Litt om det meste
-
Førbursdagspresang
Er det ikke merkelig? Gjennom hele ferien har jeg blogget i snitt 4 ganger i uka. Etter at ferien var over, er det knapt så jeg klarer å legge ut noe 2 ganger i uka. Nei, kanskje ikke så merkelig når jeg tenker meg om, for det skjer jo mer som det er verdt å blogge om i ferien enn i hverdagen, men jeg må vri hodet tilbake til hverdagsblogging hvis jeg skal klare å legge ut minst 10 innlegg i måneden, som jeg har satt som krav til meg selv. Men, det var ikke det jeg skulle snakke om i dag.
Jeg har bursdag om 2 månder-ish. Om tirsdag spurte jeg Eileif om jeg kunne få en førbursdagspresang, da jeg har funnet ut at jeg trenger ei lita veske på den jobben jeg er sjeldnest på. Jeg bærer meg ihjel når jeg skal ha med nøkler og mobil og tekopp og gudene vet alt annet når jeg går rundt på huset der, så jeg hadde funnet ei veske som var passe i størrelse og veldig passe i pris. Og tror dere ikke at jeg fikk den når jeg kom hjem fra jobb i går?
Snille mannen min ❤
Cross-over, men skulderreima er justerbar. To små glidelåslommer på forsiden, en på baksiden. Stort åpent rom inni, med en liten glidelåslomme på den ene siden og to åpne lommer på andre siden som kalles mobillommer, men begge er for små til dagens mobiler. Etter å ha brukt veska i dag, er mitt førsteinntrykk at den er dypere enn den ser ut som, og dermed rommer den alt jeg trenger. Perfekt!
Nå er det ikke noe mer fokus på min bursdag før dagen faktisk er her, først og fremst er det Eileifs bursdag som skal feires om en uke-ish. Vet ennå ikke hva jeg skal kjøpe til han, for mann 50+ ønsker seg bare dyre ting 😂🙈
Del dette på:
-
Første helg etter ferieslutt
Den første uka med jobbing etter ferien er unnagjort, og selv om det har gått smertefritt, så er det ikke til å stikke under en stol at jeg gjerne skulle hatt ferie hele året, hvis økonomien hadde tillatt det. Men, jeg får nok pent vente til jeg er pensjonist.
Stakk innom butikken på vei fra jobb om fredag, og var veldig flink jente. Kom ut med en grapefrukt, to kiwier, to bananer og en bitteliten eventyrmelkesjokolade. Jeg har gått opp i sommer og befinner meg nå på et sted jeg ikke vil være, så nå må jeg bare kutte litt ned på godteriinntaket. I tillegg er jeg ikke kjempeflink til å få i meg frukt og grønt, derfor kjøpte jeg litt av det istedenfor å ikke dra innom butikken i det hele tatt.
Så på fredag kveld ble det en grapefrukt til kos:
Jada, jeg vet at melisen ikke er sunn, men det går da ikke an å spise grapefrukt uten melis?
I går formiddag skulle jeg gå en liten tur med Nairo langs veien her. Hadde ikke kommet mange meterne forbi huset før jeg ser noe som ikke så normalt ut. Joda, det var en av naboens kalver som sto på utsiden av strømgjerdet, men på innsiden av autovernet. Jeg gikk hjem med Nairo, og innen jeg hadde fått snudd, hadde kalven kommet seg over (under?) autovernet og var oppe på veien. Fikk på meg refleksjakka, og da jeg kom meg bort dit, hadde kalven gått ned til “porten” i strømgjerdet, sånn at han sto helt nært flokken sin:
(nei, kalven er ikke hodeløs, han bare snudde på hodet idet jeg tok bildet).
Fikk tak i eieren, og heldigvis var det “porter” oppe ved veien, der jeg sto, så jeg fikk lukket kalven inne. Gikk hjem, og så tilbake en halvtimes tid senere. Da kom også pappaen til eieren, men kalven var ikke å finne. Men pappaen gikk en runde ned på åkeren, for der hadde kalven tilgang, og fant han liggende i kornet. Ikke helt sikker på hva jeg skulle gjort med en løs kalv på veien, heldigvis slapp jeg å finne ut av det 😊
For en god del måneder siden kjøpte jeg billett til Robert Wells på festningen. Det var unummererte plasser, så det hadde vært enkelt hvis noen bestemte seg for å bli med. I sommer ble konserten flyttet fra festningen til Brygga kultursal, men fremdeles med unummererte plasser.
Frem til en time før jeg skulle dra på konserten i går, trodde jeg at jeg skulle dra alene. Og det hadde ikke gjort meg noe, jeg dro alene på Maria Mena-konserten i høst også. Men så fikk jeg melding om at to venninner skulle være med, og da ble jeg så glad!
Dro hjemmefra og stoppet på Grotten på torvet for en kule mangosorbet:
Namnamnam!
Møtte jentene der, og så var det bare å tusle inn og finne oss plasser:
Jeg var på konsert med Robert Wells på festningen for, tja, kan det ha vært rundt 20 år siden? Mannen har ikke forandret seg en tøddel siden den gang, selv ikke med tanke på at han fylte 60 tidligere i år (ble en aldri så liten smule sjokkert da vi googlet oss frem til det i går, 60 lissom!!!???), men han har jo bare blitt mer dyktig med årene.
Han hadde to gjesteartister, Haldens lokale Tor Brynildsen, og hele Norges Reidun Sæther:
Den dama har en stemme nesten helt ute av denne verden!
Konserten var helt strålende, og jeg koste meg fra ende til annen. Han spilte selvsagt mye gammelt, men også et relativt nyskrevet stykke som heter A misty morning. Denne versjonen, som er med orkester, er den han spilte i går (orkester på playback), og den er enda mer mektig enn bare piano. Anbefaler å lene deg tilbake, lukke øynene, og lytte.
Om ikke en konsertopplevelse sammen to gode venninner var nok, så fikk vi også oppleve en nydelig regnbue over Halden:
Det var umulig for meg å få med hele, men den dukket ned bak festningen og bak Eskeviken. Nydelig!
I formiddag var jeg flink igjen, og fikk i meg en kiwi:
Eileif har jobbet formiddag i dag, og hvis jeg får det til, pleier jeg å gå ut med Nairo like før vi venter Eileif hjem, sånn at Nairo og jeg kan ta en treningsøkt, og så venter Nairo og jeg på toppen av innkjørselen imens Eileif parkerer, og så får Nairo springe ned til Eileif. I dag fant jeg ut at jeg skulle prøve noe jeg aldri har prøvd før med Nairo, nemlig godistre. Nairo venter spent:
Sola i øynene! 🙈
Jeg har vært blogg- og Facebook-venn med hundetrener Carina Josefine i mange år, og det er også mange år siden jeg leste at hun gjorde om trær til godistrær, men jeg har aldri prøvd det selv, før i dag. Så jeg festet en godbit til barken på en bjørk, og så var det opp til Nairo å gjøre jobben. Lukter det noe her, tro?
Der var den!
Han måtte slite litt for å få løs godbiten, men det synes jeg bare er en del av utfordringen. Det virket ihvertfall som om han synes det var moro, så dette skal jeg gjøre flere ganger!
Og så har jeg vært enda litt mer sunn i dag, det ble en smoothie til dessert etter middag:
Jeg bruker stort sett bare frosne smoothieblandinger, og blander med eple- eller appelsinjuice og en liten banan.
Ny arbeidsuke venter, og det er 8 av de før jeg tar meg en feriedag eller to i høstferien. I tillegg er det 5 uker til en lørdag jeg ikke er opptatt, eller rettere sagt: 5 uker til en lørdag jeg enn så lenge ikke har planlagt noe. Kan ikke huske sist jeg hadde så mye i kalenderen, men det er bare koselig!
Del dette på:
-
To do sommeren 2022
Jeg vet at sommeren 2022 ikke er over, men min ferie er over, og dermed vet jeg også at det ikke vil bli gjort mer på to do-lista mi. Så da er det på tide å ta en titt på den og se hva som har blitt gjort og hva som ikke har blitt gjort.
Male hytta:
Dette har vel stått på to do-lista i 5 år, ble ikke gjort i år heller. Kanskje betale noen for å gjøre det neste år?Tømme garasjen:
Å så flinke vi var!
Fjerne lupiner:
Vi fjernet en søplesekk av de tidlig i sommer, det var på ingen måte nok. Kan vi håpe at vi er mer disiplinerte på dette neste år?Fjerne brennesle:
Vi har tatt halvparten, det vil si det som var foran den delen av garasjen som ikke blir brukt. Resten er langs siden av garasjen, og vi har rett og slett ikke gidda.Begynne på å reparere gressplen:
På ett eller annet tidspunkt, for et ukjent antall år siden, sluttet vi å klippe plenen. Nå er plenen ikke en plen lenger, men et villniss bestående av ugress, engblomster og annet ræl. Eileif startet såvidt tidlig i sommer med å klippe en bitteliten del av det som en gang skal bli en gressplen igjen, men så gadd vi ikke mer.Fjerne klatreplante fra verandaen:
Der var vi også veldig flinke!
Og det var egentlig ikke en veldig krevende jobb, så det gjelder bare å holde den nede de kommende årene.
Dra på dagsturer:
Det ble ikke noen flere dagsturer enn den ene dagen til Ed:
Allikevel har det ikke vært et stort savn, så da var det antagelig ikke så farlig.
Minst en natt i telt:
En stund før ferien spurte jeg Eileif om det var noe han hadde lyst til å gjøre i ferien. Han nevnte en natt i telt, derfor ble det punktet skrevet på to do-lista. Et stykke ute i ferien spurte jeg han om det fortsatt var aktuelt, men da foreslo han en natt på hytta. Og en natt på hytta ble det:
Koselig var det også!
Cache mange dager:
Av 30 dager ferie (minus de 3 dagene jeg var på jobb), ble det cachet på 6 av de:2. juli var jeg i Son:
Den dagen ble det 17 funn.
4. juli var vi i Ed:
Da ble det 8 funn.
5. juli dro jeg til Begby:
9 funn den dagen.
10. juli var det event i Hafslundparken:
7 funn den dagen.
16. juli var jeg først på Kjøkøy:
Og så ble det en FTF i mitt eget nabolag:
Totalt 20 funn den dagen.
Og til sist, 28. juli var det Trømborgfjella:
27 funn den dagen.
Totalt ble det 88 funn i løpet av ferien. Slettes ikke noe dårlig tall, mye mer enn jeg har funnet noen av de andre månedene i år, men jeg skulle gjerne ha funnet flere. Får liksom ikke nok 😉
Få ordnet pipa i 2. etasje:
Må få en murer til å titte på litt murpuss som har sprukket opp. Det bør egentlig gjøres før fyringssesongen setter igang, selv om ferien er over.Spise mange kuleis:
Jeg har spist 3 kuler fordelt på 2 ganger, så jeg kan ikke kalle det mange og dermed stryke punktet som gjennomført. Men det ble først salt karamell og mangosorbet (sistnevnte var helt nydelig):
Og så ble det bringebærsorbet:
Fjerne døde plommetrær:
Nope, de står der de alltid har stått, og de står heldigvis ikke i veien.Vedlikehold på cacher:
Jeg hadde 3 cacher som trengte vedlikehold, fikk tatt en av de:
Må jo bare pelle meg ut og ta de to andre også, men jeg vet at de fortsatt er mulig å signere på. I tillegg fikk jeg her om dagen beskjed om en som var borte, men den ligger helt inntil veien, så den er enkel å fikse.
Vaske vedovnglass:
Et tiltak gjennom hele vinteren, siden det blir fullt av sot i løpet av et par fyringer, men det var greit å få gjort det tidlig i sommer, så ovnen har sett pen ut gjennom sommeren ihvertfall.Escaperoom med Eileif:
Vi startet jo på Den hvite dame-rommet på Fredriksten hotell før jul, men så har det gått litt i glemmeboka. I sommer tok vi turen tilbake, og nå klarte vi rommet. Hurra!Nordens Ark med Eileif:
Det var et punkt jeg slang på underveis i ferien, bare sånn for å ha det som et mulig tips. Vi kom ikke så langt, men jeg håper vi får tatt en tur snart. Er lenge siden sist.Jeg er ganske fornøyd med hva som ble gjort og hva som ikke ble gjort. Klart mer skulle vært gjort, men selv jeg klarer å være litt spontan i løpet av en ferie, og jeg er ikke avhengig av at alt skal stå på en liste for at jeg skal kunne gjøre det. Så ingen klager herfra 😊
Del dette på:
-
Juli 2022
Denne månedens oppsummering blir litt utvidet, for det har skjedd ganske mye i ferien som jeg ønsker å ha med.
Månedens høydepunkt:
Jeg har hatt ferie hele måneden bortsett fra fredag 1. juli:
Jeg har veldig blandede følelser når det gjelder opplevelsen i klatreparken, men det er jo et høydepunkt at jeg gjennomførte både den letteste og den nest letteste løypa:
Å møte det splitter nye barnebarnet:
Å være noen timer sammen med det eldste barnebarnet:
Fikk en times tid til sammen med henne noen dager etterpå, da var hun på tur med sin mor ikke langt fra her jeg bor, og de hadde mistet bilnøklene, så jeg tok turen for å hjelpe de å lete.
Det å være en natt på hytta for første gang på nesten 17 år bør vel også få en plass under høydepunkter:
Månedens bok:
Fotografens hemmelighet av Nick Alexander:
Denne boka ga meg ingenting. Jeg synes begge tidsepokene var like intetsigende og lite interessante, jeg synes ikke jeg kom under huden på hverken mor eller datter, og jeg synes historien(e) i seg selv var kjedelige, forutsigbare og klisjeaktige.
Terningkast 1.Månedens Nairo:
Det var stort å se at han klarte å slå seg til ro på hytta. Jeg vet jo at han liker seg i buskaset ute:
Men han slappet også fint av inne, og sov alene gjennom hele natta.
Han var også kongen på stranda i noen sekunder:
Månedens geocaching:
Jeg har ikke vært ute og cachet så mange dager som jeg håpte, men det har allikevel vært noen fine turer. Som denne i Ed sammen med Eileif:
Og så var det event og noen event-FTF’er i Hafslundparken:
For ikke å snakke om tur ved havet på Kjøkøy sammen med Raymond:
Og tur på over en mil og fullføring av geoarten La Linea sammen med Johan André:
Månedens strikketøy:
Jeg har strikka noen få pinner i juli. Planen var jo å begynne å se noen av seriene jeg ble tipset om i våres, men jeg har rett og slett ikke hatt lyst til å se på tv. Og ser jeg ikke på tv, så strikker jeg ikke heller.Månedens naturbilde:
Er vel ikke noen overraskelse at det kommer et bilde fra havet rundt Kjøkøy:
Jeg er på ingen måte klar for å starte hverdagen i morgen, men jeg skal gå inn i det med et så positivt tankesett som overhodet mulig, og så satser jeg på at det går seg til etter hvert.
Del dette på:
-
Over 1 mil og fullført La Linea
Husker dere at jeg i dette innlegget skrev at jeg hadde lyst til å gå en mil i løpet av året? Det ville i så fall være over 2 år siden forrige gang jeg gjorde, siden leggen ikke har fungert.
Eileif og jeg har to ganger i år vært i Trømborgfjella/Rakkestadfjella for å gå deler av trailen/geoarten La Linea. Jeg hadde den lengste runden igjen, og den er ikke mulig å dele opp. Derfor var det uaktuelt for Eileif å være med meg siden han får vondt av de lengre turene, og det ville blitt altfor langt for Nairo også. Egentlig for langt for meg og, men ønsket om å fullføre trailen var stor, så jeg spurte Johan André, og han ville være med. Hurra for at det finnes andre enn meg som er litt treige til å ta den runden! 😄
Vi dro i går, og etter noen stopp så Johan André kunne logge noen cacher jeg hadde tatt tidligere, kom vi frem til riktig grusvei inn mot parkering. Der ble vi møtt av en bom, og jeg fikk deja vu. Her var jeg for noen år siden og skulle ta deler av trailen som lå her da, men bommen stoppet oss da det på skiltet står at polletter kan kjøpes på visse steder, et godt stykke unna. Vi trodde lenge at den skulle stoppe oss nå også, og begynte å se på andre alternativer, men Johan André gikk ut og tittet på selve betalingsautomaten, og jaggu fikk han betalt med kort! Rimelig letta over det, for ellers hadde det blitt en sabla lang gåtur fra alternativ parkering og frem til første cache.
Det er ingen av cachene her som det er noe spesielt med, annet enn at de er mysteryer (som jeg har løst helt selv), og at de danner geoarten La Linea. Det er heller ikke noe spesielt med naturen, annet enn at det er vakker og variert natur, med alt fra blandingsskog til myrer, og fra hogstfelt til små tjern og litt større vann. Heldigvis er det lagt ut klopper og bruer på de aller våteste partiene:
Jeg er ikke veldig kjent med multer og hvor de trives, men jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg sier at de trives ved/i myr, og vi fant noen få:
Det ble nesten litt for varmt i går, selv om gradestokken ikke satt noen nye årsrekorder. Men sol fra (nesten) skyfri himmel og nesten vindstille var det:
Skravla gikk i ett på oss i hele går. Så ille at vi ikke mindre enn tre ganger gikk forbi cacher, og Johan André gikk tilbake for å finne og logge (han er i myyyye bedre form enn meg). Her rakk jeg ikke engang å få han med på bilde når han skulle tilbake:
De to første gangene var det +/- 100 meter vi gikk for langt, den siste gangen var det rundt 30 meter. Snakk om å skravle seg bort! 😂
En selfie måtte også tas:
Det var først da jeg kom hjem at jeg oppdaget at Johan André hadde begynt med tømmerproduksjon ut av sitt eget hode, beklager dårlig bildekomposisjon! 😆
Cachene ble funnet uten store problemer, og sånn omtrent halvveis var det på tide med en liten matpause. Den ble tatt her:
Og vi kunne ikke ha valgt et mer vakkert sted til å nyte en baguett fra Motz:
Litt lengre opp ved det samme vannet hadde vannliljene tatt over:
Jeg skjønte ganske tidlig at runden kom til å være på over en mil, og selv om jeg til tider var så sliten at jeg egentlig bare hadde lyst til å legge meg ned, så var det en ekstremt stor motivasjon å vite at jeg kom til å gå så langt. Det har jeg lengtet etter i over 2 år! Kondisen min nå er mye dårligere enn den var for 4-5 år siden, og dermed var det mer krevende å gå så langt i går enn det var før jeg fikk vondt i leggen. Men nettopp derfor føler jeg at det ble en enda større triumf å faktisk klare det, selv om det egentlig ikke var noen mulighet for å kaste inn håndkleet. Hvordan skulle jeg ellers klart å komme meg ut av skogen?
Det ble noen flere pauser på vei tilbake til bilen, rett og slett fordi jeg måtte puste litt. Johan André benyttet en av mine pustepauser til å sette seg ned midt i lyngen og spise blåbær:
Jeg glemte nok å sette igang klokka etter siste pause, så jeg vil anslå at runden vi gikk (inklusive en avstikker til en cache utenom trailen) var på rundt 11 km, kanskje litt mer også. Og ikke bare er jeg stolt over å ha gått over en mil, men jeg er også stolt over å ha fullført geoarten La Linea:
For dere husker La Linea, alle sammen? Eller Streken, som han het på norsk. Det er ihvertfall lett å se at det er han som er tegnet i smilefjes over de grønne tradisjonelle som jeg ikke har tatt (og som jeg aldri kommer til å fullføre, da de fleste er bushing. Men jeg har tatt to av de, den ene var den cachen utenom som vi gikk til i går).
27 funn totalt i går: 26 mystery og 1 tradisjonell. Rundt 11 km gåing, og veldig koselig turselskap. Om bare dette hadde vært første, og ikke siste, ferieuke, så jeg kunne fått flere sånne dager!
Del dette på:
-
Ett døgn på hytta
Etter at jeg kjøpte huset for snart 17 år siden, har jeg kun vært på dagsturer på hytta. Ikke en eneste overnatting på nesten 17 år, og det er det egentlig to grunner til. Den gangen var jeg litt lei hele hytta, og derfor har det ikke fristet så mye å være der igjen. I tillegg ønsker jeg at mamma skal være der ute så mye hun vil, så lenge hun orker. I år får hun jo ikke vært der ute på grunn av lårhalsbruddet, og noen ting må gjøres der ute uansett. Så da Eileif foreslo at vi skulle ta en natt der ute, var det ikke nei i min munn. Han har jo egentlig aldri fått noe forhold til hytta, annet enn å jobbe der etter vannlekkasjen for 12 år siden.
Vi dro ut i går formiddag, etter å ha pakket oss ferdige her hjemme og handlet litt på veien. Jeg postet følgende bilde til noen få venner på Snap:
Og det var nok bare de som har vært på hytta mi, eller som skjønte hvor vi var utifra teksten, som skjønte hvor vi var, for utsikten har endret seg mye i løpet av disse årene. Det er jo faktisk ikke noen utsikt lenger, og det er mye på grunn av de to morelltrærne dere ser på bildet. Det nærmest i midten er lyse moreller som smaker himmelsk, det bakerst i midten er vanlige moreller. Og jeg må nok prøve å finne ut om det er mulig å kappe de ned betraktelig, for jeg vil gjerne ha både morelltrærne og utsikten.
Nairo har aldri blitt helt trygg på hytta. Helt greit å stå ute, men ikke helt greit å være inne. Så da var det å ty til bestikkelser, og etter litt tenketid, fungerte det helt fint 😉
Se på den tunga! 🤣😂
Hytta er det eneste stedet som fortsatt har en reell tilknytning til pappa. Og selv om jeg har sett denne koppen utallige ganger i løpet av de 39 årene som har gått siden at han døde, så sa det bare pang i hjertet mitt i går, og jeg måtte gråte litt. Dette var hans kaffekopp:
(det er også et gangfeltskilt på koppen, men det klarte jeg ikke å få med på bildene)
Det er første gang jeg har reagert sånn på den koppen, og ikke aner jeg hvorfor det smalt så ille i går. Kanskje han ville fortelle at han er med meg, og er glad for at jeg skulle være på hytta igjen? ❤Litt av grunnen for å dra ut, var jo å få gjort litt der ute. Så da satt vi Nairo i kjettingen/kobbelet, og satt igang med trefelling og gressklipping. Nairo fulgte med, men var ikke spesielt interessert:
Men til slutt fant han plassen sin, klarer dere å se hvor han ligger?
Alle trærne i bildet over skulle egentlig ned, men det var så mye maur der at Eileif måtte gi opp. Så vi konsentrerte oss om gressklipping isteden, og det ble så fint! Veldig fornøyd med innsatsen, og ikke tok det fryktelig lang tid heller.
Tok med Nairo inn da vi skulle spise middag, og etter middag ble det en haug runder med Idiot:
Eileif banket meg skikkelig der 😒😂
Nairo klarte endelig å slappe av litt inne, han var nok veldig sliten etter alle nye inntrykk:
Litt utpå kvelden måtte vi jo bare ta en tur ned på stranda. Den fineste stranda jeg vet om:
Og uansett hvor denne sanden kommer fra, så er det den fineste sanden jeg vet om:
Jeg hadde kledd meg sånn at jeg kunne tatt et bad hvis jeg ville, men det var så kaldt at det greide seg lenge med å vasse til knærne:
Joda, jeg vassa lengre enn bildet viser, jeg lover! Det kom også to som faktisk badet imens vi var der, så det er nok bare jeg som er fryktelig pinglete.
Vel oppe på hytta igjen, ville Eileif være litt selskapelig med Nairo. Det ville ikke Nairo ha noe av 🤣
Insektene begynte å ta over, så vi gikk inn og fant en yatzi-blokk og 5 ikke helt like terninger:
Endelig noe Eileif og jeg var jevngode i!
Jeg hadde egentlig tenkt å sitte ute litt til, men sjølufta tok knekken på meg, og det ble sengetid omtrent til vanlig ferietid. Nairo gjorde et forsøk på å sove sammen oss:
Men det ble for varmt for han, og han endte opp med å sove alene i stua hele natta. Ikke mer enn 3 meter fra oss og soveromsdøra sto åpen, men jeg var allikevel imponert over at han var såpass trygg ❤
Jeg våknet som vanlig tidlig i dag, og tok med Nairo ut for litt lufting:
Så var det tid for te til meg og frokost til Nairo, og midt oppe i dette oppdager jeg en gigantisk edderkopp i vasken på kjøkkenet. Fy flate! Jeg klarte ikke engang bare gå derfra og vente på at Eileif skulle våkne, så jeg måtte vekke han. Han er ikke noe glad i edderkopper, han heller, men han er 1000 ganger tøffere enn meg. Men denne slet selv han litt med, så stor var den ekle saken! Jeg tittet logisk nok ikke nøye nok på den til å hverken identifisere type eller måle den, men jeg gjetter på ihvertfall 6-7 cm tvers over fra bein/fot til bein/fot. Fysj! Men ut kom den, og vi fikk fortsatt morgenen på omtrent normalt vis.
Etter å ha ryddet og vasket opp, satt vi kursen hjemover ganske tidlig. Men vi var enige i at det var veldig koselig, og at vi absolutt skal prøve å være flinke og bruke hytta litt oftere. Det er jo ikke lange veien å kjøre, og det er lett å kose seg der ute. Tenk at det skulle gå nesten 17 år mellom 2 overnattinger der for meg, og at etter over 14 år, er dette første gang Eileif sover der ute. Det er nesten litt skammelig.
Del dette på:
-
Vedlikehold i høyden
Jeg har 3 cacher som trenger vedlikehold. To av de er på en av trailene mine, den siste ligger ikke langt hjemmefra, men den er ille nok å komme til uansett. Planen var å fikse alle disse tre i løpet av ferien, men jeg er jaggu usikker på om det blir gjort. En av de fikk vi tatt i dag, og det er den som ligger i høyden, over Berby, og da tittet vi innom de to andre som også ligger oppe i høyden der samtidig.
Den første vi stakk innom er ved en bitteliten bålplass, godt bortgjemt fra allfarvei. Da hadde vi gått bittelitt over 1 km fra parkeringen, og vi hadde unnagjort omtrent halvparten av en grusom stigning (grusom for oss som ikke på noen som helst måte innehar kondis eller utholdenhet). Jeg satt regelen om å gå sakte veldig tidlig, ikke bare for min egen del, men også for Nairo sin del, han er jo ikke noen ungfole lenger.
Men vi kom oss opp, og ble belønnet med denne utsikten mot nord:
Og denne utsikten mot sør:
Vi klarte også å få til en team-selfie:
Her var det ingen problemer med cachen, og vi tuslet videre til neste cache. Da måtte vi opp den siste bratte kneika, og igjen var jeg dreggen som holdt farta nede. Det var heldigvis ikke kjempevarmt, men det ble varmt nok inne i skogen uansett.
Det er noen få skilt her, slik som dette:
I tillegg er det hengt ut rød-gule merkebånd her og der både til denne cachen og den siste, men jeg vet ikke om det er meninga at de skal være der permanent.
Vi fant frem til rett sted, og også her var alt i orden med cachen.
Så var det siste cache, den som jeg visste ikke hadde det bra. Nå er det mange år siden jeg var her sist, og nå som da ble det å gå litt på feelingen for å komme frem til rett sted. Heldigvis husket jeg nogenlunde rett, og restene av cachen ble funnet med en gang: loggboka var kilt fast i et tre, boksen og deler av lokket ble funnet på bakken. Så da var det bare å rigge klar ny cache og få den på plassen sin, samtidig som utsikten ble beundret:
Man ser ikke så mye der oppe, for det er mange trær rundt, men man ser langt og man ser hvor høyt oppe man er. I tillegg kan man se hovedveien mellom Ende/Berby og grensa, og man kan se grusveien som fører ned til Stenen i Enningdalselva. Og så bittelitt av Rødsvannet, da.
Da vi skulle gå tilbake, gikk vi rett på en sti vi ikke hadde sett på vei inn. Overgrodd sti, ja, men likevel lettere enn å bushe i halvmetershøyt blåbærris. For blåbær var det mye av på hele turen!
Det ble ca 3,5 km totalt, så det er ikke lange turen, men den tar på siden det er så bratt. Og en stor ulempe med å gå der på denne tiden av året, er all flåtten man drar med seg hjem. Nei, Eileif og jeg har ikke fått noen med oss, men vi har plukket rundt 40 flått av Nairo de siste 6 timene, og fremdeles dukker det opp en og annen som har gjemt seg i pelsen hans. Kan ikke huske sist det var så ille!
Men jeg skal ikke skremme bort noen fra å gå turen, uansett om du driver med caching eller ikke. Det er en superfin tur, og den bratte bakken er ikke så ille, bare litt ille. Belønninga du får på toppen med utsikt er vel verdt det!
Del dette på:
-
Langs Trollstien med lillemor
I dag fikk vi endelig til et treff med det eldste barnebarnet! Planen var å gå Trollstien på Ormtjern, og vi møtte de ved parkeringsplassen. Tok ikke lang tid før farfar måtte trå til og vise frem bittesmå babyfrosker, som hoppet alle veier rundt beina våre på vei opp mot Ormtjernhytta:
Vi måtte bruke litt tid på lekeplassen før vi gikk inn på selve Trollstien. Klart at ei sklie er mer spennende enn noe man ikke ennå kan se:
Hun klatret opp og sklei ned helt på egen hånd, tøffe lille jenta ❤
Det var masse troll å se på, og heldigvis var ingen av de skumle. Men så fort hun hadde sett ett troll, så skulle hun videre og se neste. De tre bukkene bruse var litt skumle til å begynne med, men da mammaen hadde satt seg på det første, var de ikke skumle lenger:
For ja, både lillemors mamma og pappa var med, og skravla gikk på oss kvinnfolk hele veien 😜
Vi spiste ved gapahuken som står halvveis på turen. Lillemor ville ikke ha stort med mat, og hun synes sjokoladekjeksene var teite fordi det ikke var ren sjokolade, men humøret og energinivået dalte ikke av den grunn 😆
Da vi var omtrent halvveis på den siste halvdelen, fant hun ut at å kaste stein var moro. Ekstra moro ble det da farfar bisto i å kaste stein i vannet, det sa jo plopp hele tiden:
Legg merke til korketrekkerkrøllene, jeg smelter! 😍
Tilbake ved Ormtjernhytta, og da var det sklie som var stas igjen:
Solbrillene på halv tolv hadde ingenting å si 😂 I tillegg ble det mer kasting av stein i vann sammen med farfar, før vi tuslet tilbake til bilene. 3 timers tur, et par kilometer, og da var både lillemor og jeg trøtte. Men fytte grisen for noen superkoselige timer! For ei trygg og skravlete lita jente, som det bare var moro å være sammen med ❤
Del dette på:
-
Enda en runde med knæsje sommernegler
5 uker har gått siden jeg fikk disse neglene:
Dere kan såvidt skimte at det har skallet av litt lakk på tommelen, og så knakk neglen på høyre pekefinger for et par uker siden, men begge deler er min feil.
I dag sa jeg til Maria at hun fikk frie tøyler, jeg ville ha knæsje negler denne gangen også, sommeren er jo ikke over! Dermed ble det disse:
(Beklager dårlig bilde)
Fun tip med glitter i selve acrylen og geleen. Og så rosa da 😍 Kan jo ikke si annet enn at jeg fikk ønsket mitt oppfylt, og jeg er v.e.l.d.i.g fornøyd!
Del dette på:
-
Et skikkelig skippertak i garasjen
Da Eileif og jeg giftet oss, sa min forlover masse fint i sin tale til oss. En av de tingene hun sa, som er veldig sant, er at jeg gjerne gjør ting etter skippertakmetoden. Jeg er ikke noe flink til å ta småting underveis, jeg “sparer” heller til jeg har en sabla jobb foran meg, og tar alt på en gang. Det gjelder ikke absolutt alt, men ganske mye 😉 Og det gjelder ihvertfall garasjen. Der har Eileif og jeg samlet søppel i nesten 17 år (de 3 første av de årene samlet jeg helt alene), men nå var jeg dritt lei. Derfor fikk vi levert en container om fredag, og da var det bare å gå inn og sette igang her:
Høyre side bruker jeg til min bil, så der var det ikke noe rot. Blomstene og lyktene ble satt inn for at de ikke skulle stå i veien ute. Dørene på venstre side tror jeg ikke har vært åpnet så lenge jeg har bodd her, og her ser dere hvorfor:
De uåpnede dørene er nå helt til venstre i bildet, og jeg står på “min” side og tar bildet. Er det mulig å samle så mye dritt? Greit, vi har ikke hengerfeste på noen av bilene, så det gjør det litt mer komplisert å få fraktet søppel til Rokkesøpla, men allikevel.
Vi tok mesteparten fredag kveld, litt småpusling lørdag, og siste rest i går. Og etter det så det slik ut fra samme vinkel:
Milevis forskjell! Alt som står til venstre for trillebåren er elektronisk avfall som vi skal ta litt pø om pø, bortsett fra den store snøskuffa, den skal ikke kastes.
Her kommer et bilde fra det venstre hjørnet fra før vi startet å kaste:
Og her er det samme hjørnet etter rydding:
Jeg er stolt, jeg!
Siste sammenligninger kommer her. Her står jeg med de uåpnede dørene i ryggen og tar bilde nesten rett inn:
Og sånn ble det til slutt:
Sykkelen har jeg ikke brukt på mange år, og jeg kommer nok ikke til å bruke den heller, men jeg klarte ikke kvitte meg med den. 3 av settene med hjul tilhører 2 biler vi ikke lenger har. Alt er piggdekk, men ett av settene har ikke lenger pigger, men der er felgene ganske bra. På de 2 andre settene er piggene ganske bra, så vi gir gjerne bort alle 3 sett hvis noen er interessert. Gi en lyd fra dere, så kan jeg sjekke dimensjoner og sånt, men de har tilhørt en ’98 Toyota Corolla og en ’02 Peugeot 307SW.
Her er containeren:
Kunne fått plass til mer, men hadde ikke mer å kaste. Eller, det er vel å lyve, men vi hadde ikke gjort klart mer å kaste 😜 Men jeg er altså så stolt av jobben vi har gjort, og når vi blir kvitt det elektroniske avfallet og får hengt ting opp på veggene, så er det faktisk mulig for Eileif å parkere sin bil i garasjen også. Hvis han vil 😊
Del dette på:
