Litt om det meste
-
Historien gjentar seg selv…
…når man ikke gjør noen endringer.
La meg først gjøre det klinkende klart at jeg vet at jeg har skyld i dette selv, på alle mulige måter. Det er ingen andre enn jeg som kan, skal eller må ta ansvaret for dette, og dette er ikke et forsøk på å få medlidenhet, det er bare for å forklare tingenes tilstand.
Noen av dere husker kanskje at jeg i mars hadde en hevelse på utsiden av venstre kjeve, innlegget er her. Jeg feiget jo ut og fikk ikke trukket de to tennene, og de sitter fremdeles fin plassert der de alltid har vært. Men jeg har flere tenner som burde vært ute, og mandag morgen merket jeg resultatet av at nok en av de ikke har blitt trukket. Hoven på utsiden av høyre kjeve. Håpet i det lengste at det skulle gå over, men i går morges kapitulerte jeg da jeg så sånn ut:
Ringte tannlegen og fikk en akuttime kl. 0830 som resulterte i penicillinkur og at tanna må ut. Jeg må kvinne meg opp til å trekke den så fort som overhodet mulig. Sukk…
Dro tidlig hjem fra jobb da jeg hadde så vondt at jeg egentlig bare hadde lyst til å gråte, og jeg som aldri sover på dagtid omtrent uansett hvor syk jeg er, sovnet i 2 timer da jeg kom hjem.
Utover kvelden i går ble det bare verre og verre, det var vondt å åpne munnen, og det var sånn pulseringsvondt hele tiden. Tidlig i seng, da så det sånn ut:
Sov ikke spesielt godt i natt, og bestemte meg med en gang jeg sto opp at jeg bare måtte holde meg hjemme i dag. Tannlegen anbefalte at jeg skulle holde meg i ro, men jeg er nå en gang skrudd sammen sånn at jeg aller helst drar på jobb uansett. Men jeg tror det var fornuftig, så kan jeg heller prøve meg pent på jobb i morgen. Bedre med noen timer på jobb enn ingen. Og nå som penicillinen begynner å virke og hvile også gjør sitt, så har det gått bedre utover dagen i dag. Nå ved middagstider så jeg sånn ut:
Selv om det fremdeles er godt synlig, så er det i mine øyne en tilbakegang fra i går, og det er bra! Så nå satser jeg på en god natts søvn og enda mer bedring til i morgen. Og så får vi bare se hvor lang tid jeg trenger på å kvinne meg opp til trekking…
Del dette på:
-
November 2021
Månedens høydepunkt:
Konserten med Maria Mena:
Månedens bøker:
Noe i vannet av Catherine Steadman:
Beskrivelsen på baksiden av boka virket veldig interessant, og de første hundre-og-noen sidene er spennende, interessante og fengende på alle måter. Så kommer det som er grunnlaget for hele historien, og jeg klarer ikke for mitt bare liv å fatte hvorfor hovedpersonene bestemmer seg for å holde funnet hemmelig (disse tre ordene står også på baksiden av boka, så jeg røper ingenting ved å si det). Det er ingenting i beskrivelsen av disse personene som tilsier at de skulle ta et sånt valg, og ingen “vanlige” mennesker ville gjort det samme valget. Derfor faller hele resten av boka og resten av historien rett i bakken, og det blir bare tåpelig og idiotisk.
Terningkast 1.Cilkas reise av Heather Morris:
Jeg husker ikke nok av det første boka til å helt sette pris på tilbakeblikkene i denne boka, men denne boka går allikevel like rett i hjertet mitt som den første gjorde. Sterkt, varmt, brutalt, fylt av kjærlighet, desperasjon, og et ønske om å håpe, men ikke håpe for mye.
Terningkast 5 og favorittbok!Månedens Nairo:
Vakre, tannløse lille gutten min:
Bortsett fra at han så å si ikke har underull igjen, så er alt tilsynelatende bra med han. God form, normalt humør, spiser og drikker som han pleier.
Månedens geocaching:
Jeg har kun vært ute og cachet 2 dager i november. Den første dagen var turen til Askim og omegn, der det ble 30 funn. Her er gangbrua ved Fossum bro:
Den andre dagen var eventet mitt om søndag:
Månedens strikketøy:
Har ikke vært kjempeivrig på strikkinga i november, men ansiktskluten ble ferdig:
Jeg har to venninner som ønsker seg temperaturskjerf, jeg har såvidt begynt på det ene:
Månedens naturbilde:
Elva under Fossum bro:
Del dette på:
-
Gamle og nye lys
Vi fikk pyntet litt i går, akkurat som vi pleier på 1. advent. Til stor glede for Eileif og litt for meg selv, tente jeg Eileifs fargede lys på garasjen:
Selv om jeg absolutt liker hvite lys best, så er det litt dekorativt med disse også.
Om lørdag var jeg innom Clas Ohlson for å kjøpe batteridrevet lyslenke til kransen på døra. De var utsolgt, så jeg tok en sjanse og kjøpte noen veldig billige på Europris istedenfor. Og vakkert ble det:
Men akkurat som jeg leste i anmeldelsene på lyslenka, så tåler de ikke kulda. Og det kunne jeg jo egentlig gjettet meg frem til, for jeg ser jo hvor fort batteriene i GPS’en tar kvelden når det er kaldt. Men jeg har ikke noen stikkontakt i nærheten av døra, så da får det bare være. Eller så må jeg kjøpe en varmelampe med lang skjøteledning, ha varmelampa over døra så den varmer opp batteriene. Så lurt! 😀 *ikke*
Del dette på:
-
1. adventsevent 2021
I fjor satt Covid-19 en stopper for å holde adventseventer, men i år er vi igang igjen, og jeg var førstemann ut. Og jeg la det til nøyaktig samme sted som jeg har hatt alle adventseventene mine, nemlig ved grillhytta på Prestebakke. Eileif skal jobbe natt og prioriterte derfor søvn fremfor event (noe jeg har full forståelse for, men han sa da jeg kom hjem at han synes det var synd å ikke få vært med <3 ), så jeg var litt nervøs for om jeg ville klare å få igang noe bål. Vel, jeg fikk det igang, men det sluknet igjen, så heldigvis var det en av deltakerne som tok ansvar og hjalp meg å få fart i det igjen:
Det endte med 13 tobeinte og 2 firbeinte, noe som er veldig bra når jeg har event langt utenfor allfarvei. De firbeinte fikk logisk nok mye oppmerksomhet, og ved å lage noen lyder fikk jeg litt oppmerksomhet også:
Fine gutter!
Det var småkjølig i dag med -2 grader og litt vind, men jeg fikk allikevel en form for førjulsfølelse. Og bålet hjalp på varmen:
Og det virket som om folket koste seg like mye som jeg gjorde:
Nå gjenstår det 3 eventer på Kruseter, i den nye Byhagen og på Tillikor, jeg får kanskje vært med på 2 av de.
Del dette på:
-
Sesongens første snø 2021
Da jeg våknet i morges, altfor tidlig til å være en fridag, som vanlig, og åpnet gardinene, var det dette som møtte meg:
Noen mener det er frost eller rim, jeg er 100 % sikker på at det er snø. Derfor sier jeg at sesongens første snø har kommet, og her er den tradisjonelle statistikken:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.
2017: 14. november.
2018: 27. oktober.
2019: 8. november.
2020: 3. desember.
2021: 27. novemberLitt senere enn gjennomsnittet på min ørlille statistikk ser det ut som, men allikevel helt innafor. Nå ønsker jeg meg null snø frem til lille julaften 😉
Del dette på:
-
Resultatet av Nairos blodprøve
Jeg våknet i natt og stusset litt over at Nairo ikke lå på soverommet hos meg, men var for trøtt til å egentlig tenke noe mer over det. Da jeg våknet i morges, en liten stund før klokka skulle ringe, synes jeg at jeg hørte snorkingen til Eileif litt nærmere enn normalt, og da jeg sto opp fant jeg Eileif sovende på sofaen. Han ville ikke gå fra Nairo i går kveld <3
Nairo har hatt det helt fint i dag. Fått oppbløtt tørrfôr til både frokost og middag, fått smertestillende, og alt har vært omtrent som normalt.
Veterinæren ringte meg like etter jeg kom hjem fra jobb, og blodprøva viste ikke noe unormalt. Litt forhøyede leververdier, men fremdeles helt innenfor normalen, og det bør ikke sjekkes igjen før om et år hvis han ellers oppfører seg som normalt og ikke utvikler noen symptomer på noe som helst. Jeg glemte i skrive i innlegget i går at de hadde sjekket prostataen hans, og den var også fin. Så det eneste veterinæren kunne tenke seg som kunne ha en innvirkning på pelskvaliteten, er en kur han gikk på tidlig i år da han slet litt med å tisse og han hadde litt forstørret prostata. At det tar så lang tid før en bivirkning vises, kan komme av pelsens voksemønster eller hva jeg nå skal kalle det. Og vi ble enige om at så lenge han spiser og drikker normalt, og ikke det dukker opp noen andre symptomer, skal vi ikke gjøre noe mer. Men hvis han fortsetter å bare miste pels og ikke få noen ny underull, må vi jo grave litt mer i dette. Og jeg føler meg helt komfortabel med den avgjørelsen. Men det er ikke til å stikke under en stol at han ser veldig stusselig ut uten manken sin.
Han var helt klar for godbiter i ettermiddag (bare myke godbiter!!), og selv om man ser at han mangler 4 fortenner, så legger man liksom ikke merke til det allikevel:
Løfter jeg litt på overleppa, er det lett å se:
1 borte oppe, 3 borte nede. Og så mangler han en jeksel, den ble skadet og trukket for noen år siden.
Så nå satser vi bare på at det fortsetter å gå bra, og jeg sier til stadighet til Nairo at han må begynne å gro litt underull igjen. Gjenstår å se om han hører på meg 😉
Del dette på:
-
Tannrens, tanntrekking og blodprøve
Først: Bildene i dette innlegget er elendige øyeblikksbilder, men jeg tror dere skal kunne se hva som foregår 🙂
I dag tidlig hadde Nairo time for tannrens. Eileif har friuke, så han dro ned med han imens jeg satt nervøs på jobb. For er det noe jeg virkelig hater, så er det å legge hund i narkose. Jeg er altså så redd for at det skal skje noe at det grenser til å være latterlig. Men Nairo hadde sovnet etter å ha kastet opp to ganger (helt normalt til han å være), og Eileif hadde dratt hjem siden det skulle ta noen timer.
En time inn i tannrensen, ringer veterinæren til meg. Jeg trodde jeg skulle få et lettere hjerteinfarkt, for jeg så jo for meg det verste med en gang! Men hun ba om tillatelse til å trekke 4 fortenner som absolutt trengte å komme ut, og det sa jeg så klart ja til.
Etter det hørte jeg ikke noe mer før Eileif sa at de var på vei hjemover ved 13-tiden, og da var Nairo allerede våken. Men jeg var veldig spent på å se hva som ventet meg da jeg kom hjem, og siden Eileif da var i gang med middagen, var det dette som ventet meg:
En stort sett blid og fornøyd gutt, hurra! Titter dere nøye etter på bildet over, kan dere kanskje såvidt skimte at han er rimelig tannløs nede foran, de trakk 3 der og 1 oppe. Og så kan dere kanskje se bittelitt rester etter blod i skjegget hans, jeg gidder ikke stresse han med å vaske bort det riktig ennå.
Han var i god nok form til å tigge også:
Veldig deilig å se at han er våken, selv om han også er litt sliten. Han får smertestillende, så han skal ikke ha noe vondt.
De tok også en blodprøve av han i dag:
(det er en liten barbert flekk nesten midt i bildet)
Hovedgrunnen til blodprøven var at Nairo har røytet og fremdeles røyter noe så inn i granskauen nå i høst. Ja, han har to store røyteperioder hvert år, men nå er det så ille at han har mistet all underull i manken/kragen, og mye på andre steder av kroppen også, og det har aldri skjedd før. Forhåpentligvis er det ikke noe galt, men det er bedre å sjekke enn å la det være. I tillegg er han en voksen gutt (bursdag om 9 dager), så det er også greit å se at alt annet er ok også.
Han fikk ikke frokost i morges, så oppbløtt tørrfôr gikk ned på høykant til middag nå i kveld. Og det er godt å se <3
Del dette på:
-
Alenecaching i Askim og omegn
Det er 4 uker siden forrige cachefunn. Ikke på noen måte frivillig, men sånn ble det. Forrige turen var sammen med Eileif, lørdagen etter valgte jeg å ikke cache siden jeg uka etter egentlig skulle tatt 300 på ett døgn. Men den lørdagen gikk jo i vasken siden jeg ble syk. Og forrige lørdag var jeg fremdeles ikke helt i form, pluss at jeg var på konsert på fredagen, så jeg valgte å holde meg hjemme. Så i går måtte/ville/skulle jeg ut, og for å være sikker på at jeg kom til å klare denne månedens fjelltopp i challenge-perioden, valgte jeg å dra til Askim, der det er flere lab-runder jeg ikke har tatt. Da får jeg kjapt både poeng til challengen og mange funn.
En av lab-rundene var statuer i Askim, og denne damen var en av de jeg fikk hilse på:
Jeg var også bortom Askim stasjon både på grunn av lab-runden og på grunn av en tradisjonell. Søt stasjonsbygning!
Da jeg kom til bonusen for lab-runden, var det tydelig at det hadde nylig vært hogst/tynning i det lille skogområdet, så jeg forsøkte å lete etter cachen blant kvister og greiner på bakken. Idet jeg er i ferd med å gi meg, får jeg øye på noe som kanskje kunne være cachen, men da jeg banet meg vei inn i sammensuriumet av greiner, trodde jeg at jeg hadde tatt feil. Helt til jeg får øye på opphenget, og dermed cachen under en grein. Fikk skåret av opphenget og sendt melding til CO med hvor jeg plasserte cachen.
Så dro jeg til Askim museum for lab-runde med bonus og en tradisjonell. Mange fine, gamle bygninger, her er to av de:
Slet litt med den tradisjonelle her, ellers gikk resten greit.
En park&grab, så var det Fossum bro som sto for tur. Da startet jeg med den tradisjonelle ved dette minnesmerket:
Så var det 4 av lab-cachene, hvor jeg blant annet fikk se dette flommerket:
Helt latterlig hvor høyt vannet har gått!
Videre over gangbrua, og da fikk jeg tatt et ordentlig bilde av Fossum bro:
Nok en tradisjonell sto før tur, før den siste lab-cachen, som skulle ta meg opp til Fossum brogalleri. Jeg hadde aldri hørt om brogallerier før i går, så dette var en spennende oppdagelse:
Dette skiltet står nede ved brua, der hvor sti og vei møtes. Og det jeg så når jeg tittet opp, var dette:
Lite ante jeg at de små, små “vinduene” i fjellveggen skjulte 32 meter med gang, haller, og masse mer!
Opp trappa på venstre side, og vel oppe møtte dette meg på utsiden:
Så ventet jeg til en skokk med ungdommer og deres voksne følgesvenner var ute, før jeg dristet meg noen meter inn i brogalleriet:
Sånn så det ut uten blitz:
Så jeg snudde meg kjapt rundt og kom meg ut igjen:
Hadde jeg ikke vært alene OG hadde jeg hatt med meg skikkelig hodelykt/lommelykt, skulle jeg gjerne prøvd å gå litt lengre inn, for dette var spennende!
Her er oversikt over rominndelingen:
Tuslet så til bonusen for lab-runden, det var ikke mange meterne å gå, men både kondis og legg sviktet meg. 4 uker uten særlig bevegelse har satt meg langt tilbake, så jeg har en jobb å gjøre fremover.
Klokka var begynt å bli såpass mye at jeg måtte tenke på hjemturen. Men jeg rakk å ta 7 park&grab til på veien, og jeg endte opp med 15 lab-cacher, 12 tradisjonelle og 3 mysteryer i går, totalt 30 funn. Dette var mer enn nok til å klare denne månedens challenge-fjelltopp, og det var mer enn nok til at jeg er strålende fornøyd. 30 på én dag er ikke hverdagskost lenger, og skulle det ikke bli flere funn i november, skal jeg si meg rimelig fornøyd allikevel. Det eneste som ikke var noe morsomt i går, var kondisen, leggen, og det å ikke ha noen å dele turen med. Må ta med Eileif til brogalleriet en gang! 🙂
Del dette på:
-
Så ble det litt julete allikevel
Jeg mistet neglen på langfingeren om søndag, så de siste dagene har venstre hånd sett slik ut:
Sånt skjer 🙂
I dag skulle jeg gi Maria frie tøyler, men ikke noe i hvitt, ikke noe i gult og ikke noe typisk jul. Hun ba meg komme med forslag på farge, og jeg synes fargen hun hadde på sine negler var veldig fin, så jeg ba om den i kombinasjon med noe sølv. Og slik ble de:
Veldig fint, og nesten sånn juletreet vårt blir pyntet hvert år 😀 Så da ble det litt jul over neglene selv om jeg ikke egentlig hadde lyst på det, og det er helt greit. Skal tilbake på bittelille julaften, så da får jeg ihvertfall gå for noe ikke-jul :p
Del dette på:
-
Høyt oppe og litt under middels
Om torsdag fikk jeg dratt innom senteret en tur etter jobb, og for første gang synes jeg det var vondt å se på alle forslag til farsdagsgaver. Jeg har levd i 38 1/2 år uten pappa og klart det alltid har vært sårt å “bare” kjøpe en blomsterbukett til graven hans, men nå traff det meg skikkelig at jeg ikke får skjemt han bort med en gave. Men roser skal han alltid få, gratulerer med dagen, englepappaen min <3
Jeg hanglet meg gjennom jobb både torsdag og fredag. Fredag dro jeg hjem fra jobb og tok livet med ro, før jeg dro tilbake til byen på kvelden. Er jeg på sydsiden i byen på kvelden, MÅ jeg ta et bilde som dette:
Hvorfor jeg var på sydsiden? Jo, jeg skulle endelig få se og høre Maria Mena live! Det har jeg hatt lyst til i gudene vet hvor mange år, så da billettene ble sluppet i mars, gadd jeg ikke engang å prøve å få med meg noen, jeg bestilte sitteplass til meg og kun meg (for jeg klarer ikke stå i 2 timer, og ikke hadde jeg sett henne hvis lille jeg skulle stå blant normalhøye folk). Og for en konsert! 760 mennesker:
Og jeg koste meg fra start til slutt, med både smil, latter og tårer. Dama er nydelig på alle måter, og da hun i tillegg spilte begge mine favorittlåter, måtte jo bare kvelden være perfekt:
Jeg lever fortsatt på den magiske opplevelsen denne konserten var, men resten av helgen har vært tung. Formen er fremdeles ikke bra, lite søvn har ikke hjulpet, og jeg har rett og slett bare vært nedfor. Og det er det lov å være en gang i ny og ne, så lenge man ikke blir der nede over lengre tid.
Del dette på:
