12 år hos oss

For 12 år siden i dag, omtrent på denne tiden av døgnet, var vi sånn ca kommet hjem med en vakker liten pelsball etter å ha kjørt over 4 timer opp og litt lengre hjem da vi gjorde et feil veivalg. Men det var det verdt på alle mulige måter!

Jeg har valgt ut 13 bilder, ett fra hvert år, tatt i januar eller tidlig i februar. Noen bra bilder, noen dårlige og noen morsomme. Men hovedsaklig for å vise reisen vi har hatt med mammas lille vakre ❤️

30. januar 2011, dagen etter at vi hentet han:

29. januar 2012, vi prøver å ha en kosestund i sofaen, men det ser mer ut som en ufrivillig yogatrening:

🤣

26. januar 2013, tur nummer 2 inn mot Fritjof Nansens hotell. Kom ikke helt frem den gangen heller, og har ikke gjort noe nytt forsøk etter det. Men fint hadde vi det, og her har han begynt å få den skikkelig fine pelsen sin:

Ser det er mye underull der, men ikke så lang pels ennå.

13. januar 2014, det var tydeligvis en kald dag:

Fotoalbumet mitt forteller meg ikke hva vi hadde gjort eller skulle gjøre da bildet ble tatt, så jeg vet ikke hvorfor jeg har pakket han inn, annet enn at det som sagt må ha vært kaldt.

24. januar 2015, masse snø og en ball, da har Nairo alltid vært fornøyd. Klin kokos, ja, men fornøyd:

Nå har han fått den lange pelsen også ❤️

30. januar 2016, cachetur på Nötholmen i Strömstads skjærgård. Lurer på om det kanskje var litt vind den dagen?

Stakkars Nairo, han ser jo ikke riktig skrudd sammen ut 🤪

29. januar 2017, ute på en liten beinstrekk på en kjøretur:

7. januar 2018, en litt lengre tur til Sandvatten, nesten rett over grensa fra oss:

1. februar 2019, ute i hagen og leker litt igjen:

Kan det være han venter på en ball, tro?

1. februar 2020, siste turen hans til Sverige:

Halvannen måned senere ble grensene stengt, og etter at de åpnet igjen har vi ikke brydd oss med å gi han “svensketablettene”. Men jeg lurer på hvor mange timer jeg har brukt på å se han fra akkurat denne vinkelen, det er jaggu ikke få!

31. januar 2021, en liten tur ved Elgåfossen en kald morgen:

Jeg ser i blikket hans at han var litt stressa akkurat her, men jeg aner ikke hvorfor.

1. januar 2022, en liten nyttårstur ved Boltjern:

Her var han så pelsløs at jeg var bekymret for han i lang tid. Ikke underull, og mye av pelsen var også borte. Men det kom tilbake, heldigvis!

7. januar 2023, hjelper til med å pakke bort jula:

Han har alltid vært veldig “hjelpsom”, skal gjerne gå i beina våre på kjøkkenet, og sitter du for å ta på deg turklær og turstøvler, går han gjerne både bak og mellom beina dine og setter seg på føttene dine, sånn for å hjelpe til 😉

Han var hos veterinæren for årlig sjekk og vaksine om fredag, og alt står bra til. Det var Eileif som var der med han, og jeg hadde skrevet ned en liste over ting jeg lurte på og ville skulle tittes på, men det var ingenting som jeg må bekymre meg for. Takk og pris!

12 år hos oss, og jeg håper vi får ha han frisk og fin i lange tider ❤️

8 Comments