-
Noen funn i Drøbak
Nok en lørdag hvor jeg trengte 9 funn, men i dag hadde jeg lyst til å ta en litt mer ordentlig tur. Så jeg dro til Drøbak, og bestemte meg for å ikke stoppe før jeg hadde minst 20 funn.
Startet ved Follo museum og Seiersten skanse, hvor jeg først tok 5 lab’er og hilste på disse to:
Og denne søtingen:
Det var to kaniner til der, men de satt sånn at jeg ikke fikk de med på bilde.
Så var det en tradisjonell like i nærheten, før jeg gikk opp til skansen:
Der fikk jeg med meg en lab og tittet litt rundt i anlegget:
Så fulgte jeg anvisningene for å ta en letterbox. Gikk sånn tålelig greit, selv om jeg også gikk litt på feeling, for jeg skjønte utifra tekst og logger i hvilken retning jeg skulle. Og heldigvis fant jeg cachen også. Og dette nesten perfekte løvet på snøen:
Det var forøvrig mye mer snø der enn vi har her nede nå, nok til at folk gikk på ski i lysløypa som gikk inntil stiene jeg gikk på.
Siste cache på området var en tradisjonell som jeg var usikker på om jeg kom til å få tak i, men med naturens hjelp gikk det fint!
Så kjørte jeg ned til sentrum og tok 6 lab’er, blant annet i nærheten av Drøbak kirke:
Og det gamle hospitalet:
Et par lab’er og en virtuell ved Julehuset var også på sin plass:
Joda, jeg måtte jo inn. Og to nisser ble med hjem! Blir en overraskelse til meg selv når vi skal pynte til jul om 9 måneders tid, for innen den tid har jeg helt sikkert glemt at jeg har kjøpt de 🫣
2 lab’er til, så var det på tide å komme meg hjemover. Men det ble to tradisjonelle til før jeg kom meg ut av Drøbak, og dermed ble det 20 funn: 14 lab’er, 4 tradisjonelle, 1 letterbox og 1 virtuell. Veldig fornøyd med både dagen og fangsten!
Fikk handlet litt på Sparkjøp, nå blir det sløvings og Kompani Lauritzen resten av kvelden.
Del dette på:
-
Hadeland 2025 Block Party
Geocaching feirer 25 år i år, og i den forbindelse blir det arrangert såkalte Block Party rundt omkring i verden, også i Norge. Og i går skulle Hadeland arrangere et slikt på Harestua like nord for Oslo, og dit dro vi: Lisa, Raymond og jeg. Men det går jo ikke å kjøre strake veien, det blir jo noen stopp underveis 😉
En av de første stoppene var ved en virtuell cache ved statuen av Alf Prøysen:
Det ble også en stopp ved Hakadal kirke:
Der var det massevis av festkledde mennesker, og vi tenkte først at det var bryllup. Men hvem gifter seg kl. 10 på formiddagen? Så jeg tror nok heller at det var konfirmasjon, for det er ikke uvanlig lenger med konfirmasjon på høsten. Selv ble jeg konfirmert i september 1988.
Et helt vanlig syn når man driver med geocaching:
Jada, vi vet at det ser teit ut 😂
En av cachene jeg hadde sett meg ut på forhånd var en challenge jeg kvalifiserer til. Den måtte man bruke stang på, så da var det bare å dra frem min, så Raymond og Lisa fikk sett den:
Er fortsatt ikke 100 % fornøyd, men jeg fikk tips om litt hjemmemekk, så får vi se om det funker neste gang.
Vi var innom mange veldig fine julecacher, dette var en av de:
4 kinderegg i bunnen av boksen, som man måtte få opp ved hjelp av sleivene. Så klart var loggen i det siste egget 🤣
Dagens selfie måtte også tas:
Da vi kom til eventområdet, valgte vi å starte med å ta en haug med lab-cacher. Tok ikke lange tiden, og vi fikk gått en fin liten runde. Og så var det tid for Block Party:
Masse folk over alt, litt mat å kjøpe, noen salgsboder (ja, jeg handlet, og kunne brukt mye mer penger også), og en helt strålende lab-runde knyttet til eventet, en sånn lab-runde som var akkurat sånn jeg husker lab’er var da de først kom. Oppgaver som måtte løses for å få funn. Helt nydelig!
Vi fant Signal, og jeg fikk både klem og TB:
Og vi fant kjentfolk både her og der, så vi endte med å sette oss for å skravle. Og spise litt:
Her er forøvrig en av oppgavene som måtte løses i event-lab-runden:
Raymond var både stødig og tålmodig, så han fikset biffen på andre forsøk!
En av aktivitetene de hadde der som ikke var en del av lab-runden, men heller sånn prøv for moro skyld, var bueskyting. Lisa var først:
Så må jeg bare komme med litt bakgrunnsinformasjon: pappa var med på å starte bedriftsklubben for bueskyting på Fornebu for mange år siden, og han introduserte meg for bueskyting allerede da jeg var liten, den gangen med hjemmespikkede buer. Noen år etter at pappa døde, bestemte jeg meg for å prøve bueskyting i klubben på Fornebu, og jeg holdt vel på i et par år, kun på hobbybasis. Var med i ett kretsmesterskap hvor jeg vant min klasse, men jeg er alltid kjapp med å si at vi kun var to i klassen, og den andre personen hadde holdt på mye kortere enn meg. Så en seier der var ingen stor bragd.
Så det var med skrekkblandet fryd jeg prøvde meg på bueskytingen i går, og vi kan bare dra konklusjonen at det er ikke med bueskyting som med sykling; hvordan det gjøres, teknikk, sikting og muskelminne var ikke på plass lenger og det gikk ikke spesielt bra:
Men det var sabla moro å prøve igjen, og det er noe med lyden av strengen på buen, når pila treffer blinken, og hele følelsen som sitter i ryggmargen min, som er en så stor del av oppveksten min (var med på mange stevner når pappa konkurrerte), og som bare gir meg gode minner. Og som får meg til å savne pappa litt ekstra ❤️
Øksekast var også en aktivitet vi måtte prøve:
Raymond testet også:
Og jeg testet også. Fytterakkern så tungt! På første kastet mitt rakk ikke engang øksa bort til blinken!
Så ble det sluppet flere vanlige lab’er, så vi gikk en runde til, lekte litt:
Tok så et par fysiske cacher, og så kom den en regnskur som tvang oss inn i bilen. Tid for middag var det også, så vi bestemte oss for å kjøre i retning hjem, stoppe ved de cachene vi ønsket, og samtidig finne oss noe mat. Og mat fant vi like før vi krysset fylkesgrensa inn til Østfold:
Joda, vi prøvde å finne oss pizza, men McDonald’s var et like godt alternativ når vi ikke fant noe annet sted.
Jeg var hjemme ved 20-tiden, 13 timer etter at jeg dro. Og fangsten for dagen var vanvittige 140 funn, fordelt på 113 lab, 21 tradisjonelle, 2 mystery (hvorav 1 Challenge), 2 letterbox, 1 virtuell og 1 Block Party. Men selv sett bort ifra mengden med funn, så hadde jeg altså en så utrolig fin dag! Beste selskapet, mange veldig forseggjorte og fine cacher, i all hovedsak nydelig høstvær, og en hel dag med fokus på caching. Den dagen trengte jeg så inderlig, det gjorde godt for både kropp og sjel! ❤️
Del dette på:
-
En liten skogstur i Drøbak
På vei for å møte Raymond for å dra til Oppegårdstjernet i Drøbak i går, møtte jeg på disse to:
Måtte stoppe bilen helt for de hadde det ikke så travelt som det ser ut som på bildet.
Det ble en stopp før selve gåturen, for å samle info til en Earth og for å ta en tradisjonell like ved. Så var det bare å rusle i vei:
Fine stier rundt et lite tjern, som vi hadde utsikt til store deler av veien. Og på det tjernet var det enormt mange ender:
Eller kanskje det var gjess? De på bildet er bare en liten del, for det var så veldig mange flere!
Det var en del jobb i forkant for å ta disse cachene, men å finne de bød på ytterst små problemer, heldigvis. Og da vi var kommet ca halvveis, var det på tide med en kanelsnurrepause:
Jeg så bare halen på denne lille krabaten, Raymond var nærme nok til å få tatt bilde:
Selv om jeg ikke er direkte redd huggormer, så er det helt greit å holde seg på respektabel avstand.
Lyngen har såvidt begynt å blomstre:
Men det var mye varmere i går enn vi trodde det skulle bli, så sommeren er ikke over ennå.
Det var flere fine rasteplasser underveis rundt tjernet:
Vi sjekket ikke badetemperaturen siden dette er en drikkevannskilde, men nå er hverken Raymond eller jeg kjent for å være badeløver, så det gjorde liksom ingenting uansett om vannet var varmt eller kaldt 🤪
Så var det å snu snuta hjemover, med en obligatorisk stopp for en is:
De to siste cachene ble dessverre DNF’er, men det ble 12 funn fordelt på 4 multi, 3 mystery, 2 wherigo, 1 letterbox, 1 tradisjonell og 1 earth. God fangst!
Del dette på:
-
En mil i Østmarka
Raymond og jeg satt kursen mot Østmarka i går, der fant vi denne grusveien vi i all hovedsak skulle gå på hele dagen:
Hovedmålet var 14 mysteryer, men noen avstikkere måtte vi ta. Som blant annet denne trekkferja:
Vi kunne dratt oss over sammen, men jeg sendte Raymond først, og så kom jeg etter:
Det blir mye lyd av meg, ja 😂
(Er forøvrig kjempefornøyd med at jeg endelig fant ut hvordan jeg kan få med videoer her, istedenfor å måtte laste de opp til YouTube og så legge den videoen her via lenke!)
Veldig fint utpå der:
Dagens selfie ble også tatt der:
Vi kom oss like trygt tilbake, og så var det bare å gå opp bakken for å komme tilbake til grusveien:
Pust og pes, altså!
Men før vi kom oss til grusveien, var det nok en cache som skulle tas, og der var det multer:
Jeg er ikke sånn kjempeglad i multer, men man må jo spise de når man finner de!
Raymond lekte seg på rasteplassen:
Så trasket vi videre på den relativt kjedelige grusveien. Heldigvis er det innimellom litt som lyser opp turen (annet enn å finne cacher, så klart). Først denne nydelige tistelen:
Og så denne sommerfuglen:
Vi er ganske sikre på at det må være en ospesommerfugl. Det er en av Norges største dagsommerfugler, med et vingespenn på opptil 90 mm. Det er ganske stort!
På en annen avstikker måtte vi over noen klopper:
Se så grønt og fint det er!
Det var varmt i går, men heldigvis ikke så varmt som vi fryktet det skulle bli. Egentlig helt perfekt temperatur til å gå i skogen i!
På et lite stykke av veien var det natursti, og jeg kunne ikke annet enn å le av svaralternativene på denne:
Da vi hadde tatt den siste cachen, var vi et godt stykke fra bilen. Det ene alternativet var å følge stier til bilen, det andre var å gå tilbake den veien vi kom på grusvei. Normalt sett ville jeg sagt sti, men jeg var såpass sliten at jeg valgte grusvei, rett og slett fordi det krever mindre. Så da gikk vi litt tilbake, til en benk vi hadde sett på vei inn, og så tok vi dagens bolle der:
Pistasj- og sjokoladebolle, nam!
Jeg hadde lyst til å ta en virtuell, og på vei til den stoppet vi ved en cache ved Siggerud kapell/kirke:
Den virtuelle var ved kiosken på Nesset, og oppgaven var å ta bilde av deg selv med en softis. Nå er ikke jeg overvettes glad i softis, men man må jo spise én i løpet av sommeren:
10 kilometer gåing pluss litt kjøring resulterte i 26 funn: 14 mystery, 5 tradisjonelle, 5 lab’er, 1 multi og 1 virtuell, veldig fornøyd! Så ble sushi med hjem, en god avslutning på en god dag 😊
Del dette på:
-
Påsketur til Enebakk
Det blir ikke stort med caching på meg denne påsken, så det var ytterst viktig å komme meg ut på tur den ene dagen jeg kunne, nemlig i går. Lisa skulle jobbe, men Raymond var ledig og klar for tur, og vi dro til Enebakk for å starte på en geoart som ligger der, nemlig Den store Bisonjakten.
Vi hadde én stopp før vi satte igang med gåturen, og gåturen var ordentlig fin med hovedsaklig skogsstier og gamle traktorveier:
Det er ytterst sjeldent noen får tatt bilde av ryggen min, for jeg går mer eller mindre alltid bakerst. Så ikke aner jeg hva som gjorde at Raymond fikk tatt dette bildet:
Korteste hestehalen! 🤣
Kom over noe spennende mose:
Og denne brua var jeg ikke spesielt glad for å måtte over:
Dagens selfie:
Cachene var heldigvis stort sett enkle å finne, akkurat sånn jeg liker det best.
Det lyste veldig gult akkurat her:
Det ble 8 stopp etter at gåturen var ferdig. En av de var ved dette nedlagte sagbruket:
Fytterakkern som jeg slet for å komme meg over demningen!
Men jeg klarte det, og kom meg like helskinnet tilbake.
Siste stoppen for dagen innebar å komme seg opp en grusomt bratt skråning, og der oppe tok høydeskrekken min over:
Selv om jeg sto langt unna kanten, så var det nok at Raymond gikk litt for langt ut i mine øyne, fikk så vondt i magen!
Kom meg heldigvis like hel ned derfra, og dermed var det bare å komme seg hjem. Dagen endte med 2 DNF og 27 funn: 22 mysteryer og 5 tradisjonelle. Ekstremt fornøyd! Helt passe cachevær var det også, ikke for varmt, ikke direkte sol, og bare bittelitt yr før regnet kom da vi kjørte hjemover.
Ønsker dere alle en riktig god påske 🐣
Del dette på:
-
Son og Strömstad
Caching igjen i går, Raymond og jeg skulle til Son. Men først ble det en liten stopp på Obs:
Heldigvis ordnet det seg med den cachen 😍
Turen vi skulle gå var på Vardåsen i Son. Det blåste noe forferdelig, men heldigvis gjorde sola det litt mer trivelig:
Og vi hadde mye fin sti å gå på:
Noen steder fikk vi litt utsikt:
Og dagens selfie ble tatt med sola i ansiktet:
Cachene var enkle å finne, det er alltid deilig. Vi gikk runden “baklengs”, men jeg fant fort ut at det ble bratte bakker uansett hvilken vei vi gikk. For vi hadde noen oppoverbakker som punkterte meg, og er det oppoverbakker må det også være nedoverbakker, og dette var den bratteste av de:
Nedoverbakker med steiner og vått løv er ikke kjempemoro, men ingen gikk på trynet 😀
Vi fikk til og med litt utsikt til hav:
Og da er jo dagen reddet for meg, uansett 😍
Da vi var ferdige med trailen pluss de to andre cachene som ligger der, kjørte vi et kort stykke til en cache til. Der fikk vi denne utsikten:
Betong er vel ikke akkurat det mest fotogene, men men.
Det skulle være event i Strömstad i går, og Raymond og jeg trodde ikke vi kom til å rekke det. Men det gjorde vi, og jeg fikk sagt ifra til Lisa, så da møttes vi der:
Overraskende mye folk på en halvtimes event en tidlig ettermiddag i Strömstad, veldig hyggelig!
Det ble 17 funn: 14 tradisjonelle, 1 multi, 1 mystery og 1 event, og det var godt å komme hjem til fyr i peisen og en varm kopp te. Hadde kledd meg godt, men var kald til langt inn i margen, så det tok noen timer før jeg tinte opp. Men selv om jeg var kald og sliten, så var det allikevel batterilading ❤️
Del dette på:
-
Østmarka i varmen
Raymond og jeg tok turen til Østmarka, sånn ca øst for Ski, i går, for å ta noen cacher. Den som fristet mest var en cache utlagt i desember 2003, en måned vi begge manglet i Jasmer-matrisen.
Fant en fin parkering med skilter i alle himmelretninger:
Den første delen gikk over myr, men det var klopper og steiner over alt:
Det var varmt i går. Ikke sånn jeg er i ferd med å smelte-varmt, men varmt nok til at det ble veldig varmt å drive med kraftanstrengelser, som å gå tur. Men det var godt å være på skikkelig tur igjen, og en veldig fin måte å avslutte ferien på.
Deler av veien vi gikk, gikk gjennom gammel skog og vill natur:
Og stein, til tider veldig mye stein:
Vi gikk også forbi et fint vann, der det lå flere hytter, og vi så folk som hadde overnattet og folk som var ute på vannet både i båt og på SUP:
Det var på sin plass med en pause når vi hadde kommet til den innerste cachen, den som var målet for dagen:
Ja, jeg satt meg rett ned på skogsveien 🤣
Gikk samme vei tilbake, og det var en cache til i området som vi måtte gå en omvei til. På kartet så det ut som mye oppover i 700 meter (luftlinje), så jeg valgte å gå direkte til bilen imens Raymond tok turen opp til den siste cachen. Jeg gikk ikke spesielt fort, og kjenner jeg Raymond rett gikk han ganske så fort, så det endte med at jeg bare ventet i rundt 15 minutter fra jeg kom til bilen til han var der også. Og turen opp hadde visstnok ikke vært så ille som det så ut som på kartet, men jeg angret uansett ikke på at jeg droppet cachen.
Min alene-tur tilbake til bilen besto i å grue seg litt til å gå ned denne veldig steinete stien:
Og i å ikke hyle høyt da jeg holdt på å tråkke på denne krabaten:
Så cachet vi oss tilbake mot sivilisasjonen, og var blant annet innom denne demningen:
Og noen cacher til, før vi avsluttet med en cache og noen lab ved Ski kirke:
For meg ble det 14 funn: 9 tradisjonelle, 4 lab, 1 mystery challenge, en fin start på caching i august og en fin avslutning på ferien.
Del dette på:
-
Noen få i Ski
Jeg møtte Raymond på vanlig sted i morges:
Planen var en tur til Ski for blant annet et par klatrecacher. Jeg skal jo ikke opp i noen trær, men Raymond ville gjøre et forsøk selv om det blåste. Han kom et stykke opp, men måtte kaste inn håndkleet før han kom opp til der cachen er, og det forstår jeg godt:
Fatter ikke at han turte!
Vi kjørte videre, og en av de andre cachene tok oss til denne fine plassen, der Raymond absolutt skulle huske:
Jeg husket på en annen huske, men det ble ikke tatt bilde av.
Det var en fin gapahuk der:
Mange fine tegninger i en trestamme:
Og en heller provisorisk gapahuk:
Den andre klatrecachen var mer en stige-cache, og vi tok med oss en for kort stige inn. Så da var det tilbake til bilen for å hente en lengre og tyngre stige, og da gikk vi forbi denne vakre installasjonen for andre gang:
To må til når stigen er tung:
Men det var verdt det for å få logget:
Det ble to cacher til i dette området, før vi satt oss i bilen og kjørte noen få meter til dagens siste funn. 4 tradisjonelle og 1 multi ble det, og det var helt passe i dag. Avsluttet med en is:
Nå nærmer det seg ferie, og det skal bli så godt!
Del dette på:
-
Under sjøen for litt caching
Raymond og jeg tok turen under sjøen og opp på andre siden i går (les: gjennom Oslofjordtunnelen) for litt caching i Asker/Sætre/Hurum. Der var det en challengetrail pluss noen andre cacher som skulle logges (jeg var kvalifisert for alle challengene):
Raymond hadde funnet en fin parkeringsplass, og så var det bare å starte gåingen. Været var som det har vært de siste par ukene, skyfritt og litt for varmt. Men været gjør at det ser sånn ut:
Cachene var stort sett greie å finne selv om noen av de lå et stykke utenfor stien/veien. Men jeg fikk tid til å se meg litt rundt, og det var stupbratt her:
Vi skulle heldigvis ikke opp dit, men jeg visste at vi skulle opp noen andre bratte bakker, så jeg gledet meg ikke.
En liten avstikker på 100 meter ble tatt for å titte på denne innsjøen med tilhørende demning:
Siden Lisa ikke kunne være med, hadde Raymond fått instruksjoner om å dokumentere at jeg slet i bakkene:
Festlige venner jeg har 🤣
Og det jeg stort sett alltid ser når jeg er på tur med Raymond, er dette:
Da vi hadde logget den siste av challengene, var det på tide med en liten matpause:
Vi så på kartet at det skulle gå en sti mot den veien som skulle ta oss opp til en cache på et sted som er bevart fra 2. verdenskrig, men det viste seg fort at den stien var restene av en traktorvei som helt tydelig ikke er i bruk til hverken traktor eller bein, for den var nesten gjengrodd. I tillegg var det en del bløte partier/myr, så det var litt krevende å ta seg frem. Men vi møtte denne krabaten:
Til slutt kom vi oss til grusveien og fikk fulgt den en stund før vi gikk inn på noe som faktisk var en fin skogssti. Og da kom vi frem ganske raskt:
Ovenfra så den ene hytta sånn ut:
Fra forsiden:
Og inni:
Synd at taket hadde rast, men det er lett å se to senger, et bord (en stubbe) og en vedovn. Absolutt et spennende sted, og jeg angrer ikke på turen bortom selv om det var slitsomt.
Og slitsomt ble det å komme seg derfra også, for dette ventet oss 20 meter fra hytta:
Se hvor liten Raymond ser ut der oppe, så skjønner dere hvor bratt det var. Han filmet for å sende til Lisa, jeg klarte å la være å puste tungt til han hadde sluttet å filme 😂
Det ble to stopp etter at vi kom tilbake til bilen. Den første stoppen ble et kjapt funn, den andre stoppen ble mye leting som resulterte i en DNF. Totalt ble det 18 funn på meg: 16 mystery challenger og 2 tradisjonelle. Ca 11 km gåing og mye svetting 🤪
Jeg rakk akkurat innom Tistasenteret før de stengte for å handle noe jeg trengte, og så måtte jeg stoppe på bensinstasjonen for å hente en pakke (HeltHjem er på ingen måte HeltHjem til oss) og da ble det en is samtidig:
Det synes jeg at jeg fortjente!
I morgen skal jeg noe som jeg egentlig ikke har lyst til (men som jeg er veldig spent på) og som jeg egentlig har planlagt selv, men som jeg blir overrasket med. Forklaring kommer i blogginnlegg til tirsdag 😀
Del dette på:
