• Bloggtørke resulterer i oppsummeringsinnlegg

    Hei alle sammen!

    12 dager uten livstegn fra meg, det er jo ikke noe hyggelig. Og jeg som i begynnelsen av 2017 lovte meg selv at jeg skulle bli flinkere til å blogge… Ida Wulff skriver i dette innlegget om “lavterskelblogging”, et uttrykk jeg likte med en gang og skal prøve å ta til meg. For jeg trenger ikke å ha de store tingene å blogge om for å faktisk skrive noen ord. Jeg MÅ ikke ha vært på en fin cachetur, jeg MÅ ikke ha opplevd noe utenom det vanlige, det MÅ ikke ha skjedd noe ekstraordinært i hverken positiv eller negativ retning for at jeg skal kunne blogge. Det er tross alt mest hverdager, og jeg skal prøve å bli flinkere til å fortelle om akkurat de dagene.

    På grunn av disse bloggløse dagene, får dette heller bli et oppsummeringsinnlegg. Beklager det, jeg tror dere er like lite glad i å lese de som jeg er i å skrive de, men da får dere ihvertfall en kjapp oversikt over hva som har skjedd i det siste.

    Nairo:
    Alt har gått bra etter at Nairo måtte operere ut den knekte tanna. Han har spist bra hele tiden, han fikk oppbløtt tørrfôr en ukes tid etterpå, og det gikk fint å slutte med smertestillende. Han hadde et lite sår på innsiden av leppa, der stingene satt, men det grodde også fint. Jeg kjenner jo til disse sårene selv etter å ha hatt en del sting i munnen, men vi måtte ringe veterinæren allikevel, for det er noe helt annet når det er noe galt med Nairo enn når det er noe galt med meg. Hønemor, vettu 😉
    Helt siden noen dager før vi oppdaget tanna har Nairo slikket og slikket og slikket på den ene bakpoten sin. Jeg trodde at det kunne ha noe med tanna å gjøre, at han hadde blod i munnen og at han trodde det kom fra poten og dermed slikket. Men det ga seg ikke etter operasjonen, og jeg har klemt og bøyd og tøyd og kjent uten å finne noe. Så i går tok Eileif Nairo til veterinæren. De fant heller ingenting, og jeg fikk dermed bekreftet min andre mistanke, at Nairo har fått en mani. Så nå går han med potesokk inne, sånn at vi forhåpentligvis får brutt manien og sånn at slikkingen ikke får utvikle våteksem eller noe lignende.

    Eileif:
    Helt siden årsskiftet har jo Eileif gått på kurs for å ta lastebilsertifikatet. For en stund siden besto han teoriprøva, og om torsdag besto han oppkjøringa. Hurra! Flinke mannen min, jeg er så stolt av han! Nå gjenstår to teoriprøver og oppkjøring på trailer/lastebil med henger (jeg kan ikke den korrekte terminologien), så er han ferdig. Dette blir så bra!

    Meg:
    I april synes jeg det var lenge til skoleslutt. Så kom mai, og så var mai slutt. Det er nettopp sånn mai føltes, hele måneden var over før jeg rakk å registrere at den hadde begynt. Nå er vi allerede over halvveis i juni, og til onsdag er det siste skoledag for elever og deltakere på begge jobbene mine. Dagene er ekstremt hektiske begge steder, jeg burde egentlig ha klonet meg selv og jobbet 100 % x 2. Det er naturlig å konkludere med at jeg er sliten for tiden, og det er nok også en av årsakene til at det blir lite blogging. Kveldene blir stort sett brukt til å la internett og tv underholde meg istedenfor å bruke kortsluttede hjerneceller på å skrive noe.

    I dag har jeg vært på geocachingevent. Ei cachevenninne ville feire bursdagen sin med å ha event på verandaen sin, og samtidig fikk hun publisert en hel haug med cacher. Men aller først fikk jeg en FTF på en cache andre geocachingvenner publiserte til bursdagsbarnet, hun hadde allerede fått pre-logget den før publisering.

    Sola stekte og det var en skikkelig sommerdag i dag. Katten hos bursdagsbarnet gikk motvillig med på litt kosing i sola:

    Og hunden til andre cachevenner søkte skygge under bordet, fornuftig!

    Siden det skulle være event-FTF’er på cachene som ble sluppet i dag, benyttet jeg sjansen til å øke min FTF-beholdning litt til. Så etter eventet ble det en liten kjøretur og litt gåing/bushing sammen med noen andre, før jeg satt kursen hjemover. Dermed endte jeg med 8 nye funn i dag, fordelt på denne måten: 1 event, 4 tradisjonelle, 1 multi og 2 letterboxer. 6 av disse ble FTF’er. Slettes ikke verst, og en veldig fin lørdag.

    I morgen skal Eileif og jeg utveksle gaver, og jeg lover å blogge om både hva og hvorfor 🙂

  • Første uka i 2017 er straks over

    Nå er det ikke mange timene igjen av den første uka i 2017, og det er enda færre timer igjen til jeg skal krype under dyna og lukke øynene. En liten oppsummering av starten på 2017 er på sin plass.

    Ukas høydepunkt:
    Rent teknisk er ikke forrige søndag en del av denne uka, men jeg tøyer grensene litt og sier at ukas høydepunkt var eventet 1. nyttårsdag:

    Ukas nedtur:
    Uten tvil tannlegetimen om onsdag. Jeg har vært forberedt på dette siden før sommeren, men jo nærmere onsdagen kom, jo mer gruet jeg meg. Selv om jeg fremdeles må ta smertestillende, så går det jo bedre nå enn det gjorde på onsdag kveld. Hevelsen er stort sett borte og stingene irriterer ikke altfor mye.

    Ukas savn:
    Tre ting som alle henger sammen med ukas nedtur: 1. Å kunne tygge skikkelig. Jeg klarer jo å tygge, men vil ikke ha for mye mat borti den siden stingene er, derfor holder jeg meg til mat som er lett å tygge. 2. Godteri, og da spesielt sjokolade. Det er sikkert mye jeg kan spise, men forrige gang jeg var gjennom dette kunne jeg ikke spise sjokolade da det iset. Derfor tør jeg ikke prøve denne gangen. 3. Å gå på tur. Nå er det ikke beina som er operert, så selvsagt kan jeg gå tur. Men når man har vondt et sted og pulsen stiger, kommer gjerne den bankende smerten, og da blir det liksom ikke noe koselig å gå tur. Det er halvannen uke til neste tannlegetime, så kanskje jeg kan få gått litt til helgen?

    Ukas hverdagsøyeblikk:
    Må ha vært å være på jobb igjen etter halvannen ukes ferie/fri. Man tilbringer så mye tid på jobb at selv om man gleder seg til ferie og virkelig nyter den, så er det godt å være sammen kollegaer igjen også. Og det er jo en stor del av hverdagen.

    Ukas Nairo:
    Da han forsøker å være hjelpsom når jeg skrur sammen noe. Var egentlig et sånt “måtte ha vært der”-øyeblikk.

    Ukas shopping:
    Må være dette:

    Hva det er får dere ikke vite før månedsskiftet februar/mars, da vi forhåpentligvis har fått det som hører til 😉

    Ukas strikketøy:
    Jeg har en stund holdt på med to ting samtidig. Den ene tingen krever til stadighet prøving, og derfor holder jeg på med andre ting mens jeg venter på en passende anledning for at mottakeren skal få prøvd. Venteprosjektet for øyeblikket er dette:

    Hva det blir får dere se når det er ferdig 🙂

    Ukas naturbilde:
    Ettermiddagens solnedgang var av det duse slaget:

    Kjenner dere igjen utsikten fra Ukas Utsiktsbilde for noen år siden?

    PS! Jeg lover ikke denne type innlegg hver eneste uke, men en gang i ny og ne er slettes ikke umulig.