• Bursdagsgave fra meg til meg

    Siden jeg har bursdag på den internasjonale dyrenes dag, er det kanskje ikke så rart at jeg er veldig glad i dyr. Hund står mitt hjerte nærmest, og jeg har hatt/har tre hunder som har satt dype spor i meg.

    Først var det Santo, blanding mellom Finsk spets og Elghund:

    Bildet er tatt for nesten 29 år siden, Santo var nyankommet til oss, og jeg har forandret meg mye.

    Så var det Arkas, Border Collie:

    Bildet er tatt for 18 1/2 år siden, Arkas var da 7 1/2 år.

    Og nå er det jo Nairo, Finsk lapphund:

    Dette bildet er tatt for 10 1/2 år siden, Nairo var da 2 1/2 år gammel, og jeg er ganske lik meg selv.

    Disse tre gutta kommer til å bo i hjertet mitt for alltid, men jeg ville ha de med meg på en mer synlig måte, derfor har jeg i dag gitt meg selv en 50-årsgave:

    Foto: Nordby Tattoo Studio

    Jeg har hatt noen trivelige og ikke så veldig vonde timer hos Nordby Tattoo Studio i dag, samme mannen som tatoverte mamma og pappas initialer på armen min i mars 2020. Denne til hundene sitter på utsiden av venstre legg. Jeg har brukt et par år på å bestemme meg for plassering, men plutselig ramlet det ned i hodet mitt at det er klart at det er der den skal være, for hundene mine går jo alltid på min venstre side.

    Utseende har jeg nesten ikke bestemt selv. Jeg hadde funnet inspirasjon på nett som jeg sendte tatovøren, forklarte hva som var viktig for meg og andre små detaljer. Som f.eks. størrelsen på potene, siden jeg ville det skulle gjenspeile størrelsen til Santo, Arkas og Nairo. Mulighet for å føye på flere poter, hvis det blir flere hunder etter Nairo. Teksten er en del av et “dikt/motto” jeg har hatt i hodet mitt i veldig mange år, men jeg visste at jeg ikke ville ha hele “diktet”, og teksten var heller egentlig ikke det viktigste, men samtidig gjør den det klart at det er hunder jeg snakker om.

    Jeg fikk et utkast i går, gjorde to justeringer, og resultatet er det som nå er fast på min legg. Og jeg er altså så fornøyd! Helt unik for meg, akkurat sånn jeg vil ha det. Og dermed vil gutta mine også være med meg for alltid.

    Vurderer du en tatovering, uansett om det er din første eller ikke, så anbefaler jeg å ta en titt på Nordby Tattoo Studio sin Facebook-side. Jeg kan love deg at det ikke blir en kjedelig opplevelse, og at han er dyktig, er det ingen tvil om. Han har helt sikkert noen typer tatoveringer han er mer glad i å gjøre enn andre, men bildene på FB-siden vitner om allsidighet. Og for ordens skyld: hverken blogginnlegget eller dagens tatovering er sponset, jeg skriver min oppriktige mening og har kvittering på betalingen for tatoveringen.

  • Annerledes bursdagsfeiring, og kveldscacher

    I går fylte den fine mammaen min 80 år:

    Jeg hadde invitert en haug med mennesker til feiring i morgen, men det måtte jeg jo avlyse på grunn av denne hersens koronaen. Men jeg kommer til å invitere de igjen når verden har blitt normal, for en 80-årsdag skal ikke forbigås i stillhet!

    Jeg måtte noen ærender på begge jobbene mine i går, og benyttet anledningen til å kjøpe en blomsteroppsats til mamma og stikke oppom henne. Ingen klemmer ble utvekslet, jeg tok ikke på noe som helst hos henne, bare for å være på den sikre siden. Men jeg ville se henne, om så bare for en liten time, på dagen hennes. Det er sikkert noen som reagerer på det og mener jeg burde holdt meg unna, og det er greit, det skal dere få mene.

    Bursdagsgaven til henne skulle jo være selskapet i morgen, men jeg hadde en overraskelse på lur også. Egentlig var dette like mye en gave til meg selv som til henne, og den ble ordnet for 3 uker siden, få dager før verden stengte:

    (Bildet er tatt da den bare var et par-tre dager gammel, den har grodd fint nå).

    Jeg var veldig spent på hvordan hun kom til å reagere, men da jeg sa at nå kom jeg alltid til å ha henne og pappa med meg, så gråt jeg litt og så gråt hun litt, og så var alt bra. Og jeg er SÅ FORNØYD!

    Da jeg kom hjem fra byturen var vi strømløse på grunn av en fryktelig vind:

    Etter å ha ventet og kjedet oss i noen timer bestemte vi oss for å kjøre en tur. Eileif bestemte hvor vi skulle kjøre, jeg fulgte med på cachekartet for å se om det lå noen cacher underveis. Første stopp ble ved Tista, en cache jeg aldri har giddet å stoppe ved, men i går fant jeg den. På vei tilbake til bilen ble jeg gående i en haglskur:

    Så kjørte vi gjennom Tistedal mot Aremark, og svingte inn på Torpedalsveien i Aarbu-krysset. Der ligger BMX-banen, så da stoppet vi for at jeg skulle få tatt en av de to cachene der. Og tror dere ikke at det begynte å snø da jeg gikk tilbake til bilen! Snøværet fulgte oss langs nesten hele Torpedalsveien, vanskelig å se på bildet:

    Heldigvis ga det seg, og det var altfor mange varmegrader til at det ble liggende. Og heldigvis var strømmen tilbake da vi kom hjem, men nettet kom ikke tilbake før like før jeg gikk og la meg. Derfor ikke noe blogging i går.

    I dag har det også både snødd og haglet, men igjen er det for varmt for at det skal legge seg.

    Nå er det helg, og så er det noen arbeidsdager før vi får greie på hva som skjer med skolene etter påske. Kanskje det også blir noe jobbing i påska, det kommer helt an på hvordan viruset utvikler seg og hvordan behovet for tilsyn utvikler seg.