-
Tutjern og shopping
Det er suvenirhelg i cacheverdnen denne helgen (i dag til og med mandag), og da MÅ jeg jo ut og finne en cache 😜 Eileif og Nairo skulle være med, så valget falt på en liten skogstur fra Rahaugen inn til Tutjern og tilbake. Jeg har tatt noen cacher langs denne veien før, men Tutjern er ny for meg.
Nairo satt snuta i bakken så fort vi kom ut av bilen:
Jeg bruker sjelden panoramafunksjonen på noe som helst kamera, men her om dagen så jeg en TikTok hvor de brukte den oppover på trær, så det måtte jeg også prøve. Artig resultat:
På den måten får man med hele treet, men det ser unektelig litt rart ut.
Det var bred grusvei i 1 km, og så sti de siste 100 meterne inn til tjernet. Og da dro jeg frem panoramafunksjonen igjen for å få med hele tjernet:
Og egentlig blir det bare feil, for tjernet går nesten i vinkel rundt den steinodden jeg står på, så jeg vet ikke helt hvor moro jeg synes panorama er. Men da har jeg prøvd 😊
Vi hadde sabla god tid, så Eileif la seg rett og slett ned i sola:
Helt stille, bare fuglene som kvitret. Nairo klarte ikke å få ro i kroppen, det var altfor mange gode lukter til at han ville sitte stille. Så på familieselfien måtte han tvangskoses litt:
De er nå søte, disse gutta mine ❤
Vi ruslet tilbake samme veien. Eileif så en løve (en fersk stubbe inne i skogen med samme farge som en løvemanke), jeg så en elg på et hogstfelt (ei stor rot), og jeg så helt reelt et rådyr 😊
Fant ut av vi kunne ukeshandle på Coop Extra på Næridsrød, en butikk vi sjelden handler i. Og ja, det heter Næridsrød, ikke Næringsrød. Selv haldensere klarer ikke lære seg det… Siste stopp for dagen var hos Sarahs kakeri. Jeg kjøpte makroner med salt karamell hos henne til Grillkløverkvelden for noen år siden, og har drømt om de siden. Så i dag ble 10 av de med meg hjem:
De er frosne når du kjøper de, så jeg la 2 i kjøleskapet og resten i fryseren. Ellers hadde alle blitt spist til finalen i Kompani Lauritzen i kveld 😉
Del dette på:
-
1. adventsevent 2021
I fjor satt Covid-19 en stopper for å holde adventseventer, men i år er vi igang igjen, og jeg var førstemann ut. Og jeg la det til nøyaktig samme sted som jeg har hatt alle adventseventene mine, nemlig ved grillhytta på Prestebakke. Eileif skal jobbe natt og prioriterte derfor søvn fremfor event (noe jeg har full forståelse for, men han sa da jeg kom hjem at han synes det var synd å ikke få vært med <3 ), så jeg var litt nervøs for om jeg ville klare å få igang noe bål. Vel, jeg fikk det igang, men det sluknet igjen, så heldigvis var det en av deltakerne som tok ansvar og hjalp meg å få fart i det igjen:
Det endte med 13 tobeinte og 2 firbeinte, noe som er veldig bra når jeg har event langt utenfor allfarvei. De firbeinte fikk logisk nok mye oppmerksomhet, og ved å lage noen lyder fikk jeg litt oppmerksomhet også:
Fine gutter!
Det var småkjølig i dag med -2 grader og litt vind, men jeg fikk allikevel en form for førjulsfølelse. Og bålet hjalp på varmen:
Og det virket som om folket koste seg like mye som jeg gjorde:
Nå gjenstår det 3 eventer på Kruseter, i den nye Byhagen og på Tillikor, jeg får kanskje vært med på 2 av de.
Del dette på:
-
Fire cacher på Ør
Jeg trengte fire funn i går, men hadde ikke ork til å hverken dra langt, finne mange eller gå langt. Nairo er heller ikke så glad i å gå langt lenger, så han og jeg tok med oss Eileif til Ør, ikke så langt hjemmefra, for å ta fire cacher av en lang trail som ligger der.
Jeg er ikke veldig godt kjent i området annet enn at jeg vet det er villsvin der. Skilt er det der også:
Vi lot den første cachen i trailen ligge, og gikk videre til neste på fine stier i åpen skog:
Det regnet da vi dro hjemmefra, men heldigvis ga det seg og vi fikk glimt av sol innimellom:
Jeg har en følelse av at dette ikke er det mest brukte turterrenget selv om det er skiltet, men tilrettelagt er det ihvertfall:
Etter å ha tatt 3 cacher, snudde vi da vi hadde denne “utsikten”:
Familieselfie må til, men husets yngstemann er ikke spesielt interessert i å prøve å være fotogen:
Vi gikk nesten tilbake til bilen før vi gikk inn på den veien der trailen avsluttes, da tok vi den siste cachen i trailen. Og vips, så var fire funn i boks, og den datoen har nå 10 funn totalt.
Det var ikke stort med blåbær å se lenger, men vi så en god del kantareller. Jeg vet det har blitt plukket kantareller i ihvertfall en måneds tid allerede, jeg burde kanskje komme meg ut og plukke litt til mamma?
På vei hjemover oppdaget vi at Eileif hadde fått med seg en blindpassasjer som han først trodde var en liten pinne:
Vi fikk stoppet og sluppet den trygt av 🙂
Del dette på:
-
Aremark i går, Halden sentrum i dag
Jeg har jo et langtidsmål om å ha minst 10 funn på alle årets kalenderdager, og siden jeg stort sett bare cacher i helger, ferier og på helligdager, prøver jeg å benytte muligheten til å “fylle” datoer når den byr seg. I går trengte jeg 7 funn, så jeg la i vei mot Aremark. Det er noen cacher der jeg ikke har tatt, pluss at det kom en lab-cache i Strømsfoss for ikke mange dagene siden, så Aremark var et godt valg.
Jeg startet med å kjøre direkte til Bjørkebekk, og så ta av videre nordover. På den veien har en tidligere favorittcache gjenoppstått, og den ville jeg ta. Vet ikke om jeg skal kalle den for en field puzzle, men det tok ihvertfall sin tid. Første gang jeg tok cachen var sammen med Lisa, nå brukte jeg minst dobbelt så lang tid. Men jeg hadde fin utsikt imens jeg jobbet:
Til slutt fant jeg loggen, og da dro jeg rett opp til slusene i Strømsfoss og tok lab-runden der. Er ganske vakkert der også:
Det var altfor varmt i går, så jeg gikk inn for å gjøre minst mulig annet enn å ta cacher, men litt bilder ble det jo underveis. Her av mølla, som rommer både galleri og museum:
Bonus ble funnet, og jeg kjørte vestsia sørover og fikk tatt en kjapp park&grab der, før siste stopp nesten i Tistedal. Det var litt lengre å gå til den enn jeg hadde sett for meg, men jeg kreperte ikke i varmen heldigvis. 9 funn i går, strålende fornøyd.
I dag trengte jeg 4 funn, og igjen ville jeg ikke gjøre noe stort ut av det på grunn av varmen. Kjørte ganske tidlig til byen, parkerte ved Thon hotell og tuslet i retning Sauøya. Eileif og jeg var der for mange år siden og tok alle cachene bortsett fra en klatrecache (som jeg ennå ikke har tatt). Etter det er det noen cacher som har blitt arkivert og to nye har kommet, og de var deler av dagens mål. Helt i starten på turen har man denne utsikten mot festningen og indre havn:
Det har blitt anlagt en skikkelig turvei her siden sist:
Og det er vel og bra at flere skal ha mulighet til å komme seg ut til badeplassen, men det er så H I M L A bratt her! Pust og pes, altså! Og så var jeg et øyeblikk redd for at jeg ikke skulle komme videre, men det gikk heldigvis bra:
😉
Tok den ytterste cachen først, og satt meg så ned for en aldri så liten hvil i varmen. Ble sittende og tenke over hvor fint det ser ut å bo der på andre siden av sundet:
3 fine bålplasser er det her:
Og titter man godt etter, kan man se båtplassene i Eskeviken og festningen herfra også, dette er jo innseilingen til Halden:
Jeg er jo ingen badeengel, men fant ut at dette var en like god tid som noen annen til å ihvertfall la føttene bade. Nydelig i vannet helt på grunna! Steinbunn i vannet, ikke veldig godt å gå på. Og akkurat imens jeg sto der kom en båt som skulle inn mot byen, og da fikk jeg noen bølger:
Litt sånn barnslig glede over sjøsprøyten som spruta helt opp på shortsbeina <3
Tok den andre cachen på vei tilbake mot bilen, og idet jeg hadde logget den kom det to personer gående utover. Det viste seg at den ene var en kollega som akkurat har gått av med pensjon, så vi fikk en koselig prat. Ikke veldig lenge etter møtte jeg en bobilturist med sin 4 måneder gamle mellompuddelvalp, vi ble vel stående en halvtimes tid og skravle om alt fra hunder til turstier til konserter til covid-19, nok en koselig prat!
Jeg har på to do-lista mi for ferien at jeg skal spise en softis, og etter den kraftanstrengelsen det var å gå på Sauøya, fant jeg ut at dette var rett tid. Kjørte til torvet, tok med meg softisen ned på havna og forsøkte å kose meg:
(skogen dere skimter bak til høyre i bildet er Sauøya).
Og det er ikke det at jeg ikke liker softis, for det gjør jeg. Men det er så fryktelig klinete! Så det var ikke mye som ble spist, og jeg la igjen dammer av softis på trappa der jeg satt. Jeg oppdaget til og med at jeg hadde softis ved kragebeinet da jeg kom hjem 😀
Men jeg hadde jo 2 funn igjen å ta for å få fylt denne dagen, og da dro jeg til Os allé for å ta 2 av lab’ene i runden der. Den første var oppe ved Skomagerslottet:
Fontenen og trappa i forgrunnen tilhører ikke boligen, men er en del av parken jeg tar bildet fra. Første lab gikk fint, og her er et bilde fra toppen av trappa og nedover Os allé, det vil si i motsatt retning til det jeg står på bildet over:
Det høye huset nederst til høyre i alléen, det dere ser et sort tak på, er den ene skolen jeg jobber på, den bygningen vi flyttet fra for 2 år siden og fremdeles venter på at skal bli renovert og få tilbygg.
Neste lab gikk også fint, og da dro jeg hjemover. Liker ikke sånn egentlig å ikke fullføre en lab-runde med det samme, men jeg mangler 3 funn til mandag, så da kan jeg ta de siste 3 i denne runden etter en tur på jobb. Så sånn sett passet det perfekt!
Del dette på:
-
Første feriehelg
Jeg har gått ut i ferie, men det føles ikke sånn siden jeg skal på jobb i morgen. Så selv om dette teknisk sett har vært første feriehelg, så har jeg hatt helt vanlig helgefølelse.
Det var meldt grusomt varmt vær i går, så jeg lot Nairo bli hjemme og tok en tur til byen for å handle litt og cache litt. Ville ha 4 funn, og da var det ikke noe vits å dra ut av byen, for jeg har jo litt igjen å ta av her. Første stopp var bittelitt handling på Extra, da jeg visste de hadde noe jeg var på jakt etter. Så startet jeg cachingen med å finne en mystery som jeg har hatt løsningen til i flere år, men som jeg aldri har surret meg til å finne. Nå er den i boks. Dro så til en tradisjonell, men selv om det var merket sti på kartet på GPS’en min, var det ikke en sti i sikte, bare masse gress og tistler og sikkert brennesle også. Så jeg lot den være og dro til en annen tradisjonell som var et kjapt og enkelt funn med denne utsikten:
Neste stopp var Clas Ohlson, der fikk jeg kjøpt et avlastningsbord som jeg har satt på verandaen (bilde kommer lengre ned) pluss metallsugerør siden sugerør i papp ikke akkurat er det beste jeg vet.
Så kjørte jeg noen få meter for å ta en tradisjonell som ble publisert like før 17. mai, men som ikke egnet seg å ta i pentøy. Den egnet seg ikke å ta i shorts heller, da det var noe brennesle jeg måtte gjennom, men jeg kom opp med en lur idé:
Jeg hadde på ingen måte behov for noen fleecejakke sånn egentlig i går, det var altfor varmt, men den var kjekk å ha akkurat her! Dobbeltknute på ermene på utsiden av låret, dra igjen glidelåsen på jakka, og vips så var ikke leggene mine i nærheten av å bli brent! Cachen ble funnet, og jeg kom meg helskinnet ut derfra med samme metode 😀 Fin utsikt er det der også:
Så måtte jeg innom Tistasenteret. En kjapp tur innom Byoung, men prøving av 3 plagg hjalp ikke noe, ingenting med hjem derfra. En kjapp tur innom Nille og Vita, så apoteket for å hente ut Bravecto til Nairo pluss et par andre ting.
Over på sydsiden der jeg leverte inn begge halssmykkene mine pluss armbåndet mitt til reparasjon/sjekk/rens hos gullsmeden (armbåndet ble ødelagt i januar, men halssmykkene har jeg ikke hatt av meg på mange år, gjett om jeg føler meg naken!). Tilfeldigvis parkerte jeg ved siden av en av byens tre dyrebutikker, så jeg stakk innom og endte opp med et par tyggebein pluss hundeis til Nairo (bilder kommer lengre ned).
Siste cachestopp for dagen var en adventscache fra noen år tilbake ute i Eskeviken. Det er ikke flust med parkeringsplasser der ute, men jeg prøvde meg uten hell. En beboer vinker på meg, og jeg ble litt stressa og knotet veldig med knappene til vinduet før jeg fikk det ned og fikk snakket med han. Han tipset meg om å parkere i gata eller kanskje det var noe ledig langs veien et par hundre meter lengre ut. Jeg takket, kjørte 200 meter og fant en fin plass på utsiden av veien. Rusler ut og finner cachen, og får samtidig sett byen fra en vinkel jeg sjelden ser den i:
For dere som ikke er kjent, så er festningen oppe til høyre, på utsiden av bildet.
Kommer tilbake til bilen og oppdager at vinduet bak førersetet var åpent! Jeg hadde tydeligvis trykket på den knappen når jeg skulle snakke med mannen på parkeringsplassen, så selv om bilen var låst, hadde det vært fritt frem for hvem som helst å ta med seg alt som lå i den i de 15 minuttene jeg var borte! Heldigvis gikk det bra denne gangen…
Siste stopp var Kiwi for å handle bittelitt, og så hjem til et altfor varmt hus og en veranda det ikke gikk an å sitte på da sola sto rett på. Men noe seinere på ettermiddagen var det bittelitt skygge der ute, så Nairo kunne få isen sin. Han er generelt ikke noe glad i is/frosne ting, men tigge gjør han uansett 😉
Og denne gikk ned på høykant! Jeg måtte faktisk ta den fra han flere ganger, for han glemte omtrent å puste underveis 😀
Kvelden ble brukt til å glane på tv og til å skru sammen avlastningsbordet, pluss å høre musikk ljome utover dalen, det var noen i nabolaget som hadde fest. Og så sjelden som det skjer, er det bare koselig når det først høres ordentlig!
Det var meldt varmt i dag også, så Nairo og jeg gikk som vanlig en tur på morgenkvisten. Da fikk jeg sett hvilken av naboene som hadde fest i går 😉
Satt også litt ute på formiddagen, og her ser dere bordet jeg har kjøpt:
Helt enkelt med to hyller og god plass under. Klarer ikke helt å bestemme meg for hvordan jeg skal sette stolen og bordet i forhold til hverandre, og samtidig tenke på at både stolen og grillen helst skal stå under tak til enhver tid. Men jeg finner nok ut av det til slutt.
Fikk et skikkelig uvær over her sånn rundt 12-tiden, det tordnet og plaskregnet så ille at jeg bare måtte være med Nairo dit han ville være for å føle seg trygg, som i dag var på gulvet utenfor badet i 2. etasje. Heldigvis ga deg seg rimelig kjapt uten at vi mistet hverken strøm eller nett, og heldigvis har også temperaturen gått betraktelig ned etter det.
Sånn. Jobb i morgen, og så er det ferie! Håper jeg, det forutsetter at jeg blir ferdig med alt i morgen. Og allerede har jeg skrevet inn 2 cacheeventer i kalenderen, det skal bli så bra!
Del dette på:
-
Ulveholtet for n’te gang
Ikke misforstå, jeg er veldig glad i stiene i Ulveholtet. Og ikke misforstå, jeg er alltid glad for at det er cacher å finne. Men når det blir publisert, arkivert og publisert cacher i hytt og gevær i det samme området, da blir jeg litt lei. For noen få uker siden hadde jeg vel igjen rundt 20 cacher å finne der, men plutselig ble en haug av de arkivert, og nå gjensto 8. Og for samtidig å få testa ut leggen min, dro Eileif, Nairo og jeg dit i går for å finne disse 8 før de også forsvinner (og nye blir publisert).
Jeg tror gårsdagens tur var min syvende tur dit, det er ihvertfall det det digitale fotoalbumet mitt og bloggen gir meg av treff når jeg søker på Ulveholtet. 9. juli 2017, 2. desember 2017, 14. april 2018, 10. mai 2018, 30. juli 2020 og 1. august 2020. Og så i går, da. Og jeg tror faktisk ikke at jeg har gått nøyaktig samme runden to ganger, for det er så mange variasjoner å ta av der oppe.
Siden jeg tidligere har tatt både starten og slutten på den runden som er igjen der nå, ble det i underkant av 2 km med transportetappe før første cache skulle tas. Eileif og Nairo gikk som alltid foran meg:
Som sagt, så skulle leggen min testes i går, og da må jeg gå i krabbefart og jeg må ta hyppige pauser, rett og slett for å forhindre at smertene kommer. Det er også lenge siden Nairo var på en skikkelig skogstur, så jeg tror det var greit for han å få pauser også:
Vi kan fremdeles ikke merke på han til daglig at han er noe plaget av forkalkningene, noe jeg er veldig takknemlig for.
En selfie må som vanlig til:
Alle 8 cachene ble funnet uten problemer, så fokuset var rett og slett på turen i går. Og med stort sett opphold og rundt 13 grader var det en perfekt turdag! I tillegg møtte vi så å si ikke folk, kun to damer som gikk oss i møte pluss en stor vennegjeng som hadde rigget seg til rundt bålplassen utenfor en av hyttene.
Denne ustødige brua har jeg gått over ved flere anledninger, den skremmer meg ikke noe mindre av den grunn:
Da er det mye bedre med klopper:
Noen av kloppene lå under vann, det hadde regnet litt dagen før og det er generelt noen våte partier der. Men det gikk så fint å gå hele runden, bare hoppe litt hit og dit her og der for å ikke tråkke oppi de mest leirete områdene.
Nairo la seg ned på en av mine pauser, det skjer ikke altfor ofte:
På neste pause snudde han ryggen til meg, akkurat som om han ville si at han ikke ville snakke med meg, han ville bare gå videre:
Vakreste gutten, som jeg egentlig ikke kan forstå allerede har blitt 10 1/2 år gammel:
Eileif ble ordentlig fascinert av hengsel-systemet på denne døra:
Det er jo egentlig bare helt fabelaktig hva de har fått til!
Siste pausen ble til denne utsikten:
Turen ble på noe over 7 km, det er månedsvis siden sist jeg gikk så langt. Normalt ville jeg vel ha brukt rundt 2 timer, vi brukte noe over 3. Egentlig ganske deprimerende at jeg må bruke så lang tid, og det frister ikke å legge ut på cachetur sammen med andre cachere så lenge jeg er i denne tilstanden; samvittigheten min over å holde de igjen ville ikke vært bra. Men det gikk fint med leggen, kjenner kun at jeg er litt støl i dag.
Jeg var også spent på om Nairo ville merke noe i går kveld eller i dag, men neida, ingenting. Trøtt og sliten, ja så absolutt, men ikke noe stivhet når han reiser seg eller går. Hurra!
Del dette på:
-
En bitteliten tur på isen
Siden Eileif jobber skift, er det ikke så mange lørdager vi kan finne på noe sammen. I dag skulle være en “oss-dag”, men Eileif klarte å skade seg i går (grinda mellom gangen og kjøkkenet ramlet ned på tåa hans så negla delte seg), så jeg satt i morges og forsøkte å finne ett eller annet sted med minst 3 cacher og hvor Nairo kunne være med. Imens jeg holder på med det, får jeg en melding fra Raymond som spør om jeg vil være med på en liten tur på isen for å ta en cache jeg normalt aldri ville tatt. Jeg er ikke noe glad i å gå på isen, men Raymond har både redningstau og ispigger, så jeg sa jeg ihvertfall kunne være med for å se, og så vurdere der og da om jeg ville tørre. Det var uansett ikke lange veien hjemmefra, så jeg dro.
Nydelig vær i dag med en del minusgrader og strålende sol, akkurat som det har vært den siste uka og som det er spådd at det skal være den kommende uka:
Jeg skal ikke være den som sier noe om hvor sikker isen var å gå på i dag, det har ikke jeg kunnskap til. Jeg er redd for å gå på isen uansett om den er 20 cm tykk eller 1 meter tykk. Men jeg kom meg over, begge veier:
Og det var ikke mange meterne vi gikk på is totalt sett, bare sånn for å ha sagt ifra 🙂
Det var SÅ herlig å være på tur med Raymond igjen!
Vi kom oss frem til en nydelig gapahuk:
Og cachen ble funnet uten noen problemer, heldigvis.
Vi måtte så klart bruke litt tid og titte oss rundt her, og det var altså så fint!
Nydelig utsikt i begge retninger:
Og gapahuken var godt kamuflert hvis du kom inn fra baksiden av den:
Vi kom oss tilbake til fastlandet uten å oppleve noe reell fare, og Raymond var så elskverdig at han klatret opp til en klatrecache for meg, som han hadde tatt før. Godt å få gjort om den til et smilefjes 🙂
Så dro Raymond avgårde. Jeg gjorde GPS’en klar til den siste jeg skulle stoppe ved, før jeg også kjørte. Fra parkeringsplassen er det en kort men bratt bakke oppover, og der valgte jeg helt feil spor og kom dermed ikke opp på grunn av is. Jeg hadde ikke lyst til å slippe meg bakover, og jeg begynte å skli bakover når jeg prøvde å komme meg fremover. Heldigvis ble bilen stående stille på brekket, og heldigvis var det en mann rett bak den nærmeste hytta, så han fikk dratt meg opp de siste 2-3 meterne. Med tanke på at jeg sto fast i et gjørmehull forrige helg og nå denne episoden på glatta, så må jeg si at stoltheten min har fått seg en skikkelig knekk. Jeg lover, jeg er en god sjåfør, altså. Nå skal jeg holde meg på asfalt en stund fremover…
Men jeg kom meg til den siste cachen, og fikk dermed de 3 funnene jeg trengte. I tillegg fylte en av de ett av hullene i D/T-matrisen min, og det er jeg veldig glad for! Pluss at jeg har hatt en veldig fin dag, og det var godt å være på cachetur sammen noen igjen 🙂
Del dette på:
-
Velkommen, 2021!
Endelig er 2020 over, og jeg er bombesikker på at 2021 blir et bedre år. Det tar kanskje litt tid før det blir bedre, men det MÅ bli bedre!
Nyttårsaften ble like stille og rolig som det pleier å være for oss. Vi spiste middag:
Jupp, vi er fortsatt motsatte av de fleste andre, vi spiser kalkun på julaften og ribbe på nyttårsaften 🙂
Eileif la seg ved 21-tiden, han skulle tidlig opp og jobbe i dag. Jeg ble sittende og se på You’ve got M@ail for å holde meg våken til over midnatt. Heldigvis er det lite fyrverkeri her på landet, og kun noen få minutter før midnatt satt det igang (hadde vært noen smell litt tidligere på kvelden også). Nairo boffet noen ganger, men jeg klarte å få han til å ti stille ved å sette meg på gulvet foran tv’en sammen med han, da ble han bare sittende og pese. Så ja, han var stressa og ukomfortabel, men jeg vil ikke si at han var direkte redd. Rundt 10 minutter etter midnatt ble det rimelig stille ute, så jeg ringte mamma og ønsket godt nytt år, og så gikk Nairo og jeg og la oss. Kom noen smell til litt over halv ett, men alt i alt vil jeg si at det gikk veldig bra med Nairo, bedre enn mange foregående år.
Etter 6 timers søvn var det bare å stå opp og starte den første dagen i det nye året. I geocachingverdnen er det jo suvenirdag i dag, men på grunn av korona har de utvidet det til å gjelde i flere dager fremover. Derfor MÅTTE jeg ikke ut for et funn i dag, skal på tur med C i morgen. De siste årene har jeg skaffet suveniren ved å ha Godt nytt cacheår-eventet mitt, i år blir det jo ikke noe av (skulle i så fall ha vært der og fått igang bålet omtrent samtidig som jeg skriver dette, eventstart hadde vært kl. 1600). Og det føltes så himla feil å ikke logge en cache på den første dagen i det nye året, så Nairo og jeg dro til en ulogget ca en mil hjemmefra. Og det ble funn i løpet av sekunder:
Jeg visste at det gikk en sti innover ved den cachen, så vi gikk bittelitt der. Greit for Nairo å gå på skogsunderlag, og å få lese noen nye aviser:
Resten av dagen går med til å starte på noen blogginnlegg som kommer fremover, gjøre klart det som trengs til turen i morgen, og å se på sesongpremieren av Mesternes Mester. Gleder meg