• Jeg feiga nesten ut…

    I dag var det nok en operasjon som sto på planen. Eileif hentet meg to timer før jeg hadde time, da det tar en stund å kjøre til Moss, og jeg må være der inne en time før for å ta en beroligende tablett.

    I bilen på vei innover tok redselen totalt over og tårene trillet uavbrutt. Hadde jeg kjørt selv akkurat der og da, så hadde jeg snudd bilen og kjørt hjem, rett og slett feiget ut. Jeg klarte ikke på noen som helst måte å si til meg selv at jeg skulle klare det, og jeg hadde ferdig i hodet mitt det jeg skulle si når jeg kom inn på tannlegekontoret. At vi bare måtte droppe det.

    Nå klarte jeg allikevel å gjennomføre det. Tabletten hjalp ingenting, adrenalinet mitt var altfor høyt for at den skulle ha noen effekt. Men for første gang prøvde jeg i dag å ha musikk på ørene, og det hjalp bittelitt. Ikke så mye at jeg nå ikke gruer meg til neste uke, men en mikroskopisk bedring er bedre enn ingenting.

    Tannlegen ville ikke ta ut stingene han sydde for to uker siden, så nå har jeg sting i hele overkjeven. Jeg har også fått beskjed om å tygge litt på den siden som ble operert for to uker siden, så da får jeg jo prøve på det da. Jeg har jo ikke tygget der på to uker fordi det har gjort vondt, men nå gjør det jo mer vondt på den andre siden. Og får jeg mat mellom tennene, så får jeg være forsiktig med å få det løs uten å dra i stingene.

    Jeg føler meg på ingen måte stolt over meg selv for at jeg klarte å gjennomføre dette til tross for at jeg var så redd som jeg var. Jeg synes egentlig bare synd på meg selv, og har lyst til å pakke meg litt inn i den følelsen en liten stund. Trøste meg selv, sutre og klage litt.

  • Oppsummering av uke 2

    Jeg prøver meg igjen på en oppsummering av uka som straks er over.

    Ukas høydepunkt:
    Uten tvil den fantastiske månen på vei til jobb om fredag:

    Det var klarvær og kaldt, og månen lyste så sterkt at av og til, når jeg nærmet meg en sving, trodde jeg at det kom biler mot meg og at jeg måtte blende ned. Helt fantastisk!

    Ukens nedtur:
    Beklager om det blir mye snakk om tenner og munn og vondt for tiden, men det opptar ganske mye av min våkne tid. Nå har isingen satt igang, og får jeg noe kaldt på “rett” sted, gjør det så vondt at jeg rett og slett har lyst til å slå. Det tok mangfoldige måneder før jeg ble kvitt isingen forrige gang, nå håper jeg at den rette tannkremen og det rette munnskyllevannet hjelper såpass at jeg blir kvitt det fortere, bare jeg blir ferdig med operasjonene.

    Ukens savn:
    Sjokolade. Definitivt sjokolade.

    Ukens hverdagsøyeblikk:
    Utsikten fra den ene jobben min:

    Ukens Nairo:
    Som nevnt, er Nairo av det hjelpsomme slaget. Når jeg kler på meg for å gå tur, sitter jeg alltid i trappa i den innerste gangen. Uten unntak kommer Nairo alltid for å hjelpe til, og da går han gjerne under det ene beinet mitt og blir sittende der. I går dro han det et hakk lenger:

    Det er nok ikke så lett å se, men han sitter med bakparten på det nederste trappetrinnet og forlabbene på gulvet 😉

    Ukens shopping:
    Både Eileif og jeg synes det ble mørkt i kjøkkenvinduet da vi tok vekk adventsstaken. En liten tur på Clas Ohlson resulterte i denne:

    En tøff og litt annerledes lampe. Nå som vi har hatt den noen dager, synes vi vel at lyset blir litt vel sterkt og direkte, så jeg kommer nok til å være på utkikk etter en pære med frostet glass av noe slag.

    Ukens strikking:
    For kun et par timer siden ble jeg ferdig med det jeg viste frem i forrige ukes oppsummering, må bare feste tråder. Fremdeles har ikke det andre prosjektet blitt prøvd på, og jeg har mer garn igjen av det jeg ble ferdig med i dag, så da finner jeg på noe nytt der. Dere får se når alt har blitt vasket og presset.

    Ukens naturbilde:
    Må bli dette fra turen i går:

    Kaldt, klar luft, og sola som blir silt gjennom trærne. Helt nydelig!

    Hvis dere kommer på flere overskrifter til “ukens”, så si gjerne ifra! Jeg kan godt ha med et par-tre ting til, så lenge det er mulig å gjennomføre.

    God søndagskveld!

  • På’n igjen :(

    Dere som har fulgt meg en stund, husker kanskje at jeg for 4 1/2 år siden hadde tre turer til tannlegespesialist i Moss? Hvis dere mot formodning vil friske opp minnet, kan dere lese om det her, her og her.

    I ett av de innleggene skriver jeg at jeg håper jeg kan se frem imot 10 år med kun vanlige kontroller, men så heldig var jeg ikke. Nå er det på’n igjen, og første operasjon var i dag. Jeg skal innover 4 ganger til i løpet av de kommende ukene, og det ville være å lyve hvis jeg sier at det går bedre denne gangen, eller at det er mindre vondt denne gangen.

    En liten selfie ca en time etter at jeg forlot tannlegestolen. Jeg vil påpeke at jeg først og fremst forsøker å smile (det er det munnen min strever med), mens øynene mine uttrykker overraskelse over manglende smil:

    Lekkert, sier du? Vær glad jeg ikke åpnet munnen så dere fikk en titt på hvordan det ser ut inni der. En rekke sting gjør faktisk fryktelig vondt nå som bedøvelsen har gått ut. Og smertestillende hjelper ikke, ihvertfall ikke i dag.

    Jeg har ikke noe nyttårsforsett om å prøve å bli mer positiv i hverdagen, men jeg kan ihvertfall si: one down, four to go! Og så har jeg fått inntrykk av at jeg slipper “modelleiren” denne gang, og DET er jeg glad for, det! Men akkurat nå er det bare vondt.

  • Noenogførtiårskrise

    Når jeg for det som føles som en evighet siden skulle fylle 30, hadde jeg angst i månedsvis i forveien. Det er mulig jeg synes 30+ var eldgammelt, jeg husker ikke lenger (alzheimer vettu). Når jeg så for ikke så veldig lenge siden skulle fylle 40, var det helt greit. Ingen angst, ingen stress. Sikkert fordi 4 er yndlingstallet mitt. Men nå har angsten begynt å komme tilbake igjen…

    50. Fem null. Femti. Okay, det er noen år igjen dit, men jeg synes jeg oftere og oftere får små hint om at det nærmer seg. Uskyldige kommentarer fra folk, som etter en gjennomgang i kverna (les: den overanalyserende kvinnehjernen) blir tolket som et alderdomstegn. Selv om jeg vet at kommentaren aldri var ment sånn til å begynne med.

    Tegn fra min egen kropp. Min svikefulle, sviktende kropp. Gråe hår, rynker, vondter, flekker, knuter, endringer. Og da har jaggu krisa slått inn. 40-årskrisa. Eller noenogførtiårskrisa om du vil.

    Enn så lenge bryr jeg meg ikke nevneverdig om grevinneheng, appelsinhud og strekkmerker. Og selv om ansiktet allerede i mange år har vist tegn på at jeg snart(?) er middelaldrende (jeezez for en tanke!), er det liksom lettest å begynne med det andre folk ser på hver eneste dag. Og plutselig er hylla på badet full av kremer.

    1 301115 Ansikt 11. Pevonia Age-Defying Marine Collagen CreamDenne har jeg brukt et par år, og selv om den er god, så synes jeg ikke den er verdt pengene. Mulig jeg tenker annerledes etter å ha gått over til en annen krem, mer om den nye litt lengre ned.

    2. Pevonia Phyto-Gel CleanserVeldig god! Bruker den nesten daglig, og jeg synes faktisk huden kjennes renere og glattere ut.

    3. Pevonia Eye Contour – Lift & Glow. Ikke veldig fornøyd med denne, ikke nok til å fortsette med den når denne er tom.

    4. Pevonia Gentle Exfoliating Cleanser. Også veldig fornøyd med denne. En gang i uka er nok, kornene er passe store og passe mange, og om det er denne eller den andre cleanseren som gjør at urenhetene i huden er færre aner jeg ikke, men det funker ihvertfall.

    Nyheter på badet mitt:

    2 301115 Ansikt 2Aqua Derma Age Defense Day Cream er den jeg kommer til å gå over til når den gamle er tom. Ene og alene kjøpt etter anbefaling fra damen på Vita.

    Aqua Derma Sensitive Mineral Wipes har jeg nå brukt en liten stund, og er en god erstatning når jeg ikke tar meg tid til Phyto-Gel (for et navn!) cleanseren.

    Men det som virkelig har gjort en forandring, ihvertfall som jeg merker selv, er denne:

    7 301115 Bio OilJeg har vært ekstremt tørr i ansiktet i flere år, og har derfor prøvd en haug med forskjellige kremer for å få tilført litt fuktighet. Men ingenting har hjulpet, hverken dyre eller billige kremer. Når jeg så kom over Bio Oil måtte jeg bare prøve, og den gjør virkelig jobben! Nå har jeg brukt den såpass lenge at jeg ikke lenger trenger å bruke den 2 ganger pr dag, nå kan den vanlige dagkremen greie seg innimellom, uten at jeg ser ut som en inntørket svamp etter et par timer. Deilig!

    Så over til det som omkranser ansiktet, nemlig håret. Jeg fant det første grå håret når jeg var 20 år ung, og det har utviklet seg til den grå luggen som jeg egentlig er veldig glad i.

    8 301115 250514 Nye brillerNå har jo det grå dukket opp mange flere steder enn bare i luggen, og jeg har begynt å leke litt med tanken på å farge alt bortsett fra luggen. Men i løpet av de siste månedene har jeg fått et par kommentarer som gjør at jeg vurderer luggen bort også. Den ene kommentaren var at jeg var av en litt ubestemmelig alder. Da satt den tidligere nevnte kverna inn, ser jeg virkelig så mye eldre ut enn jeg er? Den andre kommentaren var egentlig ingen kommentar, men jeg ble plassert i aldersgruppen 50+, hvor begrunnelsen var det grå håret. Hæh??!!

    Så da er jo spørsmålet, hvilken farge skal jeg gå for? Skal jeg rett og slett kapitulere og gå for helgrått?

    10 301115 GråEller skal jeg late som om jeg er 20 år yngre enn jeg er og gå for denne?

    9 301115 RødJeg er jo tross alt veldig glad i rødt, mener jeg.

    Lesebrillene har jeg forøvrig ikke klart å venne meg til, selv om jeg absolutt merker at jeg burde.

    Til sist har vi disse vondtene som dukker opp. Blåmerker som tar lengre tid før de forsvinner, ledd som gjør litt mer vondt enn de pleier, prolapser som trenger litt mer tid på å komme i gang om morgenen enn de har gjort før. Eller nei, prolapsene skal jo ikke komme igang, men det tar litt lengre tid før ryggen er ordentlig bevegelig på morgenen. Isjiassmerter som dukker opp oftere enn før.

    Husker dere jeg fortalte om knevondt på denne turen? Jeg spurte legen min om det da jeg nylig var på det jeg kaller EU-kontroll, og han mente det var Jumpers Knee. Den umiddelbare kommentaren til en kollega da jeg fortalte dette, var jeg må slutte å hoppe. Ha…ha…ha. Men siden jeg fremdeles husker så altfor godt smertene på slutten av denne turen, og at det tok en måneds tid før jeg kunne gå normalt i trapper og nedoverbakker igjen, ville jeg gjøre noe med saken. Så da gikk jeg til innkjøp av denne:

    11 301115 KnestøtteMin er riktignok i fargene sort og rødt, fancy skal det være når man først har vondt! Har ikke fått testet den på noen langtur ennå, men den hjelper ihvertfall godt på kortere turer, og sånn håper jeg det fortsetter. Føler meg litt som en tøff håndballspiller gjør jeg også, snodig at en skade kan forårsake en slik følelse.

    Så her sitter jeg da. Med kremer og grått hår. Med skader og smerter. Med en aldri så liten knekk på aldersfølelsen. Og med en litt større noenogførtiårskrise. Finnes det noe som heter femtiårskrise, vil jeg ikke vite det.

     

     

    PS! Alle produktbildene er hentet fra tilhørende linker, og innlegget er på ingen måte sponset av andre enn meg selv.

  • Knall og fall og jæ… bløt!

    I dag tok Nairo og jeg turen tilbake til Björnerödspiggen for å gjøre oss ferdig med cachene der. Det er cachene langs stien opp fra sørvest vi ikke hadde tatt alle av, og med det fantastiske høstværet som har vært i dag, måtte vi bare ut.

    Vi la i vei, og selv om første cache innebar mer bushing enn jeg synes er moro, så var det godt å bli ferdig med den. Cache nummer to endte dessverre som DNF, da jeg ikke gadd å tilbringe mer enn 20 minutter med å lete. Så ja, jeg må tilbake enda en gang.

    Videre oppover gikk det greit med de siste 5, de var stort sett alle der koordinatene sa de skulle være. Den siste var like i nærheten av disse tripp-trapp-tresko-soppene:

    1 260915 Geocaching til BjörnerödspiggenDet var faktisk et øyeblikk hvor jeg lurte på om en av soppene var cachen jeg leita etter, men jeg hadde ikke lyst til å ta på de før jeg måtte.

    Vi tok oss en pause på toppen, bare koste oss i solskinnet og stillheten:

    2 260915 Geocaching til BjörnerödspiggenDet vil si…Nairo er jo ikke kjempegod på å slappe av hvis han ikke er ordentlig utslitt, så han vandret rundt og rundt meg, tygget litt på noen greiner og tittet seg rundt:

    3 260915 Geocaching til BjörnerödspiggenLike før vi skulle gå fra toppen, hører vi to skudd i det fjerne. Dette stresset Nairo veldig opp, og jeg klarte ikke helt å roe han ned før vi hadde gått en god stund.

    Jeg vurderte å lete etter den cachen jeg ikke fant på vei opp, men jeg hadde bare lyst til å komme meg tilbake til bilen.

    Det var halvbløtt i terrenget i dag etter de siste dagers nedbør, så jeg passet hele tiden på hvor jeg satt beina. Kom til et lite område med vann og gjørme midt i stien, så jeg skulle sette beina på den våte mosen til høyre for stien før jeg gikk videre opp på en stor stein på venstre side. Det jeg ikke oppdager før jeg har prøvd å sette ned beina er at den våte mosen ikke var noen våt mose, men en dyp sølepytt. Dermed ender jeg med begge beina nedi 50 cm vann og overkroppen boms ned på den store steinen. Ordene som kom ut av meg da gjengis ikke på trykk!

    50 cm er litt under en tredjedel av min totale høyde, så ja, jeg var bløt til midt oppe på lårene. Kliss, dryppende våt. Merkelig nok kjentes føttene tørre ut, og jeg tenkte at jeg nok en gang var strålende fornøyd med turstøvlene mine, men jeg fant fort ut da jeg kom hjem at jeg var våt i beina også.

    Venstre arm tok av for fallet, ihvertfall kjentes det ut sånn der og da. Men etterhvert som jeg nærmet meg bilen kjentes ikke armen så ille ut, og jeg ble egentlig ganske positivt overrasket, jeg var redd jeg hadde slått meg skikkelig.

    Utover ettermiddagen fant jeg ut at venstre hofte og øverste delen av venstre lår også hadde tatt av for mye av sammenstøtet, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å ha et saftlig blåmerke der i løpet av en dag eller to. Og armen har virkelig begynt å verke, så den er nok stiv og støl i morgen.

    De første gangene vi gikk til Björnerödspiggen, likte jeg virkelig turen opp. Uansett hvilken vei opp vi tok. De siste gangene jeg eller vi har vært der, har det alltid vært noe som har gått galt. Ikke alvorlig galt, men småting som gjør at turen ikke blir noe koselig. Og nå har jeg lyst til å boikotte hele piggen, jeg må bare finne den siste cachen først!

  • I år igjen…

    I dag hadde jeg time hos tannlegespesialisten i Moss igjen. Jeg visste hun skulle gjøre noe i overkjeven, men jeg visste ikke nøyaktig hva, og jeg visste heller ikke hva det ville innebære i dagene fremover. NÅ vet jeg.

    I fjor hadde jeg en uke med “modelleire” i underkjeven, i år blir det inntil en uke med “modelleire” (egentlig er det bandasje, men det kan ikke på noen måte sammenlignes med det vi normalt anser som bandasje) i hele overkjeven. Tygging kan jeg bare glemme frem til “leiren” er borte, alt jeg spiser og drikker de nærmeste dagene kommer til å smake plastelina, teltturen vi har planlagt i helgen tror jeg vi elegant hopper over (jeg skal kose meg på telttur!), og jeg synes fryktelig synd på meg selv i år igjen.

    Og nei, jeg legger ikke ut bilde av dette, hverken før eller etter bedøvelsen har gått ut. Tror jeg holder meg på sofaen hele helgen, jeg 🙁

  • Det gikk jo bra

    Det var meldt styrtregn i dag, men heldigvis ikke på dagen, så Eileif, Nairo og jeg tok oss en liten skogstur. Det ble publisert 3 nye cacher ikke så langt fra oss i går kveld, men siden det finnes noen ivrige FTF-jegere her i Halden, var det umulig for oss å komme først. Jeg sover på natta, jeg 😉

    Litt regn var det meldt, så vi bestemte oss for å ta 3 litt eldre cacher først, nemlig de 3 vi måtte gå til. Og ja, vi slapp unna regnet 🙂 De 3 nye cachene var nesten drive-in-cacher, så de kunne vi ta på veien hjemover.

    Ikke lenge etter at vi begynte å gå, skulle jeg hoppe over ei grøft fra skogen og tilbake på grusveien vi gikk på. Dette pleier normalt ikke å by på store problemer, men jeg landet galt på kanten av grusen og gikk rett i bakken med hendene først. Og da ser man slik ut etterpå:

    1 200513 Geocaching langs ØrveienNeida, det var ikke så ille, men det er rart hvor mye disse småsårene svir. Nå har jeg fått renset alle de små blemmene, og nå er det bare å vente på at en haug med små steiner finner veien ut av hendene mine.

    Vi tuslet videre, og selv om et par av cachene var småvanskelig å finne, så fant vi alle tre. Vi fant også fin utsikt her:

    2 200513 Geocaching langs ØrveienOg her ved et lite vann:

    3 200513 Geocaching langs ØrveienNå er ikke jeg kjempeglad i å gå på grusveier, men de kan jo være vakre de også, der de svinger seg fremover:

    4 200513 Geocaching langs ØrveienVi fant også de 3 nye cachene, så det ble 6 nye funn i dag. Det kan jeg like! 🙂

    Sånn på tampen vil jeg dele et par linker med dere. Her kan dere lese artikkelen i Halden Arbeiderblad om eventet i festningen i går, og her kan dere se fler bilder tatt av Halden Arbeiderblads utsendte. Jeg har sneket meg med på ikke færre enn 6 bilder, men på det ene ser man bare det ene beinet mitt 😉 I tillegg vil det en eller annen gang komme video fra eventet på sidene til VisitHalden, så følg med! 🙂

  • Tiden går

    Jeg er en elendig blogger for tiden, men det skjer liksom ikke stort, og da er det lite å skrive om. Beklager!

    Om onsdag var jeg hos tannlegen igjen, denne gangen for å fjerne “modelleiren” jeg gikk med i en uke. En utrolig befrielse å bli kvitt det, og veldig deilig å kunne tygge igjen! Hovedproblemet jeg sitter igjen med, er ising i så og si alle tenner, og uansett om jeg spiser/drikker kaldt eller varmt. Men jeg krysser fingrene for at det er noe som forsvinner med tiden også. Nå blir det en vanlig tannlegetime i august, og så skal jeg tilbake til spesialisten i oktober for en kontroll.

    Ellers går dagene med til å finne på regnværsaktiviteter, for det er ikke så mye sommer å skryte av. En av syslene er å skrive pakkeliste for Norge på tvers-turen, nå er det bare 12 dager til jeg setter meg på flyet nordover! Men før den tid skal vi tilbringe noen dager i Haugesund, har ikke vært der på 3 år, så nå gleder jeg meg masse! Dessverre ser det ut til at regnværet møter oss der også, men noe må vi da klare å finne på, og jeg har da logget cacher i regnær før, jeg 😉

    Mens jeg holdt på med operasjonene, lovte jeg meg selv at jeg skulle spandere noe på meg når jeg var ferdig, som en liten “nå har du vært flink”-presang til meg selv. Sjokoladen jeg har lyst på, venter jeg med, siden sjokolade gjør at det iser i tennene, men den andre presangen kjøpte jeg på Gårdsbutiken i dag. Og den bringer oss tilbake til tittelen på innlegget:

    Jeg har lenge savnet en klokke på kjøkkenet, og nå henger denne vakre saken over kjøkkendøra. Nydelig!

    Håper dere alle har en fin helg uansett hva slags vær dere har, og at dere får noe ut av sommeren, uansett om dere har ferie eller ikke.

    {minsignatur}

  • Skulle ønske jeg var 3 år…

    Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var 3 år igjen. Midt i trassalderen. For da hadde jeg i morges kunnet være kjempesint og hoppet opp og ned på gulvet og hylt: “Jeg vil ikke!!!”. Jeg kunne ha kastet meg ned på gulvet, sparket med beina og slått med knyttnevene, og grått enorme krokodilletårer. Jeg kunne ha satt meg til motverge og ingen ville løftet så mye som et øyebryn, for det er jo helt normalt at en 3-åring oppfører seg sånn.

    Men jeg er ikke 3 år, jeg er 38. Og av og til vil jeg si at dessverre, så er jeg fryktelig pliktoppfyllende og gjør ting jeg absolutt ikke har lyst til. Så lenge jeg vet jeg MÅ, så gjør jeg det, uansett hvor mye jeg gruer meg, uansett hvor lite lyst jeg har, uansett hvor mye hver fiber i meg skriker at dette er feil å gjøre.

    Nå i kveld er jeg glad jeg ikke visste hva som ventet meg, for hadde jeg visst det, hadde jeg ikke dratt til tannlegen i dag. Å ha kjeften full i sting er bare barnemat mot dette jeg nå skal leve med i en uke. Alt av tenner og tannkjøtt i underkjeven er nå dekket av et lag “modelleire”. Den er synlig når jeg prater, det kjennes ut som om jeg har tannbeskytter i munnen, og alt jeg spiser og drikker smaker akkurat det samme som modelleire lukter. Og jeg skal være klinkende ærlig og si at jeg synes fryktelig synd på meg selv.

    Det er godt det straks er ferie, og at jeg derfor slipper å forholde meg til så mange mennesker ansikt til ansikt. Sommeravslutning med kurset til fredag, jeg får holde kjeft og la være å spise. Mat- og trebåtfestivalen i Halden til lørdag, jeg får holde kjeft og titte ned i bordet mens jeg spiser (hvis jeg innen den tid har lært meg å tygge igjen). Og etter det tror jeg ikke at jeg trenger å snakke med noen før siste time hos tannlegen til onsdag.

    Folk sier gjerne at det er godt å bli voksen og kunne gjøre som man vil, men det stemmer pokker i meg ikke alltid!

    {minsignatur}

  • Operasjonsoppdatering

    Som jeg skrev i begynnelsen av forrige uke, skulle jeg gjennom tre operasjoner i tannkjøttet. Nå er jeg ferdig med nr. 2, og her er en liten oppdatering.

    Forrige onsdag møtte jeg opp en time før jeg egentlig hadde time, for å få en beroligende tablett. Tok ikke lang tid før jeg nesten så dobbelt, men allikevel var jeg fryktelig anspent når jeg først lå i tannlegestolen. Nå i ettertid kan jeg med hånden på hjertet si at det desidert verste den dagen, var å få bedøvelsessprøytene.

    Den timen jeg da lå i stolen gikk veldig fort, så jeg har en mistanke om at jeg kanskje var borte litt innimellom, noe som passet meg helt perfekt. Tannlegen avsluttet med å sy det hun måtte over tennene i høyre overkjeve, både på forsiden og baksiden. De første par-tre dagene dyttet jeg innpå smertestillende, men i løpet av helgen gikk smertene over, og det gikk over til å være ømt, pluss at stingene irriterte både leppa, ganen og tunga. Spising hele den foregående uka har kun foregått på venstre side, og jeg har unngått ting som er hardt å tygge. Potetene ble most, alt ble delt i så små biter som mulig, og det tok noen dager før jeg prøvde meg på skorper på brødskivene.

    I dag var det tid for operasjon nr. 2. Denne gangen var det venstre side av overkjeven, samme type operasjon som på høyre side. Følte at den beroligende tabletten ikke hadde like god virkning denne gangen, og i dag vet jeg at jeg var våken hele tiden. Gruet meg veldig til å ta stingene på høyre side, men det gikk faktisk veldig fint!

    I skrivende stund har bedøvelsen gått ut, og uten å komme med stygge ord, kan jeg med sikkerhet si at det gjør vondt som bare, selv med smertestillende innabords. Så da venter noen dager med stort inntak av tabletter igjen, pluss antageligvis irriterende sting. På den positive siden gikk det overraskende bra å tygge på høyre side, den siden jeg ikke har brukt på en uke. For ja, jeg har klart å få i meg tre speilegg, og de trenger man jo knapt å tygge.

    Onsdag i neste uke er det hele underkjeven som står for tur. Tannlegen sa i dag at den operasjonen er litt anderledes enn de to jeg nå har hatt, men hva hun legger i det, vet jeg jo ikke. Det får tiden vise. Etter det er jeg ferdig for denne gang, og da håper jeg at jeg kan “se frem imot” 10 år med kun vanlige kontroller og pussing hos min faste tannlege her i by’n.

    {minsignatur}