• Væromslag

    De siste par ukene har vi hatt temperaturer ned mot -20 her. Det er jo egentlig en helt normal norsk vinter, men de siste årene har vi sluppet denne kulda, så det er rimelig uvant. Og jeg har egentlig ikke noe imot disse temperaturene, for det er jo ikke noe vanskelig å kle seg for noen timer ute, eller hvis det er litt ekstra kaldt inne.

    Men. Når man våkner til 10 grader på soverommet, kommer hjem til 8 grader i stua, jobber i 18-20 grader og til stadighet må ut i -15 grader, da er det ikke lett å kle seg. Jeg har ingen problemer med å dra på meg varmedress på vei til og fra jobb (selv om jeg ikke har gjort det ennå), men jeg har ikke lyst til å dra den av og på ørti ganger i løpet av arbeidsdagen. Jeg kan godt ha på meg pysj og bre over meg ekstra pledd når jeg legger meg, men det er like fordømt kaldt utenfor dyna når jeg står opp. Og jeg har ingen problemer med å sitte i stua med skjerf, vanter og varme tøfler, men det er unektelig litt mer komfortabelt i en helt vanlig kosedress uten tilbehør.

    I går sto jeg opp til -16, og jeg gikk og la meg til -1. Det var en god følelse, det! I dag snødde det litt på morgenen, så da Nairo og jeg la ut på dagens lille skogstur, var det greit å være godt skodd, begge to. Jeg smurte potene til Nairo inn med en fettstift for poter, og det klumpet ingenting. Selv tok jeg på meg mine vidunderlige brodder:

    Jeg liker ikke å gå på glatta, da jeg er redd for å ramle eller nesten ramle og gjøre noe som gjør at prolapsene mine begynner å danse samba, eller at jeg skal få en prolaps til. Disse broddene gjør at jeg føler meg trygg alle steder bortsett fra på asfalt eller fjell, og de er verdt hver eneste krone de kostet.

    Nairo storkoste seg i dag. Nok snø til at han kan gå fremover med snuta konstant nedi snøen, masse gode lukter og spor for han å følge, og en helt perfekt temperatur for en noget tynnpelset lapphund.

    Den neste uken påstås det at vi skal ha plussgrader, tåke og regn, noe som kanskje ikke er et bedre alternativ enn kulda. Snøen forsvinner, det blir mørkere ute, og det kommer til å bli glatt å kjøre. Men, vi får ta det vi får. Jeg synes uansett det er deilig å være gjennomvarm for første gang på et par uker.

  • En kald og innholdsrik dag

    Da jeg sto opp i morges, hadde jeg ikke det minste lyst til å gjøre noe som helst annet enn å fyre opp, legge meg under en haug med pledd og ikke bevege det minste på meg. Det var -18 grader ute og fyttegrisenkaldt inne (nektet å se på innetermometeret). Men, jeg visste at jeg kom til å angre hvis vi ikke gjennomførte dagens planer, så det var bare å sitte og fryse en stund før vi kledde på oss lag på lag med klær og kom oss ut i bilen.

    Det er ikke ofte vi tar selfies, men i dag ble det en Dritkaldt-i-Norge-selfie:

    I tillegg måtte jeg bare ta et bilde utover jordet, for det var fantastisk vakkert her i dag. Enda litt vakrere litt tidligere på morgenen, da soloppgangen farget åsene rosa, men dette duger, det også:

    Første stopp var å logge en av adventscachene fra før jul. Jeg var ikke med i racet geocacherne i Østfold har hver advent, det har jeg hverken lyst til eller råd til. Akkurat denne cachen ga meg den julefølelsen jeg stort sett aldri har lenger, både når det gjelder installasjonen, det lille området rundt cachen, og ikke minst dagens vær: iskaldt, snøkledde trær og strålende sol:

    Så dro vi ut på hytta. Hyttetaket er så flatt at vi må måke snø av det med jevne mellomrom, så snøen ikke blir så tung at taket kneler.

    Veiene der ute var superglatte, så vi lånte parkeringsplass på hytta til ei venninne og gikk den korte biten til min hytte. Jeg har sagt det før, og sier det igjen, det er vakkert i Svalerødkilen, uansett årstid!

    Oppe på taket fantaserte jeg om å ha en terrasse der oppe, for utsikten er jo helt vidunderlig. Men, det hadde blitt altfor varmt på sommeren, så vi får heller bare nyte utsikten når vi først er der oppe:

    Nairo sto som vanlig i kjettingen sin. Han har ikke fått vært nok på hytta til at han er 100 % trygg der, og i dag var det nok litt for kaldt for han (han røytet helt frem til jul og har ikke fått på seg noe særlig vinterpels). Og han var ihvertfall ikke fornøyd med at vi var høyt oppe på taket:

    Så dro vi på geocachingevent på Venås. En geocachingkompis ville feire at han har logget minst én cache hver dag i 900 dager i strekk, en helt utrolig imponerende streak! Kulda satt ingen stopper for oppmøtet, dette er bare en brøkdel av de som kom:

    Det var fyr i grillen, og der var det både bunnfrosne pølser, vanlige pølser og eksploderte pølser:

    Etter en koselig times tid satt vi kursen hjem til et iskaldt hus. Nå, 3 timer senere, er vi oppe i 18 grader inne, en helt levelig temperatur. Og nei, jeg angrer ikke et sekund på at vi dro ut i dag. En deilig dag som helt klart går inn i oversikten som dag 7 av årets turdager, selv om vi egentlig ikke har gått så mye. Men, vi har vært 3-4 timer ute, og det teller så absolutt.

    God søndagskveld! Og husk å bruke #100turdageri2016 hvis du er med på dette og legger ut bilder på Instagram, det er så moro å se bildene deres!

  • Det er tungt å gå in a winter wonderland

    Nå har vi fått litt snø, og det har vært ordentlig kaldt her nede de siste dagene. Ikke midt-på-Finmarksvidda-kaldt, men kaldt til å være i den sørligste delen av Østlandet. Til gjengjeld blir det veldig vakkert ute. Som et minus (i tillegg til minusgradene) blir det tungt å gå. Men, skal jeg ha en sjanse til å klare 100 turdager i år, må jeg bare komme meg ut.

    Sist søndag gikk Nairo og jeg opp det vi her i huset kaller akebakken. Det er ikke mulig å ake i den, men den er bratt og lang, og kallenavnet kommer derfra.

    1 160116 100116 Tur opp akebakkenSiden jeg ikke orker å gå så langt i denne snøen, fant jeg i dag ut at Nairo kunne få springe litt i langlina, og tok han med til et nærliggende skogsholt. Han var ikke lei seg for det 🙂

    2 160116 Tur i skogen langs veienJeg gikk ikke så langt som jeg hadde tenkt, men vi stoppet opp en liten stund så Nairo kunne leke ubåt i snøen. Og da ender han gjerne opp som snømann selv 🙂

    3 160116 Tur i skogen langs veienSola gløttet frem da vi nesten var hjemme, og de siste ettermiddagstimene var ordentlig fine:

    4 160116 Tur i skogen langs veienInne er det heldigvis varmt og godt, spesielt når vi er hjemme hele dagen og kan holde liv i vedovnen.

    Dag 5 og 6 er nå gjennomført, og dag 7 kommer allerede i morgen, med flere utendørsaktiviteter på planen 🙂

  • Geocaching i finværet

    Nydelig vintervær etter en natt med kuldegrader gjorde at vi bare måtte komme oss ut. Målet ble de siste 6 cachene i PT’en som ikke er langt hjemmefra, de andre har vi tatt i to omganger tidligere.

    Vi kjørte til den første uloggede cachen, parkerte der, og la i vei. Ikke lenge etterpå skvatt jeg da jeg oppdaget denne karen:

    Ved nærmere ettersyn oppdaget vi at den var litt stor og veldig flat, og den hadde ihvertfall én artsfrende i en strømstolpe litt lengre bort. Artig at noen har hengt opp slike!

    Hele turen gikk langs grusvei, for det meste med skog og noen spredte hus og hytter. Cachene ble funnet en etter en, og vips sto vi med nydelig utsikt over Nedre Elgvann:

    Nairo ville helt sikkert ha likt å bo her, og det var faktisk et hus/en hytte like utenfor høyre bildekant:

    Og når han i tillegg hørte en bil på veien, ble han veldig oppmerksom og lurte på hvem som beveget seg inn på hans enemerker:

    Den siste cachen lå ved Øvre Elgvann:

    Og på vei hjem fikk vi sola midt i fleisen, ordentlig deilig!

    Nå prøver vi å få varmen i kroppen. Jeg var nemlig på julebord i går, og Eileif gidder sjelden å fyre opp når han er alene hjemme, så vi hadde 13 grader i stua når vi sto opp i dag. Brrr!!!

