-
Godt nytt cacheår-event 2024
2016 var første året jeg hadde godt nytt cacheår-event 1. januar, og det har så absolutt blitt en tradisjon. Pandemien satt en stopper for dette eventet i 2021 og 2022, men alle årene før det var vi på Trestikkehuken på Prestebakke. Veien opp dit ble sperret med bom, og for meg er det totalt uaktuelt å gå 3 km med masse ved i ryggsekk og handlenett, derfor flyttet jeg det i fjor til Boltjern. Lett tilgjengelig, men ikke like koselig plass. Planen var å finne et annet sted å ha det til dagens event, men det var ikke lett med følgende kriterier: nært vann, lett tilgjengelig fra hovedvei, ikke for langt hjemmefra, etablert bålplass. Så da endte vi opp på Boltjern denne gangen også.
Vi har fått skikkelig vinter her igjen, med snø og sterk vind, så jeg gikk tidlig ut for å brøyte toppen av innkjørselen pluss å grave frem Eileifs bil. Begynte med innkjørselen, og det endte med å bringe meg til tårer:
Mannen i traktoren brukte ett minutt av livet sitt på å ta vekk den verste snøen for meg, jeg kommer til å være takknemlig for det i lange tider ❤️
Da jeg skulle dra, skjønte jeg fort at jeg ikke engang kom meg ut av gårdsplassen. Vi har tilsig av vann, og med et par dager med plussgrader tidligere i jula, har vi fått tykk is over hele gårdsplassen. Bilen klarte ikke å komme opp på isen, så Eileif satt seg i bilen og jeg sto bak og dyttet, og med litt rugging klarte vi det til slutt. Da var jeg utslitt og overopphetet…men jeg fikk kjørt til eventplass.
Med blytung sekk på ryggen (full av ved) og et stort handlenett i hånda fikk jeg gått fra parkeringen til den lille odden hvor eventet skulle være. De siste 100 meterne med snø til nesten opp til knærne, og jeg gikk feil ikke mindre enn 3 ganger, da jeg ikke så stien under all snøen. Vel fremme oppdaget jeg at det var såpass med le at det burde være både mulig og trygt å ha bål, og heldigvis fant jeg den etablerte bålplassen under snøen. Alltid spennende å se om jeg klarer å få fyr, men i dag var det barneskirenn:
Jeg var relativt tidlig ute, så jeg brukte tiden på å få skikkelig fart på bålet og å tråkke plass rundt bålet. Og å ta en selfie i snøføyka:
For det var mye snø, men på grunn av vinden virvlet snøen rundt i lufta, og dermed så det enda mer ille ut enn det egentlig var:
Heldigvis var det ikke kaldt, og jeg hadde egentlig kledd meg altfor godt, men heller det enn å fryse.
Lisa var først på plass, og ikke lenge etter kom Raymond:
Lisa er veldig glad i snickerskake:
🤣
Kaka ble forøvrig veldig god denne gangen!
3 deltakere til dukket opp, men jeg spurte ikke om lov til å legge ut bilder av de her i bloggen, så da gjør jeg ikke det. Vi var altså 6 stk totalt, ikke det beste oppmøtet, men med sånt vær er jeg glad og veldig takknemlig for at noen kom i det hele tatt! Og vi hadde det utrolig koselig og moro ❤️
Jeg hadde et stort handlenett med ved stående i bilen, men heldigvis slapp jeg å hente det. Det jeg hadde med i ryggsekken varte akkurat lenge nok til eventslutt:
Deilig å starte det nye året med et cachefunn, med bål og med gode venner ❤️
Etter litt ekstra skravling med Lisa, kom jeg meg trygt hjem til ferdig måkt innkjørsel og gårdsplass (men isen blir nok liggende noen uker), og nå er det sløvings på høyt nivå i litt over et døgn før hverdagen venter.
Godt nytt år til dere alle! 🎇
Del dette på:
-
Nyttårsaften og godt nytt cacheår-event
Godt nytt år!
Etter eventet i går, ble resten av nyttårsaften tilbragt på akkurat samme måte som alle tidligere år (nesten), med Eileif som laget ribbemiddag og sløving hele kvelden. Vi fant oss Braveheart å se på, og ventet i spenning på at klokka skulle nærme seg midnatt, så jeg måtte forlate TV’en for å ta meg av Nairo imens fyrverkeri ble skutt opp. Det hadde smelt litt tidligere på kvelden også, men veldig lite, og det er en av fordelene ved å bo her på landet, det er lite fyrverkeri.
