• Det går bedre

    Og så er snart denne helgen over også. Er jo ikke mer enn noen timer siden jeg dro hjem fra jobb om fredag! Da dro jeg utom Svinesundparken og kjøpte memory foam-madrass til Nairo. Størrelse 60×120 cm, passer perfekt:

    Han har en god del ekstra å gå på på hver side. Dere husker sikkert hvor skeptisk han var til den nye, store kurven sin for et års tid siden. Jeg forventet samme reaksjon på madrassen, men der tok jeg helt feil. Jeg rullet ut madrassen på gulvet, han gikk oppå og la seg ned med en gang! Så nå veksler han mellom kurven, madrassen og gulvet, og virker strålende fornøyd.

    I går dro Eileif til Sverige og handlet, blant annet Omega3 og en olje med glukosamin til Nairo. Nairo fikk første runde med det i går kveld, blandet inn i våtfôr, og det gikk ned på høykant. Må bare passe på at han ikke blir for bløt i magen.

    Jeg dro til byen og handlet i går. Laken til den nye madrassen til Nairo og et par ting til meg. Så kjøpte jeg blomster til pappa, han skulle ha fylt 86 år om torsdag, så jeg var på kirkegården hos han i går. Kjøpte også blomster til mamma og satt hos henne en times tid. Ny runde med opplæring i smarttelefonbruk. Hun sliter med å treffe tastaturet når hun skal skrive sms, så det har hun stort sett ikke gjort siden jul. Men nå fikk hun en pekepenn, og da gikk det mye bedre.

    I formiddag gikk Nairo og jeg en tur langs veien. De siste to dagers vind og regn har gjort at så å si all snøen er borte:

    Heldigvis gjelder det også all isen! Gårdsplassen var så full av is i går morges at jeg var redd jeg ikke skulle komme meg opp på veien. Nå er det i all hovedsak bart.

    Det blåste bra i dag også, her er mister fluffbutt i med- og sidevind:

    Hentesveis? :p

    Vi prøver å variere underlag så mye som mulig, og nå gleder jeg meg til det blir tørt i skogen så vi kan gå litt der også.

    Så hvordan har det gått med Nairo siden røntgingen om onsdag? Vet dere, jeg synes det har gått over all forventning! Han begynner å bli seg selv igjen; en litt grinete, gammel gubbe som kjefter for det minste. Og det har jeg savnet, selv om det til tider er en ørliten smule irriterende 😉 Han kommer opp i 2. etasje og legger seg, han hopper opp i senga og opp i sofaen, men ber om hjelp når han vil ned (står bare og stirrer på oss). Jeg kan ikke si jeg har sett han halte noe særlig i løpet av helgen, men han sukker/stønner når han legger seg ned. I tillegg har han begynt å strekke seg skikkelig igjen, jeg har egentlig ikke lagt merke til at han sluttet med det, men når han gjorde det her om dagen, gikk det opp for meg at jeg ikke hadde sett en skikkelig strekk på lenge, og han har alltid vært flink til å strekke seg.

    Så alt i alt synes jeg dette ser positivt ut, og selv om jeg selvfølgelig gjerne skulle tatt forkalkningene for han og selv om jeg vet at han aldri kommer til å bli frisk, så er jeg lysere til sinns nå enn jeg var om onsdag og torsdag.

    Så vil jeg avslutte med et par spørsmål, gjerne til dere som har erfaring med hund med forkalkninger:
    – Jeg forventer ikke noen stor kuldeperiode igjen denne vinteren. Kanskje noen dager med noen få minusgrader, men ikke mange dager med tosifret minus. Bør jeg allikevel kjøpe et varmedekken til han for å holde hofta varm? Han har underull, men er ikke fullpelset for tiden.
    – Jeg skjønner at tiden med å kaste ball med han er over, både ute og inne. Men tennisballen er midtpunktet i livet hans, og jeg får så vondt i mammahjertet når jeg ser han går rundt og leter etter den. Bør han få den tilbake, så han ihvertfall har den? Eller må jeg gjøre meg hard? Gummileker bryr han seg ikke om, og alt som er laget av stoff eller tau tygger han i stykker.

  • Dagen som bare blir verre for hvert år

    Denne datoen bringer med seg en berg- og dalbane ut av en annen verden. For 10 år siden ble ei lita snuppe født, og jeg er så glad i den jenta! For 50 år siden ble ei fantastisk fin dame født, og jeg er like glad i henne! Og det er ikke noen av disse to som er årsaken til at dagen blir verre å takle.

    For 35 år siden i dag ble min mor enke og jeg mistet min pappa. Det er 35 år og 1 dag siden jeg sist så pappaen min, og selv om jeg savner han hver eneste dag, hele året, så merket jeg allerede tidligere denne uka at 35 år var en milepæl, et halvrundt tall som helt klart har gjort mer inntrykk på meg.

    Sist jeg ikke klarte å holde tårene tilbake på pappas grav, var da Eileif og jeg var der for å legge ned blomster to dager etter at vi giftet oss. I dag rant tårene igjen.

    Kjære gode, snille pappaen min, jeg savner deg så inderlig <3

  • Fordømrade elendige franske greier!

    For tre ukers tid siden var stasjonsvogna på verkstedet for noe småtterier. Nå koster jo alt som har med bil å gjøre gjerne noen tusenlapper, men dette var en overkommelig utgift.

    For to ukers tid siden var personbilen på verkstedet for noe større greier. En del mer tusenlapper flagrer ut fra konto for dette, men må man, så må man.

    I dag fikk jeg diskolys i dashbordet i stasjonsvogna like etter jeg dro fra jobb. Fikk kjørt ned på parkeringsplassen til Tistasenteret, stoppet motoren og ventet et minutts tid før jeg forsøkte å starte bilen igjen, og da kom den lett gjenkjennbare lyden av ingenting. Null og niks. Så da var det bare å finne frem mobilen, som selvsagt hadde ytterst lite strøm på seg, ringe forsikringsselskapet og be om veihjelp. Kunne det være batteriet? Dynamoen? Ikke godt å si. Men dette ble utsikten min en halvtimes tid:

    Jeg prøvde å få tak i Eileif samtidig. Han hadde lang dag på kurs, og var jeg heldig, ville jeg få tak i han før han kjørte gjennom Halden sentrum, så han kunne plukke meg opp.

    Veihjelpen kom etter en halvtime, og han fikk like lite start på bilen som meg. Så var det å ringe ut til verkstedet og si ifra at dette franske monsteret av en bil var på vei ut til de. De skal prøve å se på den til onsdag, og hvis det bare er dynamoen, får de fikset den til fredag. Krysser fingrene for det!

    Fikk heldigvis tak i Eileif idet han skulle forlate kurslokalene i Sarpsborg, så han skulle hente meg. Og ikke gikk mobilen tom for strøm heller. Yay!

    Altså, jeg kan jo ikke annet enn å le. Ja, vi har to gamle biler som begge har gått langt, og jeg vet at jeg derfor må forvente mye vedlikehold og høye utgifter. Men det er litt ironisk at det sjeldnere er noe galt med personbilen, som er 4 år eldre enn stasjonsvogna. Jeg skal ihvertfall love dere at den dagen stasjonsvogna er gjeldfri, så skal jeg kaste den ut på skroten!

    Og som en liten avslutning, og som også blir et tilbakeblikk til min barndom: vi hadde en Peugeot da jeg var liten. Pappa skrudde en del på bil selv, og jeg husker tydelig hvor mye han bannet den bilen opp og ned og i mente. Allikevel var jeg så teit at jeg kjøpte fransk bil selv. Så nå sitter pappa oppe på en sky og enten ler seg skakk av meg, eller så river han seg i håret på mine vegne. Men uansett hva han gjør, så håper jeg bilen blir i orden til fredag. Jeg har kontrolltimen hos tannlegen til mandag, og kommer meg ikke dit uten bil. I tillegg skulle Nairo hatt svensketabletten i morgen, så nå får jeg ikke tatt han med over grensa før han har vært hos veterinæren to ganger.

    Det er lov til å si VRÆL nå, ikke sant?

  • Klar – svisj – ferdig

    For noen timer siden kom jeg hjem fra jobb om fredag, og nå er det ikke mange timene igjen til leggedags og jobb i morgen. Jupp, det er sånn det føles, helgene går jo unna fortere enn jeg rekker å si Gå!

    Men når jeg ser tilbake, har jeg jo rukket å gjøre litt ihvertfall. I går startet jeg dagen med å rekognosere litt til et adventsevent, og det ble publisert i dag. Noen hadde ideen om ett event hver søndag i advent, og jeg ble spurt om å holde eventet 3. advent. Når jeg fikk bekreftet at det ikke kom til å kræsje med andre avtaler, var det bare å kjøre på. Det første eventet er på Venås, nummer to er på Ormtjern, og det siste blir i Sponvika. Tror jeg bare får deltatt på det siste i tillegg til mitt eget, men det blir helt sikkert mer enn bra nok.

    Så kjørte jeg ned til Svingen blomster og husflid, da de har hatt julemarked denne helgen. Men aller først gikk jeg en liten tur med Nairo langs Skauskrokveien. Jeg kunne selvsagt gått tur i lysløypa på Prestebakke, men jeg har blitt så redd for å gå tur i skogen etter at jeg fikk bekreftet at det er villsvin i området at jeg aller helst holder meg til veier. Selvsagt kan jeg møte de der også, men jeg føler meg ihvertfall litt tryggere.

    Som dere ser, ble snøen som kom forrige helg faktisk liggende, men i dag har vi fått mildvær, og det har dryppet fra taket hele dagen.

    Nairo og jeg fikk ikke gått så langt som jeg hadde tenkt til å gå, for han begynte plutselig å halte på venstre forbein. Så da snudde vi sporenstreks, og gikk i rolig tempo tilbake til bilen. Haltingen forsvant utover kvelden, så han hadde nok bare vrikket eller strukket labben, tenker jeg.

    Imens Nairo hvilte i bilen, stakk jeg innom julemarkedet. Veldig mye fint, som det alltid er der, julemarked eller ikke. Men det eneste jeg kom hjem med, var dette:

    Overrasket? *ler* 6 nøster bomullsgarn på tilbud i lilla, lyserosa og gammelrosa. Blir nok noen kluter av disse etterhvert 🙂

    På ettermiddagen fikk Eileif og jeg klippet ned og fjernet restene av klematisen på utsiden av døra. I tillegg fikk vi satt utemøblene og grillen inn i boden. Dette burde jo vært gjort for en måneds tid siden, men vi har aldri påstått at vi er kjappe.

    Kvelden gikk stort sett bare med til strikking og finalen i Skal vi danse. En veldig spennende finale i år, og jeg tror jeg med hånda på hjertet faktisk kan si at det var det samme for meg hvem som hadde vunnet, jeg synes de var superflinke alle tre.

    I dag måtte vi en tur til utlandet for å handle litt småtterier. En av tingene vi var på jakt etter var varme hverdagssko til oss begge, og det fant vi på Skopunkten:

    To par til meg, ett par til Eileif (veldig kjekt når det er ta 3 betal for 2). Jeg fryser veldig på føttene på vinteren, men samtidig blir jeg veldig fort varm når jeg er inne, så det skal bli interessant å se om disse to parene fungerer på jobb.

    Og i en bisetning må jeg bare nevne at imellom håndkledene under skoene ligger det siste ferdige strikkeprosjektet mitt til tørk 😉

    Nå på tampen av året prøver jeg å få fylt opp noen hull jeg har i datomatrisen på cachinga. I dag var en tom dato, så jeg hadde sett meg ut et område med noen cacher samtidig som Nairo da ville få seg en tur. Jeg visste at dette var cacher på den litt mer vanskelige siden, så håpet mitt var å ihvertfall finne én. Da vi tusler avgårde, slår det meg at jeg har gått her før, og da vi kom til GZ på den første cachen, vet jeg med sikkerhet at jeg har vært der og tittet tidligere. I likhet med forrige gang, ble det ikke funn nå heller. Og i dag var det faktisk 5 vi ikke fant før vi fikk et funn, og da ville jeg bare tilbake til bilen og hjem istedenfor å gå til de 3 siste. Jeg trøster meg med at jeg fikk det funnet jeg håpet på, og at mye mer aktive cachere enn meg har måttet logge DNF på disse.

    Til sist må jeg jo bare få med at det tross alt er farsdag i dag. Det er 34 år siden jeg for siste gang fikk feiret farsdag på en ordentlig måte, antagelig med å vekke denne smilende mannen med kaffe og frokost på senga:

    4-131116-pappaDet er liksom ikke det samme å legge noen roser på et gravsted, selv om jeg selvsagt gjør det hvert år.
    Jeg savner pappaen min, jeg. Gratulerer med farsdagen, englepappaen min <3

  • Valpelykke

    En stund etter at jeg sto opp, fikk jeg et vakkert skue ut av kontorvinduet. Jeg er bombesikker på at det var pappa som feiret bursdagen sin med å farge himmelen rosa:

    1 070215 SoloppgangGratulerer med dagen, kjære pappa! Det ligger roser på graven din, og du er i hjertet mitt, alltid <3

    Til torsdag er Pufflingens valper 8 uker, så denne helgen var siste mulighet for meg for å få hilst på de igjen. Og jeg er jo ikke vanskelig å be når det gjelder å hilse på valper 😉 Det blir også litt spesielt for meg så lenge jeg har falt så totalt for valpenes mamma, Muffy er liksom litt min (men hun skal få fortsette å bo hos deg, Fia 😉 ).

    Valpene ble sluppet ut når jeg kom, og de har blitt store siden sist jeg var der! Dette tror jeg er Lilla Alchemilla:

    2 070215 Pufflingens A-kullOg dette tror jeg er Aconitum, som jobber med å rydde opp i hagen:

    3 070215 Pufflingens A-kullHer er jeg rimelig sikker på at det er Anthriscus som har satt seg ordentlig på rumpa, akkurat sånn bare valper kan:

    4 070215 Pufflingens A-kullMamma Muffy veileder to valper i hvordan å komme over skyhøye brøytekanter:

    5 070215 Pufflingens A-kullJeg tror det er Adonis som ligger her og tar livet helt med ro:

    6 070215 Pufflingens A-kullHer er det nok Aconitum igjen, som har funnet seg en pinne. Den pinnen vil “tante” Sally gjerne ha, og hun tok den også. Se så slukøret valpen ser ut på siste bilde, stakkars.

    7 070215 Pufflingens A-kull

    8 070215 Pufflingens A-kull

    9 070215 Pufflingens A-kull

    Liten valp med høye bakbeinsløft på tur ut i den store verden sammen med mamma:

    10 070215 Pufflingens A-kullSally-jenta, som jeg også er så glad i:

    11 070215 Pufflingens A-kullVakre lapphundrumper! Og så de bittesmå halene som allerede krøller seg så fint!

    12 070215 Pufflingens A-kull“Road-kill”-leke var kjempepopulært, og både Muffy og valpene ville gjerne ha den. Muffy hadde drakamp med de, men på de to siste bildene ser dere at valpene samarbeider for å lure mamma. En valp står klar til å gjøre en avledningsmanøver, en annen distraherer mamma, og den tredje stikker av med leka 😉

    13 070215 Pufflingens A-kull

    14 070215 Pufflingens A-kull

    15 070215 Pufflingens A-kull

    16 070215 Pufflingens A-kull

    Utspekulerte små pelsdotter 😉

    Vi kom oss inn og satt oss selvsagt i valpenes område, kjøkkenet. Den ene grinda, som deler spisestua fra kjøkkenet, sto delvis åpen. Allikevel klarte disse to å legge seg på hver sin side av grinda og late som om de ikke fikk tak i hverandre. Det var et skikkelig leven med bjeffing, knurring og flekking av tenner, akkurat så nydelig som valper får det til. Innimellom stoppet de, akkurat som de ville si “Nei, vi gjør ikke noe galt, vi er så uskyldige, såhh!”, og så satt de igang igjen 😉

    17 070215 Pufflingens A-kull

    18 070215 Pufflingens A-kull

    19 070215 Pufflingens A-kullMen selv små og søte valper blir trøtte og slitne innimellom, og vakrere og mer uskyldige skapninger skal man lete lenge etter:

    20 070215 Pufflingens A-kull

    To tvillinger som sover søtt:

    21 070215 Pufflingens A-kullTror det er Adonis til venstre og Anthriscus til høyre.

    Her er det Anthriscus som sier “Hei!”:

    22 070215 Pufflingens A-kull“Neida, jeg er ikke trøtt i det hele tatt!”:

    23 070215 Pufflingens A-kull“Jeg bare blunker til deg, jeg har bare ikke lært å blunke med kun ett øye enda”:

    24 070215 Pufflingens A-kull“Det var da veldig så tung snuta mi ble da!…zzzz.zzzz” 😉

    25 070215 Pufflingens A-kullValpekos!

    26 070215 Pufflingens A-kullValpepiraya!

    27 070215 Pufflingens A-kullOg en trøtt og sliten mamma Muffy:

    28 070215 Pufflingens A-kullJeg har ikke engang tenkt å si sorry for å bombardere dere med så mange bilder i ett og samme innlegg, for jeg klarte ikke kutte ut noen. Alle bildene forteller jo en liten historie!

    Tusen takk for at jeg fikk komme en siste gang og hilse på valpene, Fia! Jeg skulle så ønske at en av de skulle flytte hit til meg, men det får bli en annen gang, en gang i fremtiden. Og så må jeg ønske alle valpene lykke til i sine nye hjem, jeg håper jeg får fulgt med på de via bilder her og der.

  • Ikke helt min sommer

    Lenge mellom hver gang jeg er innom her, men årsaken er ganske grei. Det har vært (og er) altfor varmt til å gjøre noe som helst, og jeg kan ikke forestille meg at det er interessant å lese om at jeg nesten befinner meg i flytende tilstand hver eneste dag. Tordenværet om søndag gjorde at det har vært litt færre varmegrader de siste to dagene, men det er fremdeles langt over min trivselstemperatur. Og det er en av grunnene for at dette ikke helt har vært min sommer, jeg fungerer rett og slett ikke i denne varmen. Det blir til stadighet lagt ut bilder av vinter og snøstorm på Facebook, hvor det skrives noe sånt som “Klag ikke, husk at vi snart får det slik” og lignende. Her hvor jeg bor er det ytterst sjeldent skikkelige snøstormer, men jeg fungerer bedre i normalt vintervær enn jeg gjør denne unormale sommeren. Puh!

