• To dagers besøk i varmen

    Endelig kom Heidi, Tore og Jen på besøk igjen! Det er mer eller mindre nøyaktig et år siden de var her sist, og jeg har gledet meg til besøket hele året! 😀

    Torsdag formiddag sto de på gårdsplassen vår. Jeg hadde jo lyst til å ta de med på gåturer både her og der, men værmeldingen satt en effektiv stopper for det, så vi måtte konsentrere oss om kjøreturer både hit og dit. Så vi begynte med et besøk hos Gårdsbutiken, da vi ikke rakk å dra dit i fjor. Så dro vi hjem og fortsatte skravlingen her, og etter litt middag, la vi ut på veien igjen. Jeg hadde sett meg ut en runde opp mot Bjørkebekk og Aremark, der er det jo noen fine og litt mer forseggjorte cacher. Men selvsagt ble det en del park & graps underveis også 😉

    Og så hadde jeg lyst til å vise de noe som er spesielt for Halden, og da måtte det bli Brekke sluser. Og det går ikke an å ha mer flaks, for vi kom dit midt i slusing! Eileif og jeg hadde heller ikke sett slusing før, så det var moro!

    Båtene var på vei ned mot Halden:

    Og her åpnes kammeret:

    Jeg fikk vist de til noen cacher til, men tiden løp (som vanlig, på cachetur) litt for fort fra oss, så vi avbrøt og dro hjem. Litt mer skravling på verandaen i litt mer levelig temperatur, så var det natta.

    I går startet vi dagen med frokost, og så var det tid for harryhandling. Gutta og Jen ble igjen i bobilen imens Heidi og jeg inntok butikkene. Det ble en het affære, selv inni butikkene var det nesten for varmt. Men vi var rimelig raske og effektive, og kom oss hjem i skapelig tid også.

    Middagen ble inntatt på Nellies place:

    Og vi var 5 ved bordet:

    Etter middag tok vi en liten kjøretur for å få ned temperaturen i bobilen og for å finne en cache (selvsagt), og så dro vi hjem for litt avslapping.

    På kvelden i går ble det holdt et event i forbindelse med måneformørkelsen. Jeg hadde sagt ifra på forhånd til Heidi at vi ikke trengte å dra dit hvis de ikke ville, men jeg er glad for at de hadde lyst, de også. Så da dro vil til by’n og sørget for at de fikk logget et par cacher til på festningen før eventet:

    Eventet var på klokketårnet, og vi kom pustende og pesende opp dit. Det er bratt opp dit, og varmen gjør det enda verre å gå opp de hersens trappene!

    Imens vi ventet på månen, ble vi belønnet med en fantastisk solnedgang:

    Og Jen taklet alt av nye inntrykk på en fabelaktig måte!

    Mer solnedgang, har du sett noe så vakkert?

    Men månen var og ble borte. Ikke på en måneformørkelsesmåte, men den var bare ikke synlig i disen/tåka/skyene. Så da ble en kompis kreativ, og dette var bildet jeg fikk av månen:

    Jaja 😉

    Litt før klokka 23 tuslet vi ned fra klokketårnet for å få med oss lysspillet på festningsveggene:

    Forrige gang jeg forsøkte å se dette fungerte bare en av projektorene, så jeg fikk bare sett halvparten (det vises bilder/film på to vegger samtidig). I går fikk jeg sett alt, og jeg synes det er veldig godt laget!

    Idet vi går fra indre festning tilbake mot parkeringsplassen, blir vi plutselig oppmerksomme på månen! Hurra, vi fikk sett den allikevel! Legg merke til at de kommende tre bildene er tatt med håndholdt kamera (gadd ikke å ta med stativet mitt), så de er ikke bra. Men man ser ihvertfall månen 🙂

    Månen og allsangkulisser:

    Og slik så det ut fra gårdsplassen hjemme, en halvtime senere:

    Det ble rett i seng, og i dag tidlig fikk vi spist frokost sammen og skravlet enda litt mer før besøket satt seg i bobilen og kjørte nordover. Trist å se de dra, men veldig takknemlig for at de har vært her igjen! Tusen takk for noen utrolig hyggelige (om en altfor varme) dager! Dere er hjertelig velkomne tilbake når som helst <3

  • Solnedgang over Oslofjorden

    Jeg er ikke spesielt glad i ferjer, rett og slett fordi jeg blir sjøsyk. Men når jeg skal til Skien er Moss-Horten det beste alternativet da det tar kortest tid. Og etter alle ulykkene som har vært i Oslofjordtunnelen de siste årene, er jeg ikke så gira på å kjøre der lenger.

    Så om lørdag var det bare å stålsette seg og ta ferja på morgenen. Da hadde vi ikke spesielt godt vær, så jeg holdt meg innendørs og fokuserte alt jeg kunne på å ikke bli sjøsyk. Og det gikk rimelig greit (sjøsyken min sitter ofte i hodet). Været var betraktelig bedre når jeg var på vei hjem, og da sto jeg på dekk mesteparten av overfarten. Hadde en trivelig samtale med tre småjenter hvor vi snakket om alt fra døde oldefedre og regnbuer til livbøyer og å kaste sko overbord.

    Temaet regnbue var rimelig lett å komme inn på, da vi hadde selskap av denne vakre varianten:

    Skyformasjoner er alltid spennende, og selv om jeg ikke aner hva jeg synes denne ligner på, så var den veldig vakker:

    Tilbake mot Horten var det vakkert lys, vakre skyer og generelt en fin kveldsstemning:

    Å kunne stå i nesten 20 minutter og ta bilder av en vakker solnedgang gjorde helt klart at sjøsyken stort sett holdt seg unna.

    Naturen er vakker, dere!

  • En helt vanlig lørdag

    Her kommer et skikkelig bilderas fra min lørdag:

    Våknet litt før klokka 6, her er utsikten fra senga:

    Det var litt lysere på soverommet enn det ser ut som.

    Kom meg opp av senga, dro fra gardinene på det store vinduet, og denne soloppgangen befant seg på utsiden:

    Ingen helgemorgen uten te og litt spill på Facebook:

    Frokost må man også ha, to knekkebrød med makrell i tomat og majones:

    Eileif dro avgårde for å gjøre en del ærender for oss og sammen med min mamma. Jeg ble hjemme med Nairo, og klesvask sto på planen:

    Men selvsagt må jo Nairo ut på tur, her er han veldig klar for akkurat det:

    Det er ikke lange turene jeg går med han, jeg har fremdeles litt smerter i munnen (tannlegetime til mandag). I tillegg har jeg disse smertene i venstre lår og hofte (legetime til tirsdag), men det gjør heldigvis ikke vondt når jeg bare kommer meg opp og i bevegelse. I dag ble det ca 3,5 km til Trestikkehuken:

    Det var nydelig vær i dag!

    Det er ikke mange steder jeg vet om som er så tilgjengelig og så idyllisk som Trestikkehuken:

    Nairo trodde han hørte noe:

    Tok en cache på vei hjem:

    Og titter du nøye etter, kan du se at det står to traner på jordet utenfor huset. De trompeterer noe ekstremt for tiden!

    Krokusen har kommet, og det er de som står helt inne ved husveggen og dermed får minst sol og minst vind som har kommet lengst:

    Klart for enkel og god lørdagsmiddag:

    (kylling, ris og bernaise).

    Og middagen ble fortært mens vi så et par episoder av Monsen, Monsen og Mattis på nett-tv:

    Solnedgang:

    Nairo lurte veldig på om vi skulle finne på noe når vi først var ute på verandaen:

    Det er ikke mye sjokolade jeg spiser for tiden, det gjør fremdeles vondt og faktisk smaker det ikke så godt lenger. Dette var dagens lille bit:

    Så ble det litt mer Monsen, Monsen og Mattis på tv samtidig som jeg strikket og hadde besøk av Nairo i sofaen:

    En times tid med sløving foran pc’en, så er det å stille klokka og komme seg i seng. Fortsatt god helg, alle sammen!

  • Første uka i 2017 er straks over

    Nå er det ikke mange timene igjen av den første uka i 2017, og det er enda færre timer igjen til jeg skal krype under dyna og lukke øynene. En liten oppsummering av starten på 2017 er på sin plass.

    Ukas høydepunkt:
    Rent teknisk er ikke forrige søndag en del av denne uka, men jeg tøyer grensene litt og sier at ukas høydepunkt var eventet 1. nyttårsdag:

    Ukas nedtur:
    Uten tvil tannlegetimen om onsdag. Jeg har vært forberedt på dette siden før sommeren, men jo nærmere onsdagen kom, jo mer gruet jeg meg. Selv om jeg fremdeles må ta smertestillende, så går det jo bedre nå enn det gjorde på onsdag kveld. Hevelsen er stort sett borte og stingene irriterer ikke altfor mye.

    Ukas savn:
    Tre ting som alle henger sammen med ukas nedtur: 1. Å kunne tygge skikkelig. Jeg klarer jo å tygge, men vil ikke ha for mye mat borti den siden stingene er, derfor holder jeg meg til mat som er lett å tygge. 2. Godteri, og da spesielt sjokolade. Det er sikkert mye jeg kan spise, men forrige gang jeg var gjennom dette kunne jeg ikke spise sjokolade da det iset. Derfor tør jeg ikke prøve denne gangen. 3. Å gå på tur. Nå er det ikke beina som er operert, så selvsagt kan jeg gå tur. Men når man har vondt et sted og pulsen stiger, kommer gjerne den bankende smerten, og da blir det liksom ikke noe koselig å gå tur. Det er halvannen uke til neste tannlegetime, så kanskje jeg kan få gått litt til helgen?

    Ukas hverdagsøyeblikk:
    Må ha vært å være på jobb igjen etter halvannen ukes ferie/fri. Man tilbringer så mye tid på jobb at selv om man gleder seg til ferie og virkelig nyter den, så er det godt å være sammen kollegaer igjen også. Og det er jo en stor del av hverdagen.

    Ukas Nairo:
    Da han forsøker å være hjelpsom når jeg skrur sammen noe. Var egentlig et sånt “måtte ha vært der”-øyeblikk.

    Ukas shopping:
    Må være dette:

    Hva det er får dere ikke vite før månedsskiftet februar/mars, da vi forhåpentligvis har fått det som hører til 😉

    Ukas strikketøy:
    Jeg har en stund holdt på med to ting samtidig. Den ene tingen krever til stadighet prøving, og derfor holder jeg på med andre ting mens jeg venter på en passende anledning for at mottakeren skal få prøvd. Venteprosjektet for øyeblikket er dette:

    Hva det blir får dere se når det er ferdig 🙂

    Ukas naturbilde:
    Ettermiddagens solnedgang var av det duse slaget:

    Kjenner dere igjen utsikten fra Ukas Utsiktsbilde for noen år siden?

    PS! Jeg lover ikke denne type innlegg hver eneste uke, men en gang i ny og ne er slettes ikke umulig.

  • Glimt fra dagen

    Er det ikke sånn at toppbloggerne viser hva de gjør i løpet av en dag? Med sånne rosenrøde, overeksponerte, pent oppstilte bilder? Om jeg har noen ambisjoner om å bli toppblogger? Absolutt ikke! Derfor viser jeg dere glimt fra min dag med dårlige bilder og tilhørende kommentarer. Underholdende? Antagelig ikke. Morsomt? Kanskje for meg. Interessant? Kan jeg ikke tenke meg.

    99 av 100 dager våkner jeg 20 minutter før klokka ringer, og da står jeg opp. I dag var en av de få dagene hvor jeg sov til klokka ringte, og selv om jeg ikke har dårlig tid da, så mister jeg jo de 20 minuttene jeg er vant til, og dermed føles det som om jeg har forsovet meg.

    Kom meg på jobb og tente lysene på juletreet i kontorvinduet mitt:

    Måtte også dokumentere soloppgangen over festningen:

    Noen må ha kaffe for å komme igang med dagen, jeg må ha te:

    Lunsj er også viktig, og jeg vil presisere at jeg hadde pålegg på knekkebrødene, det var bare så pinlig å skulle ta med seg kameraet inn på personalrommet at jeg tok bildet før jeg gikk dit:

    Veldig glad i skjerfet mitt i dag! Brrr!

    Ikke like glad i dugging på brillene.

    I løpet av arbeidsdagen hilset jeg også på tre hunder. En jeg ikke er sikker på rasetilhørighet, så en Collievalp og en Finsk Lapphund. Og han het ikke Nairo! Alltid artig å møte rasen “min”, ekstra artig når det er like på utsiden av jobben. En snill og god gutt som bare ville ha kos. Valpen ville også ha kos, men på en mye mer valpete måte.

    Hjem. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Vil ikke skrape is. Må skrape is…

    Et glimt av solnedgangen over Iddesletta:

    Snille mannen min som lager middag til meg hver dag!

    I tillegg sørger han for at det er varmt når jeg kommer hjem. Men det er alltid godt med en dusj for å få litt ekstra varme i kroppen:

    Og så var det strikking og TV:

    Og nå skal jeg straks fortsette med strikking og TV, men det gidder jeg ikke å ta bilde av, for da har jeg jo allerede lagt ut dette innlegget.

    Denne formen for blogging er vel ikke akkurat noe jeg har planer om å fortsette med, men hvis dere absolutt insisterer….nei, dere gjør ikke det, nei? Så rart! :p