Klokka ble et par minutter på midnatt, og Nairo lå sånn:
Og der ble han! Sovende! Nå skal det sies at det var mindre fyrverkeri her i går enn det pleier å være, men det er helt tydelig at han hører dårligere, spesielt når han sover, for han leet ikke på en eneste kroppsdel i de minuttene det ble sendt opp raketter. På den ene siden er jeg jo utrolig glad for at han slapp det enorme stresset og redselen han normalt har på nyttårsaften, på den andre siden er det trist at han hører såpass dårlig. Men, når det er sagt, så får han med seg hvis jeg kaster en godbit på gulvet selv uten at han ser at jeg kaster, så jeg tror det med søvnen er en avgjørende faktor for at han er “midlertidig døv”. Dette var den 12. nyttårsaften vi har Nairo, og den 1. nyttårsaften uten at han er livende redd. Veldig uvant, veldig rart og veldig deilig.
Ble sittende litt etter midnatt og se på Braveheart sånn i tilfelle Nairo skulle våkne og det ble sendt opp flere raketter:
Men da klokka nærmet seg halv ett, kastet jeg inn håndkleet og tok kvelden…
…før jeg sto opp kl. 0545 i morges for å prøve å snu døgnet tilbake til normalen.
Årene 2016-2020, altså 5 år på rad, hadde jeg godt nytt cacheår-eventer ved en gapahuk som heter Trestikkehuken. Lett tilgjengelig med bil, og bare 100 meter gåing på nesten flat sti ned til vannet og gapahuken. I 2021 og 2022 var det ikke mulig å gjennomføre eventer på 1. nyttårsdag, og i løpet av koronaperioden har også veien inn til denne gapahuken blitt sperret med bom, rundt 3 km før gapahuken. Jeg har tenkt i hele høst om jeg skulle holde et event 1. januar 2023, eller om pandemien skulle sette en evig slutt på tradisjonen. I tillegg har jeg grublet en del på hvor jeg skulle ha eventet, for det har ikke vært aktuelt å bære ved i 3 km, men alle stedene jeg vet om i nærheten som er lett tilgjengelige med bålplass, har ikke vært veldig koselige, eller de kunne være utilgjengelige på grunn av vær og føreforhold. Men så tenkte jeg en del frem og tilbake på Boltjern, som er et lite vann helt inntil veien, og hvor det er en bitteliten odde med en bitteliten bålplass.
På adventseventet mitt for 2 uker siden bråbestemte jeg meg, og sendte inn event til reviewer med en gang jeg kom hjem. Og i dag var det tid for å gjenoppta tradisjonen, men da altså på et nytt sted.
Eileif og jeg var på plass et kvarters tid før eventstart, og han fikk igang bålet:
Vi tok oss tid til en selfie før de første kom:
Og så ramlet det inn folk helt fra litt før eventstart og til en halvtimes tid før eventslutt. Hvis jeg ikke teller feil, var vi totalt 12 personer, og det er slettes ikke dårlig på formiddagen/tidlig ettermiddag 1. januar. Jeg velger (som vanlig) å ikke legge ut bilder av de som kom, men utsikt over Boltjern tar jeg med:
Veldig hyggelig å gjenoppta tradisjonen, så får jeg se om jeg finner et bedre sted til neste års event.
Godt nytt år, alle sammen, og takk for at dere blir med videre her hos meg dette året også ❤️
Del dette på:
-
Nyttårshelgen 2021-2022
Godt nytt år! Håper dere hadde en sånn feiring dere aller helst ville ha natt til i går <3
Min nyttårsaften startet med å dra til byen for å gjøre noen ærender for mamma. Så dro jeg videre til Sarpsborg, for jeg ville ha 6 funn på årets siste dag, da ville jeg komme opp i 10 funn på den datoen. Jeg hadde lastet over 18 cacher for etter snart 12 års erfaring vet jeg at det ikke er noen garanti for at jeg finner de første jeg prøver på, så litt backup måtte jeg ha 😉 Men det gikk over all forventning, og de første 6 jeg gikk etter fant jeg, så det som tok mest tid var faktisk kjøringa da det var mulig glatt over alt.
Det første stedet jeg stoppet var Hafslund hovedgård, der jeg tok en Wherigo som på en måte var ferdig løst for meg. Utfordringen her ble derfor å få tak i boksen da jeg ikke rager så veldig høyt over bakken. Men jeg fikk tak i den og lagt den på plass igjen også (noen ganger er snøhauger praktisk!), og jeg kunne tusle tilbake til bilen og ta dette bildet:
Så fulgte 5 tradisjonelle, hvorav en var en av de nye julecachene og en var en 6 år gammel julecache ved denne gapahuken:
Så fort jeg var ferdig med de 6 funnene, dro jeg tilbake til byen og innom den ene jobben for å hente en hurtigtest jeg må ta mandag morgen, så var det å handle og komme meg hjem.
Nyttårsaften kveld ble feiret på samme måte som alltid; ribbemiddag, en film (New Years Eve, har sett den før, helt ok), og passe på Nairo rundt midnatt. Han la seg slik denne gangen:
Ikke noe risting eller skjelving, ikke noe bjeffing, litt pesing, ellers gikk det overraskende bra. Kom et par smell etter at jeg hadde lagt meg, men han taklet det helt fint til han å være.
I går ville jeg ha 2 funn for å komme opp i 10 funn på datoen. Med bare 5 timers søvn innabords og rimelig glatte veier, gadd jeg ikke kjøre langt. Heldigvis har jeg spart på noen i en park&grab-trail i mitt nabolag, så jeg tok 2 av de, og så stoppet jeg og tok Nairo med på en liten gåtur. Han fikk gått et lite harespor:
Noe han koste seg veldig med:
Og jeg fikk tittet nærmere på en pussig isformasjon langs veien, som enn så lenge leker tunnel:
Skal bli interessant å se om det holder seg kaldt nok til at den kan bygge seg opp, eller om mildværet blir nok til at den ramler ned.
Soloppgangen var lovende, men det skyet fort til. Allikevel var det fint ved Boltjern, som alltid:
Deler av lørdagskvelden ble tilbragt i sofaen sammen med en mye mindre engstelig Nairo (ikke noe fyrverkeri, selvsagt), is og sesongpremiere på Mesternes Mester:
Søndagen har vært akkurat som alle vanlige søndager. Den har gått altfor fort, jeg har egentlig ikke gjort noe spesielt, bare prøvd å late som om jeg ikke har hatt 11 dager ferie, men at morgendagen er en helt vanlig mandag. På den måten prøver jeg å lure hjernen til å ikke synes det er fælt at det er mandag i morgen. Om det funker? Nja…. :p
Del dette på:
-
Velkommen, 2021!
Endelig er 2020 over, og jeg er bombesikker på at 2021 blir et bedre år. Det tar kanskje litt tid før det blir bedre, men det MÅ bli bedre!
Nyttårsaften ble like stille og rolig som det pleier å være for oss. Vi spiste middag:
Jupp, vi er fortsatt motsatte av de fleste andre, vi spiser kalkun på julaften og ribbe på nyttårsaften 🙂
Eileif la seg ved 21-tiden, han skulle tidlig opp og jobbe i dag. Jeg ble sittende og se på You’ve got M@ail for å holde meg våken til over midnatt. Heldigvis er det lite fyrverkeri her på landet, og kun noen få minutter før midnatt satt det igang (hadde vært noen smell litt tidligere på kvelden også). Nairo boffet noen ganger, men jeg klarte å få han til å ti stille ved å sette meg på gulvet foran tv’en sammen med han, da ble han bare sittende og pese. Så ja, han var stressa og ukomfortabel, men jeg vil ikke si at han var direkte redd. Rundt 10 minutter etter midnatt ble det rimelig stille ute, så jeg ringte mamma og ønsket godt nytt år, og så gikk Nairo og jeg og la oss. Kom noen smell til litt over halv ett, men alt i alt vil jeg si at det gikk veldig bra med Nairo, bedre enn mange foregående år.
Etter 6 timers søvn var det bare å stå opp og starte den første dagen i det nye året. I geocachingverdnen er det jo suvenirdag i dag, men på grunn av korona har de utvidet det til å gjelde i flere dager fremover. Derfor MÅTTE jeg ikke ut for et funn i dag, skal på tur med C i morgen. De siste årene har jeg skaffet suveniren ved å ha Godt nytt cacheår-eventet mitt, i år blir det jo ikke noe av (skulle i så fall ha vært der og fått igang bålet omtrent samtidig som jeg skriver dette, eventstart hadde vært kl. 1600). Og det føltes så himla feil å ikke logge en cache på den første dagen i det nye året, så Nairo og jeg dro til en ulogget ca en mil hjemmefra. Og det ble funn i løpet av sekunder:
Jeg visste at det gikk en sti innover ved den cachen, så vi gikk bittelitt der. Greit for Nairo å gå på skogsunderlag, og å få lese noen nye aviser:
Resten av dagen går med til å starte på noen blogginnlegg som kommer fremover, gjøre klart det som trengs til turen i morgen, og å se på sesongpremieren av Mesternes Mester. Gleder meg!
Del dette på:
-
Desember 2020, og takk for det gamle
Så er vi straks ferdig med det som forhåpentligvis er det mest merkelige året noen av oss får oppleve. Jeg vet at vi ikke er ferdig med pandemien ennå, men jeg håper det nå bare går oppover, mot en lysere og mer normal tilværelse.
Månedens høydepunkt:
Å få lov til å feire en rimelig normal jul:
Jeg var livredd for at noen av oss skulle bli syke, sånn at vi måtte feire på hver vår kant, men sånn gikk det heldigvis ikke.
Månedens bøker:
Det har virkelig gått unna i desember, selv om jeg ikke har lest mer enn normalt. Hele 3 bøker ble jeg ferdig med, den første var Når vi møtes igjen av Kristin Harmel:
Min omtale:
Den første boka jeg leste av denne forfatteren, “Så lenge det er stjerner på himmelen”, ga jeg terningkast 5. Derfor gledet jeg meg veldig til denne boka. Dessverre når den ikke opp til samme nivå. Historien i seg selv er god, men de siste 100 sidene bærer preg av hastverk og usannsynlige vendinger. Grunnhistorien kan jeg tro på, men ikke “sidehistoriene” om løsningene på hovedpersonens forhold til ekskjæreste og bortadopterte datter.
Terningkast 4.Den andre boka var Bak lukkede dører av B. A. Paris:
Min omtale:
Jeg er ikke overbegeistret for psykologiske thrillere, og det er ingenting på omslaget som røper at dette er noe annet enn krim. Men jeg har lest en god del av Stephen Kings psykologiske thrillere, og jeg må si at denne boka kommer opp på hans nivå. Jeg har vært fysisk kvalm, jeg har hatt mareritt og slitt med søvnen, og jeg klarte ikke å legge den fra meg da jeg hadde 20 sider igjen og jeg egentlig skulle lagt meg, jeg bare måtte lese ferdig. Utrolig spennende og snedig skrevet, og jeg fant ingen løse tråder eller “hull” i historien.
Litt dårlig og enkelt språk til tider (som like gjerne kan skyldes oversettelsen som forfatteren), men allikevel terningkast 6. Markerer den ikke som favorittbok, da jeg ikke vil tåle å lese den igjen 😉Og den siste var Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris:
Min omtale:
Det er vel like usannsynlig at man kan si at en bok som omhandler Auschwitz er fin, som det er usannsynlig å finne kjærligheten på Auschwitz. Men til tross for alle grusomhetene som disse stakkars menneskene måtte tåle (og da snakker jeg ikke bare om boka), så er det så utrolig viktig at disse historiene kommer frem, sånn at vi aldri glemmer.
Det gjorde det ekstra sterkt at dette er basert på en virkelig historie, og jeg setter leseopplevelsen på lik linje som seeropplevelsen hver eneste gang jeg ser Band of Brothers. Det er sterkt, det er rørende, det forteller om håp, vennskap, kjærlighet og vilje. Og alt der imellom.
Favorittbok og terningkast 6.Månedens Nairo:
At lillegutt fylte 10 år!
For halvannet år siden trodde jeg ikke engang at han skulle bli 9 år, så jeg er så takknemlig for at vi har han hos oss og at han er i rimelig god form. Men han begynner jo å bli godt voksen, det merkes på både fysikk og psyke (gretten gammel gubbe og sånt) 😉
Månedens geocaching:
Det har ikke blitt veldig mye caching denne måneden, allikevel har jeg kommet opp i over 50 funn, og dermed også over 700 funn totalt i år. Det er alltid koselig å ha med Eileif og Nairo på tur, derfor er det cachingen 2. juledag som jeg vil nevne her:
Månedens strikketøy:
Har strikka mindre enn jeg har hatt lyst til, men noen pinner har det blitt:
Det begynner å bli langt, dette skjerfet, så jeg har brettet den nederste delen og satt fast med en sikkerhetsnål.
Månedens naturbilde:
Fra besøket på Høytorp fort 2. juledag:
Så vil jeg takke dere alle sammen som stikker innom her og leser, legger igjen en kommentar og/eller trykker liker på Facebook. Blogging er nok en utdøende “profesjon”, men jeg liker det bedre enn kjappe delinger på Facebook, Instagram og/eller Snapchat. Og så hater jeg å skrive lange tekster med mobilen 😉
Håper dere blir med inn i det nye året, takk for det gamle! <3
(Og husk konkurransen i det forrige innlegget!)Del dette på:
-
Godt nytt cacheår – 2020
Først og fremst: Godt nytt år, alle sammen! Uansett om du driver med geocaching eller ikke, og uansett om du er dritt lei av å lese om cachingen min eller ikke, så håper jeg av hele mitt hjerte at du får et 2020 akkurat som du vil ha det.
For femte år på rad skulle jeg i dag avholde event. Jeg er så i andre enden av skalaen når det gjelder stressnivå før egne event nå i forhold til de første gangene jeg sto for eventer, at det er nesten litt skremmende. I dag resulterte det i at vi var på eventplassen nøyaktig ved eventstart, og da var det allerede mange på plass, og en av de hadde fått fyr på bålet for oss. En aldri så liten smule flaut…
Det kom mange folk i dag, mange flere enn forventet! Og det er altså så koselig, tusle litt rundt og få skravlet litt med alle sammen. Jeg tror ihvertfall ikke at jeg hoppet over noen, i så fall beklager jeg. Jeg legger ikke ut bilder av de som var der siden jeg ikke har spurt om lov, men jeg legger ut bilde av bålet:
Vi hadde oppholdsvær og 5-6 plussgrader i dag, men det blåste en forferdelig kald vind, så det var godt å ha bålet å varme seg på.
De siste forlot eventet en halvtimes tid før eventslutt. Da kom det noen mugglere som hadde hørt om caching, så vi pratet med de til eventslutt, sånn i tilfelle det skulle dukke opp noen flere som ville ha navnet sitt i loggboka. Det gjorde det ikke, og nok et koselig 1. nyttårsdagevent var over.
Jeg har det siste året vurdert om dagens event skulle bli det siste. Jeg forstår at folk synes det er litt tråkig å dra ut på formiddagen 1. nyttårsdag etter å ha vært sent oppe på nyttårsaften. Samtidig gjorde dagens store oppmøte meg litt mer positiv igjen, så kanskje det blir et event om ett år igjen? Jeg kan jo korte eventet ned til en time. Og hvis det ikke er arbeidsdag dagen etter, kan jeg jo holde eventet på kvelden også. Jaja, jeg har god tid på å tenke meg om 🙂
Del dette på:
-
Desember 2019
Så er det ikke bare måneden som går mot slutten, men også året og tiåret. Men jeg holder meg til å se tilbake på måneden, som vanlig.
Månedens høydepunkt:
Uten tvil, og desidert årets høydepunkt også, at denne lille nydeligheten ble født:
Månedens nedtur:
Å ikke være helt 100 % frisk, og dermed ikke kunne få kose med lillemor. Det er det rareste jeg har vært borti, for jeg føler meg fremdeles ikke syk, men jeg kjenner at jeg ikke er helt der jeg skal være. Kanskje jeg ikke tåler ferie?Månedens bøker:
Det ble med en bok i desember:
100 umistelige ting av Lucy Dillon. Omtalen min finner du her.
Nå holder jeg på med en bok på nesten 1100 sider, så jeg er veldig usikker på om jeg blir ferdig i løpet av januar.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Jeg bestemte meg før advent satt igang at jeg skulle gjøre mitt beste for å få med meg alle 4 adventseventene. Det klarte jeg, og dermed ble det faktisk litt hverdagslig:
Veldig koselig var det på alle 4 eventene!
Månedens Nairo:
Jeg byr på 2 relativt dårlige bilder av Nairo denne gangen. Det første er fra 9-årsdagen hans:
Store gutten min <3
Det andre er fra nå i romjula, hvor vi var på kjørecachetur. Nairo var totalt utslitt etterpå, og sluknet rett ut på madrassen sin:
Han lå der så lenge og koste seg i sin dypeste søvn, og han var så søt!
Månedens shopping:
Det har for det meste gått i julegaver nå i desember, logisk nok, men ei av de jeg følger på Youtube hadde kjøpt seg ei jakke jeg falt totalt for, og etter litt grubling endte jeg opp med å kjøpe den selv:
Du finner den her, i skrivende stund er den utsolgt. Den var også utsolgt den første gangen jeg tittet på den, men de fikk tydeligvis inn noen returer og vips så var jakka hos meg.
