• Unødvendig oppdatering

    Egentlig er det helt unødvendig av meg å skrive dette innlegget. Jeg kan ikke kalle det en ukesoppdatering, jeg har ikke nok å skrive om til at det ville være rettferdig. Og dere som har lyst til å lese om fine turer eller cacheopplevelser vil også bli skuffet. Hvis det er noen strikkeglade (eller heter det kanskje strikkegale?) som stikker innom her, er det heller ikke mye å melde om. Jeg er ferdig med den julegaven jeg holdt på med, men den ble altfor stor, så jeg må starte på nytt. Når jeg en eller annen gang kan strikke igjen.

    For der kommer vi egentlig til kjernen av problematikken, nemlig denne lite fungerende kroppen. Og det er vel i all hovedsak det dette innlegget kommer til å handle om. For i skrivende stund har jeg gått med daglige smerter minst ett sted i kroppen hver eneste dag i 4 måneder og 3 dager. Først bare i munnen etter operasjonene, så kom beinet med smerter de siste ukene før munnen ble bra, og nå er det beinet. Hele tiden, hver dag.

    Se for deg at du våkner uthvilt og i fin form på morgenen. Du blir liggende i så mange sekunder det tar deg å forstå at du må komme deg opp, uansett om det er fordi du er tørst, fordi du må på do eller fordi du skal på jobb. Og idet du prøver å bevege på deg, kommer smertene.

    Se for deg at du kommer hjem fra jobb og vil sette/legge deg lettere henslengt i sofaen for å slappe av. Niks, helt umulig, da det ikke finnes en eneste sitte-/liggestilling i verden som ikke gjør vondt.

    Men se allikevel for deg at du har fått satt deg ned og funnet den stillingen som gjør minst vondt. Du har kanskje fått en ørliten pustepause, sett på et favorittprogram på TV eller oppdatert deg på Facebook, Instagram, Snapchat, Twitter eller spilt et spill. Så må du opp igjen, og innen du har fått satt begge beina i gulvet, skjærer smertene gjennom beinet, fra rumpa og ned til under fotsålen. Å rette deg opp må du gjøre mens du går fremover, samtidig som du må gå så sakte at de imaginære nålene inne i låret ditt ikke tar overhånd. I tillegg føles det som om alle store muskler i lår og legg blir revet i fillebiter, og sener og nerver blir dratt både nedover og oppover samtidig.

    Det er dette jeg lever med hver eneste dag. Å ja, jeg er fullstendig klar over at det er mange som har det veldig mye verre enn meg. Veldig mange lever med kroniske smerter de aldri blir kvitt, og de har min fulle medfølelse. Men jeg kan bare sammenligne med mine egne, tidligere erfaringer og opplevelser, og for meg er dette ganske langt ned mot bunnen i den berømmelige bøtta. Hvis de verste smertene jeg noensinne har opplevd er en 10’er på skalaen, så vil jeg si at den konstante smerten jeg har gjennom dagen, og som bare forsvinner når jeg sover eller når jeg går en passe lang tur, er på en 4’er. Smertene når jeg skal reise meg opp er en 8’er. Ikke noe rart at jeg har lyst til å bli sittende i den relativt ubekvemme stillingen og leve med 4’er-smertene.

    Jeg var på MR om tirsdag, og venter nå i spenning på resultatene. Siden jeg denne gangen ikke har vondt i ryggen, så ligner det på ingen måte på smertene jeg hadde da jeg hadde prolaps for 13-14 år siden. Men smertene nedover i beinet, 4’er-smertene, er veldig like isjias-smertene jeg er vant til å ha, og derfor er det nærliggende å tro at jeg har en ny prolaps eller at det er en av de gamle prolapsene har flyttet mer på seg. Men, jeg er ingen lege, så derfor venter jeg på å høre fra nettopp en som er utdannet til å tolke MR-bilder.

