• Én dag eldre

    Da pappa døde, var han 50 år, 2 måneder og 13 dager gammel. I dag er jeg 50 år, 2 måneder og 14 dager gammel, altså én dag eldre enn hva han ble. Det er helt totalt umulig for meg å forklare hvor surrealistisk den følelsen er, å vite at jeg har levd lengre enn hva pappaen min gjorde. Det tror jeg bare de som har mistet en forelder tidlig kan relatere seg til, og for meg blir det liksom å gå inn i en ny æra, en alder pappa aldri fikk oppleve.

    Pappas bror og hans kone døde med noen timers mellomrom for 2 uker siden. Jeg har ikke hatt noe særlig kontakt med de, men jeg fikk allikevel en reaksjon da kusina mi fortalte at de var gått bort, for onkel var jo tross alt pappas bror. Men jeg velger nå å tro at de er samlet på en sky, sammen med bestemor (som døde ett år etter pappa) og bestefar (som døde 3 år før jeg ble født). Og alle de andre de og jeg har vært glade i ❤️

    Kusina mi har sendt meg bilder av noen bilder, og jeg vet jeg har sett dette før, men jeg finner det ikke igjen i noen av albumene jeg har:

    Pappa og meg, og det er nok mer eller mindre nøyaktig 50 år siden bildet ble tatt.

    Jeg er nok som de fleste andre, har lett for å ta livet for gitt. Men jeg kommer alltid til å ha med meg at jeg nå har levd lengre enn pappa gjorde, og jeg håper den tanken gjør at jeg klarer å sette litt mer pris på at jeg faktisk lever.

  • Helt ny i verden

    Jeg fikk så vidt nevnt i månedsoppsummeringen for november at vi har fått et nytt barnebarn! I går dro vi på besøk, og det er totalt bortkastet å si at det var stas, for det sier jo seg selv ❤️

    Det var viktig for meg at største lillemor var den som fikk oppmerksomhet først. Hun satt og øvde seg på å skrive tall, så jeg gikk rett bort til henne og pratet litt, og så fikk hun storesøstergave:

    Vet ikke om babydukken var så veldig stas, sånn egentlig 😂

    Så klart det var farfar som skulle få holde den lille nykomlingen først av oss, når hun hadde spist seg ferdig. Snakk om å være stolt:

    Og se på dette nydelige lille fjeset:

    Hun er nesten dobbelt så tung som storesøsteren var da hun ble født, men nå blir storesøster straks 4 år, og vi har glemt hvor liten hun faktisk var, så lillesøster virker uansett bitteliten. Men hun har det samme sovehjertet som storesøster hadde, de gangene hun hadde øynene åpne, tror jeg ikke engang at hun faktisk var våken. Men storesøster er så snill og fin mot babyen, og det varmet å se på:

    Etter en ny runde med mat, var det endelig min tur, og storesøster passet på at alt gikk riktig for seg:

    Og hvis noen tror at jeg ikke koste meg, så tar dere helt feil!

    Jeg kunne sittet der resten av dagen og kvelden og natta, hvis jeg hadde måttet ❤️ Jeg er så takknemlig og glad for at jeg får lov til å være en del av livet til disse jentene, og også til kusina til disse jentene. Håper vi får til å dra på besøk til henne i romjula ❤️

  • Jula er på

    Det er 7 uker siden sist jeg byttet negler, rett og slett fordi hun som ordner neglene mine har vært syk. De gamle neglene har som vanlig holdt seg veldig bra, men det ble jo enda mer “utvekst” på de nå, siden jeg gikk 2 uker over tiden:

    Tilfeldigvis skulle dagens BeReal tas imens jeg satt hos henne:

    Aner ikke hvorfor jeg ikke klarte å holde øynene åpne da bildet ble tatt 😂

    Det var min tur til å velge negler, og jeg hadde 3 inspirasjonsbilder å velge mellom. Jeg ville ha noe som passer til jul, men ikke sånn veldig julete, så de ble sånn:

    Jeg valgte fargene (litt mørkere rød enn skikkelig julerød), Maria valgte designet. Og dette kan jeg så absolutt leve med til utpå nyåret!

