Litt om det meste

  • Stengt for sesongen

    Det er ingen fare for at Eileif og jeg skal tilbringe mer tid på hytta i år, og mamma sa ifra for noen uker siden at hun heller ikke skulle ut dit for overnatting noe mer, så i går var planen å stenge hytta for sesongen. Vi tok med oss Nairo, for alle steder han kan få noen nye aviser å lese, er gode steder, og så stoppet vi i Sponvika og tok to cacher på veien, for da fikk jeg fylt den datoen også.

    Vel ute på hytta, og etter å ha satt Nairo fast i gjerdet, var første stopp taket. I våres hadde nemlig et ekorn forvillet seg ned i pipa og satt seg fast inne i vedovnen, hvor stakkaren selvsagt ikke kom seg ut, men døde der inne 😖😧 Derfor måtte vi gjøre noe vi ikke har gjort på hytta på mange år, nemlig kle inn pipa. Men først skulle utsikten beundres:

    Skulle hatt en takterrasse her oppe!

    En selfie måtte tas:

    Og så måtte jeg også følge med på at Nairo hadde det bra der nede, selv om jeg ikke liker å gå så langt ute på kanten av taket:

    Pipa ble pakket inn, og vi kom oss helskinnet ned igjen, Eileif ble beordret til å holde godt i stigen da jeg skulle ned 😉

    Så var det å justere varmen inne, noe må stå på bittelitt for at vannrørene ikke skal ta kvelden. Eileif fikk stengt vannet i kummen, og vi fikk tømt vannrørene inne, og da var vi egentlig ferdige. Mamma vil ta en tur ut selv for å ta med seg det hun vil ha hjem av hennes egne ting.

    Vi avsluttet hytteturen med å gå en liten tur ned på stranda, bare MÅ liksom få tatt noen bilder der hver gang jeg er der, for det er jo stranda som ER Svalerødkilen:

    Det er et huskestativ med to husker der ute, som har vært der i mange år. Da jeg bodde der ute sammen med Arkas, husker jeg at alle hans gjeterinstinkter slo ut i full blomst hvis jeg husket, og det ga seg ikke med årene. Nairo har ikke sett meg huske før i går, og han likte det ikke på noen som helst måte, det var bare skummelt at mamma beveget seg frem og tilbake. Og jeg ble sjøsyk 😂

    Formiddagen ble avsluttet med ukeshandling og en is, og resten av helgen har vært som helger flest, total avslapping (sov til 0645 i dag!!!), mye pc-tid (tror pc’en tar kvelden snart), Skal vi danse, Maskorama og Kompani Lauritzen: Tropp 1.

    God søndagskveld!

  • Fra dus til knæsj høst

    Etter noen måneder med skikkelige sommernegler, var det godt å ha noen duse farger når høsten kom:

    I dag var det på tide med noen nye negler, og selv om jeg har prøvd å finne noe inspirasjon til hva jeg hadde lyst på, klarte jeg ikke å finne noe som fristet. Så da gjorde jeg som jeg pleier å gjøre når jeg ikke har noe spesielt jeg vil ha; jeg ga Maria frie tøyler. Og hun ga meg de neglene hun egentlig hadde tenkt å ha selv, nemlig noen knæsje høstfarger:

    Skikkelig gullglitter, og den mørke fargen er en blanding mellom mørk brunt og mørk burgunder. Knallfine! Burde vel egentlig vært på en eller annen fest med disse neglene 🤪

  • Oktober 2022

    Månedens høydepunkt:
    Bursdagen min, så klart:

    Og alpakkavandring sammen med Anita:

    Månedens bok:
    Tre små løgner av Laura Marshall:

    For hver gang jeg plukket opp denne boka, måtte jeg bla til forrige side for å huske hva boka handlet om. I tillegg blir de fleste krim-klisjeene brukt, nesten hvert kapittel ender med ett eller annet spørsmål som liksom skal få leseren til å gruble litt ekstra, og kanskje få oss til å tro at den skyldige er en annen enn det vi tror, eller understreke at vi tror enten feil eller riktig. For meg ble dette så ekstremt irriterende at det bare gjorde boka dårligere.
    Terningkast 1.