    Hva jeg skal gjøre med svaret jeg får avhenger jo selvsagt av nettopp svaret jeg får. Ved forrige prolaps ble det ikke gjort noe som helst annet enn at jeg fikk muskelavslappende tabletter, og så måtte det gå over av seg selv. Jeg har fortrengt hvor lang tid det tok, og det irriterer meg litt nå, jeg skulle gjerne hatt en pekepinn om hvor lenge jeg kan forvente å ha det på denne måten, selv om det selvsagt er individuelt og forskjellig fra gang til gang. Kiropraktor har jeg ikke lyst til å gå til, jeg synes alt de gjør bare høres skummelt ut. Fysioterapeut kanskje? Eller naprapat? Jeg får jo noen “følgefeil” på grunn av disse smertene også, skuldrene og skulderbladene er fulle av knuter fordi jeg sjelden får slappet av.

    Okay, dette ble sutring på høyt nivå. Eller som jeg liker å kalle det (for å ikke høres ut som en sutrekjerring), informasjon om tingenes tilstand. Eileif har hatt god bruk for bullshitfilteret sitt i disse månedene, jeg tror ikke han lenger hører når jeg skriker i en smerteri. Jeg er ikke ute etter hverken medlidenhet eller tips, selv om jeg selvsagt tar imot begge deler 😉 Jeg vil bare at dere skal vite at jeg er her, selv om det ikke skjer stort som er bloggverdig.

    Og så kan jeg jo avslutte med noe som går an å kalles for Ukens Nairo:
    Nairo har alltid vært glad i å ligge med hodet høyt. Han har kant på begge sengene sine som han gjerne har hodet oppe på når han sover, og da vi hadde den gamle sofaen lå han gjerne med hodet på armlenet eller oppe på mine bein. Han har også alltid vært glad i å ligge mellom/under kontorstolene våre når vi begge sitter foran hver vår pc, og der er det stor mulighet for å hvile hodet på stolbeinene. I dag dro han det enda lenger, se bare her:

    Han har hodestøtte, han har lagt begge forlabbene i spenn mot hjulet på stolen, den ene baklabben ligger i spenn mot den andre stolen og den andre baklabben ligger under beinet på den andre stolen. Og SOM han koste seg! 😀

  • Oppsummering av den første apriluka

    Nå er det virkelig vår, dere! Greit, det er netter med frost, og jeg vet at det fortsatt kan komme kalde dager (og snø!), men det er april, fuglene kvitrer, trærne grønnes, blomstene titter frem og sola varmer skikkelig når den ikke er gjemt bak skyer. Her kommer en oppsummering av den første uka i april:

    Ukens høydepunkt:
    Her må jeg ta med to ting.
    1. Flere farger. For andre året blir dette prosjektet gjennomført, og mange av barna som er med, går på skolen “min”. Ta en titt på deres Facebook-side, der er det både bilder og videoer fra både i år og i fjor. Jeg var på skoleforestillingen om onsdag, og det var like fantastisk i år som i fjor.
    2. Jeg har vært smertefri i munnen hele uka! De siste tablettene tok jeg om søndag, etter det har jeg ikke hatt noe verking i det hele tatt, og det har vært en befrielse og en lettelse!

    Ukens nedtur:
    Hvis man kan kalle smerter for latterlige, så er smertene jeg har i hofta og nedover i beinet latterlige. Ingen problemer med å gå eller å ligge, da er jeg nesten smertefri. Men jeg kan hverken stå eller sitte særlig lenge om gangen, og i tillegg gjør det så infernalsk vondt når jeg skal reise meg opp at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Så jeg gleder meg ekstremt til MR’en og å få resultatene fra den, så jeg deretter kan ta noen grep. Better the devil you know.

    Ukens savn:
    Egentlig ingenting.

    Ukens hverdagsøyeblikk:
    Er nødt til å dele dette i tre:
    1. Nairo og jeg dro til Gårdsbutiken i går, og da gikk vi en liten tur på jordene. Nairo fikk springe i langlina, og da koser han seg virkelig:

    2. I tillegg fikk jeg endelig hilst på den nye gårdskatten, og hun er SÅ vakker!

    3. Det er vel ikke hverdagslig med geocachingevent, men nå i april kan jeg nesten kalle det hverdagslig da det er 5 eventer på 2 uker i nærområdet mitt. Det første var på festningen i dag, og det kom enda flere enn de som er med på dette bildet:

    Jeg må også ta med et bilde av denne sjarmerende gutten, som forhåpentligvis skal bli førerhund når han blir stor:

    En mer rolig og kosete valp skal man jaggu lete lenge etter!

    Ukens Nairo:
    Det virker som om Nairo gjør det han kan for å se koko ut på bilder for tiden. Denne gangen tror jeg han setter rekord i tunge :p

    Ukens shopping:
    Jeg har kjøpt ny lystett gardin til verandadøra, den får dere se bilde av når den henger på plass.

    Ukens strikketøy:
    Jeg holder fortsatt på med den første av tre julegaver, og de vil jeg ikke vise frem. Jeg er snart ferdig, og da tror jeg at jeg tar meg en pause og strikker noe lettvint en stund.

    Ukens naturbilde:
    Det ble tatt på festningen i dag:

    I kveld venter finalen i MasterChef Australia. Så kommer tre dager med litt jobbing, og så skal jeg ha påskeferie! 😀

  • Oppdatering på legefronten

    Etter å ha ventet 3 kvarter på venterommet, ble det endelig min tur til å komme inn til legen. Egentlig ganske greit å vente, for det er sitting og det å komme opp fra sittende stilling som fremprovoserer mest smerter, så da fikk han se hvordan jeg oppfører meg når jeg prøver å komme meg opp.

    Jeg forklarte så godt jeg kunne hvor smertene sitter, hvordan de oppfører seg og hva som gjør at jeg får vondt (og når det ikke gjør vondt), han tittet og bøyde og sjekket refleksen, og endte med å sende henvisning til MR. Hva som kan være galt? Nei, det er ikke godt å si. En annen type isjias-smerte enn jeg pleier å ha? En ny prolaps et annet sted enn i ryggen (for jeg har jo ikke vondt i ryggen)? Vi får se hva MR’en sier om et par måneders tid. Jupp, det er ventetiden når jeg ikke har råd til å betale selv.

    Et bilde bare for å ha med et bilde i dag også, kanskje? Skal vi drømme om fine sommerturer, kanskje?

    God tirsdagskveld!

  • Oppdatering på bil- og tannlegefronten

    Bilen ble ferdig reparert om fredag. Selvsagt var det mer enn bare dynamoen det var noe galt med, så det ble noen flere tusenlapper enn jeg satt pris på. Men jeg satt stor pris på hurtigheten til verkstedet!

    Var på kontroll hos tannlegen i dag. Han var veldig fornøyd med hvordan det ser ut etter operasjonene, og det er bra! Men hvor smertene mine kommer fra, nei det aner han ikke. Han tok et stort røntgenbilde, og kunne ikke se noe som helst som kunne forårsake smertene. Så vi ble egentlig enige om å se det an, og at det antagelig bare er rester etter all julinga munnen min fikk fra 4. januar til 7. februar. Blir det verre, ringer jeg inn til de. Ellers skal jeg tilbake til kontroll i begynnelsen av juni.

    Pussig nok var i går første gang jeg ikke trengte å ta tabletter mer enn 2 ganger i løpet av dagen. Og i dag har jeg også så langt bare tatt 2 ganger, så kanskje smertene sakte men sikkert er på vei tilbake. Jeg håper ihvertfall det. Og jeg har bestemt meg for at jeg vil ut på en litt mer ordentlig tur til lørdag hvis det blir fint vær. For nå er jeg dritt lei av å sitte hjemme eller bare gå på småturer. Jeg får heller bare ta med meg et lager av tabletter. Har også tenkt et par ganger at jeg er sjeleglad for at det ikke var i år jeg ga meg selv utfordringen med 100 turdager, for det hadde jeg aldri klart!

    Bare for å ta med et bilde, så tar jeg med dette fra turen om lørdag:

    God mandagskveld!

  • Puh…

    Jeg bobler over av bloggelyst for tiden. Jeg har lyst til å skrive, jeg har lyst til å dele, jeg har lyst til å vise bilder. Men, som dere sikkert har skjønt, siden det er over 2 uker siden forrige blogginnlegg, så skjer det null og niks og ingenting som er verdt å blogge om.

    Jeg har fremdeles såpass med smerter etter operasjonene at jeg ikke begir meg ut på noen skikkelige turer. Har kontrolltime hos tannlegen om halvannen uke, så da får jeg forhåpentligvis et svar på hvorfor det fortsatt gjør vondt. Men, jeg fikk for første gang i år gått en tur på over 5 km sist helg. Det gikk bedre enn fryktet, men verre enn jeg håpte. Turområdet var dog av det kjedelige slaget, derfor ikke et eneste bilde.

    I tillegg har jeg hatt smerter i hofte/lår i en måneds tid. Jeg kan ikke huske at jeg har slått meg eller gjort noe annet som skulle gitt sånne smerter, så da blir det en legetime om også halvannen uke for å se om vi kan finne ut av det også.

    Bloggen har også gitt meg litt hodebry. Jeg ble ikke helt fortrolig med temaet med det store headerbildet, og jeg klarte ikke å få det mindre siden temaet krevde stort bilde. Så jeg har brukt noen timer på å gå gjennom temaer, og har nå kommet frem til dette. Fikk en feilmelding i dette, men fikk hjelp av en venn av en venn, og nå ser det bra ut, ihvertfall herfra. Så jeg blir glad for alle tilbakemeldinger fra dere, både positivt og negativt.

    Jeg vet ikke om dere savner meg når det er stille fra meg så lenge, men jeg savner ihvertfall dere. Så nå skal jeg (igjen!) prøve å bli flinkere til å SE hverdagen og fortelle dere om den. For, når jeg tenker meg om, så skjer det jo noe hver eneste dag som det er verdt å blogge om, jeg må bare SE det!

  • Vinterferiemandag

    Ingen vinterferie på meg riktig ennå, men det er helt greit å jobbe når det er stille på skolene. Får unna en hel haug med ting som ellers blir litt nedprioritert, og det er veldig deilig!

    Et sammendrag av dagen følger:

    Av og til må jeg ha med litt mer enn normalt på jobb. I dag var en sånn dag:

    Fast hver mandag morgen er å fylle bensin:

    Klarte å fylle for kr. 350,00 i dag, alltid stas å lande på et rundt tall! Men altfor flaut å ta bilde av det 😉

    Jeg sliter med å få i meg yoghurt om morgenen, den er altfor kald. Så da ble det å prøve havre- og quinoagrøt i microen, og det ble seendes slik ut:

    (ja, tablettene er fremdeles en del av frokosten). Grøten ble helt grei på smak når jeg hadde litt sukker over, men i konsistens lignet den mest på en god, gammeldags svamp…

    Til lunsj kostet jeg på meg ei purke:

    Purke er et vanlig bakverk i Østfold, og jeg tror den finnes under andre navn andre steder i landet også. Men det er altså et søtt bakverk som i dette tilfellet er påsmurt med smør, salat, ost, skinke, agurk og paprika. Nam!

    En tom skolegård er virkelig tom!

    Etter jobb måtte jeg innom her en tur:

    Hvorfor? Noen dager til, så får dere vite 🙂

    Nairo fikk en liten ettermiddagstur da jeg kom hjem:

    Og da oppdaget vi at svanene er på vei tilbake:

    Regner med at det ikke er lenge før vi har hele jordet fullt av gjess også, pluss noen traner. Skal love deg at man våkner brått når de setter igang!

    Etter litt avslapping foran pc’en var det på tide å tømme oppvaskmaskinen:

    Eileif kom hjem samtidig som jeg holdt på med det, og han satt igang med middagen, som i dag var kjøttboller og hjemmelaget potetmos:

    Fast hver kveld er å se på repriser av The Big Bang Theory, og da strikker jeg alltid litt samtidig:

    Nairo liker å ligge høyt med hodet når han sover, men i dag så jeg en ny variant. Han lå med hodet inntil stolen til Eileif, og det har han såvidt jeg husker aldri gjort før:

    Litt vanskelig å se på bildet, men han hviler altså hodet oppetter stolen.

    Et kvarters tid med pc-tid nå, og så er det MasterChef Australia og mer strikking på planen.

    Fortsatt god mandagskveld, og god vinterferie til dere som har det!

  • Så sto jeg der og gråt

    Jeg er jo ferdig med tre operasjoner i munnen, og i dag skulle jeg ha et ikke-kirurgisk inngrep. Jeg var ikke helt sikker på hva det innebar, så jeg gruet meg nok litt ekstra. Smertene etter forrige ukes operasjon har vært overkommelige, og selv om jeg nå synes jeg har gått på smertestillende lenge nok, så er det ihvertfall godt at tablettene virker.

    Så lå jeg der i tannlegestolen, bedøvelsene ble satt (og jeg h.a.t.e.r de sprøytestikkene), og musikken fra headsettet runget i ørene mine. Tannlegen holdt for det meste på med fortenner, og så beveget han seg bakover til det området som ennå ikke har blitt operert. Jeg stusset litt over dette siden jeg har time for det området om 3 uker, men tenkte at han vet jo hva han driver med.

    Etter å ha gapt i litt under en time var han endelig ferdig, og han tok stingene fra forrige operasjon. Så gikk vi ut til skranken, og jeg sier at da sees vi i slutten av februar. Hvorpå han svarer at den operasjonen kan vi bare droppe, da han i dag fikk skrapt bort såpass mye at operasjon ikke er nødvendig.

    Så da stor jeg der og gråt. Og gråt. Og gråt. I pur lettelse over at jeg nå er ferdig, i lykkerus over at smertene blir borte før jeg hadde trodd. Takk og pris for at det var sent på dagen og stort sett alle tannleger, assistenter og pasienter hadde gått hjem, for jeg klarte ikke å stoppe å gråte.

    Smertene er selvsagt der fremdeles, og det tar nok tid før de forsvinner helt. I tillegg er isingen helt forferdelig, og i motsetning til for 4 1/2 år siden, da det bare iset når jeg fikk i meg noe kaldt, så iser det nå også av varme ting, ihvertfall på enkelte tenner. Men nå kan jeg ihvertfall få satt ordentlig igang med den rette tannkremen og det rette munnskyllevannet for å bli kvitt isingen så fort som mulig, selv om det kan ta mange måneder.

    Jeg er ferdig! Ingen flere operasjoner på forhåpentligvis veldig lenge! Kontroller hos spesialisten blir det selvsagt, og vanlige timer hos den vanlige tannlegen, men jeg er ferdig! Det er så absolutt verdt noen tårer!

  • Livstegn

    Hei alle sammen! Joda, det er fremdeles liv i meg. Hadde det vært interessant å blogge om og å lese om smerter og smertestillende tabletter, kunne jeg ha blogget opptil flere ganger om dagen. Men det er ikke det minste interessant, derfor er det rimelig stille fra meg for tiden. For det er ikke stort annet som skjer, bortsett fra jobbing, selvsagt.

    Denne helgen har jeg vært innenfor husets fire vegger siden jeg kom hjem fra jobb om fredag, med unntak av at jeg sto på dørtrammen i noen sekunder to ganger i går. Kjenner jeg er ekstremt rastløs og jeg lengter noe forferdelig ut, men jeg tør ikke, er redd smertene tar totalt overhånd. Så da har jeg fått gjort bittelitt husarbeid av det lette slaget, og vasket en haug med maskiner med klær i tillegg til en runde håndvask av klær.

    Eileif er heldigvis flink og tar Nairo ut på tur i helgene. I dag kom det til og med litt snø, men siden gradene stort sett holder seg på plussiden, har det ikke blitt liggende. Men et lite snøbilde fra kjøreturen forrige helg kan jeg jo ta med:

    Ny uke starter i morgen, og jeg ønsker dere alle en fin uke! Min neste tannlegetime er til tirsdag, og det er jaggu nest siste gang.

  • Tilbakeblikk på forrige uke

    Ukens høydepunkt:
    Helt klart at torsdagens operasjon ble utsatt. Med så mye smerter jeg hadde tidlig i forrige uke, klarte jeg ikke helt å mobilisere krefter til å gå gjennom en helg til med smerter, så jeg er veldig takknemlig for at tannlegen foreslo utsettelsen.

    Ukens nedtur:
    Smerter.

    Ukens savn:
    Jeg må si sjokolade igjen. Jeg har stort sett ingen problemer med å se andre spise sjokolade, eller å gå forbi sjokolade på bordet eller i butikkhyllene, men enkelte dager blir søtsuget overveldende. Jeg tør ikke prøve å spise sjokolade, men jeg prøvde meg på et glass Oboy, og det fungerte fint så lenge jeg lot melka bli litt temperert! Hurra! 🙂

    Ukens Nairo:
    Veldig ofte må jeg opp en tur i løpet av natta. Nairo sover aldri i senga på natta, det blir for varmt for han, men når jeg kryper under dyna igjen, hopper han gjerne opp sammen med meg, legger seg helt inntil beina mine og gjerne med hodet oppe på foten eller leggen min. Og det er SÅ koselig!

    Ukens shopping:
    Det er faktisk 14 dager siden jeg kjøpte dette, men jeg må bare vise dere:

    Kjøpt på Clas Ohlson for under kr. 200,- og til helt enkel hverdagsbruk er det helt fenomenalt! Veldig lite lyd lekker ut, og lyden i ørene er super for et så billig headset. Anbefales!

    Ukens strikketøy:
    Jeg jobber fortsatt for å strikke opp disse nøstene jeg kjøpte en liten stund før jul, og nå er jeg i gang med det siste prosjektet med disse fargene:

    Dere skal få se alt jeg har strikket med disse nøstene når dette er ferdig og alt har blitt vasket og presset.

    Ukens naturbilde:
    Siden det ikke blir noen gåturer på meg for tiden, må jeg ta et bilde fra gårsdagens kjøretur:

    Tiddelibom!

  • Endrede planer

    Som nevnt i går har den siste uka vært helt forferdelig. Smerter ut av en annen verden gjorde at jeg lå stort sett hele helgen, og mandag morgen ringte jeg tannlegekontoret for å få noen tips og råd. Det har hjulpet litt utover uka, men smertefri har jeg absolutt ikke vært.

    Eileif og jeg kom inn til Moss en time før oppsatt tid i dag, så jeg skulle få tatt en tablett. Da tok en av tannpleierne meg til side og kom med følgende forslag: siden jeg skulle ha operasjon både i dag og til mandag, og siden jeg har hatt så mye smerter den siste uka, så kunne vi droppe dagens operasjon, gjennomføre mandagens operasjon, og så finne en ny tid for den jeg skulle hatt i dag.

    Det er jo å bare utsette “lidelsene”, men det passet meg helt ypperlig. Hadde jeg kunnet ta operasjon i dag og utsatt den jeg skal ha til mandag, hadde det også vært helt ypperlig. Men to operasjoner så tett opptil hverandre var helt utenkelig for meg, så jeg er veldig glad for forslaget, selv om det betyr flere dager å grue seg til.

    Så det eneste tannlegen gjorde i dag, etter ønske fra meg, var å fjerne alle stingene etter den første operasjonen. Det vil si at jeg kan klare å tygge litt myk mat i helgen, og det skal bli så godt! For det går mye i flytende føde for tiden, noe jeg begynner å bli rimelig lei. Som i dag, blomkålsuppe:

    Det er ikke noe i veien med blomkålsuppe, jeg har spist mine liter av det opp igjennom årene, men man blir rimelig lei når man bare spiser suppe, potetmos, biola, yoghurt og shakes.

    Selv om jeg nå får en pustepause, så er jeg på ingen måte smertefri. Så helgen blir helt klart av det stille og rolige slaget. Kanskje få gjort litt forefallende husarbeid av det helt enkle slaget, og ellers ta det helt med ro og knaske smertestillende.