    I morgen skal jeg på valpebesøk! Nei, jeg skal ikke ha valp selv, men jeg bare MÅ en tur til Skien for å se på de små vidundrene! Tro meg, det kommer et blogginnlegg om de også 🙂

  • Hagelek

    Det har vært et fantastisk vær her i dag, med -5 grader og strålende sol fra skyfri himmel. En dag som absolutt inviterte til lang tur i skogen. Men jeg klarte ikke få bakenden opp fra stolen i rimelig tid, så det endte med litt husarbeide istedenfor.

    Nairo trengte å få ut litt energi uansett hvor tung jeg var i stumpen. Det er løpetid i traktene, så han sultestreiker og kommer med noen fortvilte ul samtidig som han sitter ved utgangsdøra, like standhaftig som en viss tinnsoldat. Så Eileif og jeg tok han med oss ut i hagen for at han skulle få springe litt.

    Bildene ble av ymse kvalitet, men her er favorittene:

    Kast ballen da!!!

    1 221115 Lek i hagenJeg vet ikke om det blir synlig her i bloggen, men i stor versjon på pc’en kan man på det neste bildet se senene og blodårene på undersiden av tunga hans:

    2 221115 Lek i hagenDet beige i pelsen hans ser nesten gult ut her, på grunn av sola:

    3 221115 Lek i hagenOg så et nærbilde som teknisk sett er helt elendig, men som jeg falt for allikevel. Titter dere nøye etter (hvis det er mulig), kan dere se refleksjonen av huset i øyet til venstre og meg i øyet til høyre:

    4 221115 Lek i hagenOg til sist et lite stemningsbilde utover jordet:

    5 221115 Lek i hagenVi har fått kyr helt inntil tomta, og ser dere nøye etter, kan dere se strømtråden horisontalt over bildet. Jeg tok flere bilder av samme motiv, og de andre bildene ble egentlig bedre, men tråden ble så fremtredende at det ødela resten.

    Nå venter en uke med 4 jobbdager på meg. Fredag har jeg tatt ferie, da jeg egentlig skulle fått besøk langveis fra på lørdag, og da var det greit å ha fredag som en gjøre rent- og forberede meg-dag. Dessverre spiller ikke NSB på lag med Heidi og datteren, så de kommer seg ikke nedover allikevel. Supertrist, for jeg hadde gledet meg så vanvittig! Og hadde ikke de hatt full vinter der oppe, hadde jeg tatt med Eileif og Nairo og dratt oppover etter jobb på torsdag. Nå får jeg heller bruke de neste dagene på å finne på noe å gjøre til helgen. Caching var (selvsagt) på den opprinnelige planen, så jeg har fremdeles lyst til å cache 🙂

  • Årets første snø

    Jeg hørte at det regnet ute da jeg sto opp i morges, men jeg hørte umiddelbart at lyden ikke var vanlig regn-lyd, og det var heller ikke snø-lyd. Nemlig, det var slaps-lyd. Heldigvis var det ikke glatt, og kjøreturen til jobb gikk smertefritt.

    Utover dagen kom det litt regn, litt sludd og litt snø, men nede i by’n la ikke snøen seg. Imidlertid så vi mange biler med snø på seg, så det var helt tydelig at det la seg i høyden, og jeg bor i høyden, så jo nærmere hjem jeg kom, jo mer snø lå det. Nå skal jeg ikke skryte og si at det har kommet mye snø, men et par millimeter er det jo! 😉

    Datoen for årets første snøfall har variert de siste årene:

    2010: 21. oktober.
    2011: 5. desember.
    2012: 25. oktober.
    2013: 5. desember.
    2014: 7. november.
    2015: 19. november.

    Jeg lærte en gang at desember, januar og februar er vintermåneder, men det går tydelig an å snø på høsten og våren også.

    God snøkveld til dere alle!

  • Mislykket leting etter gapahuk

    For selv om vi ikke fant gapahuken denne gangen heller, fant vi en annen perle!

    Det er en gapahuk jeg gjerne vil finne. I dag var tredje forsøk, og nok en gang feilet vi. De to forrige gangene har vi gått for langt nord, i dag gikk vi langt nok sør, men ikke langt nok og dermed ikke til riktig vann. Men vannet vi fant var åh så vakkert, og med et vær som kunne ligne på skikkelig vår- og påskestemning (bortsett fra en kald vind), så kunne ikke turen bli mer perfekt.

    Først kom vi over dette byggverket. Jeg bare måtte gjøre det om til sort-hvitt:

    1 220215 Tur til KorstjernDet ser rett og slett ut som om noen har hatt det moro med å bygge dette, for jeg kunne ikke se noen andre rester etter bygninger av noen slag. I tillegg kan jeg ikke si jeg har lagt merke til disse steinene de andre gangene jeg har gått her.

    Solstrålene fant veien ned mellom furuer og grantrær, og mosen og vannet tok takknemlige imot lyset:

    2 220215 Tur til KorstjernEtter å ha fulgt en gammel traktorvei og så bushet litt, kom vi frem til en liten odde ut i Korstjern. Isen lå fremdeles, men det tar nok ikke mange soldagene før isen er helt borte:

    3 220215 Tur til KorstjernNairo + pinne = sant. Uansett om det er vassing som må til for å få tak i pinnen 😉

    4 220215 Tur til KorstjernHer tror jeg han har hørt noe på andre siden av vannet, eller eventuelt så har han hørt isen prate. Den hadde en god del å si i dag nemlig.

    5 220215 Tur til KorstjernOg slik ser Nairo ut når han ikke får tak i det han vil ha:

    6 220215 Tur til KorstjernDet kom noen skikkelige vindkuler i dag, noe som er veldig synlig på Nairo her:

    7 220215 Tur til KorstjernBad hairday :p

    Så snudde han ansiktet mot vinden så han kunne snuse inn alle gode lukter. Se gutten koser seg!

    8 220215 Tur til KorstjernMen, det tar aldri lang tid før han vil leke igjen. Kast pinnen da!!!

    9 220215 Tur til KorstjernJoda, pinnen fikk han. Herlighet så vakker han er i de rette øyeblikkene!

    10 220215 Tur til KorstjernSå tok han seg en siste stille stund på isen før vi gikk tilbake til bilen:

    11 220215 Tur til KorstjernJeg klarte selvsagt ikke å vente med å montere noe av gårsdagens innkjøp fra Ikea, og den jobben kombinert med bæringen i går har gjort at jeg er rimelig støl i dag. Derfor var det ekstra godt med dagens tur, selv om den ikke endte ved ønsket sted. Da har vi nok en god grunn til å gå tur i dette området, for den gapahuken skal jeg finne!

    Håper dere har hatt en god helg også!

  • Vinterglede

    Når jeg først snakker om vinterfølelser (les Vinterredsel), så må jeg jo ha med vinterglede også. Det har snødd siden jeg sto opp, og siden jeg ikke er altfor glad i å gå tur i snøvær og vind ble det heller til at Eileif, Nairo og jeg stakk ut i hagen og hadde det litt moro. Og bare sånn for å ha sagt ifra på forhånd: dette blir et bilderas uten like av min lille vakre 🙂

    Look, I can fly! 😀

    1 240115 Snølek i hagenHvor ble det av den fordømrade ballen da???

    2 240115 Snølek i hagenFant den! 😀

    3 240115 Snølek i hagenDen vakreste på denne jord <3

    4 240115 Snølek i hagenEileif bygger snømann…

    5 240115 Snølek i hagen…og Nairo river ned.

    6 240115 Snølek i hagenEileif bygger ny snømann…

    7 240115 Snølek i hagen…og Nairo bruker ny taktikk og ødelegger fra undersiden:

    8 240115 Snølek i hagenSa du noe, mamma?

    9 240115 Snølek i hagenHow you doin’? 😉

    10 240115 Snølek i hagenGod helg!

    PS! Nå drypper det fra taket, så hvis det ikke blir kuldegrader i natt, er nok snøen borte i morgen…

  • Vinterredsel

    Nei, jeg er på ingen måte redd for vinteren. Jeg er egentlig ganske glad i vinteren på alle måter, bortsett fra én.

    For en haug med år siden dro jeg av veien i min første bil, en rød VW Polo ’78. Jeg kjørte på slapseføre på vinteren, var ung, uredd og uerfaren, fiklet med kassettspilleren(!), og plutselig kom hjulene ut av sporene og inn i slapsen, bilen fikk sleng, så en kontra, og på den siste kontraen sto jeg til slutt godt plantet inn i en massiv stein/fjellknaus. Det gikk bra med meg, men bilen ble rammeskjev og ordentlig festlig å kjøre med etterpå. Stakkars Polo’n min!

    Etter dette har jeg blitt redd for å kjøre på vinteren, og redselen blir bare verre og verre etterhvert som årene går. Jeg trenger ikke følge med på gradestokken eller værvarselet, hodet mitt forteller meg at det potensielt er glatt fra oktober til april, og da kjører jeg ekstremt forsiktig hele denne perioden. Så forsiktig at hvis det hadde vært på sommerføre, så hadde jeg vært en av de som hadde blitt illsint av å ligge bak meg selv, så nå på vinteren kjører jeg til side så ofte jeg kan for å slippe forbi de som kommer bak. Jeg blir antagelig like stressa av å ha noen bak meg som de bak blir av å ligge bak meg.

    Jeg er klar over at det meste av redselen ligger i hodet mitt, at det er jeg som innbilder meg at det er glatt. Hvis jeg glemmer meg bort litt og tenker på noe annet, og så plutselig får tanken om “Glatt!” tilbake i hodet, så kan jeg få halvpanikk og være bombesikker på at jeg kommer til å dra ut av veien i alle de sekundene det tar å komme ned fra 70 km/t til 40 km/t. Hvis jeg i tillegg er i nedoverbakke med en eller flere svinger, ser jeg for meg rundkast nedover skråninger eller side- mot front-kollisjoner med møtende traktorer, biler eller trailere. Mye av denne frykten er altså irrasjonell, men den er nå der.

    Denne vinteren har egentlig ikke vært noen vinter så langt. Været har vært en blanding av høst og vår, med de temperatursvingningene det medfører. Noen dager har det vært helt synlig bare veier, men de fleste dagene har vært i kategorien “Er det bare vann på veien, eller har vannet frosset til is?”. Og dermed har de nesten 3 milene jeg har til jobb ikke tatt de normale 25 sommerminuttene, men heller 40-55 vinterminutter. Og jeg skal love dere at det er slitsomt (og ikke særlig lurt reaksjonstidmessig) å være så anspent når man kjører bil, så når jeg først kommer frem på jobb, føles det jo som om jeg allerede har jobbet 5 timer.

    Her for en uke eller to siden fant jeg ut at jeg ikke kan ha det sånn lenger, så jeg fant ut at jeg måtte prøve å stille om tankegangen min. Så en morgen jeg var ganske sikker på at det ikke var glatt, så satt jeg og sa til meg selv: “Det er ikke glatt! Det er ikke glatt! Det er ikke glatt!” mens jeg kjørte. Dette fungerte faktisk fint, jeg klarte å overbevise meg selv om at det ikke var så glatt som jeg fryktet, og selv om noen skarpe svinger fremdeles ble tatt i 20-30 km/t, så turte jeg å øke hastigheten på de rette strekkene. Så, helt plutselig, møter jeg….saltbilen! “Å f! Det ER glatt!” sa jeg høyt og tydelig til meg selv mens jeg pumpebremset (har ikke ABS eller noen andre fancy ting i bilen til mamma) og kjente panikken ta meg igjen. Og når jeg så hadde kommet meg ned i trygg marsjfart, måtte jeg le av meg selv. Nesten synd jeg ikke hadde dæsjcam vendt mot meg selv da, for det synet tror jeg må ha vært ubetalelig 😉

    I natt kom det snø, og det gir jo min redsel en ekstra dimensjon.

    1 200115 SnøPotensiell is på asfalten toppet med sporete vei i enten slapsesnø eller frossen slaps, nei da koser ikke jeg meg noe på veien. Så jeg får heller bare fortsette å si “Det er ikke glatt!” til meg selv, og håpe jeg ikke møter saltbilen igjen 😉

  • Er det vinter nå?

    Nei, jeg tror ikke det, det er meldt 4-9 grader på langtidsvarselet. Men den første snøen kom i dag, selv om jeg ikke har bildebevis. Fnuggene var så små og snøværet var så kortvarig at det ikke engang var synlig på bakken. Men vi kan ihvertfall slå fast at mine værspådommer fra i fjor ikke slo inn, for jeg tippet at den skulle komme mellom 21. og 25. oktober, og det er jo 2 uker siden.

    Men selv om vinteren ikke er helt på plass enda, så er det så absolutt på tide å tenke på småfuglene. De gamle fuglematerene var elendige, så Eileif kjøpte noen søte hus på Nordby sist han var der:

    1 071114 Nye fuglematereI dag hang han de opp, og han fortalte at fuglene var på plass allerede mens han holdt på der ute. Så det er tydelig at pippipene har ventet på oss, selv om det fremdeles er møll og mygg på vinduene våre på kvelden.

    Se denne nydelige fuglemateren da! Skulle nesten ønske det var lys i vinduene 😉

    2 071114 Nye fuglematereDenne helgen blir full av gjøremål for mitt vedkommende. Alt jeg ikke får tid til etter jobb skal skvises inn og gjøres i løpet av to dager, men jeg vet at jeg også skal rekke å gå et par ordentlige turer med Nairo, da får jeg ladet batteriene mine også.

    God helg! Har dere noen planer for helgen?