    Månedens Nairo:
    Nairo har alltid hatt en vane med å gå mellom beina våre for å få oppmerksomhet. Tidligere år gjorde han det mest da vi sto stille, da treffer han akkurat i knehasene våre, sånn at knærne våre knekker sammen. Det siste året eller noe sånt, har han begynt å gjøre det når vi går, og da blir han gående mellom beina våre helt til vi kommer dit vi skal. På meg er det gjerne når jeg går fra kjøkkenet til pc-kroken, for han antar at jeg bærer med meg noe han kan spise. Og han er så søt når han gjør det:

    Og ja, jeg er på TikTok Now også, fungerer akkurat på samme måte som BeReal 😉

    Månedens geocaching:
    Turen på Lökholmen sammen med Eileif på bursdagen min:

    Og turen til Hafslund for å ta en Earthcache:

    18 funn ble det i oktober, heldigvis ikke den dårligste måneden i år, men ikke langt unna…

    Månedens strikketøy:
    I hele sommer har jeg gledet meg til å kose meg med strikketøy til høsten, men nå som høsten er her, har jeg ennå ikke funnet frem strikkegleden igjen. Tenker på det hver gang jeg setter meg i sofaen for å se på tv, men ender med å nesten ligge i sofaen og glane istedenfor å gjøre.

    Månedens naturbilde:
    Det er vel ikke noen overraskelse at det blir ett av havbildene fra Lökholmen:

  • Dyreliv og cacher i Hafslundparken

    Jeg trengte 8 funn i går, så da tok jeg turen tilbake til Hafslundparken i Sarpsborg. Der var det en labrunde med bonus som jeg ikke hadde tatt, så da var det et enkelt valg. Det jeg har igjen i parken etter i går (som jeg vet om) er 3 earthcacher som jeg lar ligge til jeg trenger en earth, og en challenge som jeg ikke kvalifiserer til.

    Det var en litt surere vind i går enn sist jeg var der, men ellers var det like nydelig vær:

    Jeg gikk gjennom den store alleen på vei ned mot labrunden:

    Det tok ikke lang tid før jeg ble oppmerksom på noen fugler som fløy frem og tilbake over hodet mitt, så jeg stoppet for å titte litt nærmere. Det var noen spettmeiser, eller turbofugl som jeg kaller de, da de ser så raske ut med den fartsstripen de har langs hodet:

    Veldig uredde, jeg sto ikke mer enn en meter unna. Moro!

    Da jeg kom ned til helleristningene, får jeg øye på to rådyr:

    En bukk og en rågeit, og de var heller ikke det minste redde. Men jeg holdt meg på avstand for å ikke stresse de, det er ikke noe vits at de skal springe av seg den lille energien de får i seg av gress på denne tiden av året.

    Labrunden gikk fint, og selv om den handlet om helleristningene, så må jeg innrømme at jeg ikke tok meg mye tid til å hverken lese skilter eller titte på kunsten. Dere kan se litt på steinen til høyre på bildet over, og her er litt til:

    Fascinerende er det uansett!

    På vei tilbake til bilen hører jeg en lyd over meg, og der satt det jaggu en hakkespett:

    Så selv om jeg var på tur alene i går, så følte jeg meg ikke alene. Moro med så mye å se på!

    De to siste cachene for dagen var en tradisjonell og en wherigo ikke langt fra Hafslund, og dermed var de 8 funnene i boks. Litt handling på Kiwi og innkjøp av en julegave (årets andre gave er ferdig!), så var det hjem til mann og hund for avslapping resten av helgen. Og klesvask. Og litt rengjøring. Og alle andre småting man ikke rekker/gidder/orker i løpet av uka 😉

    Comments Off on Dyreliv og cacher i Hafslundparken
  • Ødelegger målet motivasjonen?

    De siste par årene har jeg gått inn for å fylle hver dag i cachekalenderen med minst 10 funn. Jeg har ikke satt noen frist, men så sant jeg har mulighet, drar jeg ut de dagene jeg mangler noe på. Og der har jeg vært flink både i fjor og i år, spesielt med tanke på at jeg stort sett bare cacher på lørdager og andre fridager (veldig sjeldent på søndager).

    Det jeg merker nå er at jeg er lite lysten på å dra ut på dager jeg allerede har minst 10 funn, selv om det er på en lørdag eller en fridag. Det er ikke det at jeg ikke har lyst til å cache, men jeg lurer på om hjernen min mener at det er bortkastet å cache på en dag jeg ikke trenger funn?

    Image by Peggy und Marco Lachmann-Anke from Pixabay

    At det er dumt å “bruke opp” cacher som jeg ellers kunne spart til en dag jeg faktisk trenger funn? Jeg vet det er tåpelig, for det er jo ingen som tvinger meg, hverken til å cache i det hele tatt eller til å få minst 10 funn på alle datoer, men jeg bare lurer på hvordan hodet mitt tenker når det ikke gidder å dra meg ut for å gjøre det som lader batteriene mine aller best. Noen ideer?

  • Noen glimt fra BeReal

    Siden det er mange av dere jeg ikke har på BeReal, tenkte jeg å vise dere noen få glimt fra BeReal-bildene mine i oktober:

    Her så jeg på tredje episode av Etterglød, en helt fabelaktig miniserie på NRK. Løp og se!

    Her knep appen meg i å lure i kjøleskapet:

    Husker ikke om jeg fant noe som fristet 😂

    Et forsøk på å leke med Nairo:

    Det går stort sett i at han passer på at jeg ikke får tak i tennisballen, men vi ligger begge to stille på gulvet 😉

    Og så et bilde av ett av favoritt”spillene” mine:

    Finnes også i en 80s-versjon, en oppgave pr dag, veldig moro!

    Men jeg ønsker meg fortsatt flere venner på BeReal, så last ned folkens! 😄

  • Alpakkavandring og bålkos

    I går skulle jeg få “min dag” av Anita, og hintene jeg har fått den siste uka var å kle meg godt da vi skulle være ute, at Anita aldri hadde gjort dette før, at vi kom til å le mye, og at det var lov å ta bilder. Ikke mye å gjette på, og jeg hadde null peiling.

    Møtte henne noe før kl. 9 i byen, og fikk pakke av henne, og da var det ganske klart hva vi skulle; alpakkavandring!

    Dette foregår på Østre Kjærnes gård i Våler like ved Moss, så vi kjørte innover med en gang, men tok oss en liten brunchpause på Storebaug:

    Godt med litt mat!

    Skravla gikk uavbrutt, og vi fant frem på første forsøk:

    Dette er nabogården til der Hver gang vi møtes ble spilt inn i flere år, men denne gården ble også brukt av crewet under innspillingene.

    Da de andre deltakerne til dagens tur var kommet, startet vi hos hoppene og criaene (barna):

    Har du sett så søte??? Vi fikk masse informasjon, blant annet at alpakkaer er veldig nysgjerrige, men de liker generelt sett ikke å bli tatt på. Han lille brune på bildet over var ett av unntakene fra denne “regelen”, han ville gjerne ha kos, og den ulla er altså så myk at det går ikke an å beskrive!

    Hvis dere ser nøye på bildet over, så kan dere se en sort alpakka bak gjerdet, sånn ca litt til høyre for midten bak i bildet. Her ser dere henne litt bedre:

    Superkul fargesammensetning, hvor luggen og toppen av nesa var hvit, resten var sort. Men hvit er den mest vanlige fargen på alpakkaene.

    Det var gutta vi skulle gå på tur med. To av gutta lever for øyeblikket i egen innhegning, de skal dere få se litt senere i innlegget. Så er det to grupper til med gutter (hingster skal jeg vel egentlig si), en gruppe på 5 og en på 4. Anita og jeg fikk hver vår fra gruppa på 4, hennes het Icesocks:

    Og her ser dere de tre andre i denne gruppa, min er nærmest, og han het Ingemar:

    De stoppet for å spise gress ved enhver anledning, og vi fikk klar beskjed om at det er ikke vi som går tur med alpakkaer, det er de som går tur med oss, da alt foregår på alpakkaenes premisser.

    Det ble en rolig gåtur i stor flokk, 9 deltakere med hver sin alpakka, hun som driver gården, og ei som hjelper til. Og det var så utrolig moro å se på disse dyrene som jeg egentlig ikke kan noe som helst om, se på adferd og ikke minst høre på lyder, for det var det ganske mye av! Jeg falt antagelig i den fella at jeg tolket lydene og kroppsspråket som om det var hunder vi gikk med, men jeg aner jo ikke om det å legge på ørene betyr det samme på alpakkask som det gjør på hundsk. Eller om det som hørtes ut som knurrelyder faktisk var knurring eller koselyder.

    Men så har jo alpakkaene noe adferd som ikke hundene har, og det er blant annet sparking og spytting. Heldigvis var det ingen av oss som fikk kjenne noe til det, men vi så de sparket og spyttet mot hverandre flere ganger.

    Her er forresten innkjørselen til nabogården, der Hver gang vi møtes ble spilt inn:

    Vi skulle da gå tilbake til innhegningene, for den familien som gikk med gruppa på 5 alpakkaer skulle videre til andre avtaler, men Anita spurte om ikke vi andre kunne gå den siste sløyfa av turen gjennom skogen, og det kunne vi! Frem til da hadde vi gått på grusvei og jorder, men da var det inn på sti:

    Da vi kom ned til gården igjen, gikk vi forbi innhegningene til hoppene. Og da ble det liv på begge sider av gjerdet:

    Noen var mer populære enn andre:

    Her fikk jeg også tatt et ordentlig bilde av Ingemar. Hvis han er som mannfolk flest, setter han nok ikke pris på å bli kalt søt, men han er jo søt jo:

    Og her er alle 4 fra “vår” flokk:

    Jeg klarer ikke helt å se forskjell på Ingemar og Icesocks, men han bak til venstre er mer helhvit, og han til høyre, vel, jeg trenger ikke forklare 😜

    Før vi satt de inn i innhegningen sin, skulle de få godbiter i form av kraftfôr. Og da var det ikke noe problem å komme nær de, for det ville de selv:

    Veldig koselig å ha litt nærkontakt med de:

    Fun facts: Alpakkaer blir klippet én gang i året (på våren), de har ikke tenner i overkjeven foran (dermed så biter de ikke, det blir bare forsiktig nyping), og de gjør kun fra seg der de har etablert toalett på hjemmeområdet sitt (i innhegningen).

    Egentlig kunne vi bare fortsatt å gå, for det var så staselig å komme så tett på disse dyra, og jeg koste meg altså fra start til slutt. Hadde noen sagt til meg for 2 uker siden at jeg skulle ha nærkontakt med et kameldyr på denne siden av nyttår, hadde jeg ledd godt! Men det var en fantastisk gave å få som passet meg midt i blink!

    Etter å ha handlet litt i butikken på gården, kjørte vi noen få meter. Anita hadde nemlig fått låne grillhytta på gården, og der skulle vi tilbringe de neste timene. På utsiden av grillhytta har de to “sjefshingstene” innhegningen sin for tiden:

    Veldig søte de også, men det er lett å se at de er eldre og mer maskuline. Grillhytta ser dere i bakgrunnen.

    Anita disket opp med både bål og te:

    Og det var altså så deilig å sette seg ned og skravle om dagens opplevelse og alt annet mellom himmel og jord. Jeg sa det etter turene jeg hadde med både Solveig og Cecilie, at vi tilbringer altfor lite tid sammen i løpet av et år, og det gjelder Anita også. Derfor er det så utrolig koselig når vi faktisk gjør det, og det trenger ikke være store ting man finner på, selv om sånne overraskelser også er veldig moro og blir satt veldig stor pris på!

    Til middag ble det pølser, nøyaktig det som skal spises når man har bål, spør du meg. Anita kokkelerer:

    Og til dessert var det brownie med salt karamell:

    Jenta vet hvor glad jeg er i salt karamell! ❤

    Så var det å pakke sammen og sette kursen hjemover. Med hodet mot bakken og rumpa i været:

    Skal man holde oppe en bom, så skal det gjøres skikkelig 🤣

    Tusen takk for en fantastisk dag, Anita! Jeg hadde aldri klart å gjette dette på egen hånd, og opplevelsen troner høyt oppe på lista over dager jeg aldri kommer til å glemme. Det er helt nydelig å være på tur med deg, og jeg håper jeg klarer å gi deg en like fin og morsom dag om en måneds tid ❤

  • Festlig kollega

    Det er ingen godt bevart hemmelighet at jeg er redd edderkopper, det vet både venner og kollegaer. Så derfor vet jeg ikke helt om jeg skal le eller gråte når jeg kommer på jobb og finner denne i posthylla mi:

    Joda, det er klart jeg lo! Denne er jo så søt at det er klin umulig å bli redd, og den er også altfor søt til å spises 😍

    Det sto ingen avsender på den, men jeg har mine mistanker 😉 Tusen takk! ❤

    Comments Off on Festlig kollega
  • Shoppingtur til Torp köpcentrum

    Det er jo snart jul, og for litt siden begynte jeg å titte etter julekalender til Eileif. Jeg har ikke fantasi nok til å lage selv til han, så det var greit å se hva jeg kunne finne på nett. Da kom jeg samtidig over en kalender jeg fikk lyst på selv, men etter å ha sjekket litt, oppdager jeg at den koster halve prisen i Sverige. Sjekket så hvor nærmeste butikk var, og den var på Torp i Uddevalla. “Eileif, vil du være med på tur til Torp til lørdag?”. Han svarte ja, så vi dro i går 😍

