• Rampenisser og snille nisser

    Selv om vi ikke har noe organisert rampenisse på jobb i år, så er det ikke til å komme unna at det skjer litt allikevel. Det er to arbeidsdager igjen på jobb for lærerne, så jeg føler meg ikke trygg ennå, men her er litt av det som har skjedd så langt i desember.

    På nabokontoret var det ei som fikk dekorert plassen sin imens hun hadde en ukes hjemmeeksamen:

    Hun synes det var fint helt til hun måtte vikle løs lysene 😉

    Jeg jobber jo to steder og må dermed forlate kontoret mitt for å dra til den andre jobben tre ettermiddager i uka. Da jeg kom på jobb i går morges, hadde noen hatt det moro med å henge opp denne lappen på døra mi imens jeg var på den andre jobben tirsdag ettermiddag:

    Er jeg ikke heldig som kan dra på date med mannen min i arbeidstiden? 😉

    I dag tidlig fikk jeg en snap fra en kollega før jeg kom på jobb. Hun hadde holdt på å få hjerteinfarkt da hun kom på jobb og låste seg inn på sitt kontor:

    Alarmklokkene mine burde ringt med en gang, men det gjorde de altså ikke, og jeg holdt på å få hjerteinfarkt da jeg låste opp mitt kontor etter å vært borte fra det i 10 minutter på formiddagen i dag:

    Fy fader, som jeg skvatt! Men man kan jo ikke annet enn å le 🙂

    Det finnes jo også noen snille nisser. Vi har fått gave av kommunen, jeg fikk en fin blomst av ledelsen på den ene jobben, jeg fikk konfekt, og det er fremdeles noen som husker at banantwist er min favoritt:

    I det siste har det ligget sjokolade eller frukt på plassen min når jeg har kommet til den andre jobben min. Jeg vet liksom ikke hvem som har vært snill, men jeg vet det jo 😉 Og i dag sto det en stor pakke til meg der!

    Det viste seg at gaven som har ligget under juletreet i gangen, som jeg trodde var en tom eske som var pakket inn for at det skulle se koselig ut, var en reell pakke som skulle deles ut via loddtrekning i går, og den vant jeg! Masse godsaker oppi, så nå skal vi kose oss her i huset!

    Som sagt, jeg stoler ikke på at hverken rampestreker eller snillestreker er slutt, selv om det bare er to ordinære arbeidsdager igjen (tre for meg, men det burde jeg kanskje ikke si?). Godt det bare er 4 andre enn jeg som har nøkkel til mitt kontor, for da vet jeg at de må være medskyldige hvis det skjer noe hos meg 😉

  • Midlertidig oppsving

    Dette har aldri vært og kommer aldri til å bli en stor blogg. Ikke har jeg lyst til det, og i tillegg er nedslagsfeltet mitt for snevert. Hadde jeg bare skrevet om hund, bare om strikking, bare om geocaching, så hadde det kanskje vært annerledes, men det er som sagt ikke noe mål å få mange besøkende pr dag.

    Normalt sett får jeg mellom 50 og 100 besøk de dagene jeg legger ut et innlegg, noe mer hvis innlegget er noe spesielt, som f.eks. sykdom hos oss eller Nairo. Derfor begynte jeg å stusse litt mot slutten av november, da jeg fikk like mange besøk selv når jeg ikke la ut innlegg, og ihvertfall ikke noen spesielle innlegg. Og så sa det bare pang på statistikken:

    Og jeg skjønte ingenting…helt til jeg tok en nærmere titt på hva som skjulte seg bak søylene. Joda, det var de to rampenisseinnleggene mine, dette og dette. Googler jeg kun ordet rampenisse, finner jeg ikke meg selv på de tre første resultatsidene. Men googler jeg rampenisse på jobb, får jeg opp meg selv som første resultat. Kanskje det er derfor jeg har fått så mye besøk i det siste?

    Vi har ikke noen rampenisse/hemmelig nissevenn på jobb i år, logisk nok pga korona. Men det virker som om andre har det rundt omkring i landet, siden det søkes etter det 🙂

  • Rampenisse (og litt snill nisse) på jobb

    I år som i fjor har vi hatt hemmelig nissevenn på den ene jobben min. I år som i fjor har jeg ikke vært med, men jeg blir dratt med allikevel. Og det startet tidlig i desember. Allerede 5. desember ble jeg distrahert av en kollega da jeg skulle sette meg ned, og når jeg først fikk satt meg ned, satt jeg ikke veldig lenge:

    Det verste er at jeg hver morgen, når jeg kommer på jobb, sjekker under stolen min, da denne også ble gjort (på noen andre) i fjor. Men jeg har ikke sjekket de gangene jeg har vært ute av kontoret en liten tur. Det var kollegaene mine klar over, og dermed monterte de den ved en sånn anledning. Etter det har jeg sjekket. Hver. Eneste. Gang.

    Noen dager senere møtte dette meg på morgenen:

    Og da kan jeg ikke si at jeg ble veldig glad. Glitter er umulig å få bort, og jeg brukte 10 minutter bare på å få bort det dere ser på bildet. I tillegg har jeg glitter nedi en skuff, det kommer jeg aldri til å få bort.

    Dagen etter måtte jeg vikle løs dørhåndtaket mitt:

    Dette tror jeg mer ble gjort for å villede den av mine kollegaer som virkelig fikk klasserommet sitt surret inn i plastfolie. Siden jeg har hjulpet noen kollegaer med å utføre ting og tang på andre, skjønte jeg fort hvem dette var 😉

    Nå skal det sies at noen er snille også:

    Den samme personen ga meg Smil i fjor også <3

    Den samme dagen fikk jeg øye på dette inne i personalgarderoben:

    Og jaggu fikk jeg noen “urinprøver” på døra også:

    Tre glass den dagen, tre glass til noen dager senere. Jeg skrev noen prøveresultater, men vil ikke legge de ut her da jeg navngir personene som har “levert” urinprøvene. La meg bemerke at jeg ikke har foretatt noen testing, jeg er da hverken sykepleier eller lege. Men bittelitt fantasi har jeg, så “resultatene” besto blant annet av at en mannlig kollega hadde overvekt av østrogen, en annen kollega hadde fått lisebergitis og måtte ta et opphold på Liseberg for å bli kurert, en kollega som tidligere ofte hadde blålilla hår hadde for mye av det fargestoffet i prøven sin og må spise appelsiner for å utjevne fargen, og en kollega har fått viruset IHTBAN og må finne ut hvilken julesang viruset har fått navnet sitt i fra og synge den sangen i en halv skoletime. Vet dere hvilken sang det er?

    Og en dag fant jeg dette på kontoret:

    Det viste seg at den skyldige for glittersølet hadde fått litt dårlig samvittighet og ville gjøre det godt igjen. Og det gjorde hun <3

    Jeg er imponert over kreativiteten mine kollegaer har vist, både mot meg og mot andre. Og både når det gjelder rampestreker, men også med snille ting. Jeg får litt kjeft for at jeg ikke er med på ordentlig, men jeg er ikke det minste kreativ. Samtidig er det flere som krever at alle må være med neste år, så får vi se hva det blir til da.

  • Rampestreker på kontoret

    Jeg skrev litt om hemmelig nissevenn på jobben i innlegget mitt om søndag. Da jeg kom på jobb på mandag, så jeg at tidspunktet for konserten til The Swinging Svibels var endret til klokka 10. Litt etter halv ti var jeg tilfeldigvis på lærerværelset, møtte på ei av de andre som var ført opp som medlem i bandet, og hun ville at vi skulle overraske med sang! Så det endte med at 4 av oss sang oss gjennom alle versene av Julekveld i skogen pluss to vers av O Come, All Ye Faithful. Tror aldri jeg har vært så flau på jobb noen gang :p

    Igjen: jeg har ikke skrevet meg på lista som deltakende i hemmelig nissevenn. Men jeg har jo skjønt at jeg ikke på noen måte kan føle meg trygg, og imens jeg var på den andre jobben i går har noen kost seg på kontoret mitt. Det første jeg ser når jeg kommer i dag er dette:

    Skjermen pakket inn i gråpapir og stolen pakket inn i plastfolie 😀

    Skriveredskapene som står på resepsjonsdisken var også godt pakket inn:

    Legg også merke til bomullsdottene som ligger i blomsterpotta i bakgrunnen 😉

    Juletreet mitt hadde også fått ekstra pynt; bomullsdotter som selvsagt skal ligne snø:

    Det ble faktisk litt fint 😀

    Kontakten til lysene på juletreet var også godt pakket inn:

    Og magneten på kalenderen min hadde også pyntet seg:

    Når jeg skal logge meg inn på pc’en, oppdager jeg at pc-musa sitter fast i musematta, og tastaturet var usedvanlig mykt å skrive på. Årsaken var dette:

    Jupp, bomullsdotter under tastaturet :p I tillegg var det også bomullsdotter inne i teipdispenseren, pc-skjermen var teipet fast til bordet og alle stemplene var snudd opp ned. Og ikke klarte jeg å slutte å le heller 😉

    En av tingene jeg gjør på morgenen er å sjekke gårsdagens internpost, og da fikk jeg meg nok en latter:

    Godt pakket inn i plastfolie, og med en oppblåst hanske inni. De har kost seg, de som har stelt istand dette 😀

    Jeg ble sittende i den plastkledde stolen i et par timer, den var faktisk ganske god å sitte i! Men etter en stund ble det rimelig klamt i stumpen, så det var bare å ta saksa og få vekk plasten. Tro meg, jeg har noen klare mistenkte, men det skal bli godt å få det avslørt til fredag 😀