  • Mitt adventsevent 2023

    Så er adventstiden i gang igjen, og dermed også tradisjonen med å avholde eventer hver søndag i advent. I år var jeg først ute, og jeg gadd ikke være oppfinnsom, så jeg holdt det på samme sted som jeg har holdt alle adventseventene mine, nemlig ved grillhytta ved lysløypa på Prestebakke.

    Det var meningen at Eileif skulle være med, men denne kulda er ikke noe snill mot han, så han fikk holde seg hjemme i varmen sammen med Nairo. Jeg pakket på meg alle de varmeste klærne jeg har, dyttet ryggsekken full av ved, og kjørte bort alene. Raymond kom til parkeringsplassen idet jeg mannet meg opp til å få sekken på ryggen (den var bæltung!), og vi tok følge de få meterne bort til grillhytta. Stoppet én gang for å ta et stemningsbilde, noe som også ga meg en kjærkommen pustepause 🤣

    Dritkaldt med -10 grader, men åh så nydelig! Heldigvis ikke noe vind, og med alle lagene med klær, så var jeg ikke kald i det hele tatt. Bare litt ytterst på tærne, men det går å leve med.

    Jeg fikk fyr i bålpanna helt alene:

    En bitteliten stund etter eventstart, dukket to deltakere opp. Jeg visste at de var ute og tok trailen min i lysløypa, og det var fint at jeg hadde fått fyr i bålet før de kom, for de så litt kalde ut med rim i både hår og øyenvipper. Akkurat som alt annet hadde kledd på seg rim også:

    Så kom de to som bor så nært eventplassen at de kunne ha gått, men de valgte å kjøre i kulda, og til slutt dukket Vatvedt opp også. Så vi var ikke mange, men det var veldig koselig, og skravla gikk som vanlig:

    Eneste skåret i gleden var at cachen min ved grillhytta er borte igjen. Er ikke mer enn et halvt år siden sist jeg måtte legge ut en ny der, så jeg må finne på noe annet for å sørge for at den ikke blir borte hele tiden. Har ei fuglekasse liggende, men må finne en måte å feste den på uten å spikre i treet eller å “kvele” treet med noe stramt rundt.

    Uansett; eventet var vellykket i år igjen, og jeg var så godt kledd at jeg ikke merket noe særlig til kulda. I tillegg varmer det å ha gode cachevenner som tar turen langt utpå landet ❤️

  • Nairo fyller 13 år

    I dag fyller Nairo 13 år, og det må jo markeres! Det er bitende kaldt her for tiden, så både Nairo og jeg kledde på oss da vi gikk ut på formiddagen:

    Varmedressen er litt kort for han, men den funker fint i de få minuttene vi er ute, og den er høyst nødvendig nå som han er totalt nedrøytet.

    Kulda gir fint vær:

    Vi måtte stoppe på toppen av innkjørselen og ta noen mamma og Nairo-bilder. Han har jo blitt en skikkelig Eileif-dalt med årene, men dette bildet likte jeg så godt på grunn av blikket hans:

    Og så fikk jeg jaggu en nuss også:

    Og så måtte vi løpe fort-fort-fort fra toppen av innkjørselen og helt til inngangsdøra:

    Han inviterer selv til denne løpingen, og det gjør meg så glad ❤️

    I ettermiddag har jeg vært i byen og feiret en godt voksen mann, men da jeg kom hjem var det tid for Nairos tradisjonelle bursdagsmiddag: våtfôr og litt tørrfôr:

    Han var ikke veldig tålmodig, men satt stille lenge nok til at jeg fikk tatt ett ok bilde:

    Og så var det bare å hive innpå:

    Så var det rett inn i stua for dessert, og han vinket så iherdig at alt bare ble blurry:

    Gratulerer med dagen, mammas lille vakre! Måtte du få mange flere bursdager ❤️

  • November 2023 – med ekstra høydepunkt

    Vi legger straks november bak oss, og nesten på tampen av måneden kom det et ekstra høydepunkt ❤️

    Månedens høydepunkt:
    Lyskulene på hver side av inngangsdøra:

    Blir så glad hver gang jeg ser de i mørket!

