Litt om det meste
-
Shopping, Escape Room og sushi med Anita
I november i fjor skulle jeg egentlig gi Anita hennes julegave fra julen 2021, men jeg fikk covid-19, så det måtte avlyses. Men i går fikk vi endelig tatt den dagen, og selv om den på ingen måte kan konkurrere med dagen hun ga meg i fjor, så ble det en veldig vellykket og superkoselig dag!
Det hadde vært kuldegrader på natta og dermed fare for litt glatte veier her og der, så Anita var tidlig ute hos meg. Helt fint for meg, vi benyttet muligheten til å skravle litt før vi satt oss i bilen. Anita visste absolutt ingenting, og jeg ga henne ingen hint underveis, bare litt generell info, og beskjed om at hun når som helst kunne forsyne seg av mat og drikke.
Sist vi var sammen, nevnte hun at hun hadde lyst til å dra til Gårdsbutiken. Jeg hadde egentlig noe annet planlagt for formiddagen, men det gikk i vasken, så da var det enkelt å velge å ta turen til Gårdsbutiken istedenfor:
Hun som driver butikken hadde vinterferie, men det var hennes yngste datter som sto der i går, og hun har jeg ikke snakket med på mange år, så det var et koselig gjensyn.
Anita og jeg klarte å bruke over en time på å titte rundt, jeg handlet bare noen godbiter til Nairo, Anita handlet både blomsterpotte, godbiter, og Baggen-belte med stor veske til. Hun var litt tvilende, men jeg fortalte henne i det vide og brede om at Eileif har brukt dette med Nairo i nesten 12 år, og det har aldri skjedd noe galt eller uforutsett, og han er storfornøyd. Så hun kjøpte, og jeg håper hun blir fornøyd også!
Neste stopp for dagen var ca en times kjøring unna, og jeg ville ha litt å gå på, så vi kjørte nordover på E6, inn i Norge igjen, så så enda et stykke nordover, før vi tok av inn mot Fredrikstad. Skravla gikk på oss begge hele tiden, og på ett tidspunkt gjettet hun også hva vi skulle, men jeg sa nei for å bevare spenningen litt til. Og ikke visste hun hvor vi var når vi sto her heller:
Men da kunne jeg avsløre at jo, vi skulle på Escape Room, noe hun aldri hadde gjort før, og det var jeg klar over.
Det ble en time med både frustrasjon, latter og mestringsfølelse. Vi sto ganske fast et par ganger, men ved hjelp av hint, kom vi oss videre. Det mest tåpelige vi gjorde, var å overse lysbryteren, så vi jobbet i tussmørket litt vel lenge 🤣 Men så var vi også rimelig stolte av oss selv på flere av oppgavene, da vi klarte de på første forsøk, eller når det plutselig gikk opp et lys. Og vi klarte rommet mer eller mindre nøyaktig på en time, hurra!
Vel ferdige, var det godt å sette seg ned på Su Sushi rett rundt hjørnet. Jeg hadde aldri smakt bubble tea før, så det ville jeg ha, og Anita slengte seg med:
Jordbær på Anita, mango på meg. Veldig godt, og garantert supergodt på en varm sommerdag!
Vi bestilte 8 biter tempura maki med scampi og 8 biter maki med laks, avokado, lakserogn og sesamfrø, og så tok vi halvparten hver. Kan ikke klage på sushien i det hele tatt, god mat og lekkert presentert selv om vi hadde ommøblert litt:
Jeg kunne nok fint spist dobbel porsjon, men ble akkurat passe mett, og så skravla vi oss hjem igjen. Jeg ble superfornøyd med dagen, og det ga Anita uttrykk for at hun var også, så da er jeg ihvertfall glad! Og det var SÅ koselig å tilbringe dagen sammen med henne igjen 🥰
Del dette på:
-
En god del kortere
Andre og siste feriedag i dag, og som jeg skrev i går, måtte jeg tidlig opp i dag da jeg hadde en avtale i byen kl. 0830. Avtalen var på høy tid, for nå er det sånn cirka ett år siden forrige frisørbesøk. Jeg pleier jo ikke å klippe meg mer enn en gang i året, men da er det gjerne veldig nødvendig.
Sånn så det ut før saksa var borti:
Jeg ville ikke klippe meg kort, men jeg ville absolutt ta en god del. Og en god del tok hun 😂 Nå ser det veldig kort ut siden hun krøllet det, men jeg tror dette blir veldig bra. Og skulle jeg ikke være fornøyd, tar det ikke lang tid før det har grodd en cm eller tre:
Jeg vurderer kortere med permanent igjen, men jeg vet jeg sa til den ene sjefen min at hun måtte stoppe meg hvis jeg vurderte det igjen, så da skal jeg kanskje droppe det? Husker ikke lenger hvorfor jeg sa at hun måtte stoppe meg, og så lenge jeg har glemt det, kan det ikke ha vært så ille, sant? 🤪
Del dette på:
-
En feriedag i Elinborgskogen
Jeg har tatt meg vinterferie i dag og i morgen. At jeg tok ferie i dag var ren strategi, for jeg trengte 9 cachefunn på denne datoen, og allerede før klokka 9 i morges satt jeg meg i bilen og kjørte til Elinborgskogen i Fredrikstad. Der er det en trail som Eileif, Nairo og jeg begynte på for nesten nøyaktig 2 år siden, men den gangen satt leggen min en stopper for den turen, så vi fikk bare tatt de 5 første cachene.
Jeg har egentlig ikke hatt lyst til å dra tilbake, men samtidig har det irritert meg litt at jeg har en ikke fullført runde der. Så i går bestemte jeg meg for at den runden skulle tas i dag, og klokka 1035 logget jeg den første av de jeg hadde igjen. Og selv om det egentlig ikke var en kjempespennende runde, så storkoste jeg meg i nydelig vær:
Joda, det var kaldt og det var vind, men det gjorde ingenting så lenge sola skinte.
Etter å ha tatt 4 av cachene i trailen, tok jeg en avstikker til en arkivert cache som jeg håpet var på plass fremdeles. Det var ca 1 km ned til den, og det hadde vært veldig surt å måtte gå 2 km for ingenting, men det veide uansett ganske mye opp at jeg kom meg helt ned til vannet:
Men boksen var heldigvis på plass:
Og jeg bevilget meg dagens første pause med denne utsikten:
Er jo klin umulig å ikke kose seg når man kan se ut over havet, titte på bølger som slår mot et skjær langt der ute, og kjenne sola varme i ansiktet:
Tuslet tilbake opp til trailen og fortsatte utover til et utkikkspunkt som er sånn ca rett over den arkiverte cachen:
Der tok jeg dagens andre pause, satt i sola, spiste en banan, og bare pustet:
Snakk om å ha flaks med været på en av feriedagene!
Så var det samme vei tilbake et stykke, før jeg gikk inn på det siste stykket, hvor de siste 5 cachene lå, 1 av disse var også en arkivert. 16 funn ble det i dag, alle var tradisjonelle cacher, og jeg gikk nesten 1 mil. Kjenner jeg er sånn deilig sliten i kroppen nå i kveld 😍
Feriedag i morgen også, og da skal jeg være i byen klokka 0830, så det blir tidlig opp for å rekke både en tekopp og et par brødskiver før jeg må dra 😊
Del dette på:
-
Rundt Tose varde i Torsnes
La meg si med en gang at jeg ikke aner om det heter i Torsnes eller på Torsnes, så jeg vil ikke ha noe tyn for at jeg skriver feil 😬
Jeg tok uansett turen til Torsnes i går. Trengte 9 funn, og der ligger det en liten trail på 7 cacher pluss 2 utenom trailen, og skulle jeg ikke finne alle, hadde jeg 3 andre cacher i bakhodet som jeg uansett måtte kjøre forbi.
Fant lett frem til parkeringen, og der var den søteste lille boden:
Aner ikke om det var selvbetjening, men jeg gikk ikke inn for å finne det ut heller. Legg også merke til overskriftene på menyen til høyre, snakk om skikkelig brei Østfolddialekt 😄
Det var kaldt i går, men en strålende sol holdt følge med meg hele dagen, og den tinte også opp terrenget. Klinete gjørme er ikke noe moro å gå i, heldigvis var det bare i starten:
De to første cachene var ikke noe problem å finne. Så visste jeg at den tredje kunne være litt utfordrende, men den ga meg dagens største mysterie på en helt annen måte. For hvordan i alle dager hadde denne lille kantarellen havnet på en grein som ikke var festet til noe tre, den bare hang løst fra noen andre greiner?
Jeg trodde først at kantarellen var cachen, men den satt bom fast. Snodigste jeg har sett på lenge!
Cachen ble funnet etter å ha tittet på noen bilder fra tidligere finnere, og det var en finurlig liten sak.
Så kom jeg forbi det som helt tydelig var en nedbrent bygning av noe slag:
Googlet kjapt da jeg kom hjem, men fant ikke noe i løpet av de 30 sekundene jeg gadd å lete, så jeg vet ikke hva som har brent ned.
Fikk skikkelig vårfølelse da jeg gikk forbi denne lille bekken:
Jeg håper så inderlig at vi ikke får mer snø denne vinteren, men det er meldt kaldt om natta fremover, så det skulle ikke forundre meg om det kommer noen flak.
Se på dette været, da!
Det var drit kjedelig å gå alene i går, men jeg koste meg allikevel. Nydelig vær, stort sett enkle cacher, og så mye å se på! Som for eksempel denne grillhytta:
Den var så forseggjort, gled rett inn i omgivelsene, og hadde en kjempefin uteplass:
Eller, kjempefint var det vel ikke, men funksjonelt. Og så var det flere picnickbord like ved siden av.
Inne var det også veldig fint:
God plass, lykter langs veggene, stor grillplass. Helt strålende!
Neste lille stopp var ved utkikkstårnet:
Ikke veldig høyt, men for høyt for meg, spesielt med den åpne trappa. Så jeg holdt meg på bakkenivå:
Like på bortsiden lå det ei speiderhytte med en stor og fin uteplass:
Der bevilget jeg meg en pause i sola, det var så deilig å bare sitte:
De siste cachen gikk også som en lek, og vips så var jeg tilbake ved bilen. 9 funn rikere (bare tradisjonelle), ca 3,6 km tilbakelagt i strålende sol (men litt kaldt), og veldig fornøyd med en fin tur.
Bevilget meg en is da jeg tok ukeshandlingen på vei hjem:
Er ikke feil med is på en kald dag i februar, altså 😉
Del dette på:
-
Litt hvitt
Nå var det helt klart på tide med noen nye negler. Acrylen på tommelen på høyre hånd spratt av søndag kveld da jeg skulle åpne batterilåsen på speilrefleksen. Neglene på pekefinger og langemann på venstre hånd knakk om mandag:
Og det er mulig det er jeg som innbiller meg ting, men jeg synes det ser ut som om de hadde vokst ekstra mye disse 5 ukene, men det er jo egentlig bare bra, bortsett fra at det ikke ser pent ut.
Det var min tur til å velge hva jeg skulle ha, og etter et inspirasjonsbilde på nett, ble mine negler sånn:
Jeg som egentlig kun vil ha hvitt hvis jeg har klassiske french tip, endte med en french tip med variasjon. Tommelneglen er lik lillefingerneglen, og jeg er superfornøyd! Enkelt, diskret og litt utenom det vanlige.
Jeg betaler hver eneste negltime jeg har fra egen lommebok, men jeg reklamerer gjerne litt for Maria på Hud og Laserklinikken allikevel. Dra til henne hvis du vil ha nye negler, uansett om du vil ha helt enkle, klassiske negler eller noe litt annerledes. Jeg lover at du blir fornøyd!
Del dette på:
-
Dåpen til yngste lillemor
I går var vi bedt i dåp til yngste lillemor, og siden det var et stykke å reise, var det bare å komme seg opp tidlig. Vi hentet eldste lillemor og hennes foreldre på veien, og takket være memorisering av kart og google maps, var vi fremme ved kirken i god tid. Og for en nydelig utsikt det var fra kirken!
Det var tre dåpsbarn, og ingen gråt. Lillemor ville til og med håndhilse på presten da han velsignet henne, det ble det mye latter av 😍
Selskapslokalet var like bak kirken, og det var nydelig pyntet og massevis med god mat:
Tapas i bøtter og spann, jeg maktet ikke smake på alt, men det jeg spiste var kjempegodt!
Det eneste bildet av meg selv ble tatt da dagens BeReal tilfeldigvis skulle tas da jeg var ferdig med maten:
Heldigvis eksisterer det finere bilder av meg når jeg har på meg festdrakten 🤪
Eldste lillemor var i storform og underholdt oss alle, både i bilen innover og i selskapet:
Logisk nok sovnet hun litt i bilen på vei hjemover, men synging og skravling fortsatte når hun våknet. Og så fikk jeg en melding fra mammaen hennes på kvelden, hvor hun fortalte at lillemor hadde sagt at hun hadde hatt det superfint sammen med farfar og mimmi, og da smelter jeg jo totalt ❤️
Og så var det dåpsbarnet, da. Lille, vakre lillemor, som var blid fra start til slutt (så klart med en innlagt sovepause), og som fikk grise med et kakestykke:
Så nysgjerrig på både kake og alle menneskene, og hun hang seg helt opp i søljene mine en av gangene jeg snakket med henne ❤️
Vi fikk også spist noen kakestykker før vi måtte sette kursen hjemover igjen, måtte dra tidlig siden Nairo var alene hjemme. Rimelig sliten da vi kom hjem, men takknemlig for en fin dag sammen med lillemorene mine <3
Del dette på:
-
Du skulle fylt 90 i dag
I dag er en sånn rund merkedag som gjør litt ekstra vondt. Den fine, snille og tålmodige pappaen min, som døde så altfor tidlig, skulle fylt 90 år i dag. Jeg har ingen datoer på disse bildene men dette første er tatt på hytta, antagelig sommeren 1980:
Da var han 47 år, og ikke vet jeg hva han holder på med, men solbrun var han.
En av hans store hobbyer var bueskyting, og han spilte på bedriftslaget til SAS på Fornebu, der han jobbet. Annenhvert år holdt SAS Fornebu og SAS i København (Kastrup, antar jeg) turneringshelger, hvor det var bueskyting på formiddagen og fest på kvelden. Dette bildet er fra en sånn helg, jeg vet ikke om det er tatt i Norge eller i Danmark:
Jeg har vært med på 2 sånne helger selv, en i Danmark og en i Norge, men det var noen år etter at pappa døde. Og det skal også sies at jeg ikke skjøt noe selv i de turneringene, selv om jeg drev litt med bueskyting.
Her er han fremme og sjekker resultater etter en runde:
Hatten han har på seg har vi på hytta ennå ❤️
Det er rart med det, for jeg kjenner ikke til noe voksenliv med pappa, jeg var jo bare 9 da han døde. Allikevel går det mer og mer opp for meg for hvert år som går alt jeg har gått glipp av. Alle samtaler, all kunnskap, alle opplevelser.
Hadde han levd, hadde vi nok feiret om lørdag. Så da stakk jeg bortom kirkegården med blomster til han:
Og så feiret Eileif og jeg med litt kake på kvelden:
Gratulerer med den store dagen din, englepappaen min! Fortsett feiringen ut i de små timene oppe på skyen din ❤️
Del dette på:
-
Ikke covid-19 denne gangen
Torsdag var det kaldt, men helt nydelig vær:
Arbeidsdagen var ikke gammel før jeg merket at kroppen ikke var helt i vater. Uggen i halsen og litt begynnende feber 😧 Våknet fredag morgen med en enda mer uggen hals. Dro på jobb og tok en koronatest, som heldigvis var negativ:
Men syk var jeg jo allikevel…
Nå pleier jeg ikke å gjøre veldig mye på fredagskvelder selv om jeg er frisk, men kvelden ble litt sløvere enn normalt. Mesternes Mester går jeg uansett ikke glipp av:
Ukeshandlinga måtte gjøres i går, så jeg dro innom både apoteket og butikken. Jeg vet ikke om disse faktisk hjelper, men jeg gir de et forsøk:
Tidligere har jeg sverget til noe som heter Dekadin sugetabletter, de lindret godt. De forsvant fra markedet, og jeg vet ikke om de som har kommet nå med samme navn smaker det samme, eller om det er en helt ny oppskrift. Noen som har prøvd både gammel og ny type, og som kan gi en tilbakemelding?
Kveldsturen med Nairo gikk bare ut på gårdsplassen. Det var tydelig at det hadde vært mye sol i går, for solcellelysene på verandaen lyste så fint:
Jeg prøvde meg på litt is i går, det lindret godt i halsen, men det gjorde at jeg fikk tannverk på grunn av ising. Og da tror jeg jaggu at jeg foretrekker sår hals 😬
I dag har vært enda sløvere enn en normal søndag. Fortsatt feber og sår hals, litt verking i ledd og muskler. Så mye av dagen har gått med til å se serien 110 som ligger på NRK nett-tv. Langt fra like bra som 113, men grei tidtrøyte.
Te hjelper også litt på halsen, det lindrer ihvertfall:
Nå håper jeg på en god natts søvn, så jeg er klar for jobb i morgen!
Del dette på:
-
Januar 2023
Månedens høydepunkt:
Nyttårseventet:
Selv om den nye plassen ikke var optimal, så var det koselig å holde nyttårsevent igjen, etter 2 års opphold.
Månedens bøker:
Meg (s)om mamma av Line Victoria Husby:
Jeg liker ikke at det ikke er en rekkefølge i boka. Det blir for mye hopping frem og tilbake mellom gravid, etter gravid, før gravid, og mellom før og etter morens plutselige dødsfall. Men jeg liker ærligheten og åpenheten hun gir oss, noe jeg ikke kan si har kommet noe særlig frem i bloggen hennes, etter å ha fulgt den i mange år. Og det skriver hun jo om i boka også, at bloggen til en viss grad ble en fasade og en skjerm mot hennes egen virkelighet. Det er interessant å få et innblikk i personen bak bloggen (og Instagram og Snapchat og andre SoMe), selv om det også kan være litt overraskende da man automatisk danner seg et bilde av hvordan en profilert influencer er, og ikke tenker over at det ligger mer bak enn det man ser. Så ja, det ble en liten tankevekker.
Terningkast 3.The seven husbans of Evelyn Hugo:
Jeg har ikke lest en eneste bok på engelsk siden Harry Potter kom, og selv om jeg er ganske stødig i engelsk, var jeg spent på om det ville bli for tungt å ha denne boka som sengelektyre. Det var det ikke på noen som helst måte, og selv om det er enkeltord jeg ikke vet betydningen av, hemmet det meg ikke i forståelsen og sammenhengen i boka.
Den eneste grunnen for at jeg kjøpte boka, var at jeg skulle ha to andre bøker på engelsk som gaver, og bokhandelen har 3 for 2 på engelske bøker. Akkurat denne boka ble valgt da den var månedens utvalgte på norsk i bokhandelen den måneden, men jeg kan ikke si at beskrivelsen av boka gjorde at jeg gledet meg noe veldig.
Der tok jeg enormt feil, og jeg kan ikke si annet enn at jeg storkoste meg fra start til slutt! Siden vi blir kjent med et helt liv, og spesielt siden det er et veldig innholdsrikt liv, er det hele tiden noe som driver boka fremover, aldri en kjedelig side. I tillegg tar den blant annet opp et tema som er altfor aktuelt selv i dag, selv om det var mye mer kontroversielt den gangen. Og hva man må gå gjennom for å kunne få lov til å være sammen med den man er glad i.
Terningkast 6 og favorittbok!Månedens Nairo:
Her ligger han veldig ofte, også i skrivende stund:
Da har han kontroll på meg når jeg sitter ved pc’en, og på Eileif når han sitter i stua 😉
Månedens geocaching:
Tur til Hvaler sammen med Raymond:
Veldig hyggelig å være på tur sammen med Raymond igjen, og stas å finne litt flere cacher enn bare de jeg “trenger” for å fylle datoen.
Om lørdag var jeg en tur alene i området rundt Kongsten fort i Fredrikstad, og selv om det bare ble de funnene jeg trengte, så var det kos allikevel:
Månedens naturbilde:
I tillegg til å være på Kongsten fort om lørdag, var jeg også utom Øra naturreservat. Og jeg var kjempeheldig med både tid og sted, for jeg fikk glimt av en nydelig soloppgang:
Har du hatt en fin start på 2023?
Del dette på:
-
12 år hos oss
For 12 år siden i dag, omtrent på denne tiden av døgnet, var vi sånn ca kommet hjem med en vakker liten pelsball etter å ha kjørt over 4 timer opp og litt lengre hjem da vi gjorde et feil veivalg. Men det var det verdt på alle mulige måter!
Jeg har valgt ut 13 bilder, ett fra hvert år, tatt i januar eller tidlig i februar. Noen bra bilder, noen dårlige og noen morsomme. Men hovedsaklig for å vise reisen vi har hatt med mammas lille vakre ❤️
30. januar 2011, dagen etter at vi hentet han:
29. januar 2012, vi prøver å ha en kosestund i sofaen, men det ser mer ut som en ufrivillig yogatrening:
🤣
26. januar 2013, tur nummer 2 inn mot Fritjof Nansens hotell. Kom ikke helt frem den gangen heller, og har ikke gjort noe nytt forsøk etter det. Men fint hadde vi det, og her har han begynt å få den skikkelig fine pelsen sin:
Ser det er mye underull der, men ikke så lang pels ennå.
13. januar 2014, det var tydeligvis en kald dag:
Fotoalbumet mitt forteller meg ikke hva vi hadde gjort eller skulle gjøre da bildet ble tatt, så jeg vet ikke hvorfor jeg har pakket han inn, annet enn at det som sagt må ha vært kaldt.
24. januar 2015, masse snø og en ball, da har Nairo alltid vært fornøyd. Klin kokos, ja, men fornøyd:
Nå har han fått den lange pelsen også ❤️
30. januar 2016, cachetur på Nötholmen i Strömstads skjærgård. Lurer på om det kanskje var litt vind den dagen?
Stakkars Nairo, han ser jo ikke riktig skrudd sammen ut 🤪
29. januar 2017, ute på en liten beinstrekk på en kjøretur:
7. januar 2018, en litt lengre tur til Sandvatten, nesten rett over grensa fra oss:
1. februar 2019, ute i hagen og leker litt igjen:
Kan det være han venter på en ball, tro?
1. februar 2020, siste turen hans til Sverige:
Halvannen måned senere ble grensene stengt, og etter at de åpnet igjen har vi ikke brydd oss med å gi han “svensketablettene”. Men jeg lurer på hvor mange timer jeg har brukt på å se han fra akkurat denne vinkelen, det er jaggu ikke få!
31. januar 2021, en liten tur ved Elgåfossen en kald morgen:
Jeg ser i blikket hans at han var litt stressa akkurat her, men jeg aner ikke hvorfor.
1. januar 2022, en liten nyttårstur ved Boltjern:
Her var han så pelsløs at jeg var bekymret for han i lang tid. Ikke underull, og mye av pelsen var også borte. Men det kom tilbake, heldigvis!
7. januar 2023, hjelper til med å pakke bort jula:
Han har alltid vært veldig “hjelpsom”, skal gjerne gå i beina våre på kjøkkenet, og sitter du for å ta på deg turklær og turstøvler, går han gjerne både bak og mellom beina dine og setter seg på føttene dine, sånn for å hjelpe til 😉
Han var hos veterinæren for årlig sjekk og vaksine om fredag, og alt står bra til. Det var Eileif som var der med han, og jeg hadde skrevet ned en liste over ting jeg lurte på og ville skulle tittes på, men det var ingenting som jeg må bekymre meg for. Takk og pris!
12 år hos oss, og jeg håper vi får ha han frisk og fin i lange tider ❤️
Del dette på:
