-
Sesongens første snø 2025
Det var ikke meldt annet enn regn i dag, og med 4 plussgrader, forventet vi ikke annet enn regn heller. Men da Eileif ropte: “Se ut av vinduet!”, skjønte jeg med en gang hva som foregikk: sesongens første snø!
Riktignok så bløt snø at det ikke var mulig å få tatt bilde av:
Og innkjørselen ser ut som et sted man kan drive med gjørmebryting etter mange dager med regn.
Her er statistikken:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.
2017: 14. november.
2018: 27. oktober.
2019: 8. november.
2020: 3. desember.
2021: 27. november.
2022: 17. november.
2023: 20. oktober.
2024: 19. november.
2025: 13. november.Del dette på:
-
Villsvin, caching og farsdag
Kjørte på jobb om tirsdag, kommer rundt en slakk høyresving, og må stå på bremsen da det står dyr i veien. Hjernen min brukte brøkdelen av et sekund på å skjønne hva som var foran meg, for jeg har faktisk aldri sett villsvin ute i naturen før, kun i dyreparker. Men joda, det var to relativt små svin som sto der. Ikke unger, men heller ikke av de største beista.
Alt skjedde på bare noen få sekunder, før de stille og rolig tuslet opp i skråningen og inn i skogen. Derfor er dette det eneste beviset jeg har på at jeg så de, men det teller jo ikke som bevis i det hele tatt:
Jeg har alltid vært redd for å møte villsvin, så det var veldig greit at det første møtet skjedde på en måte hvor jeg var trygg, inni bilen. Men nå har jeg fått høre at de er tilbake i nærområdet vårt også, og det er ikke kult i det hele tatt.
Måtte ut på en liten cachetur i går. Trengte tre funn, og i Løkkevika lå det tre tradisjonelle, som alle var mer eller mindre park&grab. Perfekt! Etter å ha funnet den andre av de tre, gikk jeg de få meterne ned til havet, bare for å få et minutt eller to med sjø:
På vei tilbake til byen ble det en is:
Er nesten aldri for kaldt til å spise is 🤪
Innom Tistasenteret for å kjøpe en ny hårbørste, og for å kjøpe blomster til pappa i anledning farsdagen i dag:
Lyngen Eileif hjalp mamma med å sette på gravstedet er så fin! Han fikk med en hjem også, så den står ved inngangdøra og lyser opp i rosa, lilla og grønt.
Del dette på:
-
Husjubileum og helgesysler
I går var det 20 år siden jeg overtok/kjøpte/fikk nøklene til huset! 20! Herlighet, så fort tiden har gått! Husker det som det var i går, da de tidligere eierne gikk ut av huset, satt jeg meg ned på peiskanten og gråt. Både av glede og litt av redsel, jeg var huseier!
Dette bildet ble tatt en måneds tid senere, min første vinter og jul i eget hus:
Så gjenstår det å se om det blir 20 år til her.
Det skulle være CITO og event i Strömstad i går, så jeg tok turen. Stoppet først for å fylle bensin, og så stakk jeg innom kjøpesenteret i Strömstad sentrum en kjapp tur. På Normal fant jeg et sukkertøy jeg ikke har sett på nesten 30 år! Litt bakgrunnshistorie: den første bilen min var en VW Polo. Da jeg studerte engelsk, hadde vi et to ukers studieopphold i York i England, og i en kiosk/liten dagligvarehandel der fant jeg et sukkertøy som het Polo, så det måtte jeg jo bare kjøpe. I går fant jeg det igjen på Normal:
Kan ikke si jeg synes de var kjempegode den gangen, ikke som jeg kan huske, men for meg er dette en mer morsom greie enn noe jeg kjøper for smak.
CITO og event gikk smertefritt (som vanlig), og så det ble publisert 5 nye tradisjonelle cacher som jeg ble med og tok event-FTF på. Dermed ble 7 kjappe funn på en fin lørdags ettermiddag.
Sov litt for lenge (til meg å være) i morges, så dagen i dag har vært ekstra sløv. Men jeg har fått tatt en skikkelig opprydning i beholdningen av stearinlys og telys, det trengtes! Måtte bytte om på et par skuffer på kjøkkenet, så da fikk jeg, med god hjelp av Eileif, ryddet i bæreposeskuffen også. Det er sånne småjobber som egentlig ikke er synlige, men som er så godt å gjøre innimellom.
Har også innviet hettegenseren jeg kjøpte i Edinburgh:
Det var som å ta på seg en varm klem ❤️
Del dette på:
-
Oktober 2025
Månedens høydepunkt:
Turen til Edinburgh:
Bursdagen min:
Og at porselensblomsten på kontoret mitt blomstrer for første gang:
Månedens bok:
Den savnede søsteren av Lucinda Riley:
Bok nummer 7 i serien, og her ble det altfor mange navn å holde styr på for meg, både ved at alle søstrene med sine nærmeste er med, men også alle involverte rundt det som kan være den savnede søsteren. Jeg klarer rett og slett ikke å henge med 100 %.
Terningkast 3.Månedens Nairo:
Nairo fikk et sår på poten, det satt akkurat over og litt på den store tredeputen. Dessverre rakk han frem til å slikke på det når han hadde på seg “baderingen” (oppblåsbar krage), så vi måtte frem med lampeskjermen. Sist han hadde på seg lampeskjerm var for rundt 14 år siden, hans reaksjon da var å sitte på kjøkkengulvet, riste som et aspeløv og sikle nok til å lage et middels stort fuglebad. Så jeg gruet meg veldig til å ta den på han igjen, men det gikk over all forventning! Her gjør han rent en kjele med ris, uten at det er mulig å se kjelen:
Og han sov også både godt og søtt med skjermen på:
Lille vakre 💙
Eileif tok han med på etterkontroll etter både tablettkur og salve om onsdag, og alt så bra ut, så nå slipper han krage. Hurra!
Månedens geocaching:
Det ble jo en del funn i Edinburgh:
Tur til Hafslund på Eartcachehelgen sammen med Raymond, Lisa og Saga:
Alenetur til Narnte i Fredrikstad:
Og alenetur i Venåstraktene:
Det ble 72 funn i oktober, kunne ikke vært mer fornøyd!
Månedens naturbilde:
Det er vel ikke så mye natur på dette bildet, men jeg kan ikke la være å ta med et siste bilde fra Edinburgh:
Her står jeg på Calton Hill, Edinburgh castle ligger bakerst i bildet. Vakre byen!
Og så var det en fantastisk solnedgang her hjemme en kveld:
Nå begynner både nettene å bli lange og kulda å sette inn, så da får man vel prøve å vri hodet i retning jul med alle forberedelsene som skal til.
Del dette på:
-
Kjapp cachetur i Venåstraktene
Jeg trengte 9 funn i går, og siden jeg måtte noen ærender og videre i bursdagsselskap, hadde jeg ikke lyst til å dra langt. I tillegg var ikke værvarselet av de beste, så jeg ble glad da jeg kom på en liten runde helt sør i Venåstraktene her i byen. Akkurat 9 cacher i runden, perfekt!
Det var ikke Store Venåsrunden jeg gikk, jeg gikk sånn ca den runden som er tegnet med lilla på kartet, men bare opp til der den møter den røde. I underkant av 3 km som jeg brukte såvidt over 45 minutter på, på lettgåtte skogsstier og grusstier. Perfekt!
Det var bløtt flere steder i terrenget, men noe annet er ikke å vente etter all regnet vi har hatt i det siste. Heldigvis var alle cachene superenkle å finne, godt å slippe å lete inne i gjennomvåte trær og busker.
Høstfargene er på plass:
På det neste bildet prøvde jeg å justere hvitbalansen litt på mobilen, det ga et mye mer dramatisk uttrykk:
En kjempefin gapahuk:
Og helt på slutten av turen møtte jeg denne pusen, som ikke var noen kosepus i det hele tatt:
Så fikk jeg skiftet, hentet medisin på apoteket og kjøpt to stretchlaken til madrassene til Nairo, før jeg fikk et par koselige timer i bursdagsselskap til en 15 åring. Ellers har helgen vært stille og rolig, som vanlig.
Del dette på:
-
Narnte teglverk i Fredrikstad, og brilleløs kjøring
I går trengte jeg 9 funn, og 5 av de måtte være lab-cacher for å få helgens suvenir. Planen var å ta alle 9 på og i nærheten av Narnte teglverk i Fredrikstad, men da jeg kom på at det skulle være CITO og event i Strömstad tidlig på ettermiddagen, valgte jeg å gjøre om på planen.
Men jeg startet uansett med å kjøpe en bursdagsgave her i byen før jeg dro til Fredrikstad og Narnte teglverk:
Startet med de 5 lab’ene, og de tok meg rundt på det lille friluftsmuseet som er på området der teglverket lå. Skinnene fører deg rett inn de få meterne fra veien:
Det er flere små bygninger/skur med gamle maskiner og verktøy her:
Og det var ordentlig trivelig å rusle rundt og glane imens jeg svare på spørsmål:
Det var et par eldre mannfolk der da jeg kom, så jeg valgte å gå videre ut på turstien for å se etter en tradisjonell litt borti gata. Kjempefint område:
Og det var stappfullt av sånne skilt hele veien:
Fant cachen, og gikk tilbake for å komme meg dit bonusen var. Da var det kommet en mann til, og det endte med at jeg ble stående og prate med disse tre i en halvtimes tid. De er en del av de frivillige som vedlikeholder og restaurerer området, og de kunne fortelle meg massevis om hvordan teglverket fungerte. Utrolig interessant!
Kom meg til slutt avgårde, neste stopp var Brandstorp gårdsbutikk for å kjøpe musli. Så var det Nordby, der jeg var på jakt etter et par skoletter, men fant ingenting som fristet på Skopunkten. Men jeg fant en trenings-BH som passet akkurat slik jeg liker de på Sportshop’en, så den ble med hjem.
En tur nedom Strömstad sentrum for å fylle bensin, og så var det CITO og event. Kunne ha blitt igjen for publisering av noen nye cacher, men jeg er veldig glad for å ha noe ulogget ikke langt hjemmefra, så det var lett å kjøre hjem til middag istedenfor.
Det rareste som skjedde i går, var at jeg satt meg i bilen og kjørte uten å ta på meg brillene. Det føles altså så grunnleggende feil, like feil som å kjøre uten å starte bilen, for helt siden jeg staret å kjøre moped for 36 år siden (!), har jeg hatt på meg briller når jeg kjører. Men nå har jeg fått meg prøvelinser, og i går var første forsøk. Vet ikke helt hva jeg skal si, jeg.
Hovedgrunnen for at jeg vil prøve linser, er todelt. Det ene er at jeg er litt dårlig på å bruke brillene, og at jeg er dritt lei av å bytte mellom progressive og lese-/skjermbriller. Det andre er at jeg blir grinete av å ha på meg brillene når det regner eller snør, for da blir de våte, og jeg ser mindre med de på meg enn uten.
Det gikk sånn tålelig greit å ta på linsene, og det var ikke veldig ubehagelig å ha de på. Men jeg synes jeg ser dårligere med de enn med brillene. Og da jeg kom hjem var jeg sliten i øynene, så jeg tok de ut etter å ha hatt de på i rundt 8 timer. Jeg forstår at det er en tilvenningsprosess, og jeg har linser for 9 dager til, så jeg gir meg ikke etter bare ett forsøk. Men hvis jeg kjenner noen linsebrukere, blir jeg glad for litt tips og triks!
Del dette på:
-
Skulle spare, men det ble kort
I flere uker, ja egentlig i flere måneder, har jeg tenkt at jeg skulle spare ut håret igjen. Ikke til like langt som jeg har hatt i alle år, men godt på nedsiden av skuldrene. Frisørtimen var i dag, og i formiddag begynte hjernen å spinne….hva om jeg klipper det helt kort-kort igjen?
Sa til frisøren min, som har kjent meg i altfor mange år ❤️, at hun kunne få bestemme. Diplomatisk som hun er, begynte hun å stille meg spørsmål for å få meg til å bestemme meg selv, men jeg sa at det var knekkende likegyldig for meg om det ble langt eller kort. Så sa hun til slutt at hun synes jeg er fint med kort hår, og dermed ble det kort:
Elendig bilde, men det forsvant sikkert 5-6 cm. Så nå må jeg bare få vasket og ordnet det selv, så blir det helt sikkert veldig bra 😄
Del dette på:
-
Earthhelg og helgesysler
I likhet med veldig mange andre, måtte jo jeg også ta bilder av den fantastiske solnedgangen om fredag:
Denne helgen er det suvenir for å logge en Earthcache, så det var planen i går, og vi ble jaggu fulltallige! Målet var Hafslundparken, da det var et passende område å ta med Saga til, og jeg har spart et par Earther der, nettopp til Earthhelgen:
Raymond og Lisa ville ta alt de ikke hadde tatt før i parken, jeg ville bare ta den ene Earthen, nettopp for å spare de jeg har igjen til en dag med behov. Og sånn ble det. Dagens eneste gruppeselfie ble ved Earthen:
Saga var både høyt og lavt:
Og til og med inni:
Denne benken er nok ikke noe særlig å sitte på, men fin var den blitt:
Paviljongen er liksom ikke noe annet enn en paviljong når du ser den fra avstand, men taket inni den er nydelig:
Etter cachingen var ferdig, dro jeg en tur på Borg Amfi. Er på jakt etter noen nye skoletter som ikke er foret, men det er jaggu ikke så lett når jeg må ha ekstra bredde i forfoten. Jaja, jeg får fortsette å lete. Men is ble det:
Salt karamell på toppen, mangosorbet i bunnen. Namnamnamnam!
Hjemme var det bare å sette igang med klesvask, er noen uker siden sist nå:
Og så ble det årets første fårikål-middag:
Årets andre fårikål-middag ble i dag 🤪
Kveldsturen med Nairo ble dominert av å prøve å ta bilde av Karlsvogna:
Slettes ikke så verst!
Da jeg gikk ned i kjelleren for å tømme vaskemaskin nummer 2, var det feilkode på displayet. Klarte å finne ut av hva den mente, så da var det bare å skru litt og vaske et filter jeg ikke ante eksisterte. Det som lå i maskinen måtte da bare tas ut i våt tilstand og ligge over natta.
I dag tidlig glødet åsen i morgensola:
Og så gikk jeg ned i kjelleren for å skru sammen vaskemaskinen igjen:
Heldigvis har den fungert som den skal etterpå!
Jeg har også fått kastet døde sommerblomster, og gredd ut en gjenstridig floke bak øret til Nairo. Pluss en haug med andre småting, typisk søndag med andre ord.
Del dette på:
-
Edinburgh 2025 – Dag 5 og 6
Torsdag 2. oktober, den siste hele dagen min i Edinburgh for denne gang, var satt av til å gjøre og se de tingene jeg ikke hadde rukket tidligere i uka. Jeg hadde på forhånd laget meg en liste over alle ting, hadde ingen konkret plan om å få gjort og sett alt, men jeg kunne jo se hva jeg rakk denne dagen. I tillegg var det noen få cacher til jeg hadde lyst til å ta.
Den siste virtuelle jeg ville ta var blant annet ved en statue av selveste Sherlock Holmes:
Akkurat i dette området ble jeg gående litt frem og tilbake. Ikke helt planen, men før jeg kom meg videre endte jeg opp på Prince’s Street igjen, der Balmoral Hotel ligger:
Kan jo ikke si annet enn at det er et staselig bygg!
Så kom jeg meg opp på Calton Hill:
(Edinburgh Castle i bakgrunnen)
Jeg tok alt av cacher der i fjor (som jeg vet om, kan jo være det ligger en myst der), så nå ville jeg bare titte litt mer. Se f.eks på dette bygget:
Jeg gikk ned samme veien som jeg gikk både opp og ned i fjor. Da kom jeg forbi denne bygningen, som jeg husker jeg hadde med i blogginnlegg i fjor, og skrev at jeg synes det var så trist at en så staselig bygning skulle stå og forfalle. Nå har de begynt på renovasjoner, det var godt å se:
Og så fikk jeg utsikt til Arthur’s Seat:
Tenk at jeg var helt oppå der noen dager i forveien!
Jeg endte opp nesten helt i bunnen av Royal Mile, og bestemte meg for å gå sakte oppover, sånn for å nyte en siste gang. En av ønskene for dagen var en tur innom St. Giles Cathedral igjen, og jeg stoppet på utsiden og beundret klokketårnet:
Og så var det bare å gå inn. Det er gratis inngang, men de oppfordrer til å donere en slant, så det gjorde jeg. Og så ble jeg nok en gang slått i bakken av denne kirken:
I fjor fikk vi kun komme inn i Thistle Chapel hvis vi hadde betalt for omvisning, nå var det åpent for alle. Og jeg måtte så klart inn igjen en gang til:
I tillegg overvar jeg en 10 minutters gudstjeneste. Synes det ble for ille å gå rundt og være turist når presten skulle snakke, så da var det like godt å sette seg ned, hvile beina og høre på. Og ha denne utsikten (etter at gudstjenesten var ferdig):
Og så er det veldig spesielt å gå der Dronning Elizabeth lå på sin siste tur:
Det er ikke mange forunt å få et siste hvilested som dette:
Archibald Campbell heter tydeligvis mannen som ligger her.
Gikk så ut igjen, og videre opp Royal Mile, som ender i Edinburgh Castle:
Hadde ikke noe ønske om å gå inn på slottet denne gangen, følte jeg så det jeg ville i fjor. Men like på utsiden av slottsmurene er Whitches Well:
Den lokale damen som var på eventet mitt dagen før, fortalte at det finnes flere statuer av hunder enn av damer i Edinburgh, og det gjorde at jeg ville stoppe her i et minutt og vise respekt for alle de damene som ble drept for ingenting.
Tidligere i uka så jeg en hettegenser som jeg hadde veldig lyst på, men ikke gadd å kjøpe så tidlig på dagen. Royal Mile består blant annet av utallige suvenirbutikker, så det var umulig for meg å finne igjen akkurat den hettegenseren. Så jeg bestemte meg for å gå sakte ned Royal Mile igjen, og gå innom alle butikker til jeg fant en genser jeg likte. Det tok sin tid, men jeg fant! Ikke den jeg hadde sett tidligere i uka, men en like fin.
Tok så en pitstop på rommet, før jeg gikk opp mot St. Giles Cathedral igjen. Tvers over gata ligger nemlig The Real Mary King’s Close, den guidede turen i Edinburgh som ligger øverst på TripAdvisors liste over ting å gjøre:
Det var en time med godt skuespill av guiden, som av og til kunne bli litt for påtatt og cheesy, men også med veldig mye spennende og interessant historie. Turen går ned i 4 closes som ligger under bakken, der de fattige bodde i gamle, gamle dager (de lå ikke under bakken den gangen, men var omgitt av veldig høye bygninger). De hadde innredet noen rom for å illustrere hvordan det antagelig så ut, og klarte man å “slå av” det teatralske og kleine, og forestille seg et liv der nede, var det absolutt verdt pengene. Men for meg var det ikke verdt å betale £15 for et redigert bilde av meg med Mary King eller en pestlege i bakgrunnen.
I borggården vi kom ut i, var håndavtrykket til J. K. Rowling:
Nå var det på tide med middag, og det ble en Shepherds Pie på den irske restauranten Murphy’s på Royal Mile:
Litt for pepret etter min smak, men jeg spiste opp alt. Til dessert ble det enda en sjokoladeis fra Moo Pie Gelato, akkurat som dagen før.
Det ble 13,4 km på beina denne dagen, og 4 cacher: 2 lab’er, 1 earth og 1 virtuell.
Fredag 3. oktober var det tid for hjemreise, og etter å ha sjekket ut fra rommet ble det noen siste steg på Royal Mile:
Og så gikk jeg gjennom Cockburn Street, der denne eviglange trappa er:
Glad det går an å gå veien istedenfor!
Og et siste blikk på Scott Monument fra bussen:
Dagens eneste cacher ble tatt på utsiden av flyplassen, 15 lab’er. Og jeg gikk 7,6 km denne dagen. Hjemturen forløp uten problemer, landingen på Landvetter var den minst humpete landingen jeg har vært med på fra RyanAir!
Det var godt å komme hjem igjen til gutta mine, men jeg har ingen problemer med å anbefale såpass mange dager i Edinburgh. Jeg har ingen problemer med å anbefale Edinburgh i det hele tatt! Siden bysentrum er så kompakt, er det lett å gå til alle severdigheter. Men jeg anbefaler allikevel å ikke presse for mange ting inn på samme dag, da er det bedre å velge seg ut færre ting som man virkelig har lyst til å se eller gjøre, og så heller putte på noen flere ting hvis man skjønner at man har ork og tid. Bare husk at en del steder bør du forhåndsbestille billetter til, for det blir utsolgt fort. Det gjelder blant annet Edinburgh Castle og The Real Mary King’s Close.
Totalt gikk jeg 79 km på 6 dager, et snitt på 13 km pr dag. Og jeg vil beregne at jeg var ute av hotellrommet rundt 10-11 timer hver dag, så jeg har jo ikke gått fort, men det var aldri meningen.
Det ble pussig nok nøyaktig 100 cacher på turen: 79 lab’er, 11 Earth, 4 trad, 3 virtuelle, 2 mystery og 1 event.
Og så avslutter jeg Edinburgh 2025-innleggene med en liten video med noen klipp fra både her og der fra alle dagene:
Selv om jeg føler meg ferdig med Edinburgh, har jeg blitt så glad i den byen og de utrolig vennlige skottene at jeg regner med at jeg drar tilbake en vakker dag ❤️
Del dette på:
-
Edinburgh 2025 – Dag 3 og 4
Etter en god natts søvn våknet jeg tidlig tirsdag 30. september, og tok en rolig morgen før jeg gikk en liten runde for å handle litt niste og drikke, og så satt jeg meg på en buss som gikk sørover ut av byen. Målet mitt var Rosslyn chapel, en kirke som ligger ca 50 minutter med buss fra Edinburgh:
Jeg var tidlig ute til da jeg hadde kjøpt billett for å komme inn i kirken, så jeg tok en liten rusletur for å ta et par cacher. På vei til den ene gikk jeg forbi sockerdrycksträdet til Pippi:
Og så fant jeg en tistel:
Tistel er Skottlands nasjonalblomst.
For dere som har sett Da Vinci-koden, så har dere sett Rosslyn chapel før. Det er den kirken de går inn i helt på slutten av filmen, for å prøve å finne den hellige gral. Jeg skal være ærlig og si at filmen er hovedgrunnen for at jeg ville besøke kirken, men jeg er også helt ærlig når jeg sier at filmen ble til 95 % glemt når jeg kom inn i kirken. Dessverre er det fotoforbud innendørs, men tar dere et bildesøk på Google etter “inside Rosslyn chapel“, blir dere blåst av banen. Og bildene yter ikke virkeligheten rettferdighet i det hele tatt! Billetten du kjøper tillater et besøk på 90 minutter, og det er dessverre ikke nok, for hele, absolutt hele kirken, er stappfull av utskjæringer over alt, og selv om kirken ikke er spesielt stor, har du ikke sjanse til å få med deg alt på den tiden. I tillegg får man et lite foredrag på 15-20 minutter av en av de som jobber der, og det gjorde opplevelsen bare enda bedre. Har dere mulighet, må dere besøke Rosslyn chapel!
Noen bilder fra utsiden skal dere så klart få, og den er også imponerende:
Her er inngangsdøra:
Kirken ble grunnlagt i 1446, det vil si at den snart er 600 år gammel. Helt ufattelig!
Vet ikke om dette er en minnestein eller en gravstein, men imponerende er den uansett:
Og her er litt detaljer på motsatt side av kirken:
Fant bussen tilbake til byen, og fortsatte med den vanlige ruslingen rundt i sentrum. Kom over en gateartist som jeg ble stående og se på, og underveis i showet kom jeg på at det var samme mannen med samme showet som vi så på i fjor. Han sa underveis at han hadde gjort dette showet hver dag i 21 (eller var det 24) år, det er rimelig imponerende!
På vei ned Victoria street fikk jeg øye på et sted som solgte butterbeer, så det måtte jeg smake:
En veldig søt brus med mye kullsyre, servert med krem og karamellsaus. Helt ok, men nå har jeg smakt det, og har ikke noe behov for å smake det igjen.
Middagen for dagen ble Steak Pie på Alba Bistro på Grassmarket, nøyaktig den samme middagen som en av dagene i fjor:
Ruslet videre og havnet i kvartalet der Writers museum er:
Museet var stengt for dagen, og jeg hadde ingen planer om å gå inn heller, men det er jo en imponerende bygning! Og på bakken var det felt ned steiner med utdrag fra dikt og verk av diverse forfattere, jeg likte dette:
Det ble tidlig kveld, med litt sløving og litt TV-titting.
Totalt gikk jeg 11,4 km. Ikke mye caching, kun 7 funn: 4 lab, 2 trad og 1 myst.
Onsdag 1. oktober startet som vanlig tidlig, og første stopp for dagen var Prince’s Street Garden, hvor man kan få denne utsikten mot Edinburgh castle:
Høstfargene var begynt å gjøre seg gjeldende i parken:
Gardener’s cottage ligger også i parken:
Har du sett noe så søtt?
Kl. 0930 var det tid for event! I hele perioden jeg var der borte var det mulig å få suvenir for å delta på event. Siden det ikke var noen andre eventer der som passet for meg, bestemte jeg meg for å holde event selv, og det gikk helt knirkefritt (bortsett fra at det regnet da, men det er liksom helt normalt i Skottland). 3 stk dukket opp, ei lokal dame og et finsk par som i likhet med meg var på besøk, og vi hadde en koselig halvtime like ved Scott monument:
Resten av planen for dagen var å holde meg på New Town-siden av byen, og jeg startet med å gå til Dean Village, et veldig fotovennlig område som tidligere var mølledistriktet i Edinburgh:
Og ja, det var så absolutt fint der! Men litt vel hauset opp i mine øyne. Men jeg fortsatte turen langs the Water of Leith walkway, som er en gangvei som følger elven Leith, med masse av bygninger underveis:
Sånn som denne bygningen under Dean Bridge:
Kom meg til det området i byen som heter Stockbridge, og der ligger også boliggaten Circus Lane, som også er et sånt sted folk drar til for å ta bilder til Instagram:
Igjen: en veldig søt og fin gate, sikkert enda finere når plantene står i full blomst om sommeren. Men litt vel hauset opp, synes jeg.
Kom meg tilbake til New Town, og hadde bestemt meg for å prøve en kakao fra Knoops. Der bestiller du først sjokolade basert på hvor høy kakaoprosent du ville ha, og så type melk og eventuelle tillegg. Jeg liker best melkesjokolade, så jeg bestilte 36 % kakao, som skulle ha en intens smak av karamell, med vanlig melk, og havsalt som tillegg. Og milde måne, det er den beste kakaoen jeg har smakt i hele mitt liv!
Kommer til å drømme om den i årevis!
Stakk innom Primark en tur, bare for å titte, men fant ingenting spennende. Men på Waterstones måtte jeg redde 4 bøker fra ensomhetens tilværelse, så nå ligger de i den stadig voksende haugen over bøker jeg skal lese.
Gikk videre bort til St. Andrews Square, og hilste på en gammel bekjent:
Og så tilbake til Royal Mile for å finne ut hvor og hva jeg skulle spise. Jeg hadde egentlig gått og småspist hele dagen, så jeg var ikke veldig sulten. Derfor endte jeg opp med Haggis Fritters på Burgers and Beers:
Samme som jeg spiste til lunsj en av dagene i fjor. Veldig godt med peppersaus!
Tvers ovenfor hotellet var det en ørliten dør i veggen med skiltet Moo Pie Gelato over, et sted som selger is. Men frem til den kvelden hadde jeg ikke sett de var åpne, så jeg var redd de hadde stengt for sesongen. Men da jeg kom til hotellet den onsdagen, så jeg at det var utsalg, så da var det bare å kjøpe is:
Salt mørk sjokoladeis, nesten like god som kakaoen tidligere på dagen!
Det ble 18,8 km gåing denne onsdagen, rimelig gåen i beina! 34 funn: 25 lab’er, 5 earth, 2 trad, 1 event og 1 myst.
Det siste innlegget fra årets tur til Edinburgh kommer om noen dager.
Del dette på:
