-
Ærlig talt!
Ja, jeg vet at mars er en lunefull måned. Ja, jeg vet at vi bor i Norge, og at været er ustabilt. Ja, jeg vet at vi kan få snø til langt uti mai. Men ærlig talt!
Det begynte å snø i går kveld, og det sluttet ikke å snø før for en times tid siden. Riktignok ligger det ikke store mengder, men allikevel. Ærlig talt!
Det er mars! Den første vårmåneden! Skal da for svingende ikke ha snø nå! Nå skal vi ha hestehov og snøklokker og krokus og kvitrende fugler og varmende solstråler! Ikke bøttevis med snø og 9 sekundmeter vind!
For ikke å snakke om noen dager med minusgrader, ifølge værmeldingen! Ærlig talt!
Jeg føler for å krype under dyna og bli der et par ukers tid. Å gå i hi sånn på senvinteren, eller tidligvåren eller hva man nå skal kalle denne årstiden. Snakk til meg når snøfaren er over. For ærlig talt! Dette er ikke morsomt!Og ja, jeg har byttet tema på bloggen igjen. Håper det er selvforklarende at man må scrolle ned når man ser det store headerbildet. Jeg har forsøkt å få det mindre uten hell, men jeg skal prøve litt til. Og si ifra hvis noe ikke virker eller er tungvint. Og si gjerne ifra hvis dere har noe positivt å komme med også, for vi driver jo med ærlig talt i dag 😉
Del dette på:
-
Min påske
Denne påsken har vært utrolig fin, og her er et lite sammendrag:
Skjærtorsdag:
Gikk kløvtur med Nairo på formiddagen:
Var på besøk hos et vennepar tidlig på ettermiddagen, og feiret mammas bursdag på kvelden.Langfredag:
Gikk tur langs Store Erte og logget samtidig 6 cacher. Og jeg klatret helt alene opp ca 5 meter i et tre bare for å logge en cache 😀
Påskeaften:
Gikk 8,5 km, hovedsaklig langs Bohusleden, øst for Strömstad. Logget 13 cacher, fikk 2 DNF’er, så 1 cache som vi ikke fikk tak i, og hoppet over 3 vi hadde planlagt å ta. Denne dagen var det Eileifs tur til å klatre:
Første påskedag:
Hadde vakkert besøk ute på jordet tidlig på morgenen:
Lagde smoothie for andre gang i historien:
Denne var frisk og god, og er nok super på varme sommerdager. Blåbær, jordbær, banan, vaniljeyoghurt, eplejuice og isbiter.Startet grillsesongen:
Andre påskedag:
Gikk samme runden som på skjærtorsdag, og så det som for meg er årets første hestehov:
Leverte selvangivelsen.Nå er det bare kvelden igjen, og så er jeg klar for jobb i morgen. Hvordan har deres påske vært?
Del dette på:
-
Mislykket leting etter gapahuk
For selv om vi ikke fant gapahuken denne gangen heller, fant vi en annen perle!
Det er en gapahuk jeg gjerne vil finne. I dag var tredje forsøk, og nok en gang feilet vi. De to forrige gangene har vi gått for langt nord, i dag gikk vi langt nok sør, men ikke langt nok og dermed ikke til riktig vann. Men vannet vi fant var åh så vakkert, og med et vær som kunne ligne på skikkelig vår- og påskestemning (bortsett fra en kald vind), så kunne ikke turen bli mer perfekt.
Først kom vi over dette byggverket. Jeg bare måtte gjøre det om til sort-hvitt:
Det ser rett og slett ut som om noen har hatt det moro med å bygge dette, for jeg kunne ikke se noen andre rester etter bygninger av noen slag. I tillegg kan jeg ikke si jeg har lagt merke til disse steinene de andre gangene jeg har gått her.Solstrålene fant veien ned mellom furuer og grantrær, og mosen og vannet tok takknemlige imot lyset:
Etter å ha fulgt en gammel traktorvei og så bushet litt, kom vi frem til en liten odde ut i Korstjern. Isen lå fremdeles, men det tar nok ikke mange soldagene før isen er helt borte:
Nairo + pinne = sant. Uansett om det er vassing som må til for å få tak i pinnen 😉
Her tror jeg han har hørt noe på andre siden av vannet, eller eventuelt så har han hørt isen prate. Den hadde en god del å si i dag nemlig.
Og slik ser Nairo ut når han ikke får tak i det han vil ha:
Det kom noen skikkelige vindkuler i dag, noe som er veldig synlig på Nairo her:
Bad hairday :pSå snudde han ansiktet mot vinden så han kunne snuse inn alle gode lukter. Se gutten koser seg!
Men, det tar aldri lang tid før han vil leke igjen. Kast pinnen da!!!
Joda, pinnen fikk han. Herlighet så vakker han er i de rette øyeblikkene!
Så tok han seg en siste stille stund på isen før vi gikk tilbake til bilen:
Jeg klarte selvsagt ikke å vente med å montere noe av gårsdagens innkjøp fra Ikea, og den jobben kombinert med bæringen i går har gjort at jeg er rimelig støl i dag. Derfor var det ekstra godt med dagens tur, selv om den ikke endte ved ønsket sted. Da har vi nok en god grunn til å gå tur i dette området, for den gapahuken skal jeg finne!Håper dere har hatt en god helg også!
Del dette på:
-
Som julaften på kjerringa
Det er ingen tvil om at vinteren 2013-14 har vært rar. Nesten ikke noe snø og nesten ikke noen minusgrader har gjort at jeg sliter med å i det hele tatt kalle det vinter. Men at våren skulle komme så brått på meg, nei det hadde jeg ikke trodd!
Her om dagen oppdaget jeg at påskeliljene er på vei opp:
Normalt pleier jeg jo å sutre over at påskeliljene aldri har sprunget ut når påska er her, men nå kan det nesten se ut som om de er avblomstret før påske.I det samme bedet som påskeliljene står, har allerede marianøkleblom’en våknet til liv:
Litt lengre borte i dette bedet står en stusselig kvast med syrin, og under den er det noen krokus som har kjempet seg opp. Liker spesielt denne varianten:
I bedene ved inngangsdøra er det også liv. Et par mørk lilla krokus har banet seg vei gjennom granbaret:
Som vanlig har naboens krokus allerede satt igang blomstringen skikkelig, men så har til gjengjeld de mye mer sol enn hva mine har når vi først har sol.
Klematisen ser fremdeles sliten ut, og når man tar med i betraktning at det ligger halvvissen granbar der pluss tørt løv, skulle man nesten tro alt var dødt. Men klematisen har allerede kommet med de første av årets skudd:
Og som toppen av kransekaka har også rosene i disse bedene såvidt også kommet med skudd. Dårlig bilde, men dere ser jo hva jeg mener 🙂
Det spennende nå er jo å se om vi får noen fler kuldeperioder, og dermed om all spiringen har vært bortkastet for disse søte små, eller om de klarer seg smertefritt og snart gleder oss med fine farger 🙂
Del dette på:
-
Nå er de her!
Det er nå 19 dager siden jeg skrev innlegget “Hodet over jorda“. 19 dager har det tatt, men nå er de her!
Akkurat de samme som jeg tok bilde av i innlegget jeg linket til, bare fra en annen vinkel. Og som dere sikkert ser, er blomstene veldig ute av fokus. Det blåser altså så forferdelig her i dag at det er nesten umulig å oppholde seg utendørs, og disse små krokusene klarer selvsagt ikke å stå stille i sånn vind. Og sånn bare for å ha nevnt det: i fjor blomstret krokusen 20. mars. Ingen tvil om at vi har en sen vår i år!Disse krokusene står rett ved inngangsdøra. Jeg hadde mange fler i et parti langs innkjørselen/gårdsplassen, men det ser ikke ut til at de har overlevd denne vinteren. Men i bedet mot veien er det påskeliljer på vei opp:
Påskeliljene kommer jo aldri til påske uansett hvor tidlig eller sen våren er og uansett hvor tidlig eller sen påsken er, men jeg synes det er moro at de har overlevd, og at de snart skal glede oss med sine gule hoder 🙂Del dette på:
-
Hodet over jorda
Naboen har en skråning som bader i sol størsteparten av dagen (så sant det er sol, da), og der har det allerede kommet opp en krokus. En skinnende liten gul blomst som virkelig er et blikkfang når jeg går til og fra postkassa.
Det er ingen hemmelighet at vår hage ble totalt oversett i fjor. Jeg tok ikke vare på rosene mine, jeg luket ikke så mye som et gresstrå (bortsett fra litt ved jordbærene), og jeg la ikke granbar over noen ting. Derfor er jeg ganske spent på om noe som helst fremdeles er i live i år, men det er litt for tidlig å si noe om ennå.
Men jeg tok meg en tur ut nå på formiddagen, bare for å se om kanskje en krokus eller to fant det for godt å titte opp, selv om det er mer skygge der de står her hos oss enn de som er hos naboen, og selv om det er mye ugress der mine krokus står. Det var et nedslående resultat, det eneste jeg fant var denne lille saken som stikker hodet sitt en halv centimeter opp av jorda:
Jeg er ikke engang sikker på om det er en krokus, men jeg antar det, da det eneste andre blomstene som er i dette bedet bortsett fra roser, er typiske sommerblomster som krever litt mer varme enn det har vært så langt.MEN! Jeg skal ikke klage, det er jo noe som er på vei opp! Så får vi heller håpe at påskeliljene kommer til pinse, at ihvertfall én av rosene mine lever, og at 2013 er året hvor jeg klarer å ta meg sammen og ta vare på de få blomstene jeg har 🙂
Del dette på:
-
Linnekleppen
I går gikk Nairo og jeg en tur på såvidt over 7 km i Høyåsmarka her i Halden. I dag fikk vi med oss Eileif, og vi dro til Linnekleppen, som ligger på grensen mellom kommunene Marker og Rakkestad. Selvsagt var det en cache som lokket (det var det også i går), men hovedsaken var å komme oss ut i frisk luft.
Du kan lese mer om Linnekleppen på hjemmesiden deres, og ifølge denne siden er Linnekleppen Østfolds femte høyeste topp. Så vi kan nesten si at vi har vært på topptur i dag 😉
Fra første steg ble tatt, var jeg veldig glad jeg hadde tatt på meg broddene. Skogsstien var bar i de mest solfylte områdene, men stort sett gikk vi på is eller på snø på is. Generelt sett var det et kjempefint terreng å gå i, og i motsetning til stort sett over alt ellers i Østfold, så var det veldig åpent her, og vi hadde god utsikt nesten hele turen.
Ikke lenge etter parkeringsplassen møtte vi på denne figuren:
Nesten hele veien fra parkeringsplassen og opp er det satt ut informasjonstavler. Her kan man lese om dyreliv, planteliv og miljøet, veldig informativt:
Sola strålte som bare vårsola (og påskesola) kan, og det er på ingen måte feil å gå tur på en dag som denne og med slik utsikt:
Og så måtte vi jo bare ta oss en liten pustepause når vi møtte denne karen:
Nairo har sjeldent tid til å sette seg når vi tar pauser. Han bruker tiden til å snuse rundt, og til å være full i apestreker:
Men av og til har han tid til å være litt søt også, selv med snø på snuta:
Etter 3,3 km gåing i veldig rolig tempo (brukte 1 time og 14 minutter opp), var vi fremme:
De har virkelig lagt området til rette for turgåere, med en fin gapahuk, massevis med benker, et par klatrestativer til ungene, og ikke minst:
Og man trenger ikke føle seg ensom der oppe, for man har alltid selskap av denne karen og et par av hans artsfrender:
Det er satt opp et monument der med litt info, og med oversikt over alle som har hatt vakttjeneste der:
Utsikten var formidabel fra selve toppen, selv om det sto trær både her og der:
Selvsagt er utsikten bedre fra toppen av tårnet, men ikke pokker om noen får meg opp i den trappa!
Så jeg holdt meg på landjorda og storkoste meg i solsteiken:
Vel nede igjen kunne vi konstatere at vi hadde gått 6,6 km inklusive ca 300 høydemeter oppover, og vi brukte 2 timer og 12 minutter med effektiv gåtid. All isen på stien var årsaken til at det gikk ganske så sakte, men det var en utrolig fin tur, og jeg anbefaler den til alle som er i området. Skal du gå der på sommertid, leser jeg i cacheloggene at vanntette støvler anbefales. Og ja, cachen ble funnet 🙂
Del dette på:
-
Sånn var mars
For tiden sitter jeg fast her hjemme. Eileif har fått praksisplass og har derfor bilen hver dag, og jeg kommer meg ikke noe sted. Og siden det ikke skjer nevneverdig mye i et gult hus ute på landet, så blir det ikke mye å fortelle om i bloggen. Derfor tenkte jeg at jeg kunne vise dere hvordan min mars har vært de siste årene 🙂
Vi begynner i 2003, altså 10 år siden! Da var jeg på hytta, og hadde masse besøk av fugler på fuglebrettet rett på utsiden av et vindu:
Hvis jeg ikke tar helt feil, er busken en kaprifol, og den hadde allerede i mars kommet med skudd.
Så flytter vi oss til mars 2004. Store ting skjedde i nabolaget, vi var i ferd med å få en ny E6 og en ny Svinesundbro:
I juni dette året fikk jeg mulighet til å gå opp på buen, og selv om høydeskrekken min stoppet meg fra å komme meg helt på toppen, var det allikevel en storslagen opplevelse! Og i juli heiste de opp midtseksjonen av veien. Da kjørte jeg utom hver morgen før jobb for å ta bilde av hvor langt de hadde kommet, de brukte 3 dager på den prosessen.
I mars i 2005 var jeg på Nordens Ark:
Nå er det altfor lenge siden jeg var der sist, og jeg savner å gå rundt der nede og titte etter dyrene.
Mars 2006 var tydeligvis kald, ihvertfall hvis vi skal dømme utifra hvordan Elgåfossen så ut:
Det er tomt i bildemappa mi for mars 2007, men 22. mars 2008 hadde vi en fabelaktig solnedgang her:
Av og til skulle jeg ønske at jeg virkelig klarte å ta bilder av hvordan naturen nøyaktig ser ut, for jeg synes alltid det går noe tapt på veien mellom virkelighet og minnebrikke.
28. mars 2009 var det vår her. Krokusen prøvde så godt den kunne å komme seg opp, og dette er fra det bedet med mest skygge:
Rundt denne dato i 2010 var løkblomstene i bedet langs veien på god vei opp:
Nå har jeg faktisk ikke vært ute og tittet i dette bedet enda i år, men det er snøfritt der, og solen varmer også godt der, så kanskje der er noe på gang?
I 2011 hadde fokuset skiftet tilbake til hund, og her er et bilde fra den andre dagen vår på valpekurs. Se den bittelille halen! 🙂
Og i fjor hadde vi en staselig hund som nøt vårsolen ute på nedsiden av verandaen:
Nå er det straks helg, og den skal, hvis jeg får bestemme, fylles med litt shopping (mamma har snart bursdag), helst to lange gåturer, og kanskje et cachefunn 🙂
Del dette på:
-
Takk for det gamle – oppsummering
Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! 🙂
Januar
Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:
Det lå mye snø i skogen:
Februar
Vi hadde en geocachingtur i festningen:
Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:
Mars
Det begynte å blomstre ute:
Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:
April
Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:
Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:
Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:
Mai
Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:
Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:
Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:
Juni
Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:
Vi fortsatte hyttejobbingen:
Juli
Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:
Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:
August
Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:
Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten 😉
Vi gikk på tur i nærmiljøet:
September
Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:
Og vi opplevde nydelig høstnatur:
Oktober
Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:
Nairo fikk raptusanfall i vannet:
Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:
November
Nairo ble ugjenkjennelig:
Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:
Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:
Desember
Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:
Vi fikk snø her sørpå:
Og vi tente fakkel på julaften:
En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.
Del dette på:
-
Husmordag
Min påskeferie begynte i går, så i går ettermiddag og kveld hadde jeg virkelig ferie. Gjorde absolutt ingenting bortsett fra å slappe av. Deilig!
I dag har jeg en skikkelig husmordag. Vaskemaskinen rekker ikke å hvile mellom slagene, jeg har skylt opp soveromsgardinene, og de henger nå til tørk ute. Fikk også dratt over soverommet med støvkluten sånn kjapt, utrolig mye som samler seg der så lenge vi har Nairo der på natta og når vi ikke er hjemme.
En fast påskesyssel for meg er å bytte kjøkkengardinene. Julegardinene mine, som takk og pris ikke er utpreget “julete”, slipper inn mer lys enn de andre gardinene, så de får henge oppe til påske. I dag har jeg byttet de, og min kjære har pusset vinduet. Nå er det vår!
I tillegg blir diverse småting gjort underveis, rart med det, men når man flyr rundt og gjør ting man ikke gjør daglig, oppdager man småtterier man ikke tenker på ellers.
Resten av påsken blir en blanding av jobb og forlystelse. Sjekket akkurat langtidsvarselet, og det er meldt stort sett skyet opphold hele påska, så da blir det litt turgåing og litt jobbing på hytta.
Og så må det jo nevnes at Eileif og jeg fikk FTF (First To Find) på en cache i går! Er så sjeldent det blir lagt ut nye cacher i vårt nærområde at når det kommer en ny, må vi bare prøve oss på å bli først. Og det ble vi! 🙂
En riktig god påske til dere alle sammen. Håper dere får den påsken dere ønsker dere, og at dere får gjort det dere har lyst til, uansett om det er å ta vårrengjøringen, sitte i snøen i en solvegg, kose dere hjemme, eller nyte blikkstille hav. Eller andre ting 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
