-
Som julaften på kjerringa
Det er ingen tvil om at vinteren 2013-14 har vært rar. Nesten ikke noe snø og nesten ikke noen minusgrader har gjort at jeg sliter med å i det hele tatt kalle det vinter. Men at våren skulle komme så brått på meg, nei det hadde jeg ikke trodd!
Her om dagen oppdaget jeg at påskeliljene er på vei opp:
Normalt pleier jeg jo å sutre over at påskeliljene aldri har sprunget ut når påska er her, men nå kan det nesten se ut som om de er avblomstret før påske.I det samme bedet som påskeliljene står, har allerede marianøkleblom’en våknet til liv:
Litt lengre borte i dette bedet står en stusselig kvast med syrin, og under den er det noen krokus som har kjempet seg opp. Liker spesielt denne varianten:
I bedene ved inngangsdøra er det også liv. Et par mørk lilla krokus har banet seg vei gjennom granbaret:
Som vanlig har naboens krokus allerede satt igang blomstringen skikkelig, men så har til gjengjeld de mye mer sol enn hva mine har når vi først har sol.
Klematisen ser fremdeles sliten ut, og når man tar med i betraktning at det ligger halvvissen granbar der pluss tørt løv, skulle man nesten tro alt var dødt. Men klematisen har allerede kommet med de første av årets skudd:
Og som toppen av kransekaka har også rosene i disse bedene såvidt også kommet med skudd. Dårlig bilde, men dere ser jo hva jeg mener 🙂
Det spennende nå er jo å se om vi får noen fler kuldeperioder, og dermed om all spiringen har vært bortkastet for disse søte små, eller om de klarer seg smertefritt og snart gleder oss med fine farger 🙂
Del dette på:
-
Vår julaften
I år var vi 12 bein her på julaften. Eileif, D, mamma, Nairo og jeg. Mamma hentet D og kom hit tidlig på ettermiddagen, og snart var Eileif og mamma i gang med kalkunmiddagen på kjøkkenet. Og fytterakkern så sulten man blir av å kjenne kalkunlukt fra stekeovnen i nesten 3 timer! Nairo synes også det luktet veldig godt, og selv om han fremdeles ikke er 100 % venner med mamma, så satt han like i nærheten og så så søt ut som bare han kan i håp om å få en smakebit 🙂
Selvsagt fikk han smake 😉
Vi kan ikke legge gavene under treet før like før vi skal dele de ut, rett og slett fordi vi har en supernysgjerrig hund som ikke går av veien for å ta seg selv til rette under treet. Og når det er mange gaver til han som lukter veldig godt (for han!), er det egentlig ikke noe rart at han vil ha tak i pakkene.
Som vanlig var det en haug med pakker her. Skulle tro vi var mange fler enn tre voksne, en tenåring og en hund, men jeg må nå si at jeg fremdeles synes det er kjempemoro med masse gaver selv om jeg ikke er noe barn lenger 🙂
Nairo begynner å bli mer og mer flink til å pakke opp gavene sine selv. Her er det en tennisball som befris fra papiret sitt:
Det skal også sies at stort sett er papiret like moro som innholdet 😉Normalt kjøper vi ikke leker av stoff eller tau til Nairo, da han virkelig er demolition-dog hvis han får noe sånt. Men jeg håper hele tiden på at han kanskje kan ha skjerpet seg, så jeg kjøpte en tøyleke til han. Og på typisk Nairo-vis måtte denne saken undersøkes ved å “trykke” på den. Det gjør han når vi holder i en ting, og så vil jeg tro han prøver å sjekke konsistensen på tingen ved å trykke snuta på hva det nå er vi holder. Sånn har han alltid gjort, og jeg aner ikke om det er en greie Nairo har, eller om det er typisk lapphundoppførsel. Hvis dere ser nøye på neste bilde, så ser dere at han har litt oppstoppernese, og det får han automatisk når han trykker:
Men nei, Nairo har enda ikke lagt fra seg demolition-tendensene, det ene øret på leka henger allerede på halv tolv.
Vi brukte et par timer på gaveoppakking, og vi var strålende fornøyde alle 5. Nok en gang blir jeg helt satt ut over hvor mye fint jeg får, og det er like stas å titte over gavene i fred og ro i dag som det var å pakke de ut i går 🙂
Kom meg i seng en liten stund etter midnatt og sov faktisk helt til halv åtte i dag, det skjer ikke altfor ofte! 🙂
Selv om dette innlegget skulle handle om vår julaften, så er det tre ting til jeg må ta med. Meisefirkantene har virkelig blitt populære! Det er hovedsaklig meisefuglene som spiser av de, og da kjøttmeisen spesielt. Skjæra har selvsagt også vært innom, og det er også greit.
Neste gang jeg lager disse skal jeg ha i mer nøtter, og så må jeg finne en annen opphengsvariant da fuglene nå sitter på karusell så snart det blåser bittelitt eller hvis de kommer inn for landing sideveis. De fleste fuglene synes det er greit, men av og til ser jeg en og annen fugl som helt tydelig ikke synes karuseller er noe moro og derfor hopper av.Da jeg var ute for å inspisere meisefirkantene i formiddag, kom jeg over denne gule saken 4 meter fra inngangsdøra:
Altså hallo! Det er 1. juledag!Og her ser dere resten av det som var i gavekalenderen fra mamma:
To pakker med servietter, årets glassbjelle fra Holmegaard (nå har jeg 12!), magnetnisse, to neglelakker, nisse og til-og-fra-lapper. I tillegg har jeg fått enda mer godis, og så vant jeg kr. 50,- på skrapekalenderen 🙂Fortsatt god jul til dere alle sammen, håper dere hadde en koselig feiring i går og at dere tar livet helt med ro i dag 🙂
Del dette på:
-
En fargerik hage
Det blomstrer i hagen vår. Et utall av forskjellige farger, former, fasonger og størrelser, og det er ingen tvil om at man blir glad over å se disse fargene.
I våres hadde vi jo en hagedugnad med Grillkløveret. De to bedene jeg har ble skikkelig rensket opp, og en liten stund senere plantet jeg markdekkere jeg hadde fått av Katharina. Nå er det jo ikke til å unngå at det kommer ugress i bedene uansett hvor flinke vi var i våres, og luking er ikke helt min greie, men i dag har jeg fått unna en hel haug med bregner i og foran bedet ved innkjørselen. Og det ser riktig så fint ut:
Det kommer opp en haug med andre ting i dette bedet, og jeg klarer ikke helt røske opp ting som ser fint ut. Så jeg konsentrerer meg om å fjerne bregnene, lupinene og furu-/granspirene, og så får resten stå til jeg ser ordentlig hva det er. Men stormarikåpen jeg fikk av Katharina trives heldigvis også godt, og den blomstrer med ørsmå lysegrønne blomster:
Det finnes helt sikkert mange blåklokkevarianter, men om dette er en av de, nei det vet jeg ikke:
Men det ligner jo veldig på blåklokker da 🙂På hver side av inngangsdøra er det to like og ganske små bed. Da jeg kjøpte huset var det en rosa klaserose og en lilla klematis i hvert av bedene. I ettertid har jeg plantet krokus der, pluss Campanula carpatica “Weisse Clips”. Sistnevnte trives ikke i det bedet med mest skygge, men i det andre bedet har den det veldig godt, og nå springer det ut mengder med blomster hver dag:
I tillegg er klaserosene også i ferd med å blomstre:
Det andre bedet vi gjorde istand i våres trenger en ekstrem opprenskning før jeg kan vise dere hvordan det ser ut der. Så hvis det er noen av dere som liker å luke, er dere hjertelig velkomne ut til det gule huset på landet 😉Del dette på:
-
Hagevandring
Dere kjenner meg nå. Jeg er den som gjerne vil ha en fin hage, men som h-a-t-e-r hagearbeid. Jeg trenger ikke en haug med bed med mengder av blomster, men jeg har lyst på noe fint å se på. Noen fine blomster på våren, noen på sommeren og noen på sensommeren. Bed som ikke trenger å lukes flere ganger i uka. Helst ikke flere ganger i måneden heller. Jeg kan ikke stort om blomster, men jeg vet at svaret på alle mine problemer er å anlegge en lupinhage. Lupiner blomstrer hele sommeren, sprer seg som hakka møkk og krever ikke noe stell i det hele tatt. Allikevel er lupinen den planten jeg hater mest, like mye som brennesle. Lupinene er over alt, og de skygger for det meste av andre planter jeg har.
MEN! Jeg har bestemt meg for at de to bedene vi har jobbet med i vår skal vedlikeholdes. Og det er noen lyspunkter rundt i hagen min allikevel, se bare her:
Denne rosa stauden dukker opp litt her og der. Jeg har ingen peiling på hva den heter, men vakker er den:
Forglemmegei er min absolutte favoritt (i tillegg til roser). Normalt har jeg mengder med forglemmegei på siden av inngangspartiet, men i år er det veldig få av de. Jeg får nyte de jeg har:
Jeg har to store syrinbusker og en liten. Den lille sliter med å komme med blomster (den ble flyttet dit den står nå for 7 år siden), men de to store buskene har nydelige lilla blomster som dufter herlig:
Under den ene syrinbusken vokser det liljekonvall. Man må vite at de er der for i det hele tatt å se de:
Selv bjørka blir vakker i solnedgang:
Brudespireahekken er allerede i ferd med å avblomstre. Den har ikke blomstret mye i år, og den trenger en kraftig beskjæring:
Og så har jeg noen enslige valmuer som titter opp her og der. Bitte små, blomstene er sikkert ikke mer enn en centimeter eller to:
Men de orange små solene lyser så absolutt opp! Og hva ser dere bak valmuen? Jo, lupiner…God helg! Jeg skal overvære prinsessebryllup i morgen 😀
Del dette på:
-
Ikke alt er dødt
Heldigvis er det fremdeles liv i ganske mye i hagen min. Begge klaserosene og ihvertfall den ene klematisen ved inngangsdøra kommer med skudd, og nå har også noen påskeliljer kommet med blomster:
Min vakre marianøkleblom har kommet med blomster:
Er vel ikke mer enn et år eller to siden jeg flyttet denne til der den står nå, så jeg håper den fortsetter å kose seg der og vokse seg s-t-o-r! 🙂Markdekkeren i overgangen mellom bedet og gårdsplassen har også begynt å komme med blomster:
Selvsagt fjernet jeg lupinene like etter at jeg tok bildet 😉Og hvitveisen er endelig på plass:
Det er også skudd på heggen, alle bærbuskene er godt i gang, gullbusken har utrolig nok skudd i år også(!) og deler av brudespireahekken har såvidt kommet med noen grønne blader. Men det ser ut som om ingen av rosene nede i hagen lever, tror vi valgte et dårlig voksested for de da det er bløtt der, pluss at ugresset fra skråningen tar over plassen for rosene. Jordbærene ser heller ikke ut til å være i live lenger, det samme gjelder gressløken (henter bare ny på hytta) og rabarbraen.Nairo koser seg i løpestrengen mens jeg utforsker hagen:
Siden Nairo er så glad i å grave, blir løpestrengen lite brukt når det ikke er snø. Har ikke lyst til at hele gårdsplassen skal bli full i hull. Men så lenge en av oss er i nærheten, er det helt greit at han står der og koser seg 🙂Del dette på:
-
Rosa og lilla og blått
Det er fremdeles ordentlig kaldt i lufta, men heldigvis har sola endelig begynt å varme såpass at noen blomster finner det for godt å starte sesongen. Denne rosa saken, som jeg ikke aner navnet på, står på det lille feltet inntil gårdsplassen:
Jeg har tidligere vist dere krokusene jeg har i bedet ved inngangsdøra, nå har de i samme felt som den rosa over også endelig tatt turen opp av jorda:
I skråningen fra huset og ned i hagen, vokser det egentlig bare villniss, lupiner og annet herk. Men nå på våren lyser de skjønne, blå schillaene opp blant alt det tørre fra i fjor:
Nairo er ikke spesielt fornøyd med at jeg tusler rundt i hagen mens han må stå på verandaen:
Til bursdagen min i fjor ønsket jeg meg dugnadshjelp til hagen. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne bli glad i og flink til hagearbeid, men jeg må nok bare innse at jeg ikke fikk tildelt sånne gener, og heller holde meg til et minimum når det gjelder stell av hage. Dessverre resulterer dette i at jeg sjeldent gjør noe i denne hagen, og det trengs derfor et skikkelig skippertak til for at den skal se ut som noe annet enn et gjengrodd kaos. Dugnadshjelp fikk jeg av de snille jentene i Grillkløveret, og så sant værmeldingen ikke endrer seg til skikkelig drittvær, så kommer de til søndag for å hjelpe meg. Jeg har tenkt en stund på hvilke problemområder vi må ta tak i først, og her er de:
Helt i venstre bildekant er det et bed (dere kan såvidt skimte de nakne greinene til en syrin som står midt i bedet) som strekker seg noen meter utenfor bildekanten. Her er det i utgangspunktet ikke noe annet enn syrinen og noen løkblomster, men så er det disse hersens lupinene da. De vokser jo over alt. Så dette bedet skal få en opprenskning.Langs hele innkjørselen skal det renses opp på hver side. Her er det lupiner(!) og brennesle som råder, i tillegg til spirene av ett eller annet tre som prøver seg hvert eneste år. Problemet ligger i at de vokser sånn at man riper opp sidene på bilen når man kjører her.
Helt øverst i innkjørselen, der dere såvidt kan se en telefonstolpe, er det også et “bed”. Her står det noen busker, og ellers er det bregner som kommer opp. Bedet er kantet med naturstein, men de har sunket så langt ned i bakken at de nesten ikke er synlige lenger. Her skal det også renskes opp, steinene skal frem i lyset igjen, og når jeg en eller annen gang blir rik, skal jeg plante noe markdekkende der.
Skulle det vise seg at vi får tid til overs til søndag, så har jeg et stort problemområde til som det må gjøres noe med, men det blir en så tung jobb at jeg tror vi hopper elegant over det og eventuelt tar noe smått andre steder istedenfor. Glede meg gjør jeg ihvertfall!
Og så må jeg bare sånn til slutt nevne at jeg til lørdag er så heldig at jeg skal få være med og se på når K går MH med sin Finske Lapphund-tispe Muffy! Jeg har sett en del videoer fra MH’er, og lest om fler med lapper som har gått MH, og det ser kjempeinteressant ut! Jeg blir med for å filme for K, så jeg antar jeg da blir så opptatt at jeg egentlig ikke får med meg hva som skjer, men jeg håper vi kan få sett en annen hund gå også. MH er ikke aktuelt for Nairo, jeg tror nemlig det ville gjort mer skade enn nytte, men det er jo uansett moro å se på, selv om jeg må stå opp før fuglene 😉
Del dette på:
-
Nå er de her!
Det er nå 19 dager siden jeg skrev innlegget “Hodet over jorda“. 19 dager har det tatt, men nå er de her!
Akkurat de samme som jeg tok bilde av i innlegget jeg linket til, bare fra en annen vinkel. Og som dere sikkert ser, er blomstene veldig ute av fokus. Det blåser altså så forferdelig her i dag at det er nesten umulig å oppholde seg utendørs, og disse små krokusene klarer selvsagt ikke å stå stille i sånn vind. Og sånn bare for å ha nevnt det: i fjor blomstret krokusen 20. mars. Ingen tvil om at vi har en sen vår i år!Disse krokusene står rett ved inngangsdøra. Jeg hadde mange fler i et parti langs innkjørselen/gårdsplassen, men det ser ikke ut til at de har overlevd denne vinteren. Men i bedet mot veien er det påskeliljer på vei opp:
Påskeliljene kommer jo aldri til påske uansett hvor tidlig eller sen våren er og uansett hvor tidlig eller sen påsken er, men jeg synes det er moro at de har overlevd, og at de snart skal glede oss med sine gule hoder 🙂Del dette på:
-
Hodet over jorda
Naboen har en skråning som bader i sol størsteparten av dagen (så sant det er sol, da), og der har det allerede kommet opp en krokus. En skinnende liten gul blomst som virkelig er et blikkfang når jeg går til og fra postkassa.
Det er ingen hemmelighet at vår hage ble totalt oversett i fjor. Jeg tok ikke vare på rosene mine, jeg luket ikke så mye som et gresstrå (bortsett fra litt ved jordbærene), og jeg la ikke granbar over noen ting. Derfor er jeg ganske spent på om noe som helst fremdeles er i live i år, men det er litt for tidlig å si noe om ennå.
Men jeg tok meg en tur ut nå på formiddagen, bare for å se om kanskje en krokus eller to fant det for godt å titte opp, selv om det er mer skygge der de står her hos oss enn de som er hos naboen, og selv om det er mye ugress der mine krokus står. Det var et nedslående resultat, det eneste jeg fant var denne lille saken som stikker hodet sitt en halv centimeter opp av jorda:
Jeg er ikke engang sikker på om det er en krokus, men jeg antar det, da det eneste andre blomstene som er i dette bedet bortsett fra roser, er typiske sommerblomster som krever litt mer varme enn det har vært så langt.MEN! Jeg skal ikke klage, det er jo noe som er på vei opp! Så får vi heller håpe at påskeliljene kommer til pinse, at ihvertfall én av rosene mine lever, og at 2013 er året hvor jeg klarer å ta meg sammen og ta vare på de få blomstene jeg har 🙂
Del dette på:
-
Sånn var mars
For tiden sitter jeg fast her hjemme. Eileif har fått praksisplass og har derfor bilen hver dag, og jeg kommer meg ikke noe sted. Og siden det ikke skjer nevneverdig mye i et gult hus ute på landet, så blir det ikke mye å fortelle om i bloggen. Derfor tenkte jeg at jeg kunne vise dere hvordan min mars har vært de siste årene 🙂
Vi begynner i 2003, altså 10 år siden! Da var jeg på hytta, og hadde masse besøk av fugler på fuglebrettet rett på utsiden av et vindu:
Hvis jeg ikke tar helt feil, er busken en kaprifol, og den hadde allerede i mars kommet med skudd.
Så flytter vi oss til mars 2004. Store ting skjedde i nabolaget, vi var i ferd med å få en ny E6 og en ny Svinesundbro:
I juni dette året fikk jeg mulighet til å gå opp på buen, og selv om høydeskrekken min stoppet meg fra å komme meg helt på toppen, var det allikevel en storslagen opplevelse! Og i juli heiste de opp midtseksjonen av veien. Da kjørte jeg utom hver morgen før jobb for å ta bilde av hvor langt de hadde kommet, de brukte 3 dager på den prosessen.
I mars i 2005 var jeg på Nordens Ark:
Nå er det altfor lenge siden jeg var der sist, og jeg savner å gå rundt der nede og titte etter dyrene.
Mars 2006 var tydeligvis kald, ihvertfall hvis vi skal dømme utifra hvordan Elgåfossen så ut:
Det er tomt i bildemappa mi for mars 2007, men 22. mars 2008 hadde vi en fabelaktig solnedgang her:
Av og til skulle jeg ønske at jeg virkelig klarte å ta bilder av hvordan naturen nøyaktig ser ut, for jeg synes alltid det går noe tapt på veien mellom virkelighet og minnebrikke.
28. mars 2009 var det vår her. Krokusen prøvde så godt den kunne å komme seg opp, og dette er fra det bedet med mest skygge:
Rundt denne dato i 2010 var løkblomstene i bedet langs veien på god vei opp:
Nå har jeg faktisk ikke vært ute og tittet i dette bedet enda i år, men det er snøfritt der, og solen varmer også godt der, så kanskje der er noe på gang?
I 2011 hadde fokuset skiftet tilbake til hund, og her er et bilde fra den andre dagen vår på valpekurs. Se den bittelille halen! 🙂
Og i fjor hadde vi en staselig hund som nøt vårsolen ute på nedsiden av verandaen:
Nå er det straks helg, og den skal, hvis jeg får bestemme, fylles med litt shopping (mamma har snart bursdag), helst to lange gåturer, og kanskje et cachefunn 🙂
Del dette på:
-
Takk for det gamle – oppsummering
Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! 🙂
Januar
Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:
Det lå mye snø i skogen:
Februar
Vi hadde en geocachingtur i festningen:
Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:
Mars
Det begynte å blomstre ute:
Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:
April
Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:
Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:
Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:
Mai
Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:
Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:
Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:
Juni
Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:
Vi fortsatte hyttejobbingen:
Juli
Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:
Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:
August
Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:
Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten 😉
Vi gikk på tur i nærmiljøet:
September
Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:
Og vi opplevde nydelig høstnatur:
Oktober
Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:
Nairo fikk raptusanfall i vannet:
Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:
November
Nairo ble ugjenkjennelig:
Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:
Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:
Desember
Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:
Vi fikk snø her sørpå:
Og vi tente fakkel på julaften:
En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.
Del dette på:
