Litt om det meste

  • Elg på epleslang

    Tredje dagen hjemme med feber, hoste, sår hals og generelt veldig lite energi. Dagene går med til å sløve i sofaen eller foran pc’en, glane på mer eller mindre dårlige program/videoer, og ytterst lite ellers. Men i morges fikk Nairo og jeg oss en overraskelse da jeg gikk ut på gårdsplassen med han. Idet vi kommer til hans favorittre og jeg titter rundt hjørnet av huset, får jeg øye på en elg nederst i hagen! Det er jaggu ikke ofte, og elgen fikk umiddelbart øye på oss også, så jeg dro med meg Nairo tilbake så vi ikke skulle forstyrre elgen. Nairo fikk tisset, og vi gikk rett inn igjen så jeg fikk tatt noen bilder gjennom vinduet:

    Den var helt klart på epleslang:

    Så håper jeg bare at den ikke blir full, for jeg har ikke det minste lyst på en mannevond elg i traktene. Men det var utrolig koselig å ha den her en liten stund, og jeg finnes ikke redd så lenge jeg har retrettmuligheter.

  • En dårlig helg

    Det er ikke mer enn 2 uker siden jeg skrev om en god helg, så med tanke på at alt må balanseres og være i likevekt, er det vel rett og rimelig at det måtte komme en dårlig helg. Den kom denne helgen.

    Onsdag kveld begynte jeg å få vondt i halsen på en måte jeg ikke har hatt vondt før. Torsdag ettermiddag var jeg forkjøla, eller ihvertfall det jeg håpet var forkjøla. Jeg dro på jobb fredag morgen og fikk tatt en hurtigtest for å utelukke covid-19, heldigvis og takk og pris var den negativ. Ble på jobb, og måtte “lide” meg gjennom et nytt påfunn, nemlig “noe morsomt første fredag hver måned”. Jeg er så lite glad i sånt, men jeg stiller opp når jeg må, og denne gangen var det “Barte-fredag”:

    Resten av helgen har jeg sett sånn ut:

    Det har blitt mye glaning på gamle videoer av Kara and Nate:

    Jeg har anbefalt Youtube-kanalen deres tidligere, og jeg anbefaler den gjerne igjen. Jeg er egentlig ikke noe glad i å reise, men det er vel ikke et eneste sted jeg ikke kunne tenke meg å dra etter å ha sett videoene deres, selv et cruise til Antarktis frister, og jeg hater båt og kulde!

    Men spiselig kulde kan jeg like, spesielt når halsen er sår:

    Du må være rimelig glad i mint for å virkelig like denne. Det er ikke jeg, men den gikk ned.

    Det har blitt mye tv-titting, i går var det semifinalen av Skal vi danse, i dag ble det Maskorama på Nett-TV:

    Ja, jeg visste hvem som røk ut før jeg så programmet, nei, jeg hadde aldri gjettet det. Eileif er bombesikker på hvem Heldiggrisen er, jeg er ikke sikker på noen som helst, men har noen tanker.

    Og så har det blitt mer is:

    Denne var veldig god!

    Men det absolutt aller verste denne helgen, var å måtte avlyse noe jeg har hatt lyst til i et par år, og som har vært planlagt i halvannen uke. I Vestfold finnes det en trail på 300 cacher, og jeg har hatt så lyst til å prøve meg på minst 200 på ett døgn. Flesteparten av de jeg kjenner har tatt hele eller deler av trailen, men for halvannen uke siden fikk jeg en forespørsel fra to som ikke har tatt den, og så klart jeg ville være med! Alle planer var lagt, jeg hadde nesten pakket ferdig, og så kom forkjølelsen. ${€$@@€{]}!!! (<- sett inn alle de stygge ordene du vil). Hadde ikke feberen og hodepinen vært på plass, så hadde jeg kanskje klart å være til nytte, for man må være minst 3 aktive deltakere på en sånn tur (en som kjører og to som bytter på å finne cacher), men jeg bare visste at jeg kom til å være mer til bry. Så jeg måtte avlyse 🙁 Og ikke bare er jeg lei meg for å gå glipp av muligheten, men jeg satt jo de to andre i en vanskelig situasjon også. Nå ordnet det seg heldigvis for de, en annen steppet inn på veldig kort varsel (og de tok hele runden på 300 cacher!), men når pokker skal jeg få en sånn mulighet igjen? Fader altså, dette var den dårligst timede forkjølelsen noen sinne! Og hvis det ender med at jeg er for dårlig til å dra på min første Maria Mena-konsert til fredag, da graver jeg meg ned og blir der. Blæh!

  • Genseren er ferdigstrikket

    Jeg husker ikke lenger hvor lenge det er siden jeg startet på denne genseren, men det ble et langtidsprosjekt. Hovedsakelig fordi jeg hater å strikke med 5 pinner, som var mitt eneste alternativ på ermene. Men nå er den ferdig, mye takket være en snill kollega som tok monteringen!

    Om jeg er fornøyd? Vel, jeg er stolt over å ha strikket en genser helt alene, men jeg kommer ikke til å strikke flere gensere. Jeg koser meg ikke med det, det blir altfor mye konsentrasjon og pirk for meg. I tillegg er jeg ikke flink til å strikke mønster med to farger, jeg strammer altfor mye så mønsteret blir ikke pent. Tro meg, jeg prøver å strikke løsere/ikke stramme trådene for mye bak, men som dere ser, så blir det ikke bra nok. Og jeg sikter ikke etter det perfekte, det skal jeg love dere. Og så synes jeg garnet klør bittelitt, og jeg hater klær som klør. Men jeg kan sikkert bruke den med en langermet tynn ullgenser under på kalde dager. Men jeg er fornøyd med at den er ferdig!

  • Oktober 2021

    Månedens høydepunkt:
    2. gang på Escape room sammen med C:

    Bursdagen min (selvsagt!):

    (lyktene har blitt slått av og satt inn for vinteren nå).

    Første tur til Sverige på 20 måneder:

    1. gang på Escape room sammen med Eileif:

    Månedens bøker:
    Den engelske piken av Katherine Webb:

    Denne slet jeg virkelig med. Jeg synes den mangler både en konkret historie og fremdrift, jeg fikk aldri helt taket i hvor boka ville ta meg. De siste 100 sidene ble bedre, og jeg forsto hensikten og målet, men det gjorde ikke at boka ble bra. I tillegg synes jeg nå i etterkant at beskrivelsen bak på boka ikke står i stil med innholdet.
    Terningkast 2.

    Månedens Nairo:
    Søte gutten sitter på plass og venter på belønning:

    Enda søtere gutten skakker på hodet og prøver å forstå hva jeg sier:

    Månedens geocaching:
    Turen til feltspatgruva ved Isebakktjern i Råde bød på nydelig natur og spennende steder:

    Og så var det stort å cache i Sverige igjen:

    Månedens strikketøy:
    Måtte bare finne på noe kjapt og lett imens jeg ventet på en ladning med garn, og dermed ble det starten på en liten ansiktsklut:

    På ingen måte ferdig, og jeg irriterer meg over måten bomullsgarn vrir/tvinner seg på.

    Månedens naturbilde:
    Fra Isebakktjern i Råde:

    Og fra gårdsplassen vår:

  • Skjørt til meg selv er ferdig

    Nå har jeg blitt helt ferdig med skjørtet til meg selv:

    Lunt ribbeskjørt strikket i Merino Extra Fine (mitt favorittgarn). Det ble litt lenger enn jeg hadde sett for meg, men det gjør absolutt ingenting. Her har jeg trukket det godt opp på magen, og det er sånn jeg helst vil ha det:

    (se bort ifra rot i bakgrunnen og flekker på speilet…)

    Skjørtet er verdens enkleste tidtrøyte, jeg tror dette er tredje gang jeg strikker et sånt skjørt, og det finnes ikke enklere som fremdeles er fint å se på. Veldig tøyelig er det også, gjelder bare å strikke det litt lengre enn det man tror.

  • En god helg

    Her om dagen ble jeg oppmerksom på at Eva, som driver Gårdsbutiken utenfor Strömstad, var kommet hjem fra jaktferie, og da ble lørdagens planer veldig enkle å legge: Eileif og jeg skulle til Sverige! Nairo kan ikke være med da vi ikke har begynt å gi han “svensketabletten” etter grenseåpningen igjen, så han måtte dessverre bli hjemme.

    Nå er det mer eller umulig for meg å dra noe sted uten å cache, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har en mann med tålmodighet nok til å bli med på å kjøre noen omveier. Sånn ble det også i går 😉

    Vi startet med en cache ved noen helleristninger, og så videre til nok en cache ved helleristninger. Denne siste var en helg genial utgave av en cache, så der vanket det et favorittpoeng. Så videre til en laksetrapp, der kom vi først til en veldig fin liten bro:

    Laksetrappa var rett til høyre for brua, og Eileif begynte umiddelbart å se etter vak. Han er, skal vite, en ivrig fisker som aldri fisker 😉 Men det var veldig fint der!

    Eileif fant cachen, og var veldig fornøyd med det 🙂

    Så kjørte vi til Grebbestad og tok to kjappe cacher der, før vi kjørte i retning Strömstad på E6. En stopp ved avkjørselen til Lur ga os nok en cache, og så skulle vi egentlig gjennom Strömstad og videre mot Nordby, men vi endte opp med å handle i Strömstad istedenfor. Da fikk vi ikke handlet alt vi skulle ha, og jeg gikk glipp av noen cacher jeg hadde sett meg ut, men Eileif kan handle til uka og jeg har cacher til gode 😉

    Så stoppet vi på en cache til på vei til Gårdsbutiken, før vi fikk noen koselige minutter sammen med Eva. Har ikke sett henne siden en stund før pandemien stengte grensene, så jeg merket godt i går hvor mye jeg har savnet henne! <3 Fikk også handlet litt godis til Nairo, det blir han aldri lei seg for 😉

    Det ble litt kasting av ved utover ettermiddagen i går (kasting fra innkjørselen og inn i vedboden), godt å ha det i hus og jeg håper det holder store deler av vinteren:

    I dag kom regnet tilbake, så Nairo og jeg tok oss en tur langs grusveien. Han fant nok å lukte på:

    Og det han luktet på satt synlige spor på snuta hans:

    Gjørme lukter tydeligvis godt 😉

    Jeg vet ikke om andre nordlendinger er enige med Eileif, men dagens middag var det han kalte nordnorsk fish&chips:

    Jeg synes det var rasende festlig 😀

    2 måneder igjen til julaften i dag (fyttegrisen, jeg må få kjøpt julegaver!!!), 7 1/2 arbeidsuker igjen til juleferie!

  • Escape Room og Kokkekollektivet

    Da C og jeg var på Escape Room for 17 dager siden, ble vi vel egentlig enige om å ta en tur igjen rundt jul. Men så har jeg vært så irritert på at vi ikke ble ferdige med rommet at jeg har kjent at jeg ikke har hatt lyst til å vente helt til jul. Heldigvis fant vi fort en dag som passet oss begge, og jeg har nesten nettopp fått lønning, så i dag dro vi tilbake for tredje gang, fullt bestemt på at dette skulle vi klare!

    Vi brukte i underkant av 15 minutter på å komme dit vi måtte gi tapt forrige gang. Og da var det bråstopp igjen. Vi prøvde en haug med forskjellige løsninger, gikk gjennom alt vi hadde gjort tidligere i rommet, prøvde ting vi egentlig ikke hadde noe tro på, bare sånn for å ha prøvd. Men nei, vi kom ikke videre i det hele tatt. Så da timen var over, forklarte vi frustrasjonen til hun som jobbet der, og forklarte at vi uansett ikke kom til å dra tilbake nok en gang. Nå ville vi bare ha løsningen. Etter at hun hadde sett gjennom det vi hadde gjort, og sett at vi ikke hadde glemt noe, sier hun at vi har klart rommet, men det var tydelig noe galt med den siste mekanismen. Vi hadde gjort alt riktig, men ikke fått noen uttelling for det helt på slutten, og dermed fikk vi ikke tak i den siste koden som skal inn i nettbrettet, for å fortelle “spillet” at vi har klart det. Det betyr også at vi egentlig klarte rommet forrige gang vi var der, noe som jo er gledelig å vite, men irriterende allikevel. Heldigvis var damen snill og sa vi skulle få en deal på det andre rommet de har. Og det har jo Eileif og jeg tenkt å prøve oss på, så det passet bra. Så da kan C og jeg skryte av at vi har klart rommet på kun 2 forsøk 😀

    Til jul i fjor ønsket C seg en tur på Kokkekollektivet sammen meg, og hun ønsket seg spesifikt tirsdagsbiffen. Siden det klaffet med Escape Room i dag, så klaffet det også med en kjapp middag:

    (godt man kjenner kokken/eieren, så han kan bistå med å ta bilde 😉 )

    Tirsdagsbiffen går rett og slett ut på at de hver tirsdag serverer en eller annen form for biff, forskjellig fra uke til uke. I dag var det denne varianten:

    Namnamnam! Og kun kr. 169,-. God jul, C! 😀 Og takk for 3 morsomme og litt frustrerende turer til Escape Room! <3

  • En nydelig høstdag i går

    I mitt hode skal søndagene tilbringes hjemme. Ta livet med ro, titte på tv, bare sløve. Når været blir så bra som det var i går, er jeg nesten litt sur på meg selv for at jeg ikke klarer å komme meg ut i naturen, men nå om dagen er det løse jakthunder nesten over alt, så det er greit å ikke ta med Nairo til skogen også. Derfor holdt vi oss langs veien, og fikk en fin tur allikevel. Se på dette været:

    Og utsikten utover jordene:

    Nairo i et sekund hvor han hadde tid til å løfte snuta fra bakken:

    Han fortsatte med snuta i bakken, og da vi skulle passere tomta til naboen, ble han ekstra interessert. Jeg antok en hund hadde gått der, men etter en stund fikk jeg øye på pus:

    Nairo fikk ikke øye på pus, får dere øye på pus? 🙂

    Utpå ettermiddagen tok vi nok en tur ut, og selv om sola går ned tidlig nå, er det fremdeles helt nydelig:

    Selv de døde løvene er vakre i den gyldne solnedgangen:

    Og det fine treet på gårdsplassen som ikke har sluppet alle bladene sine ennå:

    Kanskje dette er siste året treet står? Det er litt for nærme huset nå, sånn egentlig, men det gjør litt vondt å skulle ta avgjørelsen om å felle det også.

    Min godt voksne pelsdott bød opp til lek:

    Han ser spinnvill ut på bildet, men han var helt klar for å leke, og kastet seg ned i lekeposisjon mange ganger <3 En nydelig søndag!

  • Shopping og caching i Sverige

    Den lille turen jeg hadde over grensa for 11 dager siden var på langt nær nok, så i går lastet jeg over noen cacher og satt kursen mot Nordby. Før covid-19 var jeg ikke særlig ofte på Nordby, og det var egentlig ikke noe spesielt jeg skulle ha i går, men jeg bare måtte over 🙂

    Startet med å fylle bensin, og kjørte så 30 meter til en av cachene på parkeringsplassen på Nordby. Men få meter unna GZ sto det noen som lekte tetris for å få alt de hadde kjøpt inn i bilen, og jeg skjønte det kom til å ta sin tid. Så jeg kjørte ut av parkeringsplassen og en knapp kilometer og tok den første cachen der istedenfor. Ved en nydelig liten skogsvei:

    Så kjørte jeg tilbake til Nordby, parkerte og gikk og tok en annen cache, før jeg gikk inn på senteret:

    Det var en merkelig opplevelse…. Mye folk, men ikke så mye folk som jeg vet det kan være der. Jeg fikk kjøpt noen julegaver på Clas Ohlson og Panduro, gikk innom Skopunkten og apoteket uten å komme ut med noe, og så var jeg egentlig ferdig. Hadde jeg ikke skullet cache mer, hadde det nok vært en del mat det hadde vært fornuftig å kjøpe med meg, men Eileif skal over til uka.

    Så kjørte jeg noen meter inne på parkeringsplassen for å finne en cache til. Der hadde hodet mitt bestemt seg for hva jeg så etter, og det fant jeg ikke, så frustrasjonen økte. Til slutt klarte jeg å tenke annerledes, og da fant jeg cachen i løpet av sekunder. Panneklask! Når jeg så skulle replassere, kom en bobil og parkerte 5 meter unna. De skulle ordne med gassflasker og barnevogn og jeg vet ikke hva, så jeg måtte vente en god stund før jeg fikk plassert cachen tilbake. Så kjørte jeg ned til den jeg hadde stoppet ved først, og nå gikk det helt fint å få logget den. Den var forøvrig av en type jeg ikke har sett før, veldig bra installasjon!

    Det ble en park&grab på vei til Strömstad, og i Strömstad var det 3 challenges som sto for tur. Den første gikk kjapt og greit med en halvveis ikke bra parkering. Neste parkering var stor og fin, og da fikk jeg meg en gåtur på et par hundre meter hver vei. Den siste challengen jeg gikk for måtte jeg kjøre forbi på vei til challenge nummer 2, men på vei tilbake var det ledig plass, og da ble cachen funnet enkelt og greit.

    Neste stopp var parkeringsplassen på Daftö. Her burde jeg betalt for meg, men jeg var ute av bilen i maks 4 minutter, Daftöland er stengt og parkeringsplassen var tom, så jeg følte det var innafor. Så håper vi på et bedre år for campingen og attraksjonene neste år:

    For noen år siden tok jeg en liten trail hvor jeg ikke fant en av cachene. Dette er langs en kjørevei, men Nairo og jeg gikk veien imens Eileif var og handlet, og den cachen vi ikke fant da skulle sitte høyt oppe i et tre hvor man trenger stang for å få ned cachen. I går var det naturlig for meg å kjøre den veien hjemover, og etter å ha lest noen logger øynet jeg muligheten for at cachen hadde blitt litt enklere med årene. Og det hadde den! Alltid deilig å få logget den siste i en trail, selv om det innebar litt bushing:

    Siste stopp for dagen ble ved bensinstasjonen og fast food-sjappa i Skee. Da jeg parkerte, så det ut som om en annen bil sto like ved GZ, så jeg gikk inn og kjøpte meg en lyxshake så lenge:

    Da jeg kom ut igjen var den andre bilen borte, og når jeg så går mot GZ, oppdager jeg at jeg fint kunne sett etter cachen selv om det sto en bil akkurat der. Men men, shaken var god, den 😉

    Utrolig deilig å ta turen til Sverige igjen, det ble 8 tradisjonelle og 3 mystery challenges. Nå må jeg bare venne meg til å se på Sverige på cachekartet igjen, etter halvannet år med å bare se nordover skal det bli godt å også kunne se sørover, vestover og østover for å planlegge caching igjen.

    Comments Off on Shopping og caching i Sverige
  • En hyllest til høsten

    Jeg synes neglene jeg har hatt de siste 5 ukene har vært kjempekule, men jeg må si jeg ble litt lei glitter mot slutten, det ble liksom litt vel mye:

    Nå hadde jeg lyst til å hylle høsten på en eller annen måte, og etter å ha tittet litt på nett og funnet noen inspirasjonsbilder, ville jeg ha brunt og gull. For bladene er jo gullfargede før de blir brune nå om dagen. Og dermed ble neglene slik i dag:

    Blank overlakk på de to med gull, matt overlakk på de andre. Veldig fornøyd, og deilig med noe vesentlig mer dempet og rolig denne gangen.