• Det går bedre

    Og så er snart denne helgen over også. Er jo ikke mer enn noen timer siden jeg dro hjem fra jobb om fredag! Da dro jeg utom Svinesundparken og kjøpte memory foam-madrass til Nairo. Størrelse 60×120 cm, passer perfekt:

    Han har en god del ekstra å gå på på hver side. Dere husker sikkert hvor skeptisk han var til den nye, store kurven sin for et års tid siden. Jeg forventet samme reaksjon på madrassen, men der tok jeg helt feil. Jeg rullet ut madrassen på gulvet, han gikk oppå og la seg ned med en gang! Så nå veksler han mellom kurven, madrassen og gulvet, og virker strålende fornøyd.

    I går dro Eileif til Sverige og handlet, blant annet Omega3 og en olje med glukosamin til Nairo. Nairo fikk første runde med det i går kveld, blandet inn i våtfôr, og det gikk ned på høykant. Må bare passe på at han ikke blir for bløt i magen.

    Jeg dro til byen og handlet i går. Laken til den nye madrassen til Nairo og et par ting til meg. Så kjøpte jeg blomster til pappa, han skulle ha fylt 86 år om torsdag, så jeg var på kirkegården hos han i går. Kjøpte også blomster til mamma og satt hos henne en times tid. Ny runde med opplæring i smarttelefonbruk. Hun sliter med å treffe tastaturet når hun skal skrive sms, så det har hun stort sett ikke gjort siden jul. Men nå fikk hun en pekepenn, og da gikk det mye bedre.

    I formiddag gikk Nairo og jeg en tur langs veien. De siste to dagers vind og regn har gjort at så å si all snøen er borte:

    Heldigvis gjelder det også all isen! Gårdsplassen var så full av is i går morges at jeg var redd jeg ikke skulle komme meg opp på veien. Nå er det i all hovedsak bart.

    Det blåste bra i dag også, her er mister fluffbutt i med- og sidevind:

    Hentesveis? :p

    Vi prøver å variere underlag så mye som mulig, og nå gleder jeg meg til det blir tørt i skogen så vi kan gå litt der også.

    Så hvordan har det gått med Nairo siden røntgingen om onsdag? Vet dere, jeg synes det har gått over all forventning! Han begynner å bli seg selv igjen; en litt grinete, gammel gubbe som kjefter for det minste. Og det har jeg savnet, selv om det til tider er en ørliten smule irriterende 😉 Han kommer opp i 2. etasje og legger seg, han hopper opp i senga og opp i sofaen, men ber om hjelp når han vil ned (står bare og stirrer på oss). Jeg kan ikke si jeg har sett han halte noe særlig i løpet av helgen, men han sukker/stønner når han legger seg ned. I tillegg har han begynt å strekke seg skikkelig igjen, jeg har egentlig ikke lagt merke til at han sluttet med det, men når han gjorde det her om dagen, gikk det opp for meg at jeg ikke hadde sett en skikkelig strekk på lenge, og han har alltid vært flink til å strekke seg.

    Så alt i alt synes jeg dette ser positivt ut, og selv om jeg selvfølgelig gjerne skulle tatt forkalkningene for han og selv om jeg vet at han aldri kommer til å bli frisk, så er jeg lysere til sinns nå enn jeg var om onsdag og torsdag.

    Så vil jeg avslutte med et par spørsmål, gjerne til dere som har erfaring med hund med forkalkninger:
    – Jeg forventer ikke noen stor kuldeperiode igjen denne vinteren. Kanskje noen dager med noen få minusgrader, men ikke mange dager med tosifret minus. Bør jeg allikevel kjøpe et varmedekken til han for å holde hofta varm? Han har underull, men er ikke fullpelset for tiden.
    – Jeg skjønner at tiden med å kaste ball med han er over, både ute og inne. Men tennisballen er midtpunktet i livet hans, og jeg får så vondt i mammahjertet når jeg ser han går rundt og leter etter den. Bør han få den tilbake, så han ihvertfall har den? Eller må jeg gjøre meg hard? Gummileker bryr han seg ikke om, og alt som er laget av stoff eller tau tygger han i stykker.

  • Slutt på januar

    Hele høsten 2017 gikk unna i en rasende fart for meg. I mange uker trodde jeg at skoleåret akkurat hadde begynt, helt til kalenderen plutselig dunket meg i bakhodet og sa at det var midten av november. Sånn har det ikke vært etter nyttår. Det har gått uhorvelig treigt, selv om jeg har hatt mengder å gjøre på begge jobber.

    Men nå er januar straks endelig over, og vi kryper stadig nærmere en litt mer stabil værtype. De siste dagene har vi hatt alt fra strålende vintervær til skikkelig ruskete høstvær, og nå begynner jeg å bli lei skiftningene.

    Mandag startet dagen med øs pøs regn:

    På ettermiddagen kom det snø:

    Riktignok veldig bløt snø i plussgrader, men allikevel. Godt at jeg har blomster på det ene kontoret som kan lyse opp dagene litt:

    I går var det plutselig kaldt og klart igjen, og soloppgangen gjorde at det gamle sykehuset så ut som det hadde fått et dryss av safran på seg:

    Joda, bygningen er gul i virkeligheten også, men ikke SÅ gul.

    I dag var det tilbake til regn på formiddagen, og det var ordentlig surt og blæh:

    I ettermiddag har det nok en gang kommet bløt snø.

    Nå skal det i følge værmeldingen være mildt til utpå dagen fredag, og så skal vi ha ihvertfall en ukes tid med ned mot -10 grader, det kaldeste så langt i vinter (hvis det blir noe av, da).

    For de som ikke liker kalde vintre og snø, må det være perfekt å bosette seg her i sørøst. For de som liker stabile vintre, er dette IKKE et godt sted å bo.

  • Langhelg og litt til

    Vi har nå lagt en fin langhelg bak oss. Uansett hvor glad man er i jobben(e) sin(e), så er det alltid godt med en ekstra dag fri, uansett hva man velger å bruke den dagen på.

    Men jeg vil starte litt før langhelgen, med å vise den nydelige gullbusken som står bak den ene jobben min:

    1 040515 290415 Gullbusk bak HKKEn av mine absolutte favoritter om våren! Jeg kjøpte en busk og plantet i hagen her hjemme for noen år siden, men den ville ikke etablere seg. Bedre lykke neste gang.

    Dagen etter var det slutt på sola. Det henger en rosa paraply på kontoret mitt på den andre jobben, og selv om jeg har hette på så og si alle jakkene mine, så er det noen ganger det er mer hensiktsmessig med en paraply, og dette var en sånn dag:

    2 040515 300415 Råsa paraplySå kom fredag og fridag. Været var bra, og vi bestemte oss for å dra på hytta for å få gjort litt der. Byggemessig gjenstår det en del lister (man skal vel aldri bli helt ferdig med lister, skal man?), ellers er det rydding og vasking igjen. M.Y.E. rydding og vasking. Men vi fikk satt på plass litt, og det er bedre enn ingenting. Og så kunne jeg konstantere at det blir moreller i år også:

    3 040515 010515 Morellblomster på hyttaDa vi kom hjem fra hytta, hadde jeg 70 mail i innboksen min. 70! Det viste seg at en av de mer driftige geocacherne her i Halden bokstavelig talt hadde satt Halden på kartet med 67 nye mysteryer (den 67. cachen ligger litt utenfor kartutsnittet):

    04 040515 KartDet er ingen hemmelighet at jeg ikke er det minste glad i mysteryer, men jeg måtte jo ta en nærmere titt på disse. Og overraskelsen var stor da jeg fant ut at hver enkelt cache hadde fått navn etter andre aktive geocachere bosatt i Halden, og en av cachene hadde fått mitt nick! Utrolig koselig og veldig rørende!

    Oppgaven på “min” cache skjønte jeg ikke stort av. Men det var 10 andre jeg satt igang med, som jeg trodde var greie å løse. Det viste seg at jeg hadde bommet totalt på én av de, så den har jeg skrinlagt. De 9 andre har jeg ikke stresset med å dra ut og ta, FTF-sjansene forsvant ganske fort.

    På lørdag prioriterte jeg derfor andre ting. Først å dra på salg på Gårdsbutiken, og så rekognoserte jeg i et område for å se om det er mulig å legge ut en eller flere cacher der. For interessant historie er det i så absolutt i dette området:

    5 040515 020515 GravhaugPå lørdagskvelden hadde jeg fått noen forsiktige dytt i riktig retning av CO for å finne løsningen på “min” cache. Ingen hadde logget enda, men jeg gadd ikke dra ut sent på kvelden for å kjøre en time for å få FTF’en, så jeg lot det ligge.

    På søndag skulle jeg først en liten tur til ei venninne, og så skulle jeg videre på geocachingevent for å feire at det er 15 år siden den aller første cachen ble publisert. Fremdeles var ikke “min” cache logget, og CO synes det hadde vært veldig moro om jeg fikk FTF på den, så jeg kastet meg i bilen. Hadde i bakhodet i hvilket område den skulle ligge, dobbeltsjekket på GPS’en, og så at jeg husket feil. Kjøreturen ble derfor ganske mye lengre, men jeg fant frem til riktig grusvei, kjørte til en bom og gikk den lille kilometeren inn til der cachen skulle være. Stusset litt over at T-ratingen ikke helt stemte, men holdt på i 15-20 minutter for å finne cachen før det går opp for meg…kanskje jeg har tastet feil koordinater på GPS’en??? Dobbeltsjekket, og joda, jeg var helt på feil sted. Riktignok ikke mer enn ca 4 km feil i luftlinje, men en kjøretur på 20 minutter for å komme til rett område. Og når jeg først kom dit, var det helt klart hvorfor T-ratingen var så høy som den var. Stresset avgårde, kom frem til GZ, og finner ingen cache. Holdt på å gi opp, men ringte CO for å få et hint, noe som var umulig for henne av helt logiske årsaker. Legger på, snur meg rundt, går til nærmeste sted som passet hintet, ingen cache, går til neste sted som passet hintet, og der lå den jaggu, med en helt tom loggbok! Jippi!

    Jeg var nå en time etter skjema, men fikk dratt innom venninna mi i et lite kvarter før jeg hastet videre til eventet. Stappfullt med folk, 55 loggede nick så langt. Fint vær, god stemning, koselige folk, og publisering av en ny cache med FTF event-style. Kan ikke tenke meg så mange bedre måter å tilbringe en søndags tidlig ettermiddag på!

    Og etter en avslappende kveld hjemme var langhelgen så over. Til helgen er det konfirmasjon, og helgen etter er delvis langhelg igjen med en inneklemt dag og så 17. mai.

    Avslutter med en annen vårfavoritt; Marianøkleblom:

    6 040515 020515 MarianøkleblomHa en riktig fin uke!

  • Høstsøndag

    Jeg hadde ikke fått med meg at det var meldt regn i dag, men det var litt koselig å våkne tidlig i morges av regnet som trommet på vinduet og på den parkerte bilen en etasje under vinduet, å høre Eileif sove godt og å kjenne varmen fra Nairo som hadde lagt seg mellom oss i senga. Det begynner helt tydelig å bli kaldere om nettene, for begge vinduene på soverommet står fremdeles oppe, og Nairo velger oftere og oftere å sove en stund i senga på nettene, noe han ikke gjør hvis det er varmt for han.

    Alle uteplaner ble forkastet på grunn av været, og inneplanene ble satt igang istedenfor. Mange timer av dagen har gått med til å laste opp mammas bilder til fremkalling, noe som egentlig burde være en smal sak, men som fort blir komplisert for oss. Men det går jo, og hovedsaken er at hun får bildene sine på papir.

    Som nevnt hadde vi årets siste grillings i går, og det er umulig å ikke bli sulten når dette ligger på grillen:

    1 210914 200914 Årets siste grillingsOg det ble veldig godt! Marinerte svinefileter, grillspyd med marinert svinekjøtt, paprika og løk, smørdampede poteter, hvitløksmør og mozarella med skinke:

    2 210914 200914 Årets siste grillingsJeg anbefaler absolutt mozarellaen! Tror jeg har skrevet om den før, men den er verdt å nevnes igjen. Del mozarellaen i 4 og pakk bitene inn i skinke. Grill til osten er så rennende som mulig, uten at du forkuller skinken. Jeg tror det skal være frisk rosmarin i den opprinnelige oppskriften, men det dropper vi da vi synes konsistensen til mozarellaen og saltsmaken til skinken er mer enn god nok. Grillspydene med paprika, løk og svinekjøtt laget jeg selv denne gangen da vi ikke hadde flere igjen av de ferdigkjøpte. Og godt ble det så absolutt, selv om jeg ikke ble helt fornøyd med den ferdigkjøpte marinaden.

    Nå er det bekmørkt ute, og den siste våkne timen av denne søndagen skal ikke benyttes til noe som helst bortsett fra opplading til nok en arbeidsdag i morgen.

  • To korte i regnet

    Det blir litt dårlig med skikkelige turer på Nairo for tiden, noe jeg har ekstremt dårlig samvittighet for. I går hadde jeg tenkt å rette opp i det, og gå en tur på ca 6 km, men da jeg kom omtrent halvveis til bestemmelsesstedet (dvs at jeg hadde gått litt over 1,5 km) var jeg så sliten at vi måtte snu og turen endte opp på noe over 3 km istedenfor. Heldigvis hadde jeg Nairo i langlina, så han fikk sprunget og herjet mye mer enn han hadde i vanlig kobbel. Hvorfor jeg er så sliten? Vel, jeg tror det kommer av at jeg i 2 måneder har måttet gjøre alt selv, uansett hva som skal bli gjort, pluss at jeg jo stort sett alltid går og bekymrer meg for små og store (og gigantiske) ting.

    I dag tenkte jeg at Nairo skulle få gå med kløven, slik at en liten tur i dag også ville bli litt ekstra slitsom for han. Mens jeg pakket kløven og tok på meg klær, begynte det selvsagt å regne igjen, akkurat som i går. Men ut gikk vi, og denne gangen gikk vi en runde vi ikke har gått før. Ikke langt fra huset går det en gammel traktorvei opp en åsside. Denne bakken kaller vi her i huset for akebakken, da den hadde vært perfekt å ake i hvis vi hadde hatt noe snø og hvis ikke bakken hadde vært full av småtrær, busker og kratt. Jeg er ikke noe glad i å gå den bakken, for min ekstremt dårlige kondis kommer så tydelig frem mens jeg puster og peser og snegler meg opp, men vi kom oss opp! Og selv om det er mye trær der oppe, så fikk vi jo litt utsikt pluss en fin grusvei å gå ned:

    1 020314 Liten kløvtur ved akebakken

    Vakre gutten min synes det er helt greit å gå med kløv, selv om det er lenge mellom hver gang. I dag pakket jeg skjerf i veskene, og oppdaget at selv om vekta er helt lik på hver side (skilte bare 20 gram), så har størrelsen på det man pakker nedi noe å si også (selvsagt har det det, teite meg!), så kløven dro en stund over på Nairos venstre side. Så ved neste anledning skal jeg få fylt noen halvlitersflasker med sand i forskjellig vekt, slik at vi har noe å variere med.

    2 020314 Liten kløvtur ved akebakkenFortsatt god søndag, håper alle har det bra!

  • Feiring av 40-årsdag

    Om fredag fylte jeg 40 år. Som jeg skrev tidligere denne uka har jeg ikke egentlig gruet meg til å fylle 40, og jeg merker absolutt ingen forskjell på å være 40 i forhold til å være 39. Men etter fredag har jeg kjent litt på at neste runde tall er 50. Jaja, det er 10 år til det 🙂

    Fredagen gjorde vi absolutt ingenting, vi var hjemme og bare slappet av. Eileif laget nydelig middag til meg (det gjør han jo alltid egentlig), og jeg tok livet helt med ro og koste meg med massevis av gratulasjoner på FB, sms og telefonsamtaler.

    I går skulle vi altså feire med å fyre bål og grille pølser ved en gapahuk kun 10 minutters kjøring hjemmefra. Bilen ble fullastet og vi dro dit i regn…og regn…og atter regn. Værvarselet sa at det skulle bli opphold fra 14-tiden, så vi satset på at det kom til å stemme.

    Ikke alle er kjent i det området, så vi hang opp ballonger som veivisere:

    1 061013 051013 Kjerstis bursdagMamma kom like etter oss, og her inspiserer hun at presenningen fungerer og at alt ser bra ut:

    2 061013 051013 Kjerstis bursdagVæret irriterte meg noe veldig. Det er jo ikke på noen som helst måte koselig å sitte ute og grille i regnvær. Men, det er utrolig vakkert ved Trestikkehuken allikevel:

    3 061013 051013 Kjerstis bursdagMamma ville inn under tak, og hun fant en genial måte å både holde seg tørr på og sitte godt på:

    4 061013 051013 Kjerstis bursdagHun fikk rettet opp ryggen litt mer enn det ser ut som på bildet, altså 😉

    De som hadde sagt at de skulle komme sendte meg meldinger og sa at de drøyde litt pga regnet, noe jeg har full forståelse for. Men etter en stund kom S og S med lillegutt E, og C med snuppene A og L. Ved hjelp av litt tennvæske fikk vi fort fyr i bålet selv om det fremdeles regnet litt, og med varmen bålet ga oss pluss noen gode pølser med godt tilbehør innabords, ble stemningen så mye bedre:

    5 061013 051013 Kjerstis bursdagEn halvtimes tid etter at regnet egentlig skulle ha stoppet, så ble det faktisk opphold. Og med oppholdet kom M og J med sine barn T N og T S:

    6 061013 051013 Kjerstis bursdagVed et tidspunkt hører jeg Eileif si: “Nå kommer det folk”. Jeg titter opp, ser det kommer noen rundt presenningen, og hvem er det? Jo, det er Siv Anita! Gærne jenta hadde tatt turen helt fra Mo i Rana til skogen i Halden for å feire meg!

    7 061013 051013 Kjerstis bursdagHun håpet jeg ble overrasket, og det skal jeg love både henne og dere at jeg ble!

    Selv om dagen ikke startet så bra værmessig, så ble det veldig bra mot slutten og jeg sitter igjen med en veldig god følelse av at feiringen tross alt ble vellykket. Jeg storkoste meg og synes det var kjempekos at så mange tok turen for å feire meg på en litt utradisjonell måte. Jeg vet ihvertfall at jeg har lyst til å feire fler bursdager på denne måten, forutsatt at været blir bittelitt bedre 😉 Tusen takk til alle som kom og tusen takk for alle fantastiske gaver! <3

    Siv Anita ville ha omvisning på festningen, og det fikk hun. Jeg kan nok ikke så mye om alt som har skjedd på festningen, men jeg vet hvor man kan og bør gå, og informasjon står det jo på skilt over alt. Geocaching står alltid på planen, og man er ikke på festningen uten å finne ihvertfall noen cacher. Her logger Siv Anita et funn i solnedgangen:

    8 061013 051013 FestningenFor vi fikk en fantastisk avslutning på dagen værmessig. Fra regn på formiddagen og utover ettermiddagen til opphold og senere sol på ettermiddagen og tidlig kveld. Og idet sola forsvant ned bak åsen og Nexanstårnet kom tåka krypende inn fra havet og innseglingen til Halden. Akkurat det siste klarte jeg ikke å ta bilde av, men jeg fikk noen andre blinkskudd. Her er sola sett fra Place d’Arms:

    9 061013 051013 FestningenVi beveget oss inn i indre festning, og der fanget jeg dette motivet:

    10 061013 051013 FestningenOg etter en runde litt hit og dit endte vi til slutt opp på Dronningens bastion:

    11 061013 051013 FestningenVi stakk også bortom Rødsfjellet for å prøve å få tatt bilde av festningen i flombelysningen sin, men tåka hadde da tatt helt over. Så besøket satt kursen tilbake mot Oslo for et par dager der, og vi dro hjem og satt oss slitne og veldig fornøyde ned i hver vår stol.

    Jeg føler meg så ekstremt priveligert og heldig som har så utrolig flotte mennesker rundt meg at de kommer fra både fjern og nær for å feire meg ute i regntungt vær. Jeg håper så inderlig at dere alle forstår hvor takknemlig jeg er, og at jeg er superglad i dere alle sammen! <3

  • Værvarsel og pakkeutfordring

    De av dere som har fulgt meg en stund, husker sikkert hvor opptatt jeg var av værvarselet i dagene før bryllupet i fjor. Det var det eneste jeg ikke hadde kontroll på, og derfor var det en av de tingene jeg var mest bekymret for. Jeg er nesten like opptatt av været nå, siden Norge på tvers-turen nærmer seg med ikke bare stormskritt, men også med turbofart. Jeg drar nordover til torsdag!

    Selvsagt følger jeg med på alle værsidene på nett. Pent.no har ikke Hellemobotn i sin oversikt, men jeg har sjekket for Drag, som er stedet vi tar båt innover i fjorden fra:

    Fredag ser jo bra ut, men lørdag og søndag er ikke akkurat noe å skryte av…

    Storm.no er noe bedre:

    De melder ihvertfall ikke veldig mye regn!

    Og yr.no, som ble min favoritt etter bryllupet siden de var de eneste som meldte slik været ble, svikter meg totalt denne gangen:

    Her bøtter det ned hele helgen…

    Og legg også merke til temperaturene hos alle tre tjenestene. 7-15 grader. Men, vi får bare gjøre det beste ut av det, vi skal klare det uansett, og vi blir jo tørre og varme en eller annen gang etter at vi er ferdige! Ikke kan jeg krympe særlig mer heller tror jeg 😉

    Jeg har også begynt å pakke. Noe småtterier gjenstår, som noe klær (som henger til tørk etter gårsdagens vasking), noe toalettsaker og noen andre småting. Allikevel er jeg rimelig usikker på om jeg får med meg alt:

    Og jeg sliter med å finne ut hva jeg evt kan la være hjemme. Noe av det jeg har pakket skal ikke være med på selve gåturen til helgen, men størstedelen skal være med. I tillegg skal det kjøpes mat når jeg kommer nordover, og jeg skal også bære telt, som Siv Anita er så snill og låne meg. Kjenner jeg gruer meg litt til å sette sekken på vekta når den er ferdig pakket.

    MEN! Jeg gleder meg så masse til turen! Regn eller ikke, det blir jo helt fantastisk å se landskapet i nord, oppleve Saltstraumen, fjell, fjord og forhåpentligvis midnattssol (så sant skyene stikker av). Og ikke minst til å tilbringe 5 døgn sammen med verdens beste Siv Anita!

    Oppdatering på pakkingen kommer i morgen eller torsdag, og nå har jeg en app på mobilen som gjør at jeg forhåpentligvis kan få lagt ut et lite blogginnlegg eller to mens jeg er borte 🙂

    {minsignatur}

  • Tiden går

    Jeg er en elendig blogger for tiden, men det skjer liksom ikke stort, og da er det lite å skrive om. Beklager!

    Om onsdag var jeg hos tannlegen igjen, denne gangen for å fjerne “modelleiren” jeg gikk med i en uke. En utrolig befrielse å bli kvitt det, og veldig deilig å kunne tygge igjen! Hovedproblemet jeg sitter igjen med, er ising i så og si alle tenner, og uansett om jeg spiser/drikker kaldt eller varmt. Men jeg krysser fingrene for at det er noe som forsvinner med tiden også. Nå blir det en vanlig tannlegetime i august, og så skal jeg tilbake til spesialisten i oktober for en kontroll.

    Ellers går dagene med til å finne på regnværsaktiviteter, for det er ikke så mye sommer å skryte av. En av syslene er å skrive pakkeliste for Norge på tvers-turen, nå er det bare 12 dager til jeg setter meg på flyet nordover! Men før den tid skal vi tilbringe noen dager i Haugesund, har ikke vært der på 3 år, så nå gleder jeg meg masse! Dessverre ser det ut til at regnværet møter oss der også, men noe må vi da klare å finne på, og jeg har da logget cacher i regnær før, jeg 😉

    Mens jeg holdt på med operasjonene, lovte jeg meg selv at jeg skulle spandere noe på meg når jeg var ferdig, som en liten “nå har du vært flink”-presang til meg selv. Sjokoladen jeg har lyst på, venter jeg med, siden sjokolade gjør at det iser i tennene, men den andre presangen kjøpte jeg på Gårdsbutiken i dag. Og den bringer oss tilbake til tittelen på innlegget:

    Jeg har lenge savnet en klokke på kjøkkenet, og nå henger denne vakre saken over kjøkkendøra. Nydelig!

    Håper dere alle har en fin helg uansett hva slags vær dere har, og at dere får noe ut av sommeren, uansett om dere har ferie eller ikke.

    {minsignatur}

  • Lørdagsutflukt

    I dag hadde jeg reservert innhegningen hos Gårdsbutiken for å la Nairo springe litt og for å trene litt innkalling. I går hadde vi et fantastisk vær med strålende sol fra skyfri himmel og noen få minus, i dag har vi hatt plussgrader og nedbør i form av slaps. Og med frost i bakken sier det seg selv at veiene blir grusomme!

    Veien herfra og til Gårdsbutiken er en lite trafikkert vei, og med den nye bestemmelsen i Halden kommune, som går ut på at veiene ikke skal strøs, saltes eller måkes før det er farlig eller når det er 10 cm snø, og som også innebærer at Halden Taxi skal være “vaktbikkjer” for kommunen og si ifra om vanskelige kjøreforhold, så sier det seg selv at veien jeg må kjøre ikke er høyest på prioriteringslista. Det gikk i 50 km/t hele veien, og jeg brukte nesten dobbelt så lang tid som normalt. Men vi kom hele frem, og det er jo hovedsaken.

    Nairo var ikke spesielt interessert i å springe i dag. Han gikk stort sett med snuta i bakken, og leste “avisa” tidligere hunder har lagt igjen etter seg. Og han var heller ikke spesielt interessert å komme til meg når jeg prøvde å trene innkalling. I dag droppet jeg godbitene (han vil jo ikke ha de uansett) og hadde med en “kong” i tau istedenfor. Prøvde å gire han opp litt med den før jeg slapp han, men nei, totalt uinteressert. Og innkallingene endte derfor med at han kom i min retning, men stoppet enten før meg (fordi det luktet godt der) eller løp forbi meg (fordi det luktet godt der). Et par ganger stoppet han ved meg og hadde kontakt med meg, og han fikk selvsagt masse skryt da, men han kommer aldri inntil. Og til slutt var jeg så lite motivert at det ikke var noe vits å fortsette. Jeg må antagelig slutte å rose han for kontakten “der ute” og heller rose når/hvis han kommer helt inn. Hvorfor tenkte jeg ikke på dét ista da?

    Men som dere ser av bildene, har Nairo tydeligvis fått brukt både kropp og hode allikevel, for han la seg rett ut i sofaen når vi kom hjem, og veksler nå på å ligge der og å ligge ved beina mine her på “kontoret”. Og da var litt av dagens hensikt oppnådd allikevel.

    Jeg spanderte på “meg” en aktiviseringsleke til Nairo i dag. Skal prøve å få tatt noen bilder når vi tester den på Nairo, men her kan du lese om da Borti Svingen testet den på en av sine hunder.

    Håper dere har en fin lørdag, og har dere samme været som meg, hold dere inne!

    {minsignatur}

  • Regnbue, FTF og potetgull

    Og hva har så disse tingene med hverandre å gjøre? Tenker du sikkert når du leser overskriften. Vel, egentlig ingenting, bortsett fra at alle tre tingene kan oppleves i løpet av én dag 🙂

    I morges tikket det inn en mail om at en ny cache var publisert. Den var riktignok nesten helt nede i sentrum (men bare nesten), men den var på “vår” side av by’n. Mens vi diskuterte om vi skulle prøve oss på FTF (First To Find for dere uinvidde), om vi skulle ta fler cacher i samme slengen og om vi skulle kjøpe lister til hytta (noe vi ikke fikk gjort i går pga regnværet), dukket regnbuen opp rett på utsiden her. Jeg rakk knapt å hente kameraet og ta bilde av den før den forsvant igjen, så jeg rakk ihvertfall ikke å springe over jordet og lete etter gullkista. Jaja, bedre lykke neste gang.

    Men vi bestemte oss for å ta noen cacher, og fikk lagt inn den nye cachen pluss 4 til, og avgårde dro vi. Utifra beskrivelsen på cachesiden, visste jeg at GC33M9T Store Holm Skanse skulle befinne seg inne i skogen fra et hus jeg vet hvor er, så det var bare å kjøre i den retningen, parkere og tusle i vei.

    Som de fleste andre steder i landet regner det i bøtter og spann her også om dagen, og det merket vi fort. Den lille stunden vi fulgte en “vei”, kunne vi like godt ha fulgt en elv, for vannet rant i strie strømmer, og det ble selvsagt deretter gjørmete. Kunne godt trengt traktoren over her da altså!

    Etter å ha tråkket oss gjennom leire, vann, buskas og trær, kom vi da opp til skansen til slutt. Utsikten var det ikke noe å si på, men vi så ikke helt hjem da 😉

    For en stund siden leste både E og jeg en bok som handlet om krigen i disse traktene i 1658 (Generalens tapte ære av Tom Aardahl), og jeg kunne godt forestille meg at de satt i denne skansen og passet på.

    Moro å se at slike ting fremdeles eksisterer, men jeg skal ikke banne på at denne skansen er fra den tidsepoken altså, for jeg har egentlig ikke peiling. Men uansett hvor gammel den er, så blir jeg glad når noen vet om de og vil vise de bort til andre.

    På toppen av det hele ble dette en FTF for oss, noe vi ikke hadde ventet i det hele tatt siden det tross alt var noen timer siden cachen ble publisert da vi logget den kl. 1220. Yay! 🙂

    Så dro vi videre og logget GC1X7XD Templum apud quinque mare kl. 1250. Denne cachen har vært deaktivert i lengre tid, men har nå fått ny plassering.

    Neste stopp var GC2ZXAV Ormtjernhytta – Hytter i Halden #2. Jeg tror ikke jeg har vært her siden et vennepar holdt bryllupsfeiringen sin her, og det er jaggu 10 år siden. Men at det er fint her er det ingen tvil om, og bildet til venstre er utsikten fra cachen, som ble logget kl. 1325.

    Nairo var selvsagt med i langline, og han har storkost seg i hele dag. Jeg tror aldri jeg har sett en hund være så glad for å få springe i skogen som han er, og selv om det fremdeles er en utfordring med langline i skogen, er det verdt hvert eneste sekund. Hopp og sprett og tjo og hei og beina til alle kanter mens han springer så fort han bare klarer nesten, det er gøy det!

    Her ser dere også selve Ormtjernhytta, og at den ligger idyllisk til er det ingen tvil om.

    Jeg har aldri badet her, så jeg vet ikke om det blir noe særlig temperatur på sommerstid, men jeg vil tro det. Problemet er vel bare at det er fullt av øyenstikkere..grøss!

    På vei tilbake til bilen følger vi en grusvei, og alt regnet har laget noen små bekker på hver side av veien. Plutselig stopper E opp og går noen skritt tilbake, og forteller meg at her er det u-kantareller. Oversatt til undervannskantareller. Nå var det veldig vanskelig å få tatt et skikkelig bilde som viser at de faktisk står under vann, men ser dere nøye etter, kan dere se vannoverflaten rundt den brune kvisten som stikker opp.

    På dette tidspunktet sa kroppen min i fra at den ikke orket noe særlig mer gåing, så den siste cachen droppet vi. Men det var en til som det ikke var langt å gå til, og det var GC2WBFH H2O, og den ble logget kl. 1355. Totalt 4 cacher logget, og dermed 4 cacher nærmere målet, som jeg forsåvidt ikke lenger tror at vi kommer til å nå.

    E ville innom Rema en tur, for selv om det ikke er lørdag, var han veldig lysten på noe godt. Og jeg sier jo ikke nei til det 😉 Han og D snakket her om dagen om at den gode, gamle potetgullposen var tilbake, og jeg fikk litt ekstra hjertebank og masse gode minner når jeg så denne posen. Snålt at en potetgullpose skal gjøre sånt med en gitt 😉

    Den, pluss litt andre ting, ble med oss hjem, og nå i kveld har vi kost oss med potetgull og dip. På en tirsdag. Men ikke si det til noen nå da 😉

    Og mens høststormen river i utemøblene og regnet pøser ned, skal jeg nå tilbringe den neste timen med å lese dagens innlegg fra bloggene jeg følger mens stearinlyset, som forøvrig er “rest” fra bryllupet, blafrer ved siden av meg. God kveld, alle sammen!

    {minsignatur}