Jeg ser fargen på mitt bilde lyver litt, for den er lys beige, og så har den skikkelig mykt, varmt fluffy fôr. Ikke den mest praktiske jakka, men jeg tror den blir veldig bra til jobb og sånn ellers til hverdags.
Månedens strikketøy:
Og en av årets julegaver; ny strikkebolle:
Da jeg tok bildet litt tidligere i dag, hadde jeg bare fellingen igjen på skjørtet. I skrivende stund har jeg bare igjen å feste tråder. Er veldig spent på å se om det passer!
Månedens naturbilde:
Siden desember er julemåneden, kjører jeg på med et julenaturbilde:
Årets juletre i gågata. Grantrær er jo natur, derfor godtok jeg dette som naturbilde :p
Så avslutter jeg dette året med å takke dere alle for året vi er i ferd med å legge bak oss. Tusen takk for hver gang dere stikker innom og leser et innlegg eller tre. Tusen takk for hver kommentar. Jeg håper jeg klarer å opprettholde lysten til å blogge neste år, og jeg håper dere i så fall blir med meg videre.
Del dette på:
-
Do widzenia desember
Do widzenia skal være polsk for adjø, og nå sier vi adjø til desember.
Månedens høydepunkt:
Å finne sin tre tusende cache er stort. Veldig stort.
Jeg brukte nesten 8 år på å komme meg opp i 2000 funn, og det at det bare tok 11 måneder og 2 dager fra 2000 til 3000 er helt vilt for meg.
Månedens nedtur:
Det må være den møkkadagen jeg hadde hvor ingenting gikk min vei:
Alt ordnet seg jo til slutt, men det var en liten stund der hvor jeg kjente at jeg hadde fått nok.
I tillegg synes jeg det er en skikkelig nedtur at veldig mange av filmene i jula går så sent at jeg ikke orker å sitte oppe og se de. Denne jula har jeg kommet meg gjennom halvannen film, og det blir kanskje en film i kveld også siden jeg må/blir tvunget til å holde meg våken (Nairo bjeffer på fyrverkeri).
Månedens bøker:
Ble ferdig med to bøker i desember. Den første var Lavendelhagen av Lucinda Riley:
Omtalen min finner du her.
Bok nummer to var Fremdeles meg av Jojo Moyes:
Og den omtalen kan du lese her.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Gjennom hele desember ble det veldig vanlig å se nisserampestreker på jobb. Selv om jeg ikke deltok, ble jeg også utsatt for noen særdeles oppfinnsomme nisser:
Kunne jo ikke gjøre annet enn å le :p
Månedens Nairo:
Lille, store gutten vår fylte 8 år i desember, og det ble først feiret med tur:
Og selvsagt også både god mat og tygge”bein”:
Månedens shopping:
Det har for det meste blitt handlet julegaver i desember, men juleneglene mine var jeg veldig fornøyd med:
Skal tilbake til Neglrommet om et par uker, grubler på hva jeg skal gå for den gangen 🙂
Månedens strikketøy:
Jeg har tydeligvis sluttet å strikke… 🙁Månedens naturbilde:
Må bare velge ett fra Grebbestad om onsdag:
Og med dette vil jeg gjerne si takk for 2018. Takk til alle som er innom og leser og kommenterer, og takk til alle som har trykket liker på Facebook-siden til bloggen. Vi kom ikke opp i 200 følgere til jul, men jeg er allikevel utrolig takknemlig for alle likes! <3
Håper vi sees i 2019 også!
Del dette på:
-
Takk for i år
Så har vi kommet til den siste dagen i 2015. Jeg vil bare benytte anledningen til å takke hver og en av dere for at dere stikker innom her og for at dere legger igjen en kommentar. For meg er blogging en dialog mellom dere og meg, så uten dere hadde det blitt fryktelig trist og ensomt her.
Jeg ønsker dere en riktig fin feiring i kveld. Men uansett hvordan dere velger å feire, så ta vare på hverandre, ta hensyn til hverandre og ikke gjør noe dumt. Husk at det er mange som er glad i akkurat deg!
Og hvis jeg får komme med et lite ønske sånn helt på tampen, så må det være at dere venter til så nærme 12-slaget som mulig med å sende opp fyrverkeri. Det er så mange, både firbeinte og tobeinte, som er redde for lydene og lysene. Hvis dere dropper hele fyrverkeriet, blir jeg enda mer glad.
Avslutter med et bilde av årets siste soloppgang:
Takk for det gamle året, og er riktig godt nytt år til dere alle <3
Del dette på:
