• Det våres

    Det forundrer meg ikke om det kommer mer snø, men akkurat nå om dagen våres det skikkelig. Krokusen har begynt å komme opp her hos meg, hos naboen er de nesten avblomstret da deres blomster får sol en lengre periode av dagen enn hva våre gjør. Men godt å se de små blomstene er det så absolutt, og jeg håper det kommer opp fler enn de tre lilla ved inngangsdøra og den ene hvite som står midt inne blandt røttene til en syrin, så jeg var nødt til å bane meg vei for å få tatt bilde av den.

    Om søndag var mamma og jeg en snartur utom hytta. På baksiden av hytta, på et sted sola nesten ikke rekker frem til, har det i alle år stått en liten tust snøklokker. Og den hadde kommet opp nå, bare én blomst, men allikevel et vakkert syn. Både på hytta og her hjemme har også påske- og pinseliljene begynt å skyte i været også.

    I dag har jeg vært hjemme fra kurset. Ikke fordi jeg fremdeles er syk, for det er jeg ikke. Kroppen trenger bare et par-tre dager til for å hente seg helt inn igjen. Nei, jeg var hjemme fordi i dag var den første mulige legetimen jeg fikk når jeg var syk i forrige uke, og jeg måtte jo ha en form for erklæring på at jeg var syk i forrige uke. Forstå det den som vil, at det er greit å få en erklæring/sykemelding når man ikke lenger er syk, men sånn er det vel så lenge man ikke får time mens man er syk. En tur ned på Nav etter legetimen, og det er jo som alltid en prøvelse i seg selv. Men jeg kom meg ut derfra igjen! 🙂

    Tok med meg Nairo ut i langlina på gårdsplassen tidlig i ettermiddag. Ikke veldig varmt i lufta, men sola varmet godt og Nairo er jo fornøyd så lenge han får vært ute og luktet og lyttet. Og når han i tillegg finner små pinner han kan gjøre om til fyrstikkstørrelse, er jo han bare lykkelig.

    Som vanlig på denne tiden av året, har de nærliggende jordene besøk av svaner og gjess som kommer tilbake til Norge etter å ha overvintret i varmere strøk. Dette betyr masse lyd ute, og Nairo må alltid tenke seg om litt før han finner ut om det er hunder eller fugler han hører 🙂 Jeg synes det er irriterende å bli vekket av disse lydene, men de er veldig koselige når sola varmer og man virkelig får vårfølelsen. Har også sett traneparet på sin faste hekkeplass noen kilometer nord for oss, så da venter vi bare på at svaneparet kommer dit og at familieforøkelsene kan følges utover sommeren.

    God tirsdag, alle sammen!

    {minsignatur}

  • 2011 i bilder – del 2

    April

    Vi fikk levert 5 favner våt ved, dette er 3 av de:

    Våren begynte å gjøre seg gjeldende:

    Grillkløveret hadde et ekstraordinært møte:
     Gårdshunden hos C ville ha av seg vinterpelsen og brukte hekken som kløpinne:

    Vi grillet for første gang for sesongen:

    Vi dro på geocachingtur i retning Bengtsfors:

    Mai

    Sesongens siste snø kom:

    På geocachingtur møtte vi huggorm:
     Heggen sto endelig i blomst og duftet fantastisk:

    Nairo fikk sin første vask:
    Juni

     Nairo fant seg lekekompis:

    Forglemmegei’en var i rute til bryllupet:

    Vi giftet oss:
     Vi var på bryllupsreise i Kragerø:

    Og Nairo la frivillig på svøm:

    Del 3 kommer i morgen!

    {minsignatur}

  • Vår går mot sommer

    Siste vårdag i dag, og sommeren starter i morgen. Fatter ikke helt hvor våren har blitt av, men jeg husker at deler av den var varm. De siste dagen (og antageligvis ukene, jeg mangler hukommelse for tiden) har ikke akkurat vært varme, men hagen forteller meg at det har vært passende vær for gressgroing og blomsterspiring. Og ikke minst ugressoppblomstring.

    Den delen av plenen som E klippet 16. mai er nå like høy som den var før han klippet den. Noe som innebærer at man snart kan leke gjemsel i den delen han ikke har klippet ennå. Dette er ikke noe forsøk på å klage på at han ikke har klippet plenen, for på grunn av regnværet har det ikke vært mulig. Jeg bare konstanterer at det er sånn det ser ut.

    Lupinenes inntogsmarsj er godt i gang, og de storkoser seg. Jeg liker lupiner – når de befinner seg i en grøft. Ikke når de overtar bed og skråninger.

    Den ene klematisen dekker snart et vindu. Det skal den ikke gjøre, så jeg må komme meg ut og lede den inn på riktig vei. Den andre klematisen har bare såvidt overlevd vinteren, men takk og pris for at den gjorde det 🙂

    Min gule rose står plantet sammen med min røde rose. Det er skudd der, men om de kommer fra gul eller rød rose vet jeg faktisk ikke. Mye av årsaken til at jeg ikke vet det, er nevnte lupiner pluss en haug med andre unyttige vekster som prøver å ta seg til rette der rosene står. Åh, som jeg skulle ønske jeg hadde tid og krefter til å virkelig gjøre noe med den skråningen!

    Men vet dere hva? Jeg storkoser meg med de blomstene jeg faktisk kan se under alt ugresset. Jeg smiler når jeg ser de bittesmå orange valmuene(?) som lyser mot meg. Jeg gjør et lite gledeshopp når jeg ser de lange rankene med små lyseblå blomster som akkurat har begynt å springe ut. Jeg blir varm i hjertet av å se forglemmegei’en. Og selv om massevis av bringebærkratt har dødd, så gleder jeg meg til å smake på de bærene som faktisk kommer.

    I morgen er det sommer, og jeg ønsker hver og en av dere en riktig deilig sommer med fokus på det dere har lyst til å gjøre!

    {minsignatur}

  • Ikke huleboer ennå

    Hei dere!

    Jeg har altså ikke blitt huleboer ennå, til tross for lite blogging i det siste. Her i huset går det i ett for tiden, det meste av ledig tid blir brukt på bryllupsforberedelser og lille pelsdott (Nairo ja). Mye har kommet på plass når det gjelder bryllupet, men det er en haug med småting som gjenstår. Og med 3 1/2 uke igjen har jeg ikke mye tid å gjøre det på. Nesten så jeg vurderer å ta med meg noen av tingene på jobb for å få gjort noe i stillere perioder 😉

    Våren er snart forbi, og til min store glede kan jeg meddele at det ser ut som om ihvertfall 4 av 5 roser har overlevd vinteren. Har ikke vært nede i hagen og sjekket den 5. rosen på altfor lenge, så jeg vet ikke om den plutselig har kommet med noen rotskudd. Bedet langs veien, hvor jeg har påskeliljer, krokus og en enslig tulipan er nå omtrent gjenvokst av lupiner, og jeg har hverken tid, energi eller lyst til å gjøre noe med det, så det får jeg ta etter bryllupet. Eller til neste år 😉 Prøver ihvertfall å nyte våren så godt jeg kan, selv om det meste av den blir tilbragt inne.

    Utover dette har jeg ikke stort å komme med. Kan ikke engang si at livet går sin vante gang, siden jeg aldri har planlagt bryllup før og heller ikke er spesielt vant med å ha valp i hus, men det skjer liksom ikke så mye annet. Kommer sterkere tilbake, I promise!

    God onsdagskveld!

    {minsignatur}

    Comments Off on Ikke huleboer ennå
  • Vårtegn

    Nå er vi halvveis i årets siste vårmåned! Helt utrolig å tenke på at det straks er sommer, og hvor i alle dager ble det av våren?

    At det er vårtegn i hagen er det ingen tvil om. Det er grønt på trærne, fuglene kvitrer nesten dag og natt, humler, veps og fluer kræsjer inn i oss når vi beveger oss ute, og blomster popper opp både her og der. Formen min er ikke bra i dag, så jeg dro hjem etter få timer på jobb. Beveget meg allikevel ut en liten tur i ettermiddag, det var godt å få litt frisk luft.

    Jeg har vel til det kjedsommelige fortalt hvor glad jeg er i forglemmegei, og jeg har ikke tenkt å gi med med å fortelle det riktig ennå:

    Det er vel ikke stor sjanse for at den står i en måned til slik at jeg får brukt den i bryllupet, så jeg får nyte den der den er.

    Målet hvert år er å få tatt den første plenklippen før 17. mai. Det så dårlig ut i år siden det har regnet som bare det et par dager, men min kjære satt i gang i ettermiddag:

    Som dere ser trengtes det virkelig en klipp nå. Og at han ikke rakk å ta hele plenen er helt i orden, han hadde jo stablet en halv favn ved før han satt igang med gresset. Den dagen vi blir rike, blir en traktorklipper helt klart prioritert!

    Rabarbraen viste jeg dere for en stund siden. Nå har den vokst litt til, men at den står på feil plass kan det ikke være noen tvil om:

    Den brer seg ikke ut fra år til år, og mens andre høster rabarbra gjerne et par ganger i løpet av sommeren, er jeg heldig hvis det er vits å høste én gang. Får prøve å gruble litt på om det er et mer passende sted noe annet sted i hagen.

    Jordbær blir det i år igjen!

    Dette er jordbær vi sådde for noen år siden, moro å se at de har etablert seg så godt! Og de gir gjerne bær til langt utover høsten, jeg mener å huske at frosten tok de siste bærene i fjor.

    Hvordan er fremdriften i deres hager?

    Bildene kan dere også se her.

    {minsignatur}

  • Snarsmon

    Spontanitet har aldri vært og kommer aldri til å bli en av mine sterke sider, men i dag overrasket jeg meg selv, og sikkert E også. For en stund siden ble det publisert en ny cache like over grensa, og i dag fant jeg ut at den skulle vi finne. Ca 3 km spasertur i de svenske skoger fungerer sikkert like fint i dag som det gjorde i går, selv om dagens tur var lengre.

    Snarsmon var målet, og ingen av oss har hørt om denne plassen før. Det er et område i skogen hvor man finner rester av en gammel boplass etter rom-folket (de reisende), og er nok en plass vi aldri i verden ville funnet uten geocaching.

    Veien fra parkeringsplassen og mot boplassen går forbi Ejgdesjön, og plutselig øynet jeg muligheten til å se om Nairo ville gå uti vannet. Hans eneste møte med vann tidligere er i form av drikkevann i en skål, regn og snø, så det ble spennende om lille engstelige pelsdott ville synes at det var skummelt. Men nei, han overrasket oss så til de grader!

    Og om langlina kom ørti ganger rundt kroppen, så gjorde ikke det noe, for det var moro både med vann og pinne:

    Han la ikke på svøm, men ble heller ikke redd når vannet kom opp til magen hans. Pinnen skulle han ha!

    Så dette lover så absolutt godt for at det skal bli enkelt å kjøle han ned på varme sommerdager. Mine to forrige hunder har ikke vært noen badeengler, så jeg krysser fingrene for at Nairo fortsetter å være like tøff 🙂

    Vel fremme ved boplassen ble jeg glad for fler infoskilt:

    Og det var også satt opp en minneplakett der:

    Vi gikk ikke gjennom hele området, men her er ihvertfall restene av ett av husene som har vært der:

    Det var varmt både for to- og firbeinte i dag, så en pust i bakken var absolutt påkrevd.

    Vi slet litt med å finne selve cachen, men E kunne til slutt triumferende dra den frem, og den ble logget kl. 1245.

    På vei tilbake til bilen møtte vi først denne karen:

    En ufarlig stålorm er egentlig ikke så skummel, men vi holdt oss på behørig avstand allikevel. Nairo oppdaget ikke han over her, men ikke lang tid etterpå stoppet han opp og tittet veldig interessert på noe på siden av veien. Og takk og pris for at han stoppet opp!

    Jeg vet ikke om jeg er mest redd for edderkopper eller huggormer, men edderkoppene er ihvertfall ikke giftige. Har aldri sett så mange huggormer på så kort tid før, så at det er huggormår i år er det ingen tvil om. Fysj…

    Vel hjemme, vi er deilig slitne og Nairo ligger rett ut og sover. En fin tur i deilig vær, så får heller den dårlige samvittigheten over å ikke gjøre mer bryllupsforberedelser komme etterpå. Får ta nettene til hjelp tror jeg 😉

    Bildene kan dere også se i denne mappen.

    {minsignatur}

  • Tradisjonen tro

    Like sikkert som at vi sørpå blir overrasket over den første snøen på høsten, så blir vi også overrasket over snø i mai. Men hukommelse er noe vi tydeligvis ikke har fått utdelt så mye av, for det snør gjerne i mai. Her er et innlegg fra 4. mai i fjor, og det snør så absolutt på de to gigantiske bildene der (har lært å forminske bilder nå ja 🙂 ). I dag skriver vi 3. mai, og det snødde kattunger når jeg sto opp litt før kl. 7.

    Så da vet dere det, folkens, det kommer med stor sannsynlighet til å snø i mai neste år også 🙂

    Bildene kan også sees her.

    {minsignatur}

  • Ferieoppsummering

    Så er ferien over for denne gang. Det er alltid sånn med ferier, ihvertfall for meg, at på forhånd gleder jeg meg til en haug med deilige dager, men når den er over, lurer jeg på hva i alle dager jeg har brukt dagene til. Så derfor tenkte jeg at det var greit med en liten oppsummering.

    Skjærtorsdag:
    Vasket en haug med klær og var på besøk hos C for å feire lillesnuppas 3-årsdag. E skiftet hjul på bilen, og var grillsjef for årets første grillings. Vi gikk kveldstur med Nairo hvor vi fikk se naturens dramatikk, og jeg var trygg på at påskens to-do-liste skulle bli tømt.

    Langfredag:
    Jeg fulgte min påsketradisjon med å fjerne julegardinene på kjøkkenet og fikk hengt opp de vanlige gardinene. Dermed fikk jeg strøket én ting av to-do-lista. Mamma var her for at E skulle skifte hjul på hennes bil, og vi fant endelig én av valpetennene til Nairo. Som et PS kan jeg si at vi i ettertid har funnet én tann til, og nå tror jeg at det bare er hjørnetennene igjen. Hadde fremdeles tro på at to-do-lista ikke skulle by på noen problemer.

    Påskeaften:
    Vi dro på en skikkelig handlerunde hvor jeg fikk sendt avgårde en bryllupspresang til det store utland, vi fikk en koselig skravlestund med familien H-T i parken og Nairo fikk samtidig verdifull miljøtrening og sosialisering og jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg hater å gå på klesshopping. Jeg fikk lagt roser på graven til pappa, og E og jeg tok årets første is i bilen. Jeg fikk også bekreftet at jeg digger å shoppe til hunden min, og spesielt når man virkelig finner tonen med butikkinnehaveren. Begynte å tvile på om jeg skulle bli ferdig med alt på to-do-lista.

    1. påskedag:
    Fikk strøket to ting til av to-do-lista, nemlig å vaske badet (noe jeg gjorde sent på kvelden), men også å dra på geocachingtur. Det var første gang vi var ute og tittet etter cacher på 5 måneder, og til min store overraskelse var det ikke selve cachinga som ga meg størst glede den dagen, men det at Nairo koste seg så utrolig og var så lite redd og skeptisk. Vi hadde fantastisk vær hele dagen (noe vi har hatt hele påsken faktisk), og det var fantastisk å se at antall cacher vi har funnet steg med 11. Blomstene har også begynt å springe ut, og det er virkelig vår. Men å bli ferdig med to-do-lista var nå umulig.

    2. påskedag:
    4 ting igjen på to-do-lista:
    – Beskjære det ene epletreet. Vi tok et epletre i fjor, og bestemte oss for å ta ett om året, slik at hvert tre får ett års hvilepause. De ser nemlig ikke ut som epletrær i det hele tatt, og trenger kraftig beskjæring for å bære mer frukt. Venter vi lengre utover våren nå, vil antagelig treet blø ihjel (ikke at jeg har peiling altså, jeg må bare gå utifra det jeg finner på nett), så i dag tok vi avgjørelsen om å vente til neste år med det treet vi ikke tok i fjor.
    – Starte med å lage bordkortting til bryllupet. Om det ikke haster ennå, så har jeg ikke lenger all verdens tid på meg. Men jeg har ikke klart å finne inspirasjon til å sette meg ned, så jeg må bare sparke meg selv i stumpen og sette igang, inspirasjon eller ikke.
    – Finne gjemmested og koordinater til en cache vi skal legge ut om en stund. Det har vi fått gjort i dag, og selv om jeg håpet på et annet gjemmested enn det vi fant, så tror jeg det blir bra.
    – Rake løv. Dette er en jobb ryggen min rett og slett ikke tåler, så det er ikke stort jeg orker om gangen. Men jeg fikk tatt i og langs bedet mot veien, og det ble jaggu 4 trillebårlass med løv og kvist som E trillet til den ene komposthaugen.
    Dette vil altså si at det var 2 ting på lista som jeg ikke har fått gjort, og jeg skal derfor si meg rimelig fornøyd.

    E har også fått stablet den tørre veden i vedboden i dag, så nå er neste steg å kaste inn den våte veden og så stable den. Så egentlig har vi fått gjort en god del, men når jeg ser tilbake, føler jeg at jeg ikke har fått kost meg sånn som jeg så for meg før ferien. Og da blir jo spørsmålet: hva i himmelens navn skal til for at jeg i etterkant kan ha den følelsen, for jeg vet jo at jeg faktisk har kost meg! Snåle kjærring…

    I morgen er det tilbake på jobb igjen. Jobber som vanlig kvelden på tirsdager, og siden jeg har en blanding av mandags- og lørdagsfølelse i dag, så er det veldig greit å komme inn i uka igjen ved hjelp av en fast kveldsdag.

    Håper dere har hatt en deilig påske og kost dere masse!

    {minsignatur}

  • Akkurat i tide

    Med tanke på at jeg viste dere det hvite teppet av hvitveis fra geocachingturen før i dag, må jeg jo bare vise dere at vi har hvitveis på tomta også:

    Det var mye mer her når jeg kjøpte huset, vet ikke helt hvorfor de forsvinner.

    Akkurat i tide til påsken, slo to påskeliljer ut i blomst i dag:

    Som regel kommer jo påsken mye tidligere og påskeliljene altfor sent, men i år klaffet det perfekt!

    Markkryperen som dekker steinmuren fra bedet og ned til gårsplassen har såvidt begynt å blomstre også:

    Og til min store overraskelse har klematisen begynt å komme med skudd:

    I dag har jeg fått strøket to nye ting av påskens to-do-liste: dra på cachetur og vaske badet. Nå er det kun 4 ting igjen på lista, men dessverre er tre av tingene store jobber som jeg ikke rekker på bare én dag. Får rett og slett bare se hva jeg rekker i morgen, men jeg kommer ikke til å bli ferdig, såpass er jeg sikker på.

    Håper dere alle har og har hatt en nydelig påske! Kan ikke huske sist været var så perfekt gjennom hele påsken, og skulle det bli dårlig i morgen, så gjør det faktisk ingenting.

    Bildene kan også sees her.

    {minsignatur}

  • Endelig geocaching igjen!

    Så kom vi oss endelig på tur igjen! Har ikke sett etter en eneste cache siden 25. november 2010, og abstinensene var virkelig i ferd med å ta knekken på meg.

    Kom oss avgårde klokka 9, og målet var Bengtsfors. Hadde 17 cacher på lista, hvorav en av de egentlig var litt uaktuell. Første stopp var Der Die Dass, som befant seg på et Hembygdsmuseum langt ute i ingenmannsland. Var veldig lite fristende å parkere og gå dit vi visste cachen skulle være, da det var folk i et hus på tomta. Men men, vi tok sjansen og fant cachen lett klokka 0945. Det var noen gamle bygninger på tomta, og dette vinduet festet jeg meg ved:

    Så ble Norebyn logget klokka 1010. En idyllisk plass rett ved veien, og Nairo storkoste seg med å hoppe over trestokker og krype under buskas.

    Neste stopp var Giant’s kettles. Her parkerte vi ved en kirke vi aldri fant ut navnet på, og ble møtt av et hav av hvitveis:

    Som vanlig valgte vi å gå feil vei, men vi kom da frem til riktig område til slutt, og der ventet jeg nesten at Ayla fra Jordens barn skulle bo:

    Nairo er selvsagt med på å lete etter cacher:

    E fant cachen og den ble logget klokka 1040. Her er to fornøyde gutter på vei tilbake til bilen:

    Så logget vi The Ring klokka 1110, et greit funn ved en ikke lenger eksisterende racerbane.

    Neste stopp var The River, og her var vårløsningen i full gang:

    Cachen fant vi og logget klokka 1130.

    Välkommen till Billingsfors sto så på lista, og cachen ble funnet og logget klokka 1140. Her bevilget vi oss en liten pause, så E fikk en etterlengtet kaffekopp, jeg fikk litt kakao og en brødskive. Jeg var ikke sur, men det ser jaggu sånn ut:

    Nairo koste seg ihvertfall veldig:

    Friluftsteatern var neste stopp, og vi ble møtt av denne karen på vei til området:

    Jeg synes det er så artig når folk er kreative og har innsatsviljen til å gjøre sånne ting. Ikke misforstå, naturen var vakker nok i seg selv, men det blir litt ekstra moro når sånt plutselig dukker opp. Dessverre måtte vi logge en DNF på denne cachen, og vi ser på nett at de to forrige som var der heller ikke har funnet cachen, så da er det ihvertfall ikke bare vi som er blinde.

    Stenbron ble så logget klokka 1315, en enkel cache ved en rasteplass. Godis var neste cache, lett funn klokka 1325. Her var det fabrikkutsalg av smågodt, men selvsagt var butikken stengt i dag… 🙁

    EKA Miljörum var neste stopp, og her slet vi med å finne parkeringsplass. Dette området er en japanskinspirert park, noe som vil si at alt var minimalistisk, det var mye stein og grus der, og det var småvanskelig å finne cachen. Først fant vi dette, som jeg antar skal være en form for funksjonell skulptur:

    Cachen ble så funnet og logget klokka 1355.

    Sudoku-Bengtsfors er en mystery vi hadde løst på forhånd, så det gjaldt bare å finne cachen. Det gjorde vi, men denne hadde en irriterende og vanskelig plassering, og var egentlig bare til bry. Men logget ble den klokka 1405. Og så tok vi Tidligare Volvo, en ekte drive-in som ble logget klokka 1415.

    Da hadde vi 5 cacher igjen på lista. Den første skjønte vi at det var langt å gå til, så den droppet vi. De to neste, som skulle ha plassering ganske nær hverandre, fant vi ikke veien til. Den fjerde lå ett eller annet sted på en grusvei med innkjøring forbudt, og den siste var den jeg fra begynnelsen av hadde sett på som uaktuell, så da bestemte vi oss for å snu nesa hjemover. Og hjem kom vi, 7 timer etter at vi dro og 18 tilbakelagte mil senere. 12 cacher vi faktisk tittet etter, 11 funn. Deilig å være på tur igjen, deilig å finne cacher igjen, men det som faktisk varmet hjertet mitt mest, var at Nairo koste seg hele dagen, han viste ikke tegn til redsel eller engstelse i det hele tatt!

    Bildene kan dere også se i denne mappen.

    {minsignatur}

    Comments Off on Endelig geocaching igjen!