    Den andre grunnen for at dette ikke helt har vært min sommer (nei, den er ikke slutt enda, det er fremdeles halvannen uke igjen til jobb) er det tonnet med bekymringer som hele tiden kverner rundt i hodet. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal blottlegge alt her i bloggen, men det er enkelt å forstå at det dreier seg om økonomi: manglende inntekt og økende utgifter. Jeg er mester i krisemaksimering og i å alltid være forberedt på det verste, og det gjør at jeg er ekstremt sliten hele tiden. Grubler på løsninger både i form av planer, backup-planer, c-planer, d-planer, e-planer og til og med æ-, ø- og å-planer. Å ikke vite, å ikke ha kontroll, å ikke ha stabilitet, trygghet og forutsigbarhet er vel noe av det jeg hater mest her i verden.

    For å komme meg gjennom dager så varme at man antagelig kan steke speilegg på asfalten og for å dytte tankene ut av hodet for en stund, så har jeg tittet på bilder fra tidligere somre. Kost meg med gode minner. Og istedenfor å legge ut i det vide og brede om Kjerstis elendige sommer 2014, ville jeg heller dele noen koselige ting med dere.

    Sommeren 1980, sommeren før jeg fylte 7 år. Jeg skal ikke påstå at jeg husker noe som helst fra denne sommeren, men et bilde av pappa er alltid koselig:

    1 290714 01 Juli 1980 Pappa foran hyttaI juli i 2003 var jeg en tur på Nordens Ark. Jeg tror dette var en av de første gangene jeg var der, og de påfølgende årene var jeg der minst en og gjerne også to ganger hvert år. Nå er det dessverre lenge siden jeg har vært der, og jeg gleder meg til jeg får mulighet igjen. Her er det en amurleopard som skaffer seg mat:

    2 290714 300703 Nordens ArkI 2004 holdt de på med byggingen av den nye Svinesundsbroen. Jeg husker ikke hvor lenge arbeidet pågikk, men ei venninne hadde en jobb i dette prosjektet, og i juni det året fikk jeg mulighet til å være med opp på buen over brua. Selve veibanen over fjorden var da ikke heist på plass, så for meg med høydeskrekk var det en svimlende opplevelse å klatre oppover der. Jeg klarte ikke å komme helt til toppen, men jeg er uansett superstolt over hvor langt jeg kom, og utsikten var upåklagelig:

    3 290714 120604 Nye SvinesundbroenDet ble sikkert grillet en haug med ganger sommeren 2006, og her sitter Arkas og lurer på om det ramler noe ned til han:

    4 290714 080706 ArkasEtter at jeg kjøpte huset har jeg nesten ikke vært på hytta, men sommeren 2008 var Eileif, D og jeg en tur der ute. Jeg kan ikke huske sist jeg badet der, men gutta badet ihvertfall denne gangen:

    5 290714 010708 Eileif og DSommeren 2009 var vi en tur i Haugesund. Alltid koselig å være på besøk der, og akkurat dette året tok vi en tur til Bergen og akvariet. Og en av de tingene jeg husker best derfra var disse søte skapningene:

    6 290714 060709 BergenDen samme sommeren hadde vi sådd ørlite grønnsaker i hagen, bare for moro skyld. Og moro ble det da vi dro opp gulrøttene, for med litt fantasi har man både søte utgaver og litt på kanten-utgaver av de her:

    7 290714 080809 GulrøtterSå kom sommeren 2010, og da var vi av ufrivillige grunner plutselig veldig ofte på hytta. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjorde så himla mye der, men kaos var det mens det sto på som verst. Heldigvis ser det mye bedre ut der nå, men sånn så det ut en stund:

    8 290714 190710 Riving på hyttaSommeren 2011 var Nairos første sommer, og jeg gjorde en innsats for å få han til å forstå at å svømme var fornuftig for å kjøle seg ned, og også rett og slett fordi det er morsomt. Utifra Nairos blikk her, tror jeg at jeg med sikkerhet kan si at han ikke synes det var det minste festlig i det hele tatt:

    9 290714 290711 Bading på PrestebakkeI juli 2012 la jeg ut på ekspedisjon sammen min Nord-Norske venninne, vi gikk Norge på tvers. Først i etterkant har jeg forstått hva jeg var med på, og jeg har faktisk bittelitt lyst til å gå turen igjen, bare for å bedre kunne ta inn over meg naturen og opplevelsen. Men skulle jeg noen gang gjenta turen, så vet jeg at jeg ikke kommer meg lengre ut enn dette:

    10 290714 2012 Hellemojuvet 227I fjor var Eileif, Nairo og jeg på vår første telttur, og det fristet så absolutt til gjentakelse. Jeg har mange steder jeg har lyst til å gå, men i fjor gjorde vi det enkelt og la turen til en nasjonalpark ikke langt inn i Sverige. En herlig tur!

    11 290714 140713 Telttur i Tresticklans NationalparkSiste bildet er også fra i fjor, fra min ferietur til Skjåk. Det er mange steder jeg har vært som jeg vil tilbake til, og Skjåk står høyt oppe på den lista. Ikke noe rart når naturen er så vakker som dere ser her:

    12 290714 250713 Ferietur - Elven MysubyttaDet har absolutt vært noen lyspunkter denne sommeren også, ikke misforstå. Men nå har jeg valgt å fokusere bakover, og så skal jeg prøve å skru om hodet mitt for å fokusere fremover etterhvert. Aller først må jeg ta tak i nuet.

  • Siden sist

    Siden sist føles det som om det eneste jeg har gjort er å jobbe, spise, bære ved, sysselsette Nairo og sove. Det er nettopp derfor det blir så lite blogging, for hvem gidder å lese om det, liksom? Det er egentlig et under om noen fremdeles stikker innom her, så nå kommer jeg til å juble for hvert besøk her og hver kommentar. Yay! \o/

    Siden sist har jeg:

    – tatt en selfie av Nairo og meg. Nairo ser vettaskremt ut, men han ble liggende på fanget mitt for å kose ganske lenge etterpå, så jeg tror ikke han hadde det så ille:

    1 140214 290114 Nairo og meg– måkt snø i innkjørselen:

    2 140214 300114 Snømåking innkjørsel– måkt snø av hyttetaket:

    3 140214 310114 Snømåking hyttetak-og måkt snø på gårdsplassen:

    4 140214 010214 Snømåking gårdsplassNå er all snøen borte, det er plussgrader og regn, og selv om noen påstår det ser ut som vårvær, mener jeg at det er mer høstvær. Hvor ble det av vinteren???

    – hengt opp familiebilder på veggen. Bildene av mamma og meg hang der fra før, resten er nyopphengte:

    5 140214 020214 Familiebilder på veggenØverst: pappa, pappa og hans bror, og min farfars mor.
    I midten: meg, mamma, bryllupsbildet til farmor og farfar, og min farmors mor.
    Nederst: pappa.
    Fun fact: jeg har farfars giftering på meg, så bryllupsbildet er tatt 4. september 1926.

    – gått tur for å legge ut nye cacher:

    6 140214 080214 OlebuMen jeg fikk ikke lagt ut en eneste cache, for jeg hadde ikke med meg noe å henge opp cachene med, og de må opp i høyden i disse traktene.

    – ved hjelp av en snill nabo reddet en katt som virkelig satt fast i treet ved verandaen:

    7 140214 130214 Katt som sitter fast i treet ved verandaenVar ute og luftet Nairo i går kveld, og så at det satt en katt i treet og tittet på oss. Gikk ut på verandaen en halvtime senere og så da at bakbeina bare hang og dinglet nedover stammen, slik dere ser på bildet, ca 3 meter over bakken. Fikk satt opp stigen og klatret opp til en illsint og rimelig stor hannkatt som gjorde det han kunne for å skremme meg bort, både ved hjelp av klør, tenner og stemme. Jeg prøvde å dytte stumpen hans oppover, men han satt dønn fast, og jeg skjønte fort at jeg ikke klarte dette alene, jeg var nok nesten like redd som det han var. Fikk heldigvis hjelp fra en god nabo, og etter en halvtimes tid med lirking, forsøk på å pakke inn den sinte delen av katten i et håndkle for å få bedre tak og vurderinger om å sage ned den minste greina ville være et godt alternativ, så klarte vi i fellesskap å få dyttet katten såpass høyt opp at han kom seg løs. Gudene vet hvordan han hadde klart å sette seg fast der, men han måtte opp ca 30 cm før spriket mellom greinene ble stort nok. Takk og pris for at jeg gikk ut igjen og tittet etter han!

    God helg til dere alle, jeg lover å blogge igjen så snart jeg har noe jeg synes er verdt å dele. Savner å kommunisere med dere! 🙂

  • Merkedager og turer

    I går var det 30 år siden pappa døde. En merkedag jeg helst ville vært foruten, og selv om jeg husker den dagen som om den skulle vært i går, så har jeg jo levd størstedelen av livet mitt uten pappa, og vet liksom ikke om noe annet. Det ble uansett en tur på kirkegården med en bukett røde roser.

    Nairo og jeg gikk så en tur i lysløypa på Høyås. Målet var å finne en cache, og selv om den lå ganske langt borte fra oppgitte koordinater, så fant vi den ettersom noen hadde vært greie og skrevet mer riktige koordinater i sin logg. Denne cachen ble vårt funn nummer 600 og runden var på 7,16 km, så jeg var alt i alt storfornøyd med turen.

    I går fylte den yngste datteren til et vennepar 5 år og i tillegg fyller mannen i huset der år i morgen, så vi startet dagen i dag med å dra på besøk til de. Og Busterine sier sjeldent nei til kos når man kommer dit:

    1 210413 BusterineDe satt opp trampolina i dag, og det synes jentene var toppers! De hoppet og hoppet, og til slutt lo de så mye at de knapt klarte å stå på beina:

    2 210413 A og L på trampolinaKalvingen er i full gang hos de, og her har to av kalvene brutt seg løs, og ligger i låvedøra og nyter sola:

    3 210413 KalverDe har også høns på gården, og ikke lenge etter at jeg tok bildet over av kalvene, så kom den ene kalven rundt hjørnet på låven og “jaget” hønene mens den danset litt, slik bare kalver kan. Veldig synd at jeg ikke fikk knipset bilde akkurat da!

    Da jeg gikk langtur sammen med E om tirsdag, nevnte hun at det skulle gå en merket sti fra Aspedammen til Skårefjell. Jeg har jo vært en del ganger på Skårefjell, men da har jeg gått fra Klepper, noe som innebærer 30 minutters kjøring hjemmefra. Til Aspedammen tar det bare 15-20 minutter, så Eileif og jeg bestemte oss for å se om vi fant denne stien i dag, og det gjorde vi:

    4 210413 KartVeldig enkelt å finne frem til utgangspunktet, vi parkerte rett over jernbanesporet i krysset mellom Aspedammenveien og Ørveien, fulgte så veien bort til venstre og opp den bratte bakken, det er faktisk blåmerket helt fra jernbanen.

    Dette var en kjempefin tur! Blåmerkingen var tidvis veldig bra og tidvis litt dårlig, men stien er så godt oppgått at det var lett å følge den hele veien. Noen bløte partier, men stort sett greit å gå rundt.

    Vi var ikke kommet så langt inn i skogen før vi kom over dette treet:

    5 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenHvem har laget disse hullene? Som dere ser på kartet, er det langt til nærmeste vann, så bever er det vel ikke? Holder hakkespetten på så nært bakken?

    Hele turen går gjennom stort sett åpne partier, med litt skog her og der. Veldig deilig å slippe å krangle med trærne om plassen!

    6 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenStien vi fulgte er en del av Olavsleden:

    7 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenJeg har jo gått deler av Olavsleden fler ganger og på forskjellige steder, jeg bare tenker ikke over at jeg faktisk følger den.

    Vel fremme på Skårefjell måtte jeg som vanlig opp i tårnet for å ta et utsiktsbilde:

    8 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenNesten helt i venstre bildekant, kan dere skimte Nexanstårnet (en liten gråhvit prikk), som utifra ryktene er Norges høyeste bygning, med sine 123,5 meter.

    Utkikkstårnet på Skårefjell har 3 avsatser med bratte tretrapper hele veien opp. Jeg er stolt over at jeg kommer meg til den midterste avsatsen, i dag ble jeg enda mer stolt over at Nairo kom seg opp til den nederste avsatsen og også at han kom seg like hel ned igjen:

    9 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenDette tårnet er relativt nytt. Det gamle tårnet sto på en fjelltopp i nærheten av det nye tårnet, men det er bare morken ved og noen gamle fester i fjellet igjen av det gamle:

    10 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenJeg synes selv at jeg har blitt mer og mer dårlig på å ta interessante bilder på tur. Det blir for det meste bilder av Nairo og av utsikt. Dette tenkte jeg på da vi gikk hjemover, noe som resulterte i at jeg ble litt mer oppmerksom på de mindre tingene vi gikk forbi. Sånn som dette “skjegget”:

    11 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenOg disse snodige “blomstene” jeg antar er rester fra i fjor:

    12 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenTuren i dag ble på 8,3 km. Og jeg må bare avslutte dagen med å skryte litt av meg selv, for jeg er superstolt over å kunne si at jeg denne uken har gått 34,6 km! Så langt har jeg ikke gått på én uke siden jeg startet å bruke Endomondo i mai i fjor! Og i tillegg har jeg gått 72,87 km så langt i april, noe som innebærer at denne måneden blir min beste måned noensinne! Nå går jeg ikke tur for å gå lengst mulig, og jeg bruker heller ikke Endomondo for å passe på at jeg får gått lengst mulig, men når jeg først har tilgang til den type informasjon via Endomondo, så må jeg si at jeg blir supermotivert og superstolt over å se sånne resultater 🙂 Nå har jeg bil igjen i noen dager, så da kan det kanskje bli noen fine turer til uka også 🙂

  • Tårer og hjertevarme

    Jeg visste på forhånd at dagen i dag kom til å bli spesiell, men hvor spesiell den ble var jeg ikke klar over før i ettermiddag. Dagen startet med det årlige veterinærbesøket med Nairo, men det skal få sitt eget innlegg en av de nærmeste dagene. Etter å ha hentet Eileif når han var ferdig med sitt møte, dro vi og kjøpte en bukett roser, og så gikk turen til kirkegården. Min kjære pappa skulle ha fylt 80 år i dag hvis han hadde fått leve, og en nydelig bukett røde roser er det minste jeg kan gi til han, når jeg ikke lenger har mulighet til å gi noe annet.

    Det er snart 30 år siden han døde, og sorgen og savnet ligger alltid der, som en litt skarp diamant i hjertet mitt. Jeg har levd uten pappa i 3/4-deler av livet mitt, og kjenner jo egentlig ikke til noe voksent liv med han, allikevel kommer jeg alltid til å savne han. Og at slike merkedager som i dag er litt mer vanskelig å takle, kommer til syne med tårer på graven hans. Gratulerer med dagen, pappa! Glad i deg!

    Av grunner jeg ikke lenger husker, tok jeg vare på litt av pelsen til både Santo og Arkas. Ikke mye, bare nok til å fylle hvert sitt Norgesglass. Etter at jeg fikk Nairo, har jeg jo blitt kjent med utrolig mange koselige lapphundeiere, og en av de er Nøve. Hun spinner garn selv, blant annet av lapphundull, og på lapphundspesialen på Biri i august fikk hun en pose med Nairo-ull pluss det jeg hadde etter Santo og Arkas. Håpet var at hun kunne spinne garn av det, men ikke bare gjorde hun det, hun tilbød seg til og med å strikke for meg. Snakk om hjertevarme!

    Og i dag, da humøret ikke var helt på topp, da dukket det en pakke opp i posten (snille postmannen hadde satt den fast til postkassa med strikk da den ikke passet i postkassa), og hva lå i den? Jo, hjertevarme til tusen og tilbake:

    1 070213 Vanter og blomst i hundegarn

    Strikkede votter, strikkede pulsvarmere og en heklet blomst! Og sentimentale meg brast ut i gråt for andre gang i dag. Både fordi Nøve er så snill og gjør dette, men også fordi dette blir så spesielt for meg, det er jo ull etter hundene mine! Det mørke garnet er en blanding av Arkas og Nairo, det lyse garnet er Santo. Mammas lille gull, mammas lille engel og mammas lille vakre.

    Kjære Nøve: å si tusen takk dekker ikke hvor mye dette betyr for meg, men jeg finner ingen andre ord. Tusen hjertelig takk, snille du!

  • Bursdag!

    Jeg har bursdag i dag! Og jeg er ikke redd for å si det 😉 At det nå ikke er fryktelig lenge til jeg er 40, snakker vi ikke om 😉 Men jeg er fryktelig glad i bursdager, og jeg er fryktelig glad i å få pakker 🙂

    Vi feiret om søndag. Lettere det, så lenge fler av de som tar seg en tur har jobber og små barn, så da ble det noen timer tidlig søndag ettermiddag. Mamma var selvsagt her, C kom med sine døtre A og L, S kom med datteren E, og H kom. Hadde noen kjempekoselige timer med skravling, vafler, sjokoladekake, lefser, godt å drikke og hyggelig samvær. Masse fine gaver fikk jeg også!

    Fine hjemmelagede kort, fin tegning, skjønn engel, gavekort på Ark, nydelig lysestake og en bøtte med masse god mat, snacks og et stort kubbelys.

    Krumkakejern og sånn rulledings (siden krumkaker er den beste julekaken jeg vet) og penger. De to lysestakene til venstre har min pappa laget, de er i massiv messing, den høyeste veier faktisk 4 kg! Kjempemoro å ha, hadde helt glemt de bort, så det var en stor overraskelse når mamma kom med de 🙂

    Dagen i dag har vært stille og rolig, akkurat som jeg liker det. Vi har hatt bilen på service noen dager, og den skulle egentlig være ferdig i går, men det hadde blitt noen misforståelser på verkstedet, så den ble ikke ferdig før i dag. Min kjære dro derfor ut og hentet den i dag, og av ukjent grunn kom det på over 3.000,- mer enn lovet, så vi har fått regning på det overskytende, og så skal jeg snakke med han jeg snakket med i forrige uke når han kommer tilbake fra ferie neste uke.

    Har fått gaver av min kjære i dag:

    Sommertursko fra DogWalker. Dyre sko, men veldig gode å ha på foten, man merker de nesten ikke! Disse skoene er også julegave siden de er så dyre. Med de fulgte det med en microfiberklut for tørking av hundepoter. Så hadde E vært innom butikken da han hentet bilen, og kom hjem med Superchips, Smash!, 2 Cuba, Caramello og en nydelig liten hundebamse. Mannen min vet hva jeg liker!

    I tillegg fikk jeg bestemme middagen min i dag:

    E spiser jo ikke tartar, så han har kost seg med pizza. Og så tror jeg han har kost seg med at han slapp å lage middag i det hele tatt, for pizzaen lager jo seg selv, og jeg fikser tartaren på egen hånd.

    Massevis med gratulasjoner har jeg fått i dag også. Telefonsamtaler, sms, og ikke minst et ukjent antall hilsner på FB. Storkoser meg jeg da! 🙂

    Ett år til neste gang!

    {minsignatur}