En mil i Østmarka

Raymond og jeg satt kursen mot Østmarka i går, der fant vi denne grusveien vi i all hovedsak skulle gå på hele dagen:

Hovedmålet var 14 mysteryer, men noen avstikkere måtte vi ta. Som blant annet denne trekkferja:

Vi kunne dratt oss over sammen, men jeg sendte Raymond først, og så kom jeg etter:

Det blir mye lyd av meg, ja 😂

(Er forøvrig kjempefornøyd med at jeg endelig fant ut hvordan jeg kan få med videoer her, istedenfor å måtte laste de opp til YouTube og så legge den videoen her via lenke!)

Veldig fint utpå der:

Dagens selfie ble også tatt der:

Vi kom oss like trygt tilbake, og så var det bare å gå opp bakken for å komme tilbake til grusveien:

Pust og pes, altså!

Men før vi kom oss til grusveien, var det nok en cache som skulle tas, og der var det multer:

Jeg er ikke sånn kjempeglad i multer, men man må jo spise de når man finner de!

Raymond lekte seg på rasteplassen:

Så trasket vi videre på den relativt kjedelige grusveien. Heldigvis er det innimellom litt som lyser opp turen (annet enn å finne cacher, så klart). Først denne nydelige tistelen:

Og så denne sommerfuglen:

Vi er ganske sikre på at det må være en ospesommerfugl. Det er en av Norges største dagsommerfugler, med et vingespenn på opptil 90 mm. Det er ganske stort!

På en annen avstikker måtte vi over noen klopper:

Se så grønt og fint det er!

Det var varmt i går, men heldigvis ikke så varmt som vi fryktet det skulle bli. Egentlig helt perfekt temperatur til å gå i skogen i!

På et lite stykke av veien var det natursti, og jeg kunne ikke annet enn å le av svaralternativene på denne:

Da vi hadde tatt den siste cachen, var vi et godt stykke fra bilen. Det ene alternativet var å følge stier til bilen, det andre var å gå tilbake den veien vi kom på grusvei. Normalt sett ville jeg sagt sti, men jeg var såpass sliten at jeg valgte grusvei, rett og slett fordi det krever mindre. Så da gikk vi litt tilbake, til en benk vi hadde sett på vei inn, og så tok vi dagens bolle der:

Pistasj- og sjokoladebolle, nam!

Jeg hadde lyst til å ta en virtuell, og på vei til den stoppet vi ved en cache ved Siggerud kapell/kirke:

Den virtuelle var ved kiosken på Nesset, og oppgaven var å ta bilde av deg selv med en softis. Nå er ikke jeg overvettes glad i softis, men man må jo spise én i løpet av sommeren:

10 kilometer gåing pluss litt kjøring resulterte i 26 funn: 14 mystery, 5 tradisjonelle, 5 lab’er, 1 multi og 1 virtuell, veldig fornøyd! Så ble sushi med hjem, en god avslutning på en god dag 😊