte” mer godbiter, så dette ble med hjem derfra:
I tillegg fikk jeg skravlet litt med innehaveren, det var fryktelig lenge siden sist og dermed veldig koselig!
Etter middag var det tid for å sette sammen det jeg kjøpte på ClasOhlson:
Får det ikke mer moro enn man lager selv 🤪
Og med å sette sammen, mener jeg bare å feste en fot, for det var gulvvifte jeg kjøpte:
Jeg har en tradisjonell vifte her på “kontoret” mitt, men Eileif (og Nairo) trengte en i sofadelen av stua. Og den funker så bra at jeg vurderer å bytte til en sånn i mitt hjørne også! For selv om det meldes litt mindre varmt fremover, så er det fortsatt altfor varmt for meg, så enhver ting som kan hjelpe meg med å kjøle meg ned er hjertelig velkommen!
Del dette på:
-
Når det går bra hos veterinæren
Det er ikke til å stikke under en stol at man blir litt ekstra bekymret når det ser ut til å være noe galt med en eldre hund. Nairo er nå 12 1/2 år, og i det siste har han slikket seg masse i underlivet. Jeg har ikke klart å finne noe galt, så jeg har tenkt at det har vært en mani, og her om dagen tok vi på han tissebelte (eller hva det nå heter) for å få han til å slutte å slikke. Det funket som bare dét, men jeg synes han ynket seg litt når jeg klemte på magen hans for å justere beltet, og da ble jeg bekymret. Så i går ringte jeg veterinæren, og i dag dro Eileif dit med Nairo. Jeg satt på jobb og bekymret meg i bøtter og spann, og hadde telefonen innen rekkevidde, men jeg hørte ingenting fra Eileif, så da antok jeg at det ihvertfall ikke var noe alvorlig.
Kom hjem og ble møtt av både mann og hund, og det viser seg at Nairo har en forhudsbetennelse, så det er derfor han har slikket så mye. Så nå blir det skylling pluss en kort antibiotikakur, og så satser vi på at både problem og slikking forsvinner. Takk og pris for at det ikke var noe annet!
Veterinæren hadde i tillegg klemt og strukket og kjent alt hun kunne, og kunne ikke finne noe annet galt, og ikke at han ga uttrykk for vondt i magen, så da er det nok jeg som har feiltolket. Og det er jeg også veldig glad for! Faktisk hadde veterniæren sagt at han er i uforskammet god form med tanke på alder, og ingenting gjør meg mer glad!
Så sur blir Nairo av å måtte dra til veterinæren:
Han er nok litt ekstra sliten i dag, men det skulle da bare mangle. Hovedsaken er at det gikk bra hos veterinæren ❤️
Del dette på:
-
17. mai 2023
I all hovedsak var gårsdagen som de fleste tidligere 17. mai’er vi har hatt. NRK sto på så jeg fikk med meg mye fra hovedstaden samtidig som jeg gjorde klart det meste som måtte gjøres klart. Fikk også gått ut med Nairo, så klart:
Det har blitt utrolig fort grønt her, og det passet jo bra i anledning dagen:
Vi fikk på oss finstasen og dro til byen, men i god tid etter alt av tog. Det er ikke det at vi ikke synes det er stas med tog, jeg sitter jo hjemme og får med meg barnetog både i Halden og i Oslo på nett, men vi greier oss fint uten å være i begivenhetens sentrum. Men om 3 år skal vi stå og se på toget med egne øyne, for da har lillemor begynt på skolen:
Vi var innom en liten tur i går, og hun viste stolt frem pokalen hun hadde fått på danseoppvisning nylig ❤️
Neste stopp for dagen var å ta en cache, det har blitt en tradisjon å ta minst én på 17. mai:
Og så var det middag hos mamma, sammen med hennes kjæreste. Det ble ikke den tradisjonelle lunsjen i går, men karbonadekaker med løk, loff, asparges og Bergstrøms potetsalat:
Nam!
Og så Pavlova til dessert:
Mammaen min og meg:
Så bar det hjem til sløving og kosedress resten av kvelden, og det er på ingen måte feil at det har vært fri i dag også 😍 Neste år havner 17. mai på en fredag, og det er den helgen det er pinse, så da blir det langhelg! 🥰
Del dette på:
-
Nye planter ute og inne
Som nevnt i går, stoppet jeg på Plantasjen på vei hjem fra caching. Planen var årets potteplanter ute, men det ble jaggu med noen nye potteplanter inne også 😉 Da jeg kom hjem, gikk Eileif, Nairo og jeg ut for å fikse til det vi måtte. Det vi ikke gadd, ble heller ikke gjort, derfor er det mye løv og dødt gress fra i fjor rundt her, for ikke å snakke om at verandatrappa er pil råtten. Den trappa er laget av paller etter at den egentlige trappa også råtnet. Åh, som jeg ønsker meg en million kroner for å kunne få fikset alt her! Men, det var ikke det dagens innlegg skulle handle om.
Tre av lyktene mine ble satt foran den ubrukte garasjedøra, på samme sted som i fjor. I fjor hadde jeg georginer sammen med lyktene, men de georginene ble så mye spist på av insekter at i år er det buksbomen som får stå der:
Noen av lyktene sluttet å lyse på slutten av sesongen i fjor. Jeg vet ikke om det er pærene eller batteriene som har gått, så jeg får ta noen mål og stikke ned på Clas Ohlson for å se hva som kan byttes og prisen på det. Alternativt kan jeg kjøpe lyslenker på solceller og tvinne rundt stengene i lyktene.
De andre tre lyktene ble også satt på samme sted som i fjor, og de har fått selskap av 3 av plantene jeg kjøpte i går, nemlig (trommevirvel) georginer!
I fjor hadde jeg større georginer, de kjøpte jeg på et hagesenter like ved der spesialisttannlegen min holder til. De store georginene på Plantasjen var så dyre at det ikke var aktuelt for meg, spesielt siden jeg ikke tar jobben med å ta vare på knollene.
Meningen var å kjøpe bare forskjellige farger på alle georginene, men av uviss grunn kom jeg hjem med to i samme rosafarge. Derfor fikk de plass sammen. Den andre, litt mørkere rosa, er så vakker at det gjør litt vondt i sjela:
Hvordan naturen har funnet ut at den skal lage noe så komplisert, er helt utenfor min fatteevne…
Det greide seg ikke med de tre, enda tre til ble med hjem, og de står på nevnte palletrapp:
Den mørkerøde drukner litt i den altfor store potta, men det var det jeg hadde tilgjengelig.
Som sagt, så hjalp både Eileif og Nairo meg, så vi fikk opp et lite bord og hengestolen min på verandaen også. Det vil si, Nairo tror han hjelper, men han går for det meste i veien 😍
Jeg ser han begynner å se gammel ut nå, men han er like vakker som alltid. Og totalt uinteressert i å ta selfie med meg:
Men å kose med Eileif gjør han gjerne, han har alltid vært en Eileifdalt ❤️
Så var det disse nye plantene inne, da. Egentlig burde jeg ikke kjøpt disse, da jeg sliter med å holde liv i de tre jeg har fra før (en av de er på jobb), men de er jo så fine! Hva slags planter? Jo, praktspragler:
Nummer 1 og 4 fra venstre har jeg hatt en stund, de 4 andre kjøpte jeg i går. Er litt forskjell i farger og mønster på de, nummer 3 har en helt annen bladform og nummer 6 er nesten helt sort. Og jeg lover å se til disse mye oftere enn alle de andre plantene jeg har, sånn at jeg kanskje klarer å få noen størrelse på disse. Hvor jeg da skal gjøre av de, er jeg veldig usikker på da jeg ikke har plass noe annet sted, og ihvertfall ikke så lenge de ikke skal stå mye i direkte sol. Men det problemet får jeg ta når det eventuelt kommer. Jeg skal ihvertfall nyte disse så lenge jeg har de!
Del dette på:
-
Fornuftig dag
På påskeferiens første dag har vi stort sett bare vært fornuftige. Men vi våknet opp til noe som lignet mer på juleferie enn påskeferie:
Nairo lignet på et snømonster de få minuttene vi var ute på morgenen:
Her hadde han nesten nettopp ristet seg, men det tok ikke lange tiden før han var hvit igjen.
Været har vekslet mellom snø, regn og opphold. Nå på kveldinga er det sol, og snøen er så klart borte igjen, det er for varmt til at den skal bli liggende.
Julegardinene på kjøkkenet har hengt oppe siden jul, det er tradisjon å ta de ned til påske. Så det ble gjort, sammen med vasking av vinduet og generell rydding:
Jeg har vasket opptil mange maskiner med klær, vi har klippet klør på Nairo, Eileif har støvsugd 1. etasje og jeg har støvsugd 2. etasje:
Og jeg har løst 5 nypubliserte mysteryer helt alene, det er vel det mest fornuftige jeg har gjort i hele dag! 😄
Del dette på:
