• Historien gjentar seg

    I minner-seksjonen min på Facebook så jeg i morges at det snødde i dag for to år siden. En kjapp titt ut av vinduet i dag fortalte meg at jeg egentlig bare kunne resirkulere blogginnlegget mitt fra for to år siden, for jaggu snør det i dag også. Blæh til det!

    En nyinstallert vær-app på telefonen min ga meg dette utsagnet i dag:

    Appen heter WhatTheForecast, og den bugner av festlige utsagn :p

    Men jo, det er “bare” mars, og vi må vel forvente snø litt til:

    Det er ikke dermed sagt jeg liker det, men jeg får jo ikke gjort noe som helst med det uten å flytte. Og det har jeg jo ikke lyst til.

    Hvis jeg graver dypt nok, klarer jeg kanskje å se skjønnheten i denne busken dekket av tung, våt snø:

    Jeg får trøste meg med at snøen forhåpentligvis ikke blir liggende særlig lenge, den forsvinner nok i mildværet som skal komme om et par dager, før vi igjen får kulda tilbake (ifølge Yr).

  • Det går bedre

    Og så er snart denne helgen over også. Er jo ikke mer enn noen timer siden jeg dro hjem fra jobb om fredag! Da dro jeg utom Svinesundparken og kjøpte memory foam-madrass til Nairo. Størrelse 60×120 cm, passer perfekt:

    Han har en god del ekstra å gå på på hver side. Dere husker sikkert hvor skeptisk han var til den nye, store kurven sin for et års tid siden. Jeg forventet samme reaksjon på madrassen, men der tok jeg helt feil. Jeg rullet ut madrassen på gulvet, han gikk oppå og la seg ned med en gang! Så nå veksler han mellom kurven, madrassen og gulvet, og virker strålende fornøyd.

    I går dro Eileif til Sverige og handlet, blant annet Omega3 og en olje med glukosamin til Nairo. Nairo fikk første runde med det i går kveld, blandet inn i våtfôr, og det gikk ned på høykant. Må bare passe på at han ikke blir for bløt i magen.

    Jeg dro til byen og handlet i går. Laken til den nye madrassen til Nairo og et par ting til meg. Så kjøpte jeg blomster til pappa, han skulle ha fylt 86 år om torsdag, så jeg var på kirkegården hos han i går. Kjøpte også blomster til mamma og satt hos henne en times tid. Ny runde med opplæring i smarttelefonbruk. Hun sliter med å treffe tastaturet når hun skal skrive sms, så det har hun stort sett ikke gjort siden jul. Men nå fikk hun en pekepenn, og da gikk det mye bedre.

    I formiddag gikk Nairo og jeg en tur langs veien. De siste to dagers vind og regn har gjort at så å si all snøen er borte:

    Heldigvis gjelder det også all isen! Gårdsplassen var så full av is i går morges at jeg var redd jeg ikke skulle komme meg opp på veien. Nå er det i all hovedsak bart.

    Det blåste bra i dag også, her er mister fluffbutt i med- og sidevind:

    Hentesveis? :p

    Vi prøver å variere underlag så mye som mulig, og nå gleder jeg meg til det blir tørt i skogen så vi kan gå litt der også.

    Så hvordan har det gått med Nairo siden røntgingen om onsdag? Vet dere, jeg synes det har gått over all forventning! Han begynner å bli seg selv igjen; en litt grinete, gammel gubbe som kjefter for det minste. Og det har jeg savnet, selv om det til tider er en ørliten smule irriterende 😉 Han kommer opp i 2. etasje og legger seg, han hopper opp i senga og opp i sofaen, men ber om hjelp når han vil ned (står bare og stirrer på oss). Jeg kan ikke si jeg har sett han halte noe særlig i løpet av helgen, men han sukker/stønner når han legger seg ned. I tillegg har han begynt å strekke seg skikkelig igjen, jeg har egentlig ikke lagt merke til at han sluttet med det, men når han gjorde det her om dagen, gikk det opp for meg at jeg ikke hadde sett en skikkelig strekk på lenge, og han har alltid vært flink til å strekke seg.

    Så alt i alt synes jeg dette ser positivt ut, og selv om jeg selvfølgelig gjerne skulle tatt forkalkningene for han og selv om jeg vet at han aldri kommer til å bli frisk, så er jeg lysere til sinns nå enn jeg var om onsdag og torsdag.

    Så vil jeg avslutte med et par spørsmål, gjerne til dere som har erfaring med hund med forkalkninger:
    – Jeg forventer ikke noen stor kuldeperiode igjen denne vinteren. Kanskje noen dager med noen få minusgrader, men ikke mange dager med tosifret minus. Bør jeg allikevel kjøpe et varmedekken til han for å holde hofta varm? Han har underull, men er ikke fullpelset for tiden.
    – Jeg skjønner at tiden med å kaste ball med han er over, både ute og inne. Men tennisballen er midtpunktet i livet hans, og jeg får så vondt i mammahjertet når jeg ser han går rundt og leter etter den. Bør han få den tilbake, så han ihvertfall har den? Eller må jeg gjøre meg hard? Gummileker bryr han seg ikke om, og alt som er laget av stoff eller tau tygger han i stykker.

  • Sesongens andre snø

    Bare for å ha gjort det helt klart: jeg har ikke tenkt å blogge for hver eneste gang vi får snø altså! 😉 Men siden jeg ikke fikk tatt bilde av lørdagens første snø, og siden det har snødd i dag også, måtte jeg bare få det ut i et innlegg 🙂

    I formiddag kom det ørsmå snøfnugg som lignet mer på konfetti i hvitt og sølv. Jeg klarte å fange ett av de på jakkeermet mitt:

    Litt senere skulle jeg på kurs, og det snødde fremdeles. Samme type lette, nesten usynlige snø, men hvis du ser mot den gule bygningen til venstre, kan du såvidt skimte noen fnugg:

    Da jeg kjørte hjemover så jeg at det plutselig lå litt snø her og der, så det var tydelig at det hadde snødd mer hjemme enn det gjorde i by’n. Fra gårdsplassen hadde jeg denne utsikten:

    Og det lå faktisk litt i selve gårdsplassen også:

    Så da har jeg ihvertfall fått dokumentert sesongens andre snø skikkelig 😉

  • Sesongens første snø

    I dag startet jeg dagen med å finne en cache, og dermed fylle nok en dato i matrisen. En dato til i oktober, så er den måneden full.

    Så var det litt shopping. Det er meningen at jeg skal på et ugly christmas sweater party en eller annen gang før jul, og nå tror jeg at jeg har alt i boks. Om genseren er så himla stygg skal være usagt, men jeg tror helheten blir mindre pen 😉 Og i tillegg kan jeg absolutt bruke ganske mye av det ved flere anledninger, så da er jeg fornøyd. Ble litt mer handling også, før jeg dro videre i bursdagsselskap til en herlig 8-åring. Og der fikk jeg høre at det hadde snødd flere steder i byen i dag, noe jeg ikke hadde fått med meg.

    Jeg liker jo å få tatt bilde av sesongens første snø, så jeg var spent på å høre om det hadde snødd her hjemme da jeg kom hjem. Det hadde det og jeg fikk dermed ikke tatt bilde i år heller, akkurat som i fjor. Derfor får vi nøye oss med et bilde utover jordet, uten snø:

    Når vi føyer på årets dato, blir statistikken seende slik ut:

    2010: 21. oktober.
    2011: 5. desember.
    2012: 25. oktober.
    2013: 5. desember.
    2014: 7. november.
    2015: 19. november.
    2016: 5. november.
    2017: 14. november.
    2018: 27. oktober.

    Ganske tidlig i år altså, men ikke det tidligste jeg har notert.

  • Vår du liksom

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: MARS ER EN VÅRMÅNED!!! Men det har tydeligvis den eller de som er ansvarlige for været ikke skjønt, for her har det snødd i hele dag:

    Hadde det ikke vært for at det er VÅR(!), så kunne man nesten fått julestemning. For vi fikk jo ikke snø til jul i fjor heller, den snøen kommer nå:

    Okay, vi snør ikke inne. Det er ingen overhengende fare for at trafikken blir stående stille, hverken i kveld eller i morgen. Men med temperaturer som de neste 9 dagene skal veksle fra -9 til +2, er jeg redd denne snøen blir liggende. Og nå er jeg så lei av vinter og is og kulde, jeg er så klar for vår! Kunne gå turer i skogen uten å være redd for å skli. Og uten å måtte kle på seg lag på lag. Gi meg 10 plussgrader, og jeg er ei lykkelig jente!

    Jeg tror jeg for første gang opplever et snev av værsyke, og med det følger tydeligvis litt sutring. Sorry!

    I min søken på å fylle ut dette blogginnlegget med litt mer tekst, lærte jeg noe nytt om årstider fra Wikipedia. Den astronomiske våren starter ca 5. februar (vi skulle hatt vår for over en måned siden!!!). Den meteorologiske våren starter ca 17. mars (okay, da blir det vår til helgen). Lærte dere noe nytt nå også?

  • En god tur kan ikke gåes for ofte

    Eller jo, egentlig kan man bruke opp gode turer. Hvis jeg legger ut en cachetrail i et område jeg liker å gå tur, slutter jeg å gå den turen, for jeg vet jeg må gå den når cachene skal vedlikeholdes.

    I dag hadde Lisa og jeg egentlig langturplaner, men ingen av våre planer er hugget i stein, så om torsdag ble vi enige om å ta en mindre tur i dag, og i går ble vi enige om hvor: Sandvatten. Jupp, der Eileif, Nairo og jeg var for halvannen måned siden. Da fant vi ikke Lisas cache der, så hun ville vedlikeholde, pluss at det ligger en trail på hver side av vannet som jeg har ytterst få funn i. Lisa mangler noen få.

    Så vi møttes ved en passende parkeringsplass i et vakkert vintervær:

    Det er meldt skikkelig kaldt i over en uke fremover, innfrir varselet betyr det at vi kommer til å få beholde både snø og is en stund ut i mars. Jaja, bedre enn 5 plussgrader med regn og vind.

    Første stoppen var ved selve Sandvatten, og der hadde det vært folk og gått på isen:

    Cachen til Lisa ligger antagelig fast i isen, så hun må vente på mildvær før hun får sjekket om den faktisk er der og eventuelt lagt ut en ny.

    Så tuslet vi videre, ut av oppkjørt vei og inn på sti med snø og is. Ekstremt glad for at jeg valgte å ta på meg broddene i dag!!! Mitt første funn for dagen var en cache Lisa allerede hadde funnet. Ferden gikk enda litt lengre bort fra bilene, til en av de Lisa ikke hadde funnet. Jeg var forberedt på å lete lenge, og etter å ha holdt på en stund, ville jeg ta meg to minutters pause fra å stå med rumpa i været og hodet inn under steiner og trær. Jeg hadde ikke før sagt det, før Lisa jublende kunne strekke cachen over hodet, hurra! Ikke en sur mine på noen av oss:

    Denne cachen ga meg en ny kombinasjon i D/T-matrisen, og det er jo aldri feil.

    Ferden gikk så tilbake dit vi kom fra, men med en liten avstikker så jeg kunne få logget dagens tredje og siste cache. En enkel og grei sak veldig nært stien. Nairo fikk mulighet til å komme seg litt opp i høyden:

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: jeg er så glad for at Nairo har blitt så trygg på Lisa! Vil dere se HVOR trygg han har blitt? Joda, se her:

    Mammahjertet smelter, altså <3

    Så var det strake veien tilbake til bilene, og en stund hadde vi utsikt til en vindmølle:

    Joda, den er midt i bildet, langt bak i horisonten 😉

    6 km gåing i nydelig vær med herlig selskap, og 3 nye funn hvorav en ganske utfordrende. Kan ikke klage på denne vinterferielørdagen i det hele tatt! Og med 5 km om torsdag og 2,5 km i går, skal jeg jaggu ha beina rimelig stille i hele morgen 🙂

    Comments Off on En god tur kan ikke gåes for ofte
  • En lørdag midt i februar

    Formen her i huset er bedre. Ikke bra, men bedre. Så jeg tok en rolig morgen, som jeg forsåvidt alltid gjør på helgene, og avsluttet den rolige stunden med kvinnenes langrennsstafett. For det var ikke rolig og avslappende i det hele tatt!

    Himmel og hav, så spennende 3. og 4. etappe ble!

    Så var det bare å komme seg ut og måke litt snø:

    Det er ikke store mengder med snø, men langtidsvarselet sier et par dager med rundt null grader før vi så får en ukes tid med minusgrader igjen, og jeg hater å ha innkjørselen og gårdsplassen full av dype, frosne spor, så jeg ville få jevnet alt ut litt ihvertfall.

    Nairo sto i løpestrengen, ser dere han akkurat til høyre for garasjen?

    Jeg skiftet til den store snømåka, og Nairo måtte inspisere:

    Jeg klarer aldri helt finne ut om Nairo koser seg i løpestrengen eller ikke. Hvis vi herjer med han, kaster litt ball eller lekesloss litt, er alt bra. Men med en gang han må sysselsette seg selv, ser han bare molefonken ut. Eller kanskje han bare nyter det å være ute og lukte og høre? Ikke godt å si.

    Det var ikke spesielt kaldt, og måkingen gjorde at jeg helt klart fikk varmen i kroppen, så litt is var helt på sin plass da jeg kom inn:

    Dette må være en absolutt favoritt, himmel og hav så god!!!

    Etter litt mer sløving, var det på tide å ta en liten tur med Nairo. Det virker som om villsvinene er tilbake på jordet her ute, de trekker kanskje ut i mer åpent terreng når det ligger snø i skogen. Så jeg holdt meg langs veien, og det var helt greit i dag:

    Eileif disket opp med wraps til middag i dag:

    Nairo er også glad når vi har wraps, for da blir det alltid noen tomater på han, pluss at han alltid får en bit av en lefse 🙂

    Rundt klokka 19 hver kveld er det tid for te til meg:

    Og middag til Nairo:

    Og siden det for tiden ikke er noe interessant på tv på lørdagskvelden, blir det pc resten av kvelden for meg.

    En helt gjennomsnittlig lørdag i midten av februar, så får vi se om morgendagen blir en helt gjennomsnittlig søndag i midten av februar 🙂

  • Slutt på januar

    Hele høsten 2017 gikk unna i en rasende fart for meg. I mange uker trodde jeg at skoleåret akkurat hadde begynt, helt til kalenderen plutselig dunket meg i bakhodet og sa at det var midten av november. Sånn har det ikke vært etter nyttår. Det har gått uhorvelig treigt, selv om jeg har hatt mengder å gjøre på begge jobber.

    Men nå er januar straks endelig over, og vi kryper stadig nærmere en litt mer stabil værtype. De siste dagene har vi hatt alt fra strålende vintervær til skikkelig ruskete høstvær, og nå begynner jeg å bli lei skiftningene.

    Mandag startet dagen med øs pøs regn:

    På ettermiddagen kom det snø:

    Riktignok veldig bløt snø i plussgrader, men allikevel. Godt at jeg har blomster på det ene kontoret som kan lyse opp dagene litt:

    I går var det plutselig kaldt og klart igjen, og soloppgangen gjorde at det gamle sykehuset så ut som det hadde fått et dryss av safran på seg:

    Joda, bygningen er gul i virkeligheten også, men ikke SÅ gul.

    I dag var det tilbake til regn på formiddagen, og det var ordentlig surt og blæh:

    I ettermiddag har det nok en gang kommet bløt snø.

    Nå skal det i følge værmeldingen være mildt til utpå dagen fredag, og så skal vi ha ihvertfall en ukes tid med ned mot -10 grader, det kaldeste så langt i vinter (hvis det blir noe av, da).

    For de som ikke liker kalde vintre og snø, må det være perfekt å bosette seg her i sørøst. For de som liker stabile vintre, er dette IKKE et godt sted å bo.

  • Mindre bur og kort tur

    Dessverre passet ikke Nairos bur i den nye bilen (det var 2 cm for høyt), så vi måtte gå til innkjøp av nytt bur. Jeg ville ha Variocage denne gangen også, og etter å ha tittet på målene og målt bagasjen i Avensis’en, bestilte jeg et SingleLarge hos Gårdsbutiken, og i går hentet vi det. Det passet fint, men så fryktelig lite ut. Nå skal det også sies at Nairos gamle bur nok helt sikkert har vært for stort for han.

    Jeg må ha med Nairo på jobb en av dagene til uka, så i dag måtte jeg bare få han med på tur i bilen, så han ihvertfall hadde hatt én tur i ny bil og nytt bur først. Og han var ytterst motvillig mot å hoppe inn i Avensisen og nytt bur, men han kom seg inn til slutt. Å påstå at det gikk bra er vel å overdrive, han stresset og peste og siklet, men han lå nede, akkurat som han pleier. Det gikk ikke veldig mye bedre å få han inn i buret etter dagens tur (mer om den straks), men han virket bittelitt mer rolig når vi kom hjem.

    Han sitter fint opp, han får snudd seg og han kan legge seg ned, så det er jo ikke for lite. Alternativet er et dobbeltbur, og det synes jeg er å ta litt vel i, så vi får bare se hvordan dette går. Det skal jo også sies at Nairo generelt er skeptisk til nye ting, men vi ser jo at det går seg til over tid (nå koser han seg i den nye senga!).

    Planen for dagens tur var å ta en cache, så gå tur ved Snarsmon, og så kjøre hjem. Cachen jeg hadde planlagt hadde ingen tilgjengelig parkering på grunn av brøyting, og av samme grunn var det umulig å parkere ved Snarsmon. Derfor måtte jeg over til plan B, kjøre litt lengre for å ta dagens cache. Den fant jeg her:

    Og det var en av cachene i PT GoGoGo-serien.

    Så kjørte vi til Elgåfossen og gikk en liten tur der. Som dere ser, har vinteren blitt værende hos oss, og det var nydelig i dag! -1 grad, vindstille og solskinn:

    Det er ikke veldig mye snø, men nok til at greinene henger litt:

    Jeg turte ikke gå opp og rundt fossen da bakken ned kan være ekstremt isete og glatt, så det ble en liten del av aktivitetsløypa. Og da kommer vi helt ned til en rolig del av elva:

    Å ta en bra selfie med Nairo er klin umulig 😀

    Å gå en tur ved Elgåfossen uten å ta bilde av den er utenkelig:

    Og det var flere enn meg som tenkte nettopp det, det sto to menn med hver sin speilrefleks på stativ når vi kom dit, og vi møtte et par familier på tur i tillegg. En av familiene hadde et lite barn på akebrett, og Nairo stilte seg på bakbeina og vinket til de. Den lille lyste opp i et stort smil og fikk hjelp av sin pappa til å vinke tilbake <3

    Noen hadde også moret seg med å dekorere benken:

    I morgen har jeg tatt en dag ferie fra jobb, da venninne A skal “løse inn” gaven hun fikk av meg til jul og bursdag: tur til Personal Shopper på Ski storsenter. S blir også med, gjett om jeg gleder meg! Kommer helt sikkert et innlegg om det også i løpet av noen dager.

  • Walking in a winter møkkaføre wonderland

    I går tok jeg dette bildet av festningen fra min faste parkeringsplass på jobb:

    Den er jo vakker, der den “svever” over byen!

    I går kveld, i natt og i dag var det meldt snø, og slik så det ut på gårdsplassen i morges når Eileif hadde kjørt på jobb:

    Ikke store mengder, men når det ikke blir brøytet skikkelig de første 6 km fra oss mot by’n, vet jeg at det kan bli trøblete å kjøre. Spesielt når jeg ikke er kjent med bilen.

    Men det gikk bra, jeg sneglet meg frem i 60 km/t (jeg pleier å kjøre til siden og slippe forbi de som ligger bak, men ingen sideveier eller bussholdeplasser var brøytet i dag), og jeg kom frem til denne utsikten fra kontoret mitt:

    Det er jo vakkert, da! Selv om det skaper møkkaføre.

    Vel hjemme, og Eileif og Nairo tok seg av litt snømåking. Det er meldt regn/sludd de nærmeste 12 timene, så mest sannsynlig forsvinner det meste av snøen, men jeg ville ikke ha klumper med is på gårdsplassen og i innkjørselen, så litt måtte måkes. Og jeg fikk ikke lov til å hjelpe til.

    Men jeg fikk være med når Eileif og Nairo skulle leke litt etter måkingen:

    Klin umulig å ta noen gode bilder ute i mørket, men her viser Nairo stolt frem den perfekte snøfonnen til å grave i:

    Og er det en positiv ting med snø (bortsett fra at det blir lysere ute), så er det å se hvor lykkelig Nairo blir <3 Da klarer jeg å glemme møkkaføret!