• Snøtur

    Eileif, Nairo og jeg dro ned til Berby i går for å gå en liten tur. Det var meldt drittvær hele dagen og det regnet ganske bra da vi dro hjemmefra, så Eileif garderte seg med regnbukser over turbuksene. Jeg stolte på impregneringen, og det holdt faktisk ganske bra.

    Vi hadde ikke gått særlig lenge før regnet gikk over til skikkelig våt og tung snø:

    Vi har jo en hund som i utgangspunktet er veldig glad i snø, men han så til å begynne med ikke spesielt fornøyd ut i går:

    Men da han skjønte at han ikke kom seg unna, ble han mer og mer fornøyd. Og til slutt, i de siste sekundene før hver gang han ristet seg, så han mer og mer ut som en snøhund:

    Et par raptusanfall her og der, og han koste seg veldig!

    Okay, jeg skulle gjerne hatt stående ører på han på bildet over her, men har du sett noe så nydelig? Vakre gutten til mamma <3

  • Men altså…

    I forrige uke var jeg lettere sjokkert over at flere av buskene på den ene jobben min hadde kommet med skudd. Joda, vi har hatt en ekstremt mild vinter denne sesongen, men det er noe riv ruskende galt når busker kommer med skudd allerede i januar.

    I dag så det sånn ut da jeg skulle kjøre til jobb:

    Joda, det var meldt snø, så jeg var forberedt. Men altså…nå er vi i februar, det finnes busker med skudd på, da skal det vel ikke komme snø?

    Joda, februar er en vintermåned. Men altså…vi har jo så å si ikke hatt snø i det hele tatt i vinter, så hvorfor i alle dager skal det komme nå?

    Joda, det er meldt noen minusgrader fremover, men ikke mer enn at det går over til plussgrader på dagtid, så snøen blir selvsagt (forhåpentligvis!) ikke liggende. Men altså…snø vil jeg ha i november og desember, og kanskje til nød i januar, men ikke i februar!

  • Sesongens første snø 2019

    Det snødde i mer sentrumsnære områder tidligere denne uka, men her hos oss kom den første snøen i dag tidlig. Da jeg var ute med Nairo på morgenen falt det sånne bittesmå, harde snøkorn som du hører når de treffer noe. Ikke hagl, men våt og kompakt snø. Det eneste bildet jeg fikk tatt av det, var det som havnet på den kalde bilen:

    Det snødde hele veien til byen, men da jeg stoppet for å kjøpe lunsj, var snøen bare våt:

    Jeg hadde forventet at det skulle gi seg, men det fortsatte hele dagen, og tidlig ettermiddag hadde det lagt seg, en halv cm:

    Det er fortsatt for mildt til at det blir liggende, heldigvis.

    Her er statistikken for de siste årenes første snøfall:

    2010: 21. oktober.
    2011: 5. desember.
    2012: 25. oktober.
    2013: 5. desember.
    2014: 7. november.
    2015: 19. november.
    2016: 5. november.
    2017: 14. november.
    2018: 27. oktober.
    2019: 8. november.

    Alt som normalt, med andre ord.

  • Historien gjentar seg

    I minner-seksjonen min på Facebook så jeg i morges at det snødde i dag for to år siden. En kjapp titt ut av vinduet i dag fortalte meg at jeg egentlig bare kunne resirkulere blogginnlegget mitt fra for to år siden, for jaggu snør det i dag også. Blæh til det!

    En nyinstallert vær-app på telefonen min ga meg dette utsagnet i dag:

    Appen heter WhatTheForecast, og den bugner av festlige utsagn :p

    Men jo, det er “bare” mars, og vi må vel forvente snø litt til:

    Det er ikke dermed sagt jeg liker det, men jeg får jo ikke gjort noe som helst med det uten å flytte. Og det har jeg jo ikke lyst til.

    Hvis jeg graver dypt nok, klarer jeg kanskje å se skjønnheten i denne busken dekket av tung, våt snø:

    Jeg får trøste meg med at snøen forhåpentligvis ikke blir liggende særlig lenge, den forsvinner nok i mildværet som skal komme om et par dager, før vi igjen får kulda tilbake (ifølge Yr).

  • Det går bedre

    Og så er snart denne helgen over også. Er jo ikke mer enn noen timer siden jeg dro hjem fra jobb om fredag! Da dro jeg utom Svinesundparken og kjøpte memory foam-madrass til Nairo. Størrelse 60×120 cm, passer perfekt:

    Han har en god del ekstra å gå på på hver side. Dere husker sikkert hvor skeptisk han var til den nye, store kurven sin for et års tid siden. Jeg forventet samme reaksjon på madrassen, men der tok jeg helt feil. Jeg rullet ut madrassen på gulvet, han gikk oppå og la seg ned med en gang! Så nå veksler han mellom kurven, madrassen og gulvet, og virker strålende fornøyd.

    I går dro Eileif til Sverige og handlet, blant annet Omega3 og en olje med glukosamin til Nairo. Nairo fikk første runde med det i går kveld, blandet inn i våtfôr, og det gikk ned på høykant. Må bare passe på at han ikke blir for bløt i magen.

    Jeg dro til byen og handlet i går. Laken til den nye madrassen til Nairo og et par ting til meg. Så kjøpte jeg blomster til pappa, han skulle ha fylt 86 år om torsdag, så jeg var på kirkegården hos han i går. Kjøpte også blomster til mamma og satt hos henne en times tid. Ny runde med opplæring i smarttelefonbruk. Hun sliter med å treffe tastaturet når hun skal skrive sms, så det har hun stort sett ikke gjort siden jul. Men nå fikk hun en pekepenn, og da gikk det mye bedre.

    I formiddag gikk Nairo og jeg en tur langs veien. De siste to dagers vind og regn har gjort at så å si all snøen er borte:

    Heldigvis gjelder det også all isen! Gårdsplassen var så full av is i går morges at jeg var redd jeg ikke skulle komme meg opp på veien. Nå er det i all hovedsak bart.

    Det blåste bra i dag også, her er mister fluffbutt i med- og sidevind:

    Hentesveis? :p

    Vi prøver å variere underlag så mye som mulig, og nå gleder jeg meg til det blir tørt i skogen så vi kan gå litt der også.

    Så hvordan har det gått med Nairo siden røntgingen om onsdag? Vet dere, jeg synes det har gått over all forventning! Han begynner å bli seg selv igjen; en litt grinete, gammel gubbe som kjefter for det minste. Og det har jeg savnet, selv om det til tider er en ørliten smule irriterende 😉 Han kommer opp i 2. etasje og legger seg, han hopper opp i senga og opp i sofaen, men ber om hjelp når han vil ned (står bare og stirrer på oss). Jeg kan ikke si jeg har sett han halte noe særlig i løpet av helgen, men han sukker/stønner når han legger seg ned. I tillegg har han begynt å strekke seg skikkelig igjen, jeg har egentlig ikke lagt merke til at han sluttet med det, men når han gjorde det her om dagen, gikk det opp for meg at jeg ikke hadde sett en skikkelig strekk på lenge, og han har alltid vært flink til å strekke seg.

    Så alt i alt synes jeg dette ser positivt ut, og selv om jeg selvfølgelig gjerne skulle tatt forkalkningene for han og selv om jeg vet at han aldri kommer til å bli frisk, så er jeg lysere til sinns nå enn jeg var om onsdag og torsdag.

    Så vil jeg avslutte med et par spørsmål, gjerne til dere som har erfaring med hund med forkalkninger:
    – Jeg forventer ikke noen stor kuldeperiode igjen denne vinteren. Kanskje noen dager med noen få minusgrader, men ikke mange dager med tosifret minus. Bør jeg allikevel kjøpe et varmedekken til han for å holde hofta varm? Han har underull, men er ikke fullpelset for tiden.
    – Jeg skjønner at tiden med å kaste ball med han er over, både ute og inne. Men tennisballen er midtpunktet i livet hans, og jeg får så vondt i mammahjertet når jeg ser han går rundt og leter etter den. Bør han få den tilbake, så han ihvertfall har den? Eller må jeg gjøre meg hard? Gummileker bryr han seg ikke om, og alt som er laget av stoff eller tau tygger han i stykker.

  • Sesongens andre snø

    Bare for å ha gjort det helt klart: jeg har ikke tenkt å blogge for hver eneste gang vi får snø altså! 😉 Men siden jeg ikke fikk tatt bilde av lørdagens første snø, og siden det har snødd i dag også, måtte jeg bare få det ut i et innlegg 🙂

    I formiddag kom det ørsmå snøfnugg som lignet mer på konfetti i hvitt og sølv. Jeg klarte å fange ett av de på jakkeermet mitt:

    Litt senere skulle jeg på kurs, og det snødde fremdeles. Samme type lette, nesten usynlige snø, men hvis du ser mot den gule bygningen til venstre, kan du såvidt skimte noen fnugg:

    Da jeg kjørte hjemover så jeg at det plutselig lå litt snø her og der, så det var tydelig at det hadde snødd mer hjemme enn det gjorde i by’n. Fra gårdsplassen hadde jeg denne utsikten:

    Og det lå faktisk litt i selve gårdsplassen også:

    Så da har jeg ihvertfall fått dokumentert sesongens andre snø skikkelig 😉

  • Sesongens første snø

    I dag startet jeg dagen med å finne en cache, og dermed fylle nok en dato i matrisen. En dato til i oktober, så er den måneden full.

    Så var det litt shopping. Det er meningen at jeg skal på et ugly christmas sweater party en eller annen gang før jul, og nå tror jeg at jeg har alt i boks. Om genseren er så himla stygg skal være usagt, men jeg tror helheten blir mindre pen 😉 Og i tillegg kan jeg absolutt bruke ganske mye av det ved flere anledninger, så da er jeg fornøyd. Ble litt mer handling også, før jeg dro videre i bursdagsselskap til en herlig 8-åring. Og der fikk jeg høre at det hadde snødd flere steder i byen i dag, noe jeg ikke hadde fått med meg.

    Jeg liker jo å få tatt bilde av sesongens første snø, så jeg var spent på å høre om det hadde snødd her hjemme da jeg kom hjem. Det hadde det og jeg fikk dermed ikke tatt bilde i år heller, akkurat som i fjor. Derfor får vi nøye oss med et bilde utover jordet, uten snø:

    Når vi føyer på årets dato, blir statistikken seende slik ut:

    2010: 21. oktober.
    2011: 5. desember.
    2012: 25. oktober.
    2013: 5. desember.
    2014: 7. november.
    2015: 19. november.
    2016: 5. november.
    2017: 14. november.
    2018: 27. oktober.

    Ganske tidlig i år altså, men ikke det tidligste jeg har notert.

  • Vår du liksom

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: MARS ER EN VÅRMÅNED!!! Men det har tydeligvis den eller de som er ansvarlige for været ikke skjønt, for her har det snødd i hele dag:

    Hadde det ikke vært for at det er VÅR(!), så kunne man nesten fått julestemning. For vi fikk jo ikke snø til jul i fjor heller, den snøen kommer nå:

    Okay, vi snør ikke inne. Det er ingen overhengende fare for at trafikken blir stående stille, hverken i kveld eller i morgen. Men med temperaturer som de neste 9 dagene skal veksle fra -9 til +2, er jeg redd denne snøen blir liggende. Og nå er jeg så lei av vinter og is og kulde, jeg er så klar for vår! Kunne gå turer i skogen uten å være redd for å skli. Og uten å måtte kle på seg lag på lag. Gi meg 10 plussgrader, og jeg er ei lykkelig jente!

    Jeg tror jeg for første gang opplever et snev av værsyke, og med det følger tydeligvis litt sutring. Sorry!

    I min søken på å fylle ut dette blogginnlegget med litt mer tekst, lærte jeg noe nytt om årstider fra Wikipedia. Den astronomiske våren starter ca 5. februar (vi skulle hatt vår for over en måned siden!!!). Den meteorologiske våren starter ca 17. mars (okay, da blir det vår til helgen). Lærte dere noe nytt nå også?

  • En god tur kan ikke gåes for ofte

    Eller jo, egentlig kan man bruke opp gode turer. Hvis jeg legger ut en cachetrail i et område jeg liker å gå tur, slutter jeg å gå den turen, for jeg vet jeg må gå den når cachene skal vedlikeholdes.

    I dag hadde Lisa og jeg egentlig langturplaner, men ingen av våre planer er hugget i stein, så om torsdag ble vi enige om å ta en mindre tur i dag, og i går ble vi enige om hvor: Sandvatten. Jupp, der Eileif, Nairo og jeg var for halvannen måned siden. Da fant vi ikke Lisas cache der, så hun ville vedlikeholde, pluss at det ligger en trail på hver side av vannet som jeg har ytterst få funn i. Lisa mangler noen få.

    Så vi møttes ved en passende parkeringsplass i et vakkert vintervær:

    Det er meldt skikkelig kaldt i over en uke fremover, innfrir varselet betyr det at vi kommer til å få beholde både snø og is en stund ut i mars. Jaja, bedre enn 5 plussgrader med regn og vind.

    Første stoppen var ved selve Sandvatten, og der hadde det vært folk og gått på isen:

    Cachen til Lisa ligger antagelig fast i isen, så hun må vente på mildvær før hun får sjekket om den faktisk er der og eventuelt lagt ut en ny.

    Så tuslet vi videre, ut av oppkjørt vei og inn på sti med snø og is. Ekstremt glad for at jeg valgte å ta på meg broddene i dag!!! Mitt første funn for dagen var en cache Lisa allerede hadde funnet. Ferden gikk enda litt lengre bort fra bilene, til en av de Lisa ikke hadde funnet. Jeg var forberedt på å lete lenge, og etter å ha holdt på en stund, ville jeg ta meg to minutters pause fra å stå med rumpa i været og hodet inn under steiner og trær. Jeg hadde ikke før sagt det, før Lisa jublende kunne strekke cachen over hodet, hurra! Ikke en sur mine på noen av oss:

    Denne cachen ga meg en ny kombinasjon i D/T-matrisen, og det er jo aldri feil.

    Ferden gikk så tilbake dit vi kom fra, men med en liten avstikker så jeg kunne få logget dagens tredje og siste cache. En enkel og grei sak veldig nært stien. Nairo fikk mulighet til å komme seg litt opp i høyden:

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: jeg er så glad for at Nairo har blitt så trygg på Lisa! Vil dere se HVOR trygg han har blitt? Joda, se her:

    Mammahjertet smelter, altså <3

    Så var det strake veien tilbake til bilene, og en stund hadde vi utsikt til en vindmølle:

    Joda, den er midt i bildet, langt bak i horisonten 😉

    6 km gåing i nydelig vær med herlig selskap, og 3 nye funn hvorav en ganske utfordrende. Kan ikke klage på denne vinterferielørdagen i det hele tatt! Og med 5 km om torsdag og 2,5 km i går, skal jeg jaggu ha beina rimelig stille i hele morgen 🙂

    Comments Off on En god tur kan ikke gåes for ofte
  • En lørdag midt i februar

    Formen her i huset er bedre. Ikke bra, men bedre. Så jeg tok en rolig morgen, som jeg forsåvidt alltid gjør på helgene, og avsluttet den rolige stunden med kvinnenes langrennsstafett. For det var ikke rolig og avslappende i det hele tatt!

    Himmel og hav, så spennende 3. og 4. etappe ble!

    Så var det bare å komme seg ut og måke litt snø:

    Det er ikke store mengder med snø, men langtidsvarselet sier et par dager med rundt null grader før vi så får en ukes tid med minusgrader igjen, og jeg hater å ha innkjørselen og gårdsplassen full av dype, frosne spor, så jeg ville få jevnet alt ut litt ihvertfall.

    Nairo sto i løpestrengen, ser dere han akkurat til høyre for garasjen?

    Jeg skiftet til den store snømåka, og Nairo måtte inspisere:

    Jeg klarer aldri helt finne ut om Nairo koser seg i løpestrengen eller ikke. Hvis vi herjer med han, kaster litt ball eller lekesloss litt, er alt bra. Men med en gang han må sysselsette seg selv, ser han bare molefonken ut. Eller kanskje han bare nyter det å være ute og lukte og høre? Ikke godt å si.

    Det var ikke spesielt kaldt, og måkingen gjorde at jeg helt klart fikk varmen i kroppen, så litt is var helt på sin plass da jeg kom inn:

    Dette må være en absolutt favoritt, himmel og hav så god!!!

    Etter litt mer sløving, var det på tide å ta en liten tur med Nairo. Det virker som om villsvinene er tilbake på jordet her ute, de trekker kanskje ut i mer åpent terreng når det ligger snø i skogen. Så jeg holdt meg langs veien, og det var helt greit i dag:

    Eileif disket opp med wraps til middag i dag:

    Nairo er også glad når vi har wraps, for da blir det alltid noen tomater på han, pluss at han alltid får en bit av en lefse 🙂

    Rundt klokka 19 hver kveld er det tid for te til meg:

    Og middag til Nairo:

    Og siden det for tiden ikke er noe interessant på tv på lørdagskvelden, blir det pc resten av kvelden for meg.

    En helt gjennomsnittlig lørdag i midten av februar, så får vi se om morgendagen blir en helt gjennomsnittlig søndag i midten av februar 🙂