• To på shopping og én idiot

    Jeg gikk ut i ferie om fredag, og siden det var meldt drittvær hele helgen, planla jeg ikke noen caching. Ikke har vi planlagt noe ferie heller, men jeg har en del ting jeg har lyst til å gjøre/må få gjort (har laget en liste ala den jeg hadde i hjemmekontorperioden), og det må litt shopping til for å få gjort noen av de tingene. Det var like greit å få handlet en del av det i går, og Eileif ble med meg.

    Det ble Clas Ohlson, Meny, Halden Farvehandel og Rema, og dette er det vi kom hjem med:

    Hunden hadde vi fra før, altså 😉
    Litt mat og godis, en grill, et malingsspann, en plastkurv, litt malingsutstyr, et brød og ingredienser til noe godt. Planene mine omfatter altså mye forskjellig 😉

    Men i dag skal jeg fortelle om grillen, som vi satt igang med monteringen av i formiddag. Den gamle grillen vår har levd i mange år, og vi har vært veldig fornøyde, men nå hadde den gjort sitt:

    Så i nesten sidelengs regn gikk vi ut på verandaen for å montere, og Nairo skal som vanlig hjelpe til:

    Som kjent, leser ikke mannfolk bruksanvisninger, så den huket jeg tak i, og fant frem til tegningen i avdelingen på norsk:

    Ikke akkurat den mest detaljerte monteringsanvisningen, men hvor vanskelig kan det være?

    Vi pakket ut alt, og fikk oversikt over alle store og små deler:

    Det skapte ikke store utfordringer å få beina sammen, men vi var hele tiden usikre på hvilke skruer, muttere og skiver som skulle brukes hvor. Og hjulene ble veldig vinglete, men vi fant ut at vi skulle gjøre oss ferdige og se hvordan det så ut til slutt:

    Bunnen fikk vi også på plass:

    Med tilhørende ventiler, sidebord og kullrist.

    Med så ble det stopp. Håndtaket på lokket var ikke noe problem, men det skal være en liten hylle inni som heves og senkes i takt med lokket, og det fikk vi ikke til. I tillegg hadde det begynt å regne enda mer, så vi ble enige om å pakke bort hele grillen for denne gang. Eileif skal til byen i morgen, så da kunne han stikke innom Clas Ohlson og se hvordan det ser ut på utstillingsmodellen.

    Jeg var egentlig fornøyd med den avgjørelsen, men jeg var også litt irritert på at vi ikke klarte det. Så jeg begynte å google litt, sjekket anmeldelsene på Clas Ohlson sine sider, og så at noen hadde skrevet at det var vanskelig å følge monteringsanvisningen, mens andre synes det var enkelt. Ble oppmerksom på at anvisningen lå ute digitalt, og åpnet den i håp om at den var annerledes enn den som fulgte med i pakka. Men nei, det var det samme bildet på alle språkene. Scrollet helt tilfeldig videre nedover, og joda, bakerst, bak alle språkene, var en oversikt over alt i pakken, hvor mange som skulle være av hver del, og hvordan og i hvilken rekkefølge det skulle skrus sammen. Her skulle jeg altså briefe med å lese bruksanvisningen og dermed være bedre enn de mannfolka som ikke leser den, og så er det jeg som blir sittende igjen som den største kronidioten. La meg bare si det sånn at vi fikk oss en god latter, og det kommer en fortsettelse på dette blogginnlegget… 😀

  • Juni 2020

    Månedens høydepunkt:
    Kvelden med Grillkløveret:

    Månedens bøker:
    En bok denne måneden; Den ensomme polygamisten av Brady Udall:

    Omtalen min kan du lese her.

    Jeg blir ferdig med en bok i kveld, men for sent til å få den med i dette innlegget, så den får bli med neste måned.

    Månedens Nairo:
    Stakkars Nairo har virkelig slitt den siste måneden, godt han forstår nytta av vifta:

    Månedens geocaching:
    Den veldig positive overraskelsen jeg fikk av å gå utover Tyska og Hollenderen:

    Månedens strikketøy:
    Nei, ikke noe månedens strikketøy denne måneden.

    Månedens naturbilde:
    Fra turen rundt Ravnsjø om lørdag:

    Ekornet jeg hadde en liten samtale med er med i bildet 🙂

  • Ravnsjø rundt

    Egentlig er det total galskap å dra ut på en lengre gåtur i den varmen som har vært i det siste. Egentlig burde jeg la antall være antall og holde meg innendørs, helst nede i kjelleren, som er det eneste stedet i huset hvor det for tiden er levelig. Men…jeg hadde bare 16 funn så langt i juni, og det klarte jeg ikke slå meg til ro med. Derfor bestemte jeg meg for å dra til grensa mellom Våler og Sarpsborg for å gå Ravnsjø rundt. Ikke bare at det er galskap å legge ut på skogstur i varmen, men denne runden visste jeg var litt mer krevende enn det jeg burde vurdert på en varm dag. Men jeg visste også at de fleste av mine cachevenner har gått denne runden før, og dermed visste jeg også at ved å gå den alene, ville jeg ikke få dårlig samvittighet over å sinke et eventuelt turfølge. Derfor satt jeg meg i bilen litt over klokka halv ni i går og kjørte innover.

    Ikke noe problem å finne en av de to oppgitte parkeringsplassene, og med magebeltet fylt opp med halvannen liter vann, la jeg i vei. Det tok ikke lang tid før jeg kom til det første skiltet om en tidligere husmannsplass:

    Det er ikke alltid jeg gidder å lese disse skiltene, men i går gjorde jeg det.

    Det var satt ut en benk ved dette skiltet:

    Men det var altfor tidlig for meg å ta den første pausen, så jeg ruslet videre. Og ikke lenge etterpå ble jeg skremt av en rovfugl som flakset opp fra et tre like ved meg. Nå er jeg ikke noe god på å identifisere rovfulger, men jeg så den ikke godt nok til å se hva det var uansett.

    Etter en liten stund fikk jeg det første møtet med vannet jeg skulle gå rundt:

    Denne første delen med cacher var lagt til en liten ekstrasløyfe vekk fra vannet, og der møtte jeg en hel haug med 1 cm store frosk:

    Jeg gadd ikke telle de, men jeg tror ikke jeg tar i for mye hvis jeg sier at jeg passerte minst 100. Så det var et godt stykke jeg gikk hvor jeg gikk i sneglefart og så meg for hver gang jeg skulle sette ned en fot. I tillegg hadde jeg en kort samtale med et ekorn.

    Så gjorde runden en sving, og jeg gikk igjen mot vannet. La merke til en bitteliten sti som gikk bort fra stien jeg gikk på, nysgjerrigheten tok overhånd, og jeg tuslet bort de 20-30 meterne. Det angret jeg ikke på, her hadde jeg panoramautsikt til vannet og til en leirplass jeg skulle innom senere på turen.

    (leirplassen ligger helt til venstre i bildet, på andre siden av vannet)

    Men jeg kom meg ikke videre hvis jeg skulle bli sittende der. Nok en husmannsplass ble lest om:

    Her hadde det foregått hogst, og det var et veldig lite trivelig område å gå over:

    Ikke bare ser det stygt ut, men det var også veldig vanskelig å følge stien, for blåmerkinga var borte flere steder. Men så fort hogstfeltet var unnagjort, ble jeg belønnet med fine stier igjen:

    Cachene gikk stort sett greit å finne. Noen brukte jeg litt tid på, andre gikk jeg rett på.

    Som nevnt først i innlegget, så var jeg klar over at denne runden var litt mer krevende med en del opp og ned. Jeg var ikke 100 % klar over hvor bratt opp og ned skulle være, men du skjønner det er bratt når det er hengt ut tau:

    Da jeg kom ned i bunnen her, måtte jeg lese dette skiltet:

    Og ja, jeg stoppet opp og tenkte på henne <3

    Så måtte jeg opp fra dette dalsøkket også:

    Pust og pes! Jeg hadde for lengst tømt halvliterflaska med vann, og så håpet jeg at literflaska skulle holde til jeg kom til DNT-hytta helt mot slutten av turen, for jeg hadde lest at man kunne få fylt på vann der.

    Like ved en cache fikk jeg øye på et rådyr, og siden det forsvant i samme retning som jeg skulle, stoppet jeg opp for å gi dyret litt forsprang og for å ikke stresse det. Da ble jeg oppmerksom på en mann som kom ut av skogen fra den retningen jeg skulle. Jeg hadde sett han ved et par anledninger før på turen, og måtte derfor bare spørre om vi var ute i samme ærend. Det var vi ikke, han var på noen form for stolpejakt/turorientering, men vi ble allikevel stående og skravle i nesten en time, før vi gikk hver til vårt.

    Etter litt mer gåing var det tid for leirplassen, som befinner seg på en øy/halvøy. Og jaggu måtte jeg nedover for å komme til den:

    Veldig fint med bro ut til leirstedet:

    Og vel fremme fant jeg både et hus og en lavvo:

    Og to fine gapahuker med bålplasser:

    “Ramma” på utsiden av gapahukene/rundt bålplassene var fryktelig høy, så den likte jeg ikke. Men jeg skal ikke oppholde meg der, så det var egentlig ikke så nøye 🙂

    Jeg kom meg opp den bratte bakken igjen (det skal sies at deler av bakken hadde en fin trapp i treverk), og så var det ikke lange veien til DNT-hytta:

    Der måtte jeg vente ut noen mugglere, for jeg hadde kjapt fått øye på cachen (som ikke er en del av trailen rundt vannet), men den var altfor høyt oppe på veggen for meg. En liten stund vurderte jeg å droppe den, men jeg synes det er lite moro å ha en ulogget cache imellom mange loggede. En liten stund vurderte jeg å spørre de to mugglerne som var der om hjelp, mannen så mer enn høy nok ut for å rekke opp. Men siden kleggen hadde overtatt området, pakket de sammen og gikk. Så da måtte jeg bli kreativ, og etter å ha tittet meg litt rundt, fant jeg en pall jeg kunne sette oppover inntil veggen, og dermed rakk jeg opp.

    Og ikke trengte jeg å fylle på vann fra den fine pumpa her, men jeg angrer litt på at jeg ikke prøvde 🙂

    Klokka var mye da jeg kom tilbake til bilen, jeg hadde brukt lang tid på hele runden, og dermed gadd jeg ikke kjøre til de andre cachene jeg hadde tenkt til på vei hjem. Jeg valgte heller korteste vei hjem, stoppet på Clas Ohlson og kjøpte ei bordvifte til å ha på jobb (for det blir helt sikkert varmt igjen), stoppet på Sakura Sushi og kjøpte meg middag, og parkerte hjemme 6 1/2 time etter at jeg dro. Effektiv gåtid ble derfor litt over 3 timer på de ca 10 km runden er på (det er ihvertfall det jeg fikk opp på app’en min), og 24 nye smilefjes. Dermed ble det totalt 40 cacher i juni, den dårligste måneden min siden januar 2019. Får ta det igjen i juli 🙂

  • Shopping om lørdag

    Som jeg skrev om søndag, så dro jeg på shopping etter at jeg var på cachetur. Jeg hadde en god liste over ting jeg måtte/ville ha, og jeg startet på Europris på Svinesundparken. Øverst på lista der sto et sammenleggbart bord, og jeg hadde sett meg ut ett på nett:

    60×80 cm stort, fint å ha med hvis vi skal på bilferie, perfekt å ha med når jeg skal holde cacheevent på steder hvor det ikke er noe bord. Det er litt vinglete, men jeg forventer ikke noe annet av et billig bord. Litt løst underlag, så får jeg satt det godt ned i bakken.

    Hvis jeg ikke husker feil, var det også der jeg kjøpte denne boksen:

    Som jeg skrev i årets Grillkløverinnlegg, har vi fått oss servise, og vi var bare nødt til å ha en ekstra boks i tillegg til den vi har fra før. Jeg har nå også fått satt logoen vår på boksen, så nå er den klar til bruk.

    Så kjørte jeg til Høvleriet, og første stopp var Clas Ohlson. Hovedmålet der var en liten bordvifte jeg kan ha på jobb, men de var helt utsolgt. Men jeg fikk ihvertfall kjøpt en flaske med håndsprit, og muligens en eller annen ting til, men jeg husker ikke hva.

    Da jeg kom ut fra Clas Ohlson kjente jeg at det hadde begynt å blåse opp litt mer, og det hadde kommet noen skyer, men jeg fortsatte videre til Elkjøp i håp om at de hadde bordvifte. Ingenting der, det samme gjaldt Europris sin filial vegg i vegg. Så da stakk jeg innom apoteket vegg i vegg med Europris, jeg trengte påfyll av deodorant. Da fikk jeg se at de hadde tilbud på solkremen jeg bruker i ansiktet:

    Jeg har lett for å få pigmentflekker, så jeg må opp i solfaktor 50. Det som er så fint med denne kremen, er at den ikke er fet, den trekker godt inn i huden, og den inneholder fargepigmenter, så den jevner ut hudtonen bittelitt. Ikke like mye på meg som jeg har sett på andre, men den funker. Anbefales!

    Da jeg kom ut derfra, hadde slusene virkelig åpnet seg:

    Jeg sprang inn i bilen, og kjørte 200 meter bort til Tistasenteret. Ble sittende litt i bilen, men skjønte fort at været ikke kom til å bli bedre med det første, og siden jeg tåler vann og det er liten sannsynlighet for at jeg krymper i regnet (hvor tragisk hadde ikke det vært om jeg ble enda mindre???), så jeg tok en kort men relativt kjapp jogg inn på senteret.

    En tur innom BYoung ga ikke noe uttelling (skulle egentlig ikke ha noe, men måtte liksom bare titte bittelitt…). På Glitter skulle jeg ha en hårklype da den jeg har og liker aller best hadde gått i stykker, så jeg tok med meg to og fikk meg en positiv overraskelse da damen i kassa sa at det var 3 for 2, så da var det bare å ta med enda en.

    For noen uker siden stakk jeg innom TaTakI (den lokale veske-, koffert- og lommebokbutikken), og så ei veske jeg virkelig falt for. Den veska jeg har brukt de siste ca 10 årene er jeg ordentlig glad i, for Eileif kjøpte den til meg da vi var i en periode med rimelig anstrengt økonomi og veska var egentlig litt for dyr, selv til halv pris. Så jeg har slitt litt med tanken på å bytte den ut. Men samtidig har jeg ikke klart å få veska i butikken helt ut av hodet, så jeg stakk innom om lørdag og grublet hardt og lenge imens jeg hadde en samtale med damen som jobba der. Og jaggu ble det til at jeg kjøpte den, og i likhet med den forrige veska, var også denne til halv pris:

    Fargen er en mellomting mellom nude og rosa, og den står derfor ikke helt i stil med pc-sekken jeg kjøpte for en god stund siden, da den er litt mer rosa. Den nye veska har to store rom, de deles av et lite rom med glidelås. Så er det flere lommer uten glidelås, pluss en innvendig lomme med glidelås og utvendige lommer med glidelås på begge sider. Håndtak og skulderreim. Veldig fornøyd så langt, men også litt dårlig samvittighet ovenfor de gamle veska. Ja, jeg vet jeg er rar.

    En tur innom apoteket på senteret ga ikke noen uttelling på å finne doseringsboks for medisinene til Eileif (jeg tittet etter det på Høvleriet også). Er det noen av dere som vet om det finnes doseringsboks for mer enn én uke? Han trenger ikke en sånn med flere rom pr dag da han bare tar tabletter én gang om dagen. Jeg bare synes det er så tungvint å måtte fylle opp boksen hver eneste uke.

    Så glante jeg inn i KappAhl (og med det mener jeg at jeg går noen skritt inn i butikken og bare sveiper over med blikket for å se om jeg ser noe interessant), men fant ingenting. Siste stopp var bakeriet, hvor jeg kjøpte et stykke Napoleonskake til Eileif og 6 makroner til meg selv. Ikke et vondt ord om de makronene, men de jeg kjøpte til Grillkløverkvelden var veldig mye bedre!

    Da jeg kom til utgangsdøra, var det akkurat som om jeg møtte en vegg. En fysisk vegg av mennesker som hadde stilt seg i en bue rundt dørene, og de bare sto og glante ut og konstaterte at det fortsatt regnet (det hadde også både lynt og tordnet imens jeg var inne på senteret). Denne veggen av mennesker tenkte ikke på at vi fortsatt skal hanskes med en pandemi, for det var ikke noen av de som tenkte på 1 metersregelen. Jeg var nødt til å be folk om å flytte seg så jeg kunne komme meg ut, for jeg var fremdeles ikke redd for vann, og ville bare hjem. Veldig fornøyd med dagens shopping, selv om jeg ikke fikk alt som sto på lista.

  • Caching i Kalnesskogen

    Juni har vært en laber cachemåned for meg, og i går ville jeg gjøre noe med det. Jeg tok utgangspunkt i en liten gåtur i Kalnesskogen med 10 cacher, og så lastet jeg ned noen cacher til i et større område rundt der. Det var meldt varmt og lettskyet, så jeg ville ha minst mulig gåing, men samtidig ville jeg finne så mange cacher som mulig for å få opp antall funn.

    Fant lett frem til en parkering og noe av det første jeg møtte var disse nydelige blomstene:

    Jeg har vært i området før, men var ikke klar over at det var et stort nettverk av nydelige stier i denne skogen:

    Cachene var lette å finne, så det var bare å nyte turen. Møtte en orm like ved en av cachene, men den forsvant før jeg rakk å se hva slags orm den var. Var 3-4 meter unna et rådyr ved en annen cache, hun viste meg faktisk veien inn til cachen da hun rolig gikk bort fra meg. Og så gikk jeg forbi denne minirasteplassen:

    To stoler skåret ut i trestubber som står der de alltid har stått. Et par-tre kubber fungerer også som stoler, og noen delte stokker til bord. Nydelig!

    Mot slutten gikk jeg under denne buen:

    Bare for moro skyld, eller har noen giftet seg her?

    Det var ille klamt i går, så da jeg var ferdig med gåturen var jeg liksom litt mentalt ferdig med cachingen også. Det ble 2 cacher til, 12 totalt, og så satt jeg kursen tilbake mot Halden. Ikke helt fornøyd med totalen for dagen, men fornøyd med at jeg ikke var ute på tur da himmelen åpnet seg. Mer om det om en dag eller to 🙂

  • 9 års bryllupsdag

    Takk, Eileif, for at du sa ja til meg denne dagen for 9 år siden:

    Foto: S.V.T.

    Takk, for at du sto ved min side den dagen, og har fortsatt å stå ved min side hver dag etterpå:

    Foto: Wenche Strand

    Takk for at dette er de fineste blomstene jeg noen sinne har båret:

    Foto: S.K.H.-T.

    Takk for alle de fine ordene du sa den dagen for 9 år siden, og som du fortsetter å si til meg:

    Foto: S.K.H.-T.

    Takk for at du hver dag velger å fortsette å leve sammen med meg. Jeg elsker deg mer i dag <3

  • Hjemmehelg

    Dette har vært en ordentlig rolig hjemmehelg. I går ville jeg ut på tur med Nairo så tidlig som mulig, siden det var meldt veldig varmt vær. Som tenkt, så gjort, jeg hadde sett meg ut en multicache ikke langt hjemmefra som jeg tenkte å ta før turen, men så bråbestemte jeg meg for å ta med Nairo på de få titalls meterne fra parkering til utgangspunktet for cachen, og det var en lur avgjørelse:

    Restene av en stor fangstgrav, og etter at jeg fant informasjonen jeg trengte, bestemte jeg meg for å gå en omvei til der cachen skulle være, for det var jo stier i nesten alle retninger her! Klokka var såvidt passert 9, men det begynte allikevel å bli rimelig varmt, så jeg ville ikke gå for lang tur. Men litt hit og dit ble det, i fin og åpen skog:

    Cachen ble funnet, og vi kjørte hjem igjen. Ikke noe vits å gå tur med Nairo når gradestokken spretter over 25 grader allerede på formiddagen.

    Men jeg var ikke helt ferdig med å være ute, og jeg så at det var skygge rundt omkring der jeg skulle holde på, så jeg bandt fast Nairo i et tre og hentet sag og gardintrapp. Hver sommer, når grantrærne ordentlig våkner til liv, mister vi mye sikt øverst i innkjørselen:

    Ikke bare er det irriterende, men det er også direkte farlig. La det være sagt at bildet er tatt fra et høyere nivå enn jeg har når jeg sitter i bilen, så sikten har ikke vært fullt så ille som det ser ut som, men det måtte uansett gjøres noe. Og etter en stund med ikke helt trygg arbeidsposisjon oppe på en vinglete gardintrapp, ble det sånn:

    Ikke 100 % bra, men MYE bedre. Jeg vil ha bort mer, også nedover i innkjørselen, men armen min sa at det var nok for denne gang.

    I dag måtte jeg også få Nairo ut så tidlig som mulig, da det var meldt høyere temperaturer enn i går. Etter nøye overveielser (og litt input fra en nabo) bestemte jeg meg for å gå en runde jeg ikke har gått på veldig mange år, ikke siden før vi fikk greie på at det var villsvin i området. Dette er en fin liten runde på såvidt over 3 km hvor vi kan gå rett ut fra døra hjemme, og jeg har savnet runden.

    Det har blitt hogd mye siden sist jeg gikk der, men fremdeles står det en del fin skog igjen:

    Og det blomstrer i veikanten:

    Jeg valgte langbukser på turen og det ble fryktelig varmt, så jeg kan egentlig bare forestille meg hvor varmt det var for Nairo. Men jeg visste vi kom til å gå i en del gress, så jeg ville ikke ha shorts på meg.

    Det var godt å komme inn igjen, for selv om vi gikk ut før kl. 10, ble det egentlig litt vel varmt. Nå håper jeg virkelig at vi ikke får en reprise av sommeren 2018 og deler av fjorårets sommer, jeg vet ikke hvordan Nairo skal klare en sånn sommer til… Heldigvis har han i år igjen skjønt at vifter er fine ting, for da jeg kom ned etter en dusj, fant jeg han sånn:

    Det er ikke lett å finne gode måter å kjøle han ned på når han ikke vil ligge på kjølematte, ikke vil uti vann (hverken hav, innsjø eller plaskebasseng), og når han helst vil ligge oppe hos meg om natta, den varmeste etasjen i hele huset. Det har vært et par-tre netter hvor Eileif har tatt han med seg ned i kjelleren (den kaldeste etasjen) og lukket døra, og det har fungert fint, men Nairo går ikke ned av egen vilje. Nå er det meldt så varmt fremover at vi nok må tvinge han ned igjen.

    Siste skoleuka står nå foran oss, så blir det to uker til på jobb for meg hvor jeg SKAL få unna alt det viktige, og så blir det jaggu litt ferie 🙂

  • Fra glitter til steiner

    På grunn av korona-stengningen ble det jo et opphold på 10 uker mellom to timer for å få ordnet neglene mine. Ingen problem, det var et offer på bagatellnivå å ikke få fikset neglene. I dag var det 5 uker siden forrige gang, og de 5 ukene har gått så fort at jeg ikke helt tror på det. Antagelig fordi de 10 ukene føltes så lange.

    Det er en sommerfarge jeg virkelig har lyst på i år, men den tar jeg neste gang, for da har jeg forhåpentligvis fått litt mer farge. Så jeg sa til Maria i dag at jeg vil ha noe sommerlig, men ikke rosa eller gult. Og så fant jeg ut at jeg ville ha steiner på, for det har jeg ikke hatt før. Hun fant frem 3 farger som jeg skulle velge mellom, en av de gikk veldig i lys lilla, og siden de gamle neglene var mørk lilla, utelukket jeg den. Og da ble det disse to:

    Blått er ikke min favorittfarge, men veldig mange rundt meg vil ha meg utenfor komfortsonen min, og jeg må si jeg er veldig fornøyd. Lyse, fine farger, ser ut som en skyfri himmel. Og bare det ikke blir altfor varmt, vil jeg gjerne ha skyfri himmel i sommer 🙂

  • Grillkløveret 2020

    Som jeg skrev i går, så hadde vi årets Grillkløverkveld om lørdag. Fjorårets kveld var litt utradisjonell, så den ble ikke blogget om. Årets kveld ble også litt utradisjonell, og det var maten som var det utradisjonelle i år.

    Jeg skulle stå for snacks/godis og brus i år, og en av tingene jeg fant ut at jeg ville ha på bordet, måtte jeg bestille på forhånd. Det var det jeg måtte hente kl. 12, og dermed fikk jeg tid til både caching og shopping før jeg 40 minutter for tidlig ringte på hos C. Jeg var såvidt igang med å dekke bordet da A og S kom, og det var godt jeg ikke hadde kommet så langt i bordekkingen, for jaggu hadde det blitt shoppet nytt til Grillkløveret:

    Servise med suppeskåler og tallerkener, salt og pepperbøsse, og en stor glassbolle (som kommer på et bilde lengre ned), alt i grønt. Nå er jeg rimelig sikker på at vi snart kan fylle alle kjøkkenskapene på et lite hybelkjøkken 😉

    Det ble som sagt en utradisjonell 3-retters middag, for det ble fremmet et ønske om noe annet enn grillmat, og dermed slo C til med å foreslå hennes fiskesuppe. Værmessig var det nok like bra at det ikke ble grilling, for vi fikk alt fra sol til piskende regnskurer og veldig mye vind. Ulempen var jo at C egentlig fikk hele matlagingsjobben alene, ihvertfall forrett og hovedrett.

    Her er forretten:

    Så hovedrett med focaccia og kryddersmør:

    Og det var S og A som hadde stått for desserten, en Oreo-variant:

    Eller…det var S’s mann som hadde laget desserten 😉

    Masse nydelig mat! Og så ble vi egentlig enige om å prøve å få til to kvelder i året heretter; en på sommeren hvor vi faktisk griller, og muligens en nyttårsfest/juletrefest hvor vi kan utforske annen mat.

    Jeg tok totalt av når det kom til snacks:

    Jeg ville prøve å finne noe for enhver smak, men fant ut underveis at jeg hadde kjøpt mye som inneholdt karamell/salt karamell. Tydelig hva jeg har dilla på for tiden 😉 Og det som måtte bestilles på forhånd og hentes kl. 12, var makroner med salt karamell. Himmelsk! Så mye mer orket jeg ikke smake på, da jeg var stappmett etter maten.

    Som vanlig var det en veldig, veldig koselig kveld! Egentlig litt ekstra koselig i år, siden vi har vært såpass lite i kontakt med andre de siste månedene. Vi holdt behørig avstand hele kvelden, og jeg takket for meg da klokka nærmet seg 2330. Hodet rakk akkurat å treffe puta før jeg sovnet 😉

  • Tyska og Hollenderen

    I går var årets Grillkløverkveld (mer om det i et blogginnlegg i morgen), og en av tingene jeg skulle ta med måtte jeg hente kl. 12. Jentekvelden skulle ikke begynne før kl. 16, så jeg hadde litt tid å slå ihjel, og hva er bedre enn å finne noen cacher?

    Stoppet først på en multi som var lett som en plett og null problem. Så parkerte jeg på bobilparkeringen/tømmestasjonen i sentrum, jeg skulle gå tur til Tyska og Hollenderen. Jeg har nå bodd i Halden i 32 år, har i alle år hørt om disse to stedene og har visst hvor de er, men jeg har aldri vært der. Og jaggu fikk jeg meg en positiv overraskelse! Vi snakker altså om et område noen få hundre meter fra byens kjøpesenter, langs vannet, så himla idyllisk!

    Jeg har ikke fulgt nøye med på kommunens planer for området, men hvis jeg ikke tar helt feil, er det et ønske om boligutbygging her. Det er vel derfor de har anlagt en usannsynlig bred tursti/grusvei her. Nå som jeg har vært der, er jeg ikke helt sikker på om jeg synes det er ok med utbygging her, for det er jo en perle av en naturopplevelse mer eller mindre midt i byen.

    Det ligger to cacher her; en tradisjonell og finalekoordinatene til en multi (jeg spoiler ikke noe når jeg sier det, det står i cachebeskrivelsen). Så jeg gikk for multien først, og fant den uten problemer. Jeg så at en vanlig sti gikk videre langs vannet, men jeg snudde og gikk tilbake samme vei.

    Fant også den tradisjonelle etter et par minutters leting, og så var det bare den korte veien tilbake til bilen som gjensto.

    Jeg møtte flere folk som var på tur, og jeg gikk forbi flere som satt i vannkanten og nøt det fine været som var i går formiddag. Veldig koselig!

    Jeg vet forøvrig ikke hvordan Tyska og Hollenderen har fått navnene sine, men jeg vet at områdene har historie langt tilbake i tid, knyttet til blant annet både skipsfart og trelast.