• En kveld med Grillkløveret 2021

    I går var det endelig tid for årets kveld med Grillkløveret, og etter å ha laget klart mine deler av maten og tatt en kjapp stopp i butikken, var jeg fremme ved kveldens sted noen få minutter før start. De andre to hadde allerede kommet, og hun som bor der var hjemme, da er mye gjort 😉

    Jeg hadde ikke fått i oppgave å lage limonade i år, men jeg husket at det var noen som savnet det i fjor, så da laget jeg like godt en liter og serverte i noen av de mange glassene vi har:

    2,5 dl sukker og 2,5 dl vann varmes til sukkeret er oppløst. Press sitroner til du har 2,5 dl sitronsaft, ca 5 sitroner. Bland sammen nesten alt av sukkervannet og nesten alt av sitronsaften sammen med ca 7,5 dl vann, smak til du får den smaken du synes er best. Jeg endte med å bruke 7,5 dl vann, 2,5 dl sitronsaft og ca 2 dl sukkervann.

    Hun som skulle stå for forretten hadde ikke fått med seg at hun skulle stå for forretten (ingen navn nevnt 😉 ), så det ble ingen scampi i går. Men vi tok en kjapp tur i butikken så hun fikk laget mozzarella med skinke, og det er nesten like godt som scampi:

    Og så var det klart for middag: svinefilet med marinade, kylling med to forskjellige marinader, poteter, sopp, brokkoli og blomkål. I tillegg var det focaccia med hjemmelaget hvitløkssmør. Nam-nam-nam-nam!!! Spiste nok litt for mye, men det er jo helt normalt på disse kveldene…

    Legg også merke til at vi fikk oss grønne bordbrikker i går, nå har vi så mye utstyr at en av oss snart må bygge grillstue i hagen for å få plass til alt. Grillstue til Grillkløveret hadde vært noe!

    Fornøyde jenter:

    Utover kvelden ble noen oppmerksomme på den nydelige, gyldne fargen på trærne:

    Og da var det bare å komme seg bort på verandaen og ta bilde av solnedgangen:

    Litt skuffa over mobilkameraet akkurat i denne situasjonen, men det slo meg ikke å prøve nattmodusen, så det får jeg gjøre neste gang.

    Jo mørkere det ble, jo mer koselig ble det inne i paviljongen (eller hva sånne hagetelt kalles):

    Og det ble også dessert til slutt, Tilslørte nordlandspiker:

    Nam-nam-nam det også!

    Veggene på hageteltet/paviljongen ble lukket, varmelampa ble skrudd på, og kvelden fortsatte med skravling og latter fra ende til annen. Litt godis fant vi også plass til, og jeg satt vel nesten ny rekord i å ikke dra hjem tidlig, var i seng først klokka 2 i natt. Helt sikkert første og eneste gangen i år at jeg er oppe så lenge!

    Tusen takk for i går kveld, jenter! Er så glad i denne tradisjonen, og vil gjerne utøke den til å gjelde flere lørdager i året <3

  • Ferdig oppgradert og ikke helt i form

    Jeg skulle opprinnelig få vaksinedose nummer 2 i slutten av september, men siden Halden kommune har fått flere doser enn forventet, har de fleste fått flyttet dose 2 til en tidligere dato. For min del var det i dag, og jeg troppet opp på vaksinesenteret få minutter før de åpnet dørene. Alt gikk bra, kjente stikket litt mer denne gangen enn første gang, men allikevel vil jeg si at det er en av de minst smertefulle sprøytestikkene jeg noen sinne har fått.

    Er det nå når jeg har blitt ferdig oppgradert til Kjersti versjon 2.0 at magnetismen og 5G’en slår inn for fullt? :p

    Kjørte tilbake på jobb og fortsatte den vanlige dagen. Utover tidlig ettermiddag kjente jeg feberen kom snikende, og det begynte å verke litt i muskler og ledd. Langt fra sånn som jeg har det når jeg blir forkjøla eller får influensa, men nok til at det ikke var spesielt godt. Kom meg hjem, fikk spist litt og tatt en smertestillende, og etter en varm dusj gikk det mye bedre. Litt murring igjen her og der, og like vondt i armen som ved første sprøyte, men jeg håper dette var den reaksjonen jeg fikk, og at en god natts søvn kurerer det lille som er igjen.