    Maria Mena-konsert sammen med Cecilie og Solveig:

    Afternoon tea sammen med Solveig:

    Og så det største høydepunktet av de alle! Om lørdag ble Eileif farfar igjen, og jeg ble Mimmi igjen til denne vakre jenta:

    Alt står bra til med både mor og barn og far og storesøster, og vi gleder oss masse til å hilse på vidunderet ❤️

    Månedens bøker:
    Nålen av Ken Follett:

    Ken Follett er årsaken til at jeg ble glad i historiske romaner. Denne boka var dessverre ingen suksess for meg, jeg synes den var tung å lese og ga lite sammenheng, ihvertfall i starten. Den ble bedre underveis, men heldigvis har Follett blitt en bedre forfatter med årene.
    Terningkast 3.

    Friends, Lovers, and the Big Terrible Thing av Matthew Perry:

    Denne boka har ligget en stund i skal lese-haugen, men i forbindelse med Perrys bortgang, rykket den fort opp som neste bok å lese.
    Har vært Friends-fan siden starten, og blir egentlig ikke lei serien. Etter å ha lest denne boka, kommer serien aldri til å bli den samme igjen. Dette er en brutalt ærlig bok som Perry skal ha all ære for å ha skrevet, det er lenge mellom hver gang en selvbiografi går så ekstremt inn for å fortelle den fulle og hele sannheten, ihvertfall er det sånn det virker for meg.
    Han levde et forferdelig liv, utifra hva han skriver, og at han ikke døde tidligere er et under.
    Jeg er glad for at han ble rusfri og fant igjen seg selv de siste par årene. I skrivende stund er ikke dødsårsaken kjent, annet enn drukning, så det blir bare spekuasjoner å si noe om et eventuelt tilbakefall. Men jeg skulle uansett ønske at han hadde fått leve lenger.
    Terningkast 4.

    Månedens Nairo:
    Når han bare MÅ sjekke om det er noen der ute, selv om jeg sier at det ikke er noen:

    Og han fortsetter å bjeffe like ille, selv om han har fått sjekket 😖🤣

    Månedens geocaching:
    En liten tur i Fredrikstad:

    Og en liten tur i Sarpsborg:

    14 funn ble det i november, årets dårligste måned. Men jeg fikk fylt de to lørdagene jeg trengte funn på, så jeg får late som om jeg er fornøyd.

    Månedens naturbilde:
    Månelyst:

    Jeg er ikke klar for desember og jeg er ikke klar for jul. Er dere?

  • Kveldsturer i mørket

    Den siste turen Nairo får på kveldstid, går alltid til postkassa, 100 meter borti veien. Nå for tiden foregår det med refleksjakke og hodelykt, og alltid mobilen i lomma (klok av skade etter en gang hodelykta gikk tom for strøm…). I går fikk vi en liten bonus på turen, det kom noen snøfnugg:

    Jeg vet ikke om det er noe hold i det, men det virker som om det er mer å lukte på når det er snø; at snøen på en måte forsterker duftene. Noen som vet?

    Nairo er SÅ nedrøyta nå:

    Han ser pjuskete og syk ut. Men det var på samme måte i fjor, så jeg er ikke bekymra. Må bare kle på han litt nå som vi får skikkelig kulde. Er jo ikke lange turene han orker lenger, men det er greit å holde han varm uansett.

  • Julemarked på festningen 2023

    Det er noen år siden sist jeg var på julemarked i festningen, men om lørdag tok jeg meg en tur. Var der på tidlig ettermiddag, så det ble ikke noen koselige stemningsbilder med masse lys, men stemning var det jo allikevel. Sånn som her ved inngangen til indre festning:

    Jeg prøvde å få med meg alt, men det ble ikke så mange bilder inne noe sted, da det er altfor mye folk. Men ute på Dronningens bastion var det hengt opp lyslykter fra byens barnehager, og utifra bildene jeg har sett, lyste de så godt på kveldstid at de var synlige fra sentrum:

    Jeg tittet så vidt innom smia:

    Og etter å ha gått gjennom alt i indre festning, ble det en liten runde på Place D’Armes:

    Soldatene på festningen var også på plass:

    For dere som ikke er kjent med festningen, så er det ingen aktiv soldatvirksomhet der lenger, dette er spesielt interesserte som kler seg ut i passende anledninger.

    Det var stort sett de samme tingene som alltid som var til salgs. Strikkede produkter, smykker, mat som enten kunne spises der eller tas med hjem, annet håndarbeid, suvenirer, 4 eller 5 boder med spekepølser, bøker og masse mer. Det var flere ting jeg holdt på å kjøpe, men så stoppet jeg meg selv ved å tenke: trenger jeg egentlig dette? Svaret var alltid nei, bortsett fra denne kanelbollen:

    Regner med at de fleste av dere vet hvor stor en Bic-penn er, så da skjønner dere også hvor gigantisk kanelbollen er. Og den var supergod! Laget hos Den gamle kommandant, og jeg vet de selger den til vanlig også, ikke bare på julemarkedet. Så løp og kjøp 😄

  • Hurtigcaching i Sarpsborg

    Jeg trengte 6 funn i går, men hadde ikke lyst til å gå noe særlig. Dermed endte jeg opp med å dra til Opsund i Sarpsborg for en lab-runde og tilhørende bonus. Lab-runden ble til og med en kjøretur istedenfor en gåtur, var vel bare to steder jeg måtte ut av bilen for å finne svar.

    Nydelig vær, og alle dagens bilder ble tatt ved denne gangbrua:

    Det var enkelt å finne frem til lab’ene, og siden det meste foregikk i boligfelt, var det lite nok trafikk til at jeg kunne stoppe omtrent der jeg måtte uten å stå i veien for noen.

    Jeg var litt skeptisk til bonusen da D-ratingen var litt høy, men jeg brukte faktisk lengre tid på å gå frem og tilbake til bilen 100 meter unna enn jeg brukte på å finne cachen, logge den og replassere, så der er jeg kjempefornøyd med meg selv!

    6 funn i boks, og jeg dro tilbake til Halden. Først en tur på Tistasenteret, og så videre til julemarked på festningen. Sistnevnte kommer det et blogginnlegg om i morgen.

    Comments Off on Hurtigcaching i Sarpsborg
  • Afternoon tea på Den gamle kommandant

    Det var jentetur igjen i går, Solveig sendte meg melding om mandag og ba meg med på Afternoon tea på Den gamle kommandant i festningen! Ingen av oss har vært på afternoon tea noe sted før, så det ble noe vi begge kunne glede oss til.

    Vi møttes på parkeringen fikk denne utsikten da vi kom inn i indre festning:

    Det er vakkert her, altså!

    Var litt tidlig ute, så vi tok turen nedom Dronningens bastion, med den fabelaktige utsikten over sentrum:

    Og så klart en selfie:

    Og så gikk vi de få meterne til kafeen Den gamle kommandant:

    Bordet var dekket til oss:

    Og da teen ble servert, måtte lillefingrene frem:

    Og det var altså så mye godt! To forskjellige sandwicher, en med laks og egg, og en med agurk og noen form for dressing. Scones med bringerbærsyltetøy og lemoncurd. Rundstykker med salami og chili:

    To forskjellige makroner: en med pistasj og en med sjokolade/karamell. En julekule som smakte som krydderkake med marsipan rundt:

    Bringebærfromasj. Physalis (kjærlighetsfrukt). Og to konfektbiter: en med litt hard karamell og en med mint.

    Tekoppene ble fylt kontinuerlig, imens vi skravlet like kontinuerlig. Vanvittig god mat, som er mye mer mettende enn det ser ut som. Og utrolig koselig! Det eneste jeg synes var bittelitt dumt, var at vi satt i inngangspartiet. Samtidig gjorde det at vi fikk med oss alt som skjedde, og det ga jo litt underholdning. I tillegg var de som jobbet der veldig hyggelige, kom bortom oss flere ganger og spurte om alt var i orden, og en av de var tidligere elev på den ene jobben min og kjente meg igjen! Totalt sett vil jeg på alle måter anbefale dette, og det frister så absolutt til gjentakelse!

    Etter å ha sittet i rundt 2 1/2 time, tuslet vi ned til Dronningens igjen, for å få med de siste restene av sola:

    Så skravlet vi oss tilbake til bilene, og ble jaggu stående der og skravle en god stund også. Helt perfekt, frem til det ble litt vel kaldt.

    Tusen takk for en strålende overraskelse, og herlige timer, Solveig! ❤️