Titte bakover og telle fremover

Tid er en snodig ting. Titter man fremover, så virker en uke som et halvlangt vondt år, men titter man bakover, gikk uken like fort som lynet. Og selv om man vet dette så inderlig vel, så er det nesten klin umulig å overbevise seg selv om at tiden som ligger foran en kommer til å gå fort. For tid som ikke har gått, går ikke fort. Ubrukt tid går sakte, oppbrukt tid går fort. Gir det noen mening?

Helgen har egentlig vært bra. Kroppen har fungert sånn halvdårlig, men jeg har fått gjort alt jeg hadde planer om, og da er jeg mer enn fornøyd. Jeg føler jeg har rimelig kontroll på alt som skal gjøres denne uka, så stressnivået burde legge seg. Men det er noe med det når man teller fremover til noe spesielt. Om jeg ikke blir stresset av det, så kverner hodet hele tiden, og magen er full av kaniner, nattsvermere og skjeggagamer. Eller noe sånt. Går hele tiden gjennom alt jeg må huske å spørre om på fredag, og så er jeg mentalt allerede i gang med å kjøre en strekning jeg aldri har kjørt før, men som jeg skal kjøre til lørdag. I tillegg forbereder hodet mitt seg på totalt nye stå-opp-rutiner som slår inn til søndag. Da blir det ikke lenger 1. prioritet på meg selv og de 5 minuttene jeg trenger på badet. Men jeg velger å endre livet mitt selv, og det kommer til å gå så fint! <- se, jeg er optimist igjen! 🙂

Det første halvåret av 2011 kommer til å bestå av så mange høydepunkter, vendepunkter og holdepunkter at det overskygger mange av nedturene i 2010. Måtte det bare fortsette i samme takt!

God kveld til dere alle, og ønsker dere samtidig en vakker ny uke!

{minsignatur}