Vår julaften 2019

Selv om feberen fortsatt var på plass, var formen såpass bra i går formiddag at vi bestemte at det var jeg som skulle hente mamma. Første stopp var Kiwi for å hente en pakke (“julegave” fra meg til meg), og så benyttet jeg muligheten til å ta en cache. Det er sjeldent jeg har muligheten/tar meg tid til å cache på julaften, så det er greit å ta en enkel når jeg først har tid.

Så kjørte jeg dit mamma bor, der fikk jeg også tatt en prat og utvekslet gaver med datteren til Eileif. Alltid like koselig å prate med henne, blir altfor sjeldent. Mamma kom imens vi skravlet, og da bar det videre til kirkegården for å tenne lys på familiegraven og en grav til.

Lille julaften fikk lillemor og hennes foreldre komme hjem fra sykehuset, hurra! Hun spiser så godt på egenhånd at de synes det var trygt å slippe de ut, og det vet jeg foreldrene var veldig glade for. Jeg visste at de hadde gaver til oss (de fikk sine gaver av oss da Eileif var på sykehuset om lørdag), så jeg hadde avtalt at vi skulle stikke innom hvis det ble tid. Og det ble det! Jeg fikk endelig sett verdens vakreste med egne øyne, og jeg er så forelska!

Siden jeg ikke er helt frisk, kunne jeg ikke holde henne. Men jeg fikk sett på henne og jeg har en mistanke om at jeg aldri kommer til å få sett nok <3

Mamma synes også det var veldig stas å få sett ste-oldebarnet sitt.

Vi klarte å rive oss løs og dra hjem, hvor mamma satt igang med matlaging, assistert av Eileif. Vi pyntet det siste på lille julaften, og som vanlig har alle favorittnissene mine plass på den ene bokhylla:

Årets nye nisse står helt til høyre, her er et nærbilde av han, som dessverre ble litt mørkt:

I likhet med fjorårets nye nisse, er denne også laget av Lisa, støpt i betong og håndmalt. Skikkelig søt!

Hvert eneste år prøver vi å få spist mellom klokka 16 og 17. Hvert eneste år feiler vi på det, i går fikk vi satt oss ved 1730-tiden. Da var jeg så sulten at jeg trodde jeg skulle spise opp hele 4,9 kilos kalkunen alene, men det klarte jeg ikke :p Men tid til en selfie ble det 🙂

Like god mat som alltid, det er verdt å vente et helt år på dette måltidet altså!

Nairo var mye mindre redd for mamma i går enn det han normalt er. Men han står alltid klar på kjøkkenet når mamma skal renskjære kalkunen etter middag, for da vet han at det havner noe til han også 😉

Og så var det tid for pakker. Nairo var spinnvill etter gaver i går, har aldri sett han så desperat!

Og vi fikk så mye fint, alle sammen! Blant annet fikk jeg ikke mindre enn 6 bøker, men 4 av de er i en serie hvor jeg vil vente til jeg har alle bøkene før jeg begynner å lese de. Og ikke alle bøkene i serien er gitt ut en gang, så der må jeg nok vente en stund.

Det ble tidlig kvelden på meg i går, feberen kom og gikk, og det var greit å la kroppen og hodet få hvile. Men nok en gang gikk jeg og la meg med et smil etter en deilig julaften, og smilet var nok litt større i går enn det pleier fordi den aller beste julegaven var å få se lillemor <3

4 Comments

  • boerboelheidi

    Så søt 😃 Det er noe eget med babyer altså.
    Bare røde og sølv? kuler? La merke til det siden jeg fremdeles har alle de røde og sølv liggende i boksen med juletrepynt i år 😂
    Håper du er mye bedre nå, så du får kost deg litt mer med jula 😊 Kjedelig å være syk i slike høytider.

    • Kjersti

      Heidi: Hun er verdens vakreste baby 😀 <3
      Rødt og gull, pluss sølvglitter og noe glasskuler. Jeg klarer ikke putte inn flere farger, det er noe som kræsjer i hjernen min :p
      Nja, feberen henger litt i fremdeles. Jeg føler meg ikke dårlig, blir bare litt fortere sliten, men ikke noe vondt i halsen eller tett i nesa. Så dette er det rareste jeg har vært med på på lenge. Kan ikke si at jeg direkte er syk, jeg er bare ikke 100 % frisk.