    Kan jo ikke dra dit uten å titte litt mer, så vi startet på Ikea:

    Og her er det vi kom hjem med:

    Kaffekanne, hylle til “furtebua” til Eileif, skjøteledning, pedalsøppelbøtte til “furtebua” til Eileif, duftlys (lukter egentlig ingenting når det er tent), liten lyslenke med fargede lys (jeg vil bare ha hvite lyslenker inne til jul, Eileif vil helst ha farger, så han skal få bittelitt farge ett eller annet sted i år 😉), store telys, små telys og lyslenke med “rottingballer”. Sistnevnte ble hengt opp i går, og se så fint det ble:

    Angrer bittert på at jeg ikke kjøpte flere, og de har den selvsagt ikke i Norge. Så hvis jeg kjenner noen som har tenkt seg en tur på Ikea i Sverige, og de kan kjøpe med for meg, blir jeg veldig glad! Det er dette produktet, så ta kontakt hvis noen skal på førjulstur!

    Så var det inn på senteret:

    Og bare sånn for å ha sagt det, først som sist, jeg hadde store planer om å cache litt samtidig, men siden jeg hater å lete blant folk, endte vi opp med å ta labrunden som går innendørs på senteret. Så det ble 5 funn, og så får de fysiske cachene ligge til en annen gang.

    En tur innom Gottebiten var en selvfølge:

    Nå skal det sies at jeg spiser lite godterier for tiden, men jeg liker å ha noe liggende. Prøver å være litt mer bevisst på at godteri er en luksusvare som skal nytes litt av og til. Og sånn bare for å ha sagt det: mye av dette liker jeg ikke engang, det er Eileifs taktikk for å ha noe for seg selv 🤣

    Gikk forbi bokhandelen Böcker & Blad, gjorde en helomvending, og var heldig da de hadde denne boka:

    Jeg har fulgt Isabellas blogg i mange år, og synes hun er fascinerende. Hun lever en livsstil som jeg aldri kunne tenke meg, men det er jo spennende å lese litt om bak fasaden også.

    Så kom butikken vi var der for, nemlig The Body Shop. Jeg visste ikke om de kom til å ha kalenderen i butikk eller ikke, men joda, det hadde de:

    Denne koster da halv pris i Sverige i forhold til i Norge, de to dyrere kalenderne er også billigere i Sverige enn i Norge. Eileif prøvde å få meg til å kjøpe en av de dyrere, men for meg var det totalt uaktuelt. Altfor mye å bruke på en kalender, selv med svenske priser, så jeg er mer enn fornøyd med den billigste.

    Gikk videre på senteret, og oppdaget en te- og kaffebutikk (Kahls The & Kaffehandel) som vi så klart ikke kunne gå forbi. Akkurat da var det tid for dagens BeReal-bilde:

    De hadde ikke bare kaffe og te der, men også massevis av sjokolade, krydder, siruper og masse annet. Dessverre var butikken veldig liten i kvadratmeter, og det var såpass med folk der at jeg ikke kom meg frem til hylla med tesorter, men jeg fant en kaffekalender til Eileif som så klart ble med hjem:

    Jeg hadde uansett funnet en kaffekalender på nett som jeg hadde tenkt å kjøpe til han, men da slapp jeg det. I tillegg kjøpte jeg en liten konfektsjokoladekule der, den hadde havsalt på utsiden og flytende karamell på innsiden, og smakte altså så himmelsk da jeg spiste den i bilen på vei hjemover, at jeg ikke var langt unna å snu bilen for å kjøpe flere. Så igjen, hvis noen skal ned til Torp, så si gjerne ifra, for da vil jeg gjerne få kjøpt noen flere av de også 😍

    Vi kom også til Arken Zoo, og Eileif bare måtte kjøpe litt til Nairo. Så klart han skulle ha kalender også:

    Det ble en boks med våtfôr, litt godbiter, litt tyggeting, og julekalender ❤

    Siste stopp ble på Ica. Det var ingenting vi absolutt skulle ha (bortsett fra potetgull og rømme til dip’ene Eileif kjøpte), men man ender alltids opp med noe:

    Potetgull, kaffekapsler, appelsin- og mandarin-te (dessverre ikke så god som jeg håpte), rømme, frossen brokkoli, fiskefileter, wokgrønnsaker, pastasaus og kyllingburgere.

    Det skal sies at hverken Eileif eller jeg er spesielt glade i å shoppe, men fytte grisen for en fin dag vi hadde i går! Jeg koste meg fra ende til annen, og det at det ble med både fornuftige og ufornuftige ting hjem, var bare en bonus.

    Comments Off on Shoppingtur til Torp köpcentrum
  • Earthcache, shopping, lys og tur

    Det er earthcachehelg, derfor dro jeg til Hafslund i går for å ta en av earthcachene der. Det er flere cacher der jeg ikke har tatt, både av type earth og av andre, men jeg trengte ingen funn i går annet enn en earth for å få suveniren, og siden Hafslund er relativt nærme hjemme (ca 50 minutters kjøring), er det greit å la de andre cachene ligge til jeg trenger funn.

    Med det været som var i går, skulle jeg ønske jeg trengte flere funn, for det var helt nydelig høstvær, og jeg koste meg hvert eneste sekund jeg var i parken:

    Bare se på dette:

    Jeg droppet til og med ytterjakka, og gikk kun med fleecejakke. Nydelig!

    Måtte handle litt på vei hjem. Stoppet innom Plantasjen for å kjøpe ytterpotter og innerpotter til orkideene mine. Jeg handlet nemlig ny orkidéjord for en stund siden, men har ikke fått pottet de om da jeg ikke har hatt passende potter.

    Så en tur innom Sparkjøp, videre til Tistasenteret der jeg var på Normal og apoteket, og så var det Kiwi og hjem. Her er bittelitt av det som ble med hjem:

    Barberhøvler fra Normal. Jeg bruker IPL-maskin på leggene, så det er ikke mye jeg trenger høvler til lenger. Derfor gikk jeg for en billig variant istedenfor å kjøpe rådyre blader til høvelen jeg har.
    REN ansiktsrens fra apoteket. Jeg har brukt hudpleie fra Pevonia i noen år nå, og jeg er kjempefornøyd, men prisen er fryktelig høy. Derfor har jeg tenkt at ansiktsrens kan jeg gå litt ned i pris på, og selv om den fra REN også er dyr, så er den vesentlig billigere.
    Avéne øyekrem fra apoteket. Samme begrunnelse som for ansiktsrensen.
    Maybelline FitMe concealer fra Sparkjøp. Har noen mørke flekker i øyekrokene som trenger å dekkes til litt.
    Kosesokker fra Normal. Kr. 15,- pr par, kjøpte to par. De røyter som bare det, så de trenger en vask, men de er myke!
    Sensodyne Repair & protect fra apoteket. Dette er tannkremen jeg tyr til når isingen er aller verst, og den funker. Problemet med den er at den er så tykk at den tetter igjen rørene på badet, derfor bruker jeg den ikke hele tiden.

    I tillegg kjøpte jeg en stor Reese’s peanut butter cup, en pakke med fudge med havsalt, og oxyclean spray på Normal, og to bokser Omega3 multi-kapsler på apoteket. Sistnevnte var det 50 % på, og siden en boks er dyrt, er det greit å kjøpe to når det er halv pris.

    Jeg er så glad i solcellelysene jeg fikk av Eileif i fjor, og de står fortsatt ute selv om det snart er tid for å sette de inn. Og det er trist, for det er jo nå på denne tiden av året jeg faktisk får sett på de og sett hvor fine de er, for om sommeren tennes de ikke før jeg er i dyp søvn. Se så dekorativt:

    Den fremste har tatt kvelden, vet ikke om det er batteriet eller pæra, vi får bytte til våren.

    Like fint vær i dag, så jeg tok med Nairo til Prestebakke for en liten tur. Han blir så lei seg når vi tar på turklær og går uten han, så av og til må jeg ta han med et sted så han får følelsen av tur også, selv om det ikke er lange turene vi går.

    For en stund siden skrev jeg om en sti han nektet å gå inn på, i dag tenkte jeg å prøve igjen. Ingen antydning til redsel i dag, han fortsatte fremover som ingenting:

    Ulempen i dag var at nesten i bunnen av denne stien, der den går inn på lysløypa på Prestebakke, var det fryktelig bløtt i bakken, spesielt nå som det har regnet litt. Så ikke bare fikk Nairo vasket både føtter og mage, men jeg fikk også vasket både føtter og sko. Hadde ikke valgt rett skotøy, så nå står turskoene mine til tørk 😉

    Bursdagsuka mi går nå mot slutten, det føles som om den har vart i minst to uker siden jeg hadde ferie to dager. Helg, én dag jobb, to dager ferie, to dager jobb, og så helg gjør noe med tidsperspektivet 😜