-
Bursdag!
Jeg har bursdag i dag! Og jeg er ikke redd for å si det 😉 At det nå ikke er fryktelig lenge til jeg er 40, snakker vi ikke om 😉 Men jeg er fryktelig glad i bursdager, og jeg er fryktelig glad i å få pakker 🙂
Vi feiret om søndag. Lettere det, så lenge fler av de som tar seg en tur har jobber og små barn, så da ble det noen timer tidlig søndag ettermiddag. Mamma var selvsagt her, C kom med sine døtre A og L, S kom med datteren E, og H kom. Hadde noen kjempekoselige timer med skravling, vafler, sjokoladekake, lefser, godt å drikke og hyggelig samvær. Masse fine gaver fikk jeg også!
Fine hjemmelagede kort, fin tegning, skjønn engel, gavekort på Ark, nydelig lysestake og en bøtte med masse god mat, snacks og et stort kubbelys.
Krumkakejern og sånn rulledings (siden krumkaker er den beste julekaken jeg vet) og penger. De to lysestakene til venstre har min pappa laget, de er i massiv messing, den høyeste veier faktisk 4 kg! Kjempemoro å ha, hadde helt glemt de bort, så det var en stor overraskelse når mamma kom med de 🙂Dagen i dag har vært stille og rolig, akkurat som jeg liker det. Vi har hatt bilen på service noen dager, og den skulle egentlig være ferdig i går, men det hadde blitt noen misforståelser på verkstedet, så den ble ikke ferdig før i dag. Min kjære dro derfor ut og hentet den i dag, og av ukjent grunn kom det på over 3.000,- mer enn lovet, så vi har fått regning på det overskytende, og så skal jeg snakke med han jeg snakket med i forrige uke når han kommer tilbake fra ferie neste uke.
Har fått gaver av min kjære i dag:
Sommertursko fra DogWalker. Dyre sko, men veldig gode å ha på foten, man merker de nesten ikke! Disse skoene er også julegave siden de er så dyre. Med de fulgte det med en microfiberklut for tørking av hundepoter. Så hadde E vært innom butikken da han hentet bilen, og kom hjem med Superchips, Smash!, 2 Cuba, Caramello og en nydelig liten hundebamse. Mannen min vet hva jeg liker!I tillegg fikk jeg bestemme middagen min i dag:
E spiser jo ikke tartar, så han har kost seg med pizza. Og så tror jeg han har kost seg med at han slapp å lage middag i det hele tatt, for pizzaen lager jo seg selv, og jeg fikser tartaren på egen hånd.Massevis med gratulasjoner har jeg fått i dag også. Telefonsamtaler, sms, og ikke minst et ukjent antall hilsner på FB. Storkoser meg jeg da! 🙂
Ett år til neste gang!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Dag 5 – Noe du savner
Her velger jeg å tolke dagens “oppdrag” med et vidt spekter, som både omfatter noe og noen.
Selvfølgelig savner jeg pappa. Det er nå over 28 år siden han døde, og sorgen er selvsagt ikke altoppslukende og hjerteskjærende. Men jeg savner han sårt allikevel.
Selvfølgelig savner jeg Santo. Nå fikk jeg aldri den nære kontakten med han, både fordi jeg bare levde sammen med han i 2 1/2 år og fordi han var en enmannshund, men han var min første hund og gullgutten min.
Og selvfølgelig savner jeg Arkas. Nå er det straks 3 år siden han døde, og fremdeles kan jeg gråte høyt og skrikende etter han. Han kommer alltid til å være mammas lille engel.
Det skal vel egentlig ikke være mulig å savne noe jeg aldri har hatt, så den lista skal jeg hoppe over. Men jeg savner også å ha en hytte som er i orden (selv om det ikke er lenge igjen til vi er der), jeg savner Haugesund, jeg savner venner jeg ikke ser så mye lenger og jeg savner bryllupsplanleggingen og spenningen over å vente på bryllupsdagen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bryllupsreise – dag 1 og 2
Vi kom oss avgårde like før klokka halv ni om mandag, og første stopp var kirkegården. Ikke for å logge cacher, men for å legge en av blomsterdekorasjonene fra bryllupet på graven til pappa.
Besøket på graven ble mye for meg denne gangen. Selvsagt skulle jeg ønske at pappa hadde vært hos meg på den store dagen vår om lørdag, og han skulle jo også ført meg opp til alteret. Og selv etter så mange år uten pappa, så savner jeg han sårt.
Men vi kom oss videre, og etter en stopp på Mosseporten for å spise frokost, kunne vi logge vår første cache for turen, GC2X8DP. Stopp nr. 2 og 3 resulterte i funn av GC2GX7D og GC2AVB9, før vi kom til GC24Q1K. En ordentlig fin rasteplass, og vi hadde tenkt å gå en liten tur langs stiene der, men masse søppel stoppet oss.
Cache GCYWB0 og GC1ZNZM ble så logget, før vi kom oss inn mot Kragerø. Jeg hadde på forhånd mailet med Visit Kragerø og også fått tips via kjente at Kragerø Sportell tillot hund på rommet, og siden vi hadde noen kroner til rådighet for turen, bestemte vi oss for at hvis det ikke ble altfor dyrt, skulle vi heller leie rom/hytte/leilighet fremfor å ligge i telt. Og prisen vi fikk var overkommelig, spesielt siden vi fikk litt avslag siden vi skulle være der i 3 netter.
Min kjære og Nairo installerte seg raskt:
Og her et oversiktsbilde over leiligheten:
Døra, med store vinduer, er bak meg. Sofa til høyre, spiseplass til venstre og kjøkkenet bak til venstre. Døra til høyre er badet, døra i midten er soverom med dobbeltseng og døra til venstre er soverom med køyeseng. Intet dumt valg av bosted. Fikk handlet litt og spist middag, før vi satt oss i bilen for å finne fler cacher.
Turens første DNF kom på GC1PEBH, men så fant vi GC2DTDB, GC1KNG2 og GC1N4T9 i rask rekkefølge. Skulle så lete etter GC1Y512, men det var fullt av folk der, så det ble litt knipsing av bilder istedenfor. Såvidt meg bekjent var det 20. juni om mandag, så dette skiltet overrasket oss litt:
Og bare for å understreke poenget mitt ennå litt mer: her et bilde av mannen min i strålende sommersol. Ikke et snøfnugg i sikte:
Et annet skilt som forvirret meg litt var dette:
Nå er jo ikke jeg spesielt vant med å ta ferger, men skal det være så vanskelig å finne riktig ferge da?
GC1NWC4 og GC2BE46 fikk vi heller ikke tittet etter, folk over alt. Men vi fikk inn et funn på GC2BE4A, en idyllisk liten plass med trange gater og hvite sørlandshus, før vi så dro tilbake til leiligheten. Vi hadde sjøen omtrent rett på utsiden av døra, og der hadde et svanepar bosatt seg. Den ene kom meg i møte for å sjekke om jeg hadde noe mat:
Sportellet besto av en hovedbygning med rom, og to bygninger med leiligheter. Her er “vår” bygning:
Vårt rom var i 1. etg, nr 2 fra venstre, bak trappa, og der ble vi så resten av kvelden. Avslapping med tv og tidlig kveld, var sliten etter mange timers kjøring på ukjente steder. Første dag endte altså opp med 10 funn og 1 DNF.
Tirsdagen våknet jeg som vanlig tidlig, og jaggu sto mannen min opp sammen med meg. Etter en kjapp frokost dro vi ut på jakt, og første cache var GC2W00H. Denne heter En mark etter penger, og vi møtte jaggu to “mark”. Først denne lille karen:
Og så fant vi storebroren hans:
En utrolig søt liten cache!
Tittet en stund etter GCQBTG, men fant til slutt, og fikk oss så en delvis fin og delvis strabasiøs tur (fordi vi alltid velger feil vei) til GC1J6F2. Begge disse to var del av Berg museum, og selvsagt måtte det være både anker og kjetting der, vi befant oss tross alt ved kysten:
Legg merke til barnålene, da forstår dere dimensjonen på kjettingen!
Et vakkert gammelt hus sto også der:
Se nå for guds skyld bort ifra at jeg ikke tok sola med i betraktning når jeg tok bildet…havet i bakgrunnen der har jo blitt totalt utvasket og egentlig ødelagt et godt motiv. Men men… På vei tilbake til bilen passerte vi Sockerdrycksträdet til Pippi:
Får håpe det får stå riktig lenge!
Turens DNF nr. 2 kom på GC14NX2, men så kjørte vi ned i de trangeste smugene som finnes på denne jord (tror jeg), og gikk så opp til GCX87Z. Utsikten var upåklagelig, men det er den gjerne på sørlandet 🙂
Nairo var på dette tidspunktet lei det meste og synes også det var varmt, så han fant seg en busk å legge seg inn i:
GCR5VW viste seg å være et populært sted for soling og bading, så vi måtte stå over å lete etter denne så tidlig på dagen. Men at det var fint der var det ingen tvil om!
Eget basseng og skikkelig fint sanitæranlegg!
Så ble det noen kjappe funn igjen: GC1KNGR, GC1VNCA, GC1Z6C7 og GC29RFF, før vi tuslet ned mot en innsjø. Og på vei mot cachen møtte dette oss:
Nairo i langline i skogen pleier å resultere i én ting: kaos!
E fikk overta Nairo og de ble stående ved en liten brygge mens jeg bante meg vei gjennom skogen for å finne og logge cachen. Plutselig hører jeg E begynner å le noe voldsomt, og da viste det seg at Nairo ikke hadde fått med seg at grunna ut fra land ved brygga ikke var så lang, så han hadde fått sin aller første svømmetur:
Våt hund! 🙂 Synd jeg ikke fikk sett det, men da vet vi ihvertfall at han kan svømme! 🙂
En tur innom Rema og hjem for å kose oss med reker til middag:
Så bar det ut på kveldstur. GC1XRC5 ble funnet greit, men nok en DNF kom på GC1XRCB. GC1Woo6, GC1AX5A, GC1NEQM og GC1E0BB ble funnet etter varierende grad av leting, og så avsluttet vi dagen med en DNF på GC1PCXC. Slitne kunne vi konstantere at dagens resultat var 14 funn og 3 DNF’er. Ikke kjempefornøyde med de to første dagene, men det er vanskelig å plukke cacher når veldig mange av de omtrent ligger inne i hagene til folk.
Husk at dere kan trykke på bildene for større versjon, dag 3 og 4 kommer i morgen 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ferieoppsummering
Så er ferien over for denne gang. Det er alltid sånn med ferier, ihvertfall for meg, at på forhånd gleder jeg meg til en haug med deilige dager, men når den er over, lurer jeg på hva i alle dager jeg har brukt dagene til. Så derfor tenkte jeg at det var greit med en liten oppsummering.
Skjærtorsdag:
Vasket en haug med klær og var på besøk hos C for å feire lillesnuppas 3-årsdag. E skiftet hjul på bilen, og var grillsjef for årets første grillings. Vi gikk kveldstur med Nairo hvor vi fikk se naturens dramatikk, og jeg var trygg på at påskens to-do-liste skulle bli tømt.Langfredag:
Jeg fulgte min påsketradisjon med å fjerne julegardinene på kjøkkenet og fikk hengt opp de vanlige gardinene. Dermed fikk jeg strøket én ting av to-do-lista. Mamma var her for at E skulle skifte hjul på hennes bil, og vi fant endelig én av valpetennene til Nairo. Som et PS kan jeg si at vi i ettertid har funnet én tann til, og nå tror jeg at det bare er hjørnetennene igjen. Hadde fremdeles tro på at to-do-lista ikke skulle by på noen problemer.Påskeaften:
Vi dro på en skikkelig handlerunde hvor jeg fikk sendt avgårde en bryllupspresang til det store utland, vi fikk en koselig skravlestund med familien H-T i parken og Nairo fikk samtidig verdifull miljøtrening og sosialisering og jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg hater å gå på klesshopping. Jeg fikk lagt roser på graven til pappa, og E og jeg tok årets første is i bilen. Jeg fikk også bekreftet at jeg digger å shoppe til hunden min, og spesielt når man virkelig finner tonen med butikkinnehaveren. Begynte å tvile på om jeg skulle bli ferdig med alt på to-do-lista.1. påskedag:
Fikk strøket to ting til av to-do-lista, nemlig å vaske badet (noe jeg gjorde sent på kvelden), men også å dra på geocachingtur. Det var første gang vi var ute og tittet etter cacher på 5 måneder, og til min store overraskelse var det ikke selve cachinga som ga meg størst glede den dagen, men det at Nairo koste seg så utrolig og var så lite redd og skeptisk. Vi hadde fantastisk vær hele dagen (noe vi har hatt hele påsken faktisk), og det var fantastisk å se at antall cacher vi har funnet steg med 11. Blomstene har også begynt å springe ut, og det er virkelig vår. Men å bli ferdig med to-do-lista var nå umulig.2. påskedag:
4 ting igjen på to-do-lista:
– Beskjære det ene epletreet. Vi tok et epletre i fjor, og bestemte oss for å ta ett om året, slik at hvert tre får ett års hvilepause. De ser nemlig ikke ut som epletrær i det hele tatt, og trenger kraftig beskjæring for å bære mer frukt. Venter vi lengre utover våren nå, vil antagelig treet blø ihjel (ikke at jeg har peiling altså, jeg må bare gå utifra det jeg finner på nett), så i dag tok vi avgjørelsen om å vente til neste år med det treet vi ikke tok i fjor.
– Starte med å lage bordkortting til bryllupet. Om det ikke haster ennå, så har jeg ikke lenger all verdens tid på meg. Men jeg har ikke klart å finne inspirasjon til å sette meg ned, så jeg må bare sparke meg selv i stumpen og sette igang, inspirasjon eller ikke.
– Finne gjemmested og koordinater til en cache vi skal legge ut om en stund. Det har vi fått gjort i dag, og selv om jeg håpet på et annet gjemmested enn det vi fant, så tror jeg det blir bra.
– Rake løv. Dette er en jobb ryggen min rett og slett ikke tåler, så det er ikke stort jeg orker om gangen. Men jeg fikk tatt i og langs bedet mot veien, og det ble jaggu 4 trillebårlass med løv og kvist som E trillet til den ene komposthaugen.
Dette vil altså si at det var 2 ting på lista som jeg ikke har fått gjort, og jeg skal derfor si meg rimelig fornøyd.E har også fått stablet den tørre veden i vedboden i dag, så nå er neste steg å kaste inn den våte veden og så stable den. Så egentlig har vi fått gjort en god del, men når jeg ser tilbake, føler jeg at jeg ikke har fått kost meg sånn som jeg så for meg før ferien. Og da blir jo spørsmålet: hva i himmelens navn skal til for at jeg i etterkant kan ha den følelsen, for jeg vet jo at jeg faktisk har kost meg! Snåle kjærring…
I morgen er det tilbake på jobb igjen. Jobber som vanlig kvelden på tirsdager, og siden jeg har en blanding av mandags- og lørdagsfølelse i dag, så er det veldig greit å komme inn i uka igjen ved hjelp av en fast kveldsdag.
Håper dere har hatt en deilig påske og kost dere masse!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Pengebruk
De fleste av dere har sikkert fått med dere at økonomien her i huset er en smule anstrengt. Vi får det alltid til å gå rundt, men det er sjeldent rom for utskeielser. For å ikke klikke i vinkel, er ihvertfall jeg nødt til å bruke litt penger en sjelden gang på noe vi strengt tatt ikke trenger, men som allikevel skaper glede, og da velger jeg gjerne varige og/eller nyttige ting. I dag ble en sånn dag hvor jeg har brukt noen “unødvendige” kroner.
Startet med å dra ned til Storsenteret. E og Nairo slapp meg av der, de dro videre ned på Tistasenteret, og så skulle vi møtes i gågata etterhvert. Jeg fikk handlet en bryllupsgave og skulle sende den avgårde, men postkontoret var under oppussing og deres reservelokaler hadde selvsagt stengt i dag. Fikk også handlet kosttilskudd til E og meg og ormkurtabletter på grunn av denne revebendelormen som finnes i Sverige. I tillegg fikk jeg kjøpt boka både E, mamma og jeg har ventet på i mange år, den siste i serien Jordens barn. Gleder meg til å lese den, jeg har nå begynt på den første boka igjen så jeg får lest hele serien sammenhengende.
Tuslet så nedover gågata for å møte E og Nairo, men ble avbrutt av en telefon hvor jeg fikk beskjed om at jeg skulle hatt øyne i nakken slik at jeg hadde sett at S, S, E og E satt i parken og vinket til ryggen min 🙂 Så da snudde jeg og gikk bort til de, og E og Nairo kom etter. Hadde en koselig prat med de, og lille E våknet og smilte litt til oss før vi gikk.
Jeg tuslet så inn på Tistasenteret mens E og Nairo gikk tilbake til bilen. Jeg har gavekort på Kapp Ahl og er på jakt etter et antrekk jeg kan bruke 19. juni, men jeg er ikke i stand til å finne noe. Så jeg endte opp med en bukett med roser, sånn at vi fikk dratt på kirkegården og lagt roser på graven til pappa, dødsdagen hans var jo om onsdag.
Så dro vi videre opp til Kiwi på Brødløs (ja, vi har et område i Halden som heter Brødløs 😉 ), hvor jeg fikk sendt avgårde bryllupspresangen og også handlet litt småting vi trengte. Og så satt vi kursen mot butikken jeg har gledet meg til å dra til i lengre tid, butikken hvor jeg alltid koser meg og kunne handlet meg arm og fattig i, nemlig Gårdsbutiken. Og det var fler ting jeg fant i dag som jeg gjerne kunne han kommet hjem med, men jeg klarte faktisk å begrense meg ned til dette (og her er også rosene og boka):
Ny skvulpefri vannskål (har hatt en tidligere, men litt hardhendt håndtering fra min side førte til at lokket sprakk).
Godbitpose til treningsbruk.
Spray mot flått. Jeg brukte alltid ExSpot på Arkas, men jeg har lyst til å prøve noe som ikke er giftig.
En liten gummigris som piper som skal brukes under trening i håp om at det blir lettere å få kontakt med Nairo når han blokkerer.
En ball til utebruk.
Treningsgodbiter.
Tursele. Har aldri brukt sele på noen av hundene mine før, men vil prøve det på Nairo i håp om å begrense slitasje på pelsen. Skal bli ordentlig spennende!Så nå har jeg blitt kvitt noen shoppingabstinenser, og i morgen blir jeg kvitt geocachingabstinensene mine også, vi har bestemt oss for å ta oss råd til en cachetur! Åh, som jeg gleder meg!!!
Klikk på bildet for å få det større.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Vinterminner
I dag er virkelig en strålende vinterdag! Sol fra skyfri himmel, noen minusgrader og ikke noe vind. Hadde det bare vært litt mer snø på bakken, hadde dette vært akkurat som de helgedagene jeg minnes fra min barndom.
Min mor har aldri vært spesielt glad i idrett eller utstrakt form for friluftsliv. Men pappa drev med masser av idretter på amatørnivå, og han var glad i å komme seg ut i skog og mark. Og jeg ble med. Timer på skøytebanen like ved der vi bodde, med iskalde tær og fingre og frost på nesa. Utslitt i anklene, men allikevel lykkelig. Og så hjem til tørre klær og en kopp kakao laget av mamma.
Timer i lysløypa en kort kjøretur hjemmefra. Med fiskebein oppover og bare en unges mot i nedoverbakkene. Med kladding under skiene (som pappa forutså) og irritert hyling fra meg. Med kakao på termos på Liastua (se her og her), sola som varmet opp ansiktet og adrenalinet som forsvant. Med trasking tilbake til bilen, og hjem til mer kakao laget av mamma.
Timer i Nordmarka. Lange, seige stavtak før skøyteteknikken ble oppfunnet. Masser av hyggelige mennesker i løypa, et mylder av skilt med morsomme stedsnavn (blant annet ett som sa Smedstua, men ikke den Smedstua vi bodde på), og kakao på termos på en passende stubbe eller en stor trerot. Pappa som stoppet meg nøyaktig på meteren når skimerket ble tatt. Og hjem til mer kakao laget av mamma.
Timer i solveggen på hytta med laging av snømann, som mamma døpte for snøvarianten av henne. Med bløte sokker og bløte votter, og alt og alle ble tørket foran kaminen i stua. Varmen fikk man i seg ved hjelp av kakao laget av mamma.
Vinterminner som bringer glede, som gir meg en følelse av trygg og god barndom, og som jeg aldri ville vært foruten. Ikke ti ville hester får meg ut på ski igjen, for det skal oppleves sammen med pappa. Og kakao laget av mamma.
{minsignatur}
Del dette på:
-
2010 i bilder – del 1
Jeg slenger meg på bølgen av oppsummeringer for 2010, og her kommer første del av bildekavalkaden over 2010.
Januar
Vi fant vår første geocache:
Vi hadde massakre i hagen:
Aner fremdeles ikke hva som ble drept og hvem som drepte.
Februar
Vi laget pizza:
Jeg besøkte graven til pappa på bursdagen hans:
Det kom fryktelig mye snø:
Vannpumpen i brønnen tok kvelden og vi måtte hente vann i det vi hadde tilgjengelig av flasker og thermoser:
Og vi fikk lekkasje i taket på kontoret:
Mars
Vi “grillet” på gårdsplassen for å tine bakken nok til å finne lokket til brønnen:
Våren viste at den var på vei:
Trekkfuglene var på vei tilbake:
Og som om vi ikke hadde nok problemer med vann, så fikk vi vannlekkasje på hytta:
Fortsettelse følger 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Tror du?
Av og til tenker man ekstra mye på de man er glad i som ikke er blant oss lenger. Uansett om det er lenge siden de gikk bort, eller om det er helt nylig, så tar tankene og følelsene litt overhånd til tider. Man savner, man har vondt, man er trist og man klarer ikke helt å fokusere på de gode minnene.
Mange mennesker finner trøst i å tro. Hva de tror på er egentlig underordnet, og jeg ønsker ikke å starte en religiøs diskusjon. Det eneste jeg synes er viktig når det gjelder tro, er å føle trøst, trygghet og samhørighet.
Jeg er ikke personlig kristen, jeg har ikke noe personlig forhold til noen religion i det hele tatt. Jeg har barnetroen min, men jeg mener også at det er mange biter fra andre religioner som er fine. Min form for tro, det behovet for å tro at det finnes noe mer enn det vi kan se, stammer fra å ha mistet min far når jeg var 9 år. Min trøst har gjennom årene kommet ved å tro at han på en eller annen måte passer på meg, at han er her, og at jeg en eller annen dag skal møte han igjen. Om det er i en himmel eller i en annen form for eksistens er for meg likegyldig, jeg bare trenger å tro at jeg skal få gi pappaen min en klem igjen. Det samme gjelder alle andre jeg er glad i.
Kanskje er det en form for overlevelsesinnstinkt? At det rett og slett gjør for vondt å tenke at man aldri skal se noen igjen? Fornuften forteller meg jo at det er nettopp det som er fakta. Og uansett hvor mye jeg prater med de jeg har mistet, så er det allikevel en forskjell på å prate og å se.
Jeg forstår at alle som føler tilhørighet til en religion mener at det er det eneste rette å tro på. Og det er ingen vits i å prøve å frelse meg til noen som helst religion. Alt jeg ønsker er respekt for at jeg tror som jeg gjør, på samme måte som jeg respekterer det andre tror på.
Tror du?
{minsignatur}
Del dette på:
-
O store byttedag
I dag har jeg vært noen timer på jobb igjen. Ikke spesielt moro å kjøre om dagen, for den lille snøen som ligger i veien har blitt kjørt over så mange ganger nå at den gjør seg om til is. Og 3 mil med is er ikke morsomt føre. Men jeg kom meg både til og fra jobb uten altfor store problemer, men jeg er ikke akkurat høy i hatten når jeg kjører oppover en bakke i 40 km/t og det bare spoler når jeg gir på litt for mye. Vil IKKE skli bakover, det er pyton!
På vei hjem fra jobb stoppet jeg først på Svinesundparken. Fikk byttet sengetøy vi fikk til jul, og også kjøpt noen kubbelys og en bukett roser. Stakk så ned på Tistasenteret og fikk byttet noen skrapelodd vi vant noen kroner på (vant jaggu noen få kroner på de jeg byttet til meg også!) og byttet også en cd jeg fikk til jul da jeg hadde den fra før.
Kjørte så bort til kirkegården for å besøke graven til pappa. Skulle ha vært der med blomster når vi var i by’n lille julaften, men jeg klarte dessverre å glemme det, og det har jeg hatt kjempedårlig samvittighet for. Når jeg kom dit i dag, så jeg at en av lyktene mamma tente lille julaften eller julaften fremdeles brant, det ble jeg imponert over! Var veldig koselig der nå, med kranser og masse lykter på mange av gravene. Det er kanskje ikke alle som synes at en kirkegård er spesielt koselig, men etter snart 28 år med besøk på min fars grav, har jeg ikke lenger den såre følelsen av voldsom sorg, det er mye mer en trøst å kunne gå dit og prate litt med han.
Det blir tidlig kveld i dag, skal på jobb i morgen også. Men etter det har jeg fri ut uka, så da skal jeg sette igang med mer juleavslapning og sløving. Ingen planer bortsett fra litt handling. Deilig!
Fortsatt god jul!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Facebook-statuser
Siden tidenes Facebook-morgen har det florert av statuser i sjangeren: “Sett dette på statusen din hvis du har verdens beste mor/far/sønn/datter/bror/søster/kjæreste/mann/kone” (stryk det som ikke passer), “Dette er mors/fars osv uke, sett dette på statusen din for å vise at du har verdens beste mor/far osv” (snodig nok er det mors/fars osv uke sånn cirka en gang i måneden) og “Sett dette på statusen din hvis du har noen i himmelen som du er glad i”. Og diverse varianter av disse. Og når jeg leser disse statusene, så tenker jeg én av to ting:
1. Det er kjempekoselig at folk vil vise at de har mennesker i livet sitt som de er glad i, og at de menneskene får vite det i det offentlige rom.
2. Hvis man ikke setter det på statusen sin, betyr det da at man ikke er glad i de?
Jeg må ærlig si at jeg ikke gidder å sette det på statusen min hver eneste gang en av disse rundene dukker opp. Jeg forteller både mamma og kjæresten min at jeg er glad i de i real life, og mamma er heller ikke på FB, så hun får aldri sett det om jeg skriver det der. I tillegg vet mine nærmeste at jeg er glad i både de, mamma og kjæresten min.
Jeg har dessverre en del i himmelen jeg er glad i også, og i den grad jeg tror at de hører meg, så forteller jeg det til de når jeg prater med de. Dessuten visste de når de var i live at jeg er og var glad i de. Derfor setter jeg aldri det på statusen heller.
Dette er ikke noe forsøk på å rakke ned på de som setter sånne statuser, for det er opp til hver enkelt hva de vil skrive, og jeg har etterhvert blitt veldig flink til å lese statuser ganske kjapt, og stopper kun ved de som interesserer meg. Men de som legger merke til at andre, f.eks. jeg, ikke setter sånt i statusen min, tror de at jeg ikke er glad i disse menneskene?
{minsignatur}
Del dette på:
