Tag: Varmt

Sløv og svett

Sløv og svett

Nå er jaggu denne uka straks over også! Og vi er over halvveis i juli, hvor ble de ukene av?

Uka startet med litt jobbing:

Helt alene, hele dagen, med bordvifta på full guffe og radio som koselig bakgrunnsstøy. Arbeidsoppgavene gikk unna i et mye raskere tempo enn jeg fryktet!

Når arbeidsdagen var slutt, befant jeg meg her:

Aldri sittet akkurat der før, artig vinkel selv om skiltmasten skygger for nesten hele klokketårnet. Årsaken til at jeg satt akkurat der, var at jeg hadde negltime. Og jeg ble SÅ fornøyd!

Sjekk ut Neglrommet på Facebook, utrolig dyktig jente!

På onsdag kom det noen etterlengtede dråper med regn på ettermiddagen:

Dessverre kom det så altfor lite, og det varte ikke lange stunden, men temperaturen ble helt klart litt mer levelig etterpå, så Nairo og jeg satt litt på verandaen:

Dagen etter var det like varmt igjen, og jeg blir så glad når jeg ser Nairo søker til vifta på eget initiativ:

Om fredag forsøkte jeg faktisk å ligge litt i sola, det var litt vind, så jeg tenkte det skulle gå bra:

Men plutselig var det ikke mer vind, og jeg trodde jeg skulle krepere, så det ble vel 10 minutter og så inn i skyggen igjen. Ikke at det nødvendigvis er så mye kaldere her inne, men jeg slipper ihvertfall unna direkte sol.

I går var jeg på kjørecachetur, en runde jeg hadde gruet meg litt til for jeg synes det er dønn kjedelig, og ikke minst så er det trøttsomt å hoppe ut og inn av bilen hver 300 meter. Men, jeg fikk selskap, og da gikk det så mye lettere!

I dag tidlig var det under 20 grader, så Nairo og jeg gikk et par kilometer langs veien. Følelsen av å måtte ta på meg jakke var hel nydelig, og Nairo storkoste seg også:

Resten av dagen har gått med til sløving, noe som innebærer å sitte stille og gjøre minst mulig for å slippe å svette så innmari. Vel, jeg har fått gjort en del husarbeid, 5 minutter her og 10 minutter der hjelper på.

Ifølge værvarselet blir det like mye svetting i neste uke også, men sløving blir det lite av. Det skjer så mye til uka, og jeg gleder meg så utrolig til alt at jeg nesten ikke klarer å sitte stille! :D

Det er så kaldt!

Det er så kaldt!

I likhet med meg, er ikke Nairo spesielt glad i denne varmen. Han peser omtrent hele dagen, og han skjønner ikke helt at det er vanskelig å få brukt opp all energien han har i kroppen, uten at det skal bli ennå varmere for han. Han kommer gjerne bort med tennisballen og inviterer til lek, men så legger han seg ned og peser etter 3 minutter. Og da snakker jeg om lek inne, ikke ute i solsteken.

Det er lenge siden han har fått kyllingklubbe, og i dag tenkte jeg å kanskje hjelpe han litt med å få ned temperaturen ved å gi han den frossen. Jeg har prøvd dette før, men det er lenge siden, så jeg var spent på reaksjonen. Men den var akkurat som forrige gang:

Er såvidt han vil slikke på maten, for det er jo altfor kaldt! :p Samme skjer hvis jeg gir han noe som helst annet som er frossent, han vil helst ikke ha det.

Men det tok heldigvis ikke lange tiden før han mente den var spiselig:

Og da koste han seg virkelig. Om det hjalp på pesingen hans er jeg dog veldig usikker på ;)

Folketomt i varmen

Folketomt i varmen

Og med skolenes sommerferie kom jaggu varmen tilbake også. Har full forståelse for at mange er veldig glade for det, for meg er det knekkende likegyldig om jeg har ferie eller er på jobb når det er så varmt, jeg blir sløv og relativt inaktiv uansett.

Men, folketomt er det på jobb ihvertfall. Jeg er bare på den ene jobben hele denne uka, og vi har vært 4-5 på jobb hver dag. Og det kaller jeg så absolutt folketomt når det pleier å være godt over 300 på huset. Jeg har en 10 cm høy bunke med papirer jeg må gjøre noe med, og selv om jeg egentlig ikke har noen tidsfrist på veldig mye av det, så har jeg gitt meg selv tidsfrist. Derfor er det godt å sitte noenlunde i fred for å få unna disse tingene. I dag fikk jeg nesten ikke gjort noe som helst, da jeg ble sittende i telefonen med IT-support i over 45 minutter da mailen min ikke ville virke. Håper det er i orden i morgen!

Neste uke blir det noen dager på den ene jobben og noen dager på den andre jobben. I tillegg er det meldt litt mindre varme fra helgen av. Fremdeles varmt, men litt mer levelig. Og det skal bli så godt!

Ellers er det lite som skjer på ukedagene, derfor blir det mer blogging på helgene. Jeg har hele tiden dette “lavterskelblogging”-uttrykket i bakhodet, men jaggu er det vanskelig å komme over den terskelen. Kan ikke være interessant å blogge om morgenstell eller middagsspising eller kveldstur til postkassa? Vel, gårsdagens tur til postkassa kunne vært interessant om jeg hadde hatt kamera tilgjengelig, men samtidig hadde jeg ikke rukket å ta bilde av at Nairo skremte opp en katt i grøfta, så katten nesten bokstavelig talt hoppet over veien og Nairo etter så langt båndet hans rakk. Eller jeg kunne ha blogget om at jeg på søndag vasket 3 maskiner med klær, så 2 på mandag og 1 i dag. Men ærlig talt, skittentøy er da ikke bloggverdig? Eller går det innunder uttrykket lavterskelblogging?

Hot chicks on a hot day in Rådeskogen

Hot chicks on a hot day in Rådeskogen

Det er antageligvis galskap og en smule uansvarlig å legge i vei på en lengre skogstur når gradestokken er oppe i 30 grader, men det var lenge siden Lisa og jeg hadde vært på tur, vi hadde begge lyst på gåtur og mange cacher, og da ble det WT’en i Rådeskogen i går. Men først måtte vi stoppe og finne cachen ved Tomb kirke, man kjører liksom ikke forbi en kirkecache:

Så gikk vi igang med gåturen. WT’en er på ca 60 cacher, i underkant av 2 mil. Og den starter ved Tomb videregående, der man blant masse annet finner denne minnebautaen:

Den stakkars damen døde på sin 41-årsdag.

Terrenget var veldig lettgått, og en blanding av grusveier, traktorveier og skogsstier. Og det var veldig godt skiltet hele veien:

Tømme sko må også til, det er IKKE godt å gå med barnåler i skoene!

Det tok ikke lang tid før vi ble veldig enige om å droppe den øverste halvdelen av WT’en, det var rett og slett for varmt. Men, som jeg pleier å si, da har jeg en grunn til å komme tilbake til området, og det er aldri feil :)

Vi gikk inn i et naturreservat:

Og selv om det selvsagt er veldig trist å se nedbrent skog, så er det noe dekorativt over de døde trærne også:

I tillegg legger jo en brann til rette for ny vekst i området.

Apropos trær, jeg måtte opp i ett av de. Hadde ikke treet vært så klatrevennlig som det var, og hadde cachen hengt høyere oppe, hadde jeg nok takket nei, men akkurat her var det lett å ta klatrejobben:

Smiler også gitt :)

Cachen løsnet fra tråden sin, så jeg måtte holde meg fast med beina for å kunne bruke begge hendene til å knyte den fast igjen. Og om det var utmattelsen etter dette eller noe helt annet som gjorde at jeg endte opp med å se ut som jeg gjør på det neste bildet, nei det aner jeg ikke:

Men det ser jo bare helt rart ut! :p

Det var en liten avstikker til en cache ved en gapahuk, og vi stakk selvfølgelig bortom:

Veldig deilig med et kvarters pause i skyggen! Og en veldig fin gapahuk, men en stor vedstabel på utsiden også. Håper inderlig ingen tar den i bruk!

Så kom vi til en veldig stor bronsealderrøys, moro!

Og rett etter den var det en veldig godt tilrettelagt rasteplass:

Med et tilhørende utkikkstårn. Ser du Lisa?

Hun hadde tenkt å prøve seg helt opp, men det stoppet på andre avsats. Jeg hadde antagelig bare kommet til første, hvis jeg hadde prøvd. Men jeg holdt meg klokelig på bakken:

Ved den siste cachen hadde vi selskap av denne enormt store flokken av unger:

Mammaen fulgte godt med fra sivet til høyre, og ble med ungene sine inn i sivet rett frem. Jeg gikk inn i et siv på motsatt side, og ble bare brent to steder av brennesle.

9,5 km og 37 funn (og en litt irriterende DNF), og ekstremt godt å komme seg tilbake til bilen og aircondition! De siste ca 30 cachene skal få ligge til en kjøligere dag. Men det var en fin tur med mye å se på og lettgått terreng.

Tilbake i Halden ville jeg ha sushi til middag, og vi stakk en tur på Tistasenteret mens sushien ble laget. På vei tilbake for å hente sushien, gikk vi forbi fontenen ved biblioteket, og der stoppet Lisa:

Resten av kvelden ble ekstremt sløv, det tar virkelig på å gå såpass langt i en sånn varme. Nå ser det ut som varmen avtar fra tirsdag, og det skal bli en fornøyelse!

Nairo overrasker

Nairo overrasker

Nairo sliter i denne varmen. Han har så mye energi han gjerne skulle hatt ut, men han orker jo ikke. Og det er ikke mange meterne han skal gå når han er ute på korte lufteturer, før han peser som et damplokomotiv i motbakke.

Inne er det nesten like varmt som ute. Vi prøver å stenge sola ute, men får ikke sluppet inn noe særlig kjølig luft på natta og morgenen, så det er rimelig stillestående her inne. Vifta i taket satt jeg igang i dag, og den hjelper jo litt, men bare akkurat rundt der vifta er. Den hjelper ikke 5 meter unna, her jeg sitter.

En kollega viste meg her om dagen et bilde av sin hund liggende på gulvet med snuta vendt mot ei lita vifte, tydelig veldig fornøyd med den kalde brisen. Jeg tenkte umiddelbart at det ville Nairo få et nervøst sammenbrudd av, men ville prøve allikevel, og dette var resultatet 7 sekunder etter at vifta ble skrudd på:

Skikkelig overrasket! Og han ble liggende lenge, så det var tydelig at dette var godt. I tillegg blåser vifta på meg også, så jeg har det litt mer levelig nå i kveld :)

Lufta tok slutt

Lufta tok slutt

Når dere har vært med på noe minneverdig, noe “once in a lifetime”, har dere det også sånn at dere for det første ikke helt tror at dere har opplev det, og for det andre blir litt tomme for luft etterpå? Sånn har jeg det. Jeg vet jeg har vært på to Metallica-konserter, men jeg tror ikke helt på det. Jeg vet jeg har sett Riverdance flere ganger, men det føles veldig uvirkelig. Den samme følelsen fikk jeg da jeg om mandag var ferdig med å logge helgens cacher og blogge om opplevelsen. Da var jeg liksom ferdig med helgen, og det føltes som om jeg ikke hadde vært i Arendal, tatt 11 forskjellige cachetyper på én dag, vært på mitt første megaevent, tatt mine første lab-cacher.

Men, jeg jobber meg oppover igjen, hverdagen har innhentet meg, og selv om det nå er fredag og helg igjen, så begynner jeg stadig å bli mer og mer klar for å gjøre en skikkelig innsats de siste 4 ukene av skoleåret, og de siste rundt 6 ukene før jeg tar litt ferie.

Så hva har jeg gjort denne uka? Ikke stort, hvis vi ser bort ifra jobbing og iherdige forsøk på å ikke smelte i denne ekstreme varmen som har rammet østlandet. Det er én ting å holde på ute, gå tur der det lufter, da merker jeg ikke varmen så godt. Men å sitte stille eller å prøve å jobbe inne i 26 grader, eller å sitte stille ute eller bevege seg når det ikke er det minste vindpust, nei det har jeg store problemer med.

Her om dagen var det på tide med en oppgradering på pc’en. Dum som jeg var satt jeg den igang idet jeg kom hjem fra jobb:

Det tok halvannen time totalt. Minn meg på at jeg setter igang sånt når jeg legger meg.

Å barbere legger er vel noe av det mest kjedelige jeg vet om. Samtidig er det ikke det minste pent med hårete legger, så da tyr man av og til til lange skjørt:

Det er en salong i byen som kjører rabattert pris på voksing av bein i hele sommer ved “drop-in”-timer (drop innom de for å avtale tid), men jeg vet ikke grotiden på håret mitt, så jeg aner jo ikke på forhånd når det er langt nok til å vokses. Vondt gjør det også, men det hadde vært greit å slippe barberinga en liten stund…

I dag snudde jeg rett og slett ryggen til sola, og fikk meg en fin glorie:

Eller har jeg kanskje en lysekrone på hodet? ;)

I morgen er planen bading av Nairo (ja, det årlige badet i badekaret) og klipping av gress. I den rekkefølgen. Så får vi se om jeg på søndag har rygg nok igjen til å gjøre noe annet :)