Sopptur med overraskelse

Legetimen i går endte med ny sykemelding. Fokus blir å både få hjelp utenfra men også å ta vare på meg selv, og med strålende vær fra nesten skyfri himmel, la E, Nairo og jeg ut på sopptur i dag. Siden turen vår i forrige uke til det vanlige soppområdet vårt ikke ga kjempestor uttelling, fant vi i dag ut at vi skulle ta turen i en annen retning og utforske nytt terreng.

Ikke så langt sør for oss, går en traktorvei inn fra hovedveien og opp en grusomt bratt bakke. Et stykke oppi der møter den en grusvei, og vi aner ikke hvor grusveien kommer fra eller hvor den ender. Den bratte bakken kaller E og jeg for akebakken, fordi den hadde vært strålende å ake ned hvis det hadde kommet nok snø.

Nå på sommeren er det rimelig overgrodd der, men vi la ihvertfall turen i den retningen for å se om det på toppen der var noe godt soppterreng.

Selv om klokka nærmet seg midt på dagen, var det allikevel en litt sånn trollsk stemning der, ikke minst fordi det var spindelvev med duggdråper i nesten over alt. Jeg er veldig lite glad i edderkopper, men jeg har allikevel sjeldent lyst til å ødelegge kunstverkene deres.

Vel oppe på toppen av den bratte bakken, fulgte vi grusveien et lite stykke. Men siden den også bare går oppover og jeg allerede da var rimelig sliten, foreslo jeg at vi skulle gå inn en ennå dårligere traktorvei for å se hva vi fant og hvor vi kom. Og ikke langt inn i skogen der, møtte dette oss. Ikke mye, men bedre enn ingenting.

Ennå litt lenger inn i skogen kom vi over et ganske stort område med en god del kantarell, mye mer enn det dere ser på bildet til høyre her.

Allikevel var det ikke mye totalt sett, og vi fant ikke mer på turen heller. Konklusjonen må være at dette ikke var et veldig godt soppområde, men en god nødløsning siden vi tviler sterkt på at noen andre gidder å bane seg vei gjennom all vegtasjonen.

Vi fortsatte videre på den samme “veien”, for det var ikke mye til vei lenger. Lignet mer på et elgtråkk, for vi så massevis med elgspor. Til slutt står vi på en liten hylle, og kan da velge å enten gå tilbake, prøve å finne en vei ned fra hyllen rett frem, eller gå til høyre mot det som ligner på lyden av en bekk. Vi valgte det siste, og etter noen meter får vi soppturens store overraskelse.

Midt inne i skogen finner vi altså denne kummen, eller hva det nå er. Ikke lenger noen logisk vei å komme til den, og vi er fryktelig nysgjerrige på hva dette har vært brukt til. Selv om det i luftlinje ikke er veldig langt til nærmeste gård, så tviler jeg på at det har vært en privat brønn. Stor som bare det var kummen også.

På høyre side av kummen var dette fjelloverhenget. Dere ser tydelig at det har vært en sti der, men den stoppet nå omtrent helt bakerst i bildet. For meg, som for tiden leser Jordens Barn, forventet jeg nesten å se Ayla og Jondalar sitte under der mens de varmet te og planla neste dagsetappe.

Men vi ville videre. Det mest logiske var å følge bekken fra kummen videre nedover, men som dere ser, var det tett skog og ikke spesielt lett å gå. Vi visste at vi var omtrent rett ovenfor nabogården vår og gården på bortsiden av den igjen, men ante ikke hvor vi kom til å komme ut eller om det var mulig å komme seg frem her i det hele tatt. Til vår store overraskelse kom vi ut på den lille traktorveien vi startet turen på, og 3 minutter senere var vi hjemme.

Som nevnt er jeg ikke spesielt glad i edderkopper. Etter å ha vært i kjelleren med soppen vi fant, ble jeg oppmerksom på denne karen og hans skygge. Han ser kanskje ikke så stor ut, men bare se her:

Dere ser han under vinduet der, tredje planken fra venstre. Kommer den saken der inn, tilter jeg i vinkel og trenger både valium og alkohol tror jeg. Fytterakkern!

Om en times tid skal ettermiddagen startes med å sette beina i vann og se på gammel episode av Grey’s Anatomy. Egenpleie er både viktig, nødvendig og godt, og selv om jeg ikke gjør det altfor ofte, så er det veldig deilig de få gangene jeg gidder å ta meg tid til det.

Kvelden blir nok brukt foran pc’n, da jeg hører noen rykter fra min bedre halvdel om at han skal se på partilederdebatt, noe som interesserer meg så lite at jeg ikke vil bruke et eneste minutt av livet mitt på det.

God tirsdag, alle sammen!

{minsignatur}

8 Comments

  • Siv Anita

    Fabelaktig fin kantarell! Når de er så store og fine gjør det ikke noe at det ikke er så veldig mange.

    Den snodige greia i skogen skulle jeg også ville vite hva var… Så finner du ut av det må jeg få høre!!!

    Ta vare på deg selv, snuppa! 🙂

    • Kjersti

      Siv Anita: Det kunne godt ha vært fler kantareller der ute allikevel da 🙂

      Det skal jeg gjøre! Skal høre med naboen neste gang jeg får mulighet, han har jo bodd her hele livet og har sikkert trasket rundt i den skogen som barn.

      Gjør mitt beste, vennen 🙂 <3

  • fruentimmeret

    Skal si dere får utforsket nærområdet deres, men litt synd dere ikke fant et sopp-skattekammer som bare dere visste om og kunne fråtse av ;.)

    Den kummen var snodig, det har sikkert en forklaring fra lang tid tilbake, men å snakke med noen som er godt kjent i området, er nok ikke dumt.

    Ha en fin PC-kveld ;.)

    So long…

    • Kjersti

      fruentimmeret: Det skattekammeret finnes helt sikkert ett eller annet sted, det gjelder bare å fortsette å trosse bagatellmessige hindringer som tett skog og kratt 😉

      Jeg håper inderlig vi finner ut hva som er greia med den kummen, for det var bare rart å finne noe sånt inni skogen. Ihvertfall av den størrelsen.

      Takk i like måte 🙂

  • Heidi

    Flotte bilder, når en ser bort ifra et par av de, som var rene skrekkbilder *grøss*.
    Jeg er så redd edderkopper at jeg hoppet unna og hylte på kjøkkenet her i dag, da en liten pels/støvdott kom i full fart bortover gulvet. Siden den var død slapp jeg heldigvis å gå drastisk til verk.

    • Kjersti

      Heidi: Du er ikke alene om å være så skvetten, men det var jo bra at den allerede var død den bevegelige saken da 😉 Jeg har tilbragt halvannen time sittende på et stuebord mens jeg ventet på at noen skulle komme og fjerne en edderkopp for meg, så redselen sitter godt plantet i meg også. Veldig glad for at jeg kunne stå på avstand og zoome når jeg tok de bildene i går 🙂

  • Carina Josefine

    Nå ble jeg nysgjerrig også, så om dere finner ut hva den kummen var, håper jeg du oppdaterer oss som leser bloggen din! 🙂

    Flott “trollske” skogsbilder!

    • Kjersti

      Carina Josefine: Dere skal få beskjed hvis jeg finner ut av det, det lover jeg 🙂
      Takk! 🙂