    Og når jeg først skriver om covid-19 og vaksiner og sånt, så har jeg bare lyst til å påpeke følgende: vi er fremdeles midt i en pandemi (det siste døgnet har Norge satt ny nasjonal rekord for antall smittede på ett døgn med over 1200 tilfeller!), og vi skal derfor fortsatt følge nasjonale og regionale/kommunale retningslinjer, som blant annet består av å holde minst en meters avstand. Selv om mange av oss har fått begge dosene med vaksine, så betyr ikke det at pandemien er over, og det betyr heller ikke at vi ikke kan bli smittet. Vaksinen eliminerer nemlig ikke viruset, men den kan til en viss grad sørge for at vi ikke blir veldig syke hvis vi blir smittet.

    Ja, jeg er dritt lei. Ja, de fleste av oss er dritt lei. Men vær så snill og ikke utsett venner, familie og kolleger for potensiell smitte, selv om du er dritt lei. Har du lyst til å ha nærkontakt med noen, så spør ihvertfall først om det er greit. Det hjelper ikke å fortelle noen at du er fullvaksinert, du kan allikevel bli smittet og smitte videre. Og jeg har ingen planer om å bli syk nå som vi kanskje kan se en ende på denne dritten.

  • Ny mobil er både moro og noe herk

    Jeg har egentlig sett meg om etter ny mobil i noen måneder nå. Selv om den gamle egentlig ikke var veldig gammel, så var den allikevel litt gamle og treg. Byttet batteri i den for rundt halvannet år siden, men nå var den igjen blitt mer en fasttelefon enn en mobil (regner med at de fleste som leser denne bloggen er voksne nok til å vite hva en fasttelefon er). Eileif kjøpte seg ny mobil rundt årsskiftet, og den har jeg også hatt lyst på. Ikke bare fordi han kjøpte den, men fordi den har fått himla gode omtaler ved tester i diverse nettaviser.

    Da jeg var i Moss og tok cache nummer 5000 for litt over 2 uker siden, mistet jeg mobilen i bakken. Det er ikke første gang, men for første gang sprakk skjermen (nei, ikke noe beskyttelsesglass på den). Dermed hadde jeg liksom ikke noe valg, og begynte å se etter hvor mobilen jeg ville ha var billigst. Mandag 9. fant jeg den til kr. 5.990,- i en nettbutikk, dagen etter sto den til kr. 6.990,- i samme butikk. Tittet i en annen butikk den dagen, da sto den til kr. 6.790,- på formiddagen, på ettermiddagen sto den til kr. 7.990,-. Da tenkte jeg at det rett og slett ikke var meningen…. Men torsdag 12. så jeg at den sto til kr. 6.990,- hos Power, og ved klikk-og-hent-kjøp ville du få med et gavekort på kr. 1.500,-, noe som vil si at telefonen i prinsippet kostet meg kr. 5.490,-, og det tilbudet kunne jeg ikke la gå fra meg. Dermed ble denne med hjem (måtte til Sarpsborg, men noen kroner i bensinpenger var helt innafor); Samsung Galaxy S20 FE 5G:

    Selvfølgelig i fargen lavendel 😉

    Fargen har jo i prinsippet ikke noe å si, da den skulle inn i et lommebokfutteral, og det ble bestilt samme torsdagen (Eileif ville ha samme futteral, så vi bestilte 2).

    Futteralet kom ikke før en uke senere, så det ble 7 lange dager før jeg fikk tatt den i bruk. Og det er tydelig at det har skjedd store ting på fronten overføre fra gammel til ny mobil siden sist jeg kjøpte ny mobil, for før jeg fikk tatt den ordentlig i bruk, lastet jeg ned alt av app’er og satt opp telefonen stort sett sånn som jeg ville ha den. Men da jeg overførte fra gammel til ny, ble også alle innstillinger og utseende overført, så de timene jeg hadde brukt på forhånd var bortkastet, alt det måtte jeg gjøre på nytt.

    Og så er det jo alltid noen nye ting med en ny mobil, både ting man liker og ting man ikke liker. Jeg rett og slett elsker at jeg kan bruke mobilen i et par døgn før jeg må tenke på å lade den! Og jeg digger at den er rask og har en bedre skjerm enn den forrige. Er ikke like glad i at den er noe større og dermed også tyngre, og synes det er pyton at jeg ikke får lagt inn forskjellige varselstoner på forskjellige app’er. For nå aner jeg ikke hvilken app som gir meg beskjed før jeg faktisk titter på mobilen. Men, man vänjer sig 🙂

  • Randemskogen i Vestby

    Eileif hadde, ifølge han selv, en helt perfekt dag om fredag, med middag ute og så ta livet helt med ro hjemme. Og enda bedre ble det da han slapp å være med meg ut på caching i går 😉

    For i går dro Raymond og jeg til Randemskogen i Vestby. Der ligger det en runde pluss deler av en annen runde, og vi endte opp med å ta 21 cacher av de to rundene, pluss en vi kjørte til etterpå, pluss at jeg tok en på vei hjem. 23 funn, det er jaggu ikke ofte lenger!

    Jeg var sånn halvveis klar over at det var en lettgått runde, og derfor ville jeg pushe leggen litt ekstra i går, for å se hva den tåler og ikke minst hva jeg tåler. Tok også med meg gåstavene, sånn i tilfelle de faktisk kunne hjelpe litt. Og vi la i vei i variert skog, alt fra løvskog og busker til åpen barskog:

    Vi gikk forbi en liten gamme/grillstue:

    Ja, det var pipe på hytta, men ikke noe ildsted inne. Kun rester fra en engangsgrill. Men hytta var veldig søt!

    Raymond lurte veldig på om jeg klarte å komme meg over her:

    Og joda, jeg kom meg over, men jeg rakk ikke ned når jeg kom meg oppå 😉

    Det gikk overraskende bra med leggen, selv om vi holdt et høyere tempo enn jeg har gjort de siste månedene, og jeg tok også færre pauser. Men da vi kom til denne lille rasteplassen, ble det en femminutters altså 😉

    Det var egentlig bare da vi bushet 100 meter og helt mot slutten av den nesten 7 km lange turen at jeg slet med leggen, og det er helt innafor! Det nydelige været gjorde helt sikkert sitt til at jeg holdt ut også, såvidt over 20 grader og litt lufting innimellom. Perfekt!

    Pappa tok meg ofte med ut på skiturer da jeg var lita, og jeg husker fargene og utformingen på skiltene i skogene vi var, de så akkurat ut som dette:

    Raymond logger, jeg tar selfie:

    Litt dyreliv fikk vi også på turen. Vi så en firfisle og hørte veldig mange av de, Raymond så skyggen av et rådyr, det var frosk og fugler og denne søte skapningen:

    Som sagt, en veldig fin tur i godt selskap. Og 23 funn var veldig deilig! I tillegg var jeg hjemme i skapelig tid, og det er heller aldri feil 🙂

  • En stor dag! <3

    Kjære, kjære mannen min, kjæresten min, gratulerer med den store dagen din!

    Jeg vet at du ikke bryr deg noe om at du fyller et ordentlig rundt tall i dag, og jeg vet også at du ikke vil ha noe styr eller oppmerksomhet i dag, men jeg må få lov til å gratulere deg på noen forskjellige måter, og et aldri så lite innlegg her i bloggen måtte det bli 🙂

    Jeg håper du får en superfin dag, først hjemme sammen med Nairo, så ut og spise middag, og så hjemme, bare vi tre. Gratulerer med dagen! Jeg elsker deg! Og Nairo vil også gratulere Eileifen sin <3

  • Sånn går det med leggen

    Det er noen av dere som spør hvordan det går med leggen min. Det setter jeg veldig pris på, så jeg tenkte jeg skulle gi dere en liten oppdatering. Leggen har ikke blitt noe bedre over sommeren. Jeg har forsøkt å ta det pent, og så lenge jeg går sakte og tar pauser veldig ofte, går det fint. Men kommer det en oppoverbakke, hjelper det ikke hvor sakte jeg går, da gjør det vondt uansett. Og så går det over så fort jeg får et minutts pause.

    For et par uker siden logget jeg meg inn på besøklegen.no for å bestille legetime i løpet av høsten. Ikke en eneste ledig time så langt jeg fikk lov til å bla meg fremover i kalenderen! Nå i ettertid har jeg skjønt at det kanskje kom av at legen hadde ferie da, og det var ikke lagt ut timer fremover. Uansett… Jeg visste at legen var tilbake i forrige uke, så på tirsdag skulle jeg logge meg inn igjen for å se på ledige timer, men da fikk jeg ikke logget meg inn. Mistanken min stemte da jeg ringte min nye mobiloperatør (som jeg byttet til mandag i forrige uke), for de har ikke åpnet for at man skal kunne få sms’er fra f.eks. besøklegen.no. Dermed måtte jeg ringe legen, og vips så fikk jeg time allerede en uke etterpå, det vil si i dag! Det er vel det forteste jeg kan huske å ha fått en legetime!

    Image by André Santana AndreMS from Pixabay

    En halvtime etter oppsatt tid kom jeg inn i dag, og fikk forklart hvordan leggen har oppført seg i sommer og hva jeg har gjort for å holde den i sjakk og også teste den ut litt. Nå må vi grave litt dypere for å finne ut hva det kan være, så nå har det blitt sendt rekvisisjoner på ikke mindre enn to tester som skal gjøres/tas. Så det er rett og slett status nå, vente på innkallinger til de to testene, og så vente på svar. Forhåpentligvis vet vi da hva som kan/bør/skal gjøres. I mellomtiden får jeg bare fortsette å gå sakte og ta pauser.

  • Fire cacher på Ør

    Jeg trengte fire funn i går, men hadde ikke ork til å hverken dra langt, finne mange eller gå langt. Nairo er heller ikke så glad i å gå langt lenger, så han og jeg tok med oss Eileif til Ør, ikke så langt hjemmefra, for å ta fire cacher av en lang trail som ligger der.

    Jeg er ikke veldig godt kjent i området annet enn at jeg vet det er villsvin der. Skilt er det der også:

    Vi lot den første cachen i trailen ligge, og gikk videre til neste på fine stier i åpen skog:

    Det regnet da vi dro hjemmefra, men heldigvis ga det seg og vi fikk glimt av sol innimellom:

    Jeg har en følelse av at dette ikke er det mest brukte turterrenget selv om det er skiltet, men tilrettelagt er det ihvertfall:

    Etter å ha tatt 3 cacher, snudde vi da vi hadde denne “utsikten”:

    Familieselfie må til, men husets yngstemann er ikke spesielt interessert i å prøve å være fotogen:

    Vi gikk nesten tilbake til bilen før vi gikk inn på den veien der trailen avsluttes, da tok vi den siste cachen i trailen. Og vips, så var fire funn i boks, og den datoen har nå 10 funn totalt.

    Det var ikke stort med blåbær å se lenger, men vi så en god del kantareller. Jeg vet det har blitt plukket kantareller i ihvertfall en måneds tid allerede, jeg burde kanskje komme meg ut og plukke litt til mamma?

    På vei hjemover oppdaget vi at Eileif hadde fått med seg en blindpassasjer som han først trodde var en liten pinne:

    Vi fikk stoppet og sluppet den trygt av 🙂

    Comments Off on Fire cacher på Ør
  • Negler til feiring

    Nå hadde jeg hatt sommerneglene i 6 uker, og det var virkelig på tide å få byttet de ut:

    Sånn bortsett fra at de var godt utvokst, så har de holdt seg veldig bra. Som vanlig. Acrylen på venstre pekefinger fikk seg en smell og løsnet delvis om mandag, men det er sånt man må regne med.

    I løpet av de månedene jeg har hatt “spisse” negler, har jeg funnet ut at jeg liker den formen veldig godt når neglene er lange. Men når de blir så lange som de må være for at jeg skal synes at det er fint, er de for lange for å skrive på et tastatur halve dagen. Og det fungerer ikke i mine jobber. Derfor bestemte jeg meg i dag for å gå tilbake til de korte firkantede neglene. Og siden en jeg er veldig, veldig glad i fyller et veldig rundt tall om ikke veldig lenge, ville jeg ha noe som ihvertfall litt kunne minne om feiring. Derfor ble det turkise negler med sølvglitter:

    Veldig rart og uvant å være tilbake til korte og firkantede negler, men jeg er superfornøyd! Og nå treffer jeg ikke 8 taster hver gang jeg prøver å skrive noe, det kan så absolutt være en fordel 😉

  • 5000 funn!

    Det er ikke så veldig lenge siden jeg bestemte meg for hvilken cache som skulle bli mitt funn nummer 5000, men jeg hadde ingen plan for når jubileet skulle skje. Da det åpnet for eventer igjen i Norge, spurte jeg på Facebook om det var noen som hadde planer om å arrangere et CITO før sesong 1 2021 var over, og den som tok ansvar publiserte CITO med påfølgende event på datoen i går. Antageligvis den verste søndagen i august for meg, siden jeg i 9 måneder har visst at jeg skulle på konsert om lørdag. Så helt til i går morges var jeg i tenkeboksen på om jeg skulle dra til Moss på eventer eller ikke, men jeg hadde ikke hjerte til å ikke dra, siden det var jeg som hadde spurt etter CITO. Så etter bare 5 timers søvn dro jeg innover, og da var jeg bare 5 funn unna 5000.

    Jeg startet med å finne en tradisjonell i Nesparken, der eventene skulle være. Ikke langt fra den var disse skulpturene, den i forgrunnen forstår jeg, den sølvglinsende tingen i bakgrunnen forstår jeg ikke:

    Så var det selve CITO’et, da havnet jeg tilfeldigvis sammen en cachekompis, så vi tuslet sammen, skravla, plukket søppel, og jeg fikk tatt en tradisjonell til, som var like ved Moss kajakklubb sitt klubbhus:

    Så var det en Wherigo, og det som gjerne skjer på eventer er at det samler seg folk ved hver eneste cache som er i nærheten. I går var ikke noe unntak, og ved Wherigoen dukket Lisa og Raymond opp. De hadde satt seg som mål å ta 11 forskjellige cachetyper i går (noe de klarte), og så passet det så bra at de dukket opp akkurat der, for da kunne Lisa ta jubileumsbilde av meg:

    5000! Den som ble jubileumscachen var den “stedsløse” CITO-cachen som HQ har lagt ut. Jeg har jo i noen år hatt fokus på å få forskjellige cachetyper på milepælene mine, og selv om jeg vet at jeg oppfyller kravet til en challenge her i Norge med 5 forskjellige cachetyper på milepæler, så er det jo ingen grunn til å stoppe så lenge jeg klarer å få det til. Kan jo være det finnes flere challenger der ute med et høyere krav 😉 Det var rimelig surrealistisk å se dette tallet da jeg logget cachene i går kveld:

    Og så måtte jeg jo ta en selfie sammen med Lisa og Raymond, de er jo sterkt delaktige i at jeg kommer meg ut og finner flere cacher:

    Neste stopp var eventet, da ble jeg sittende i gresset, kose med to hunder, og skravle med Raymond, Lisa og et par andre cachevenner. Vil jo alltid bli sittende og skravle, men måtte komme meg hjem i skapelig tid, så jeg tok følge med noen andre cachevenner mot parkeringen. På den måten fikk jeg også logget en Multi og en Mystery. Slettes ikke dårlig å ha 7 forskjellige cachetyper på 8 funn totalt, helt uten å gå inn for det! Men det var ikke det viktigste i går, det var jubileet.

    5000! Det tok 2044 dager fra 1 til 1000 funn, 856 dager fra 1000 til 2000 funn, 337 dager fra 2000 til 3000 funn (det var det året Lisa og jeg cachet mest sammen 😉 ), 412 dager fra 3000 til 4000 funn, og 568 dager fra 4000 til 5000 funn. Fra 1. til 5000. funn tok det litt over 11 år og 6 måneder. Og jeg husker de 5 cachene jeg har tatt på de runde tallene uten problemer: 1000 var en tradisjonell i Rakkestadfjella hvor jeg mot slutten av den lange turen fikk vondt i et kne for første gang. 2000 var en virtuell på den gamle Svinesundbrua, 3000 var Lisas multi i Flöghult, og 4000 var mitt eget jubileumsevent i januar 2020, hvor jeg feiret 10 år med caching, at jeg hadde fylt hele datomatrisen med minst ett funn på alle datoer og funn nummer 4000. Og så ble altså nummer 5000 en locationless CITO.

    Det er mange som synes at dette er en kjempetåpelig hobby, men jeg storkoser meg med hvert eneste funn, og jeg er pokker så stolt over å ha funnet 5000! Nå er det bare å jobbe mot 6000 😉

  • Jentekveld med middag og konsert

    Hvert år har Ingrid Bjørnov konserter på Geiteberg kulturbruk i Tomter. For to år siden var S, C og jeg der inne for første gang, i fjor ble konserten flyttet til en veldig dårlig dag for meg, så C og S dro uten meg (men kom hjem med signert bok til meg!). I år skulle vi innover, alle tre, og vi startet med middag på Kokkekollektivet. Hjort på C, fish&chips på S og meg:

    Alt var godt, men chipsen var eksepsjonelt god!

    Vi tok oss dessert også, alle tre spiste sjokoladepannacotta, samme som Eileif og jeg spiste der om tirsdag:

    Dandert litt annerledes i går, men like god.

    Så kjørte vi innover, det tar sin tid å komme seg til Tomter. Men vi hadde god nok tid til at jeg fikk logget cachen ved Tomter kirke, det var snilt gjort av disse mugglervenninnene mine <3

    Like fint på Geiteberg som sist jeg var der.

    Noen minutter etter kl. 20 satt Ingrid i gang, og hun startet med en lite trall med ukulele:

    Disse konsertene har ikke noe spesielt tema, så det blir litt av hvert. Mye har jeg hørt før, blant annet noen historier hun har lest opp i livesendingene hun hadde gjennom sist vinter hver søndag kl. 0900 på Facebook. Men også bittelitt nytt. Koselig er det uansett, og jeg tror ikke jeg er i stand til å bli lei av Ingrid.

    På disse konsertene har hun alltid en hemmelig gjesteartist. Da jeg var innover for to år siden var det Trygve Skaug, i fjor var det Espen Beranek Holm, og i år var det Brede Bøe:

    En morsom mann med en virkelig god stemme!

    Vi koste oss i over halvannen time, og så var det bare å finne veien hjem. Jeg var hjemme ca halv ett i natt, og siden jeg aldri er våken så sent, selv om sommeren, var det koselig å endelig få se igjen de fine lysene på verandaen vår:

    Får trøste meg med at jeg bare får se mer og mer til de i tiden fremover, ihvertfall hvis det er lys nok på dagen til å lade solcellene.

    Stupte i seng, fikk 5 timers søvn etter en veldig koselig kveld med jenter jeg er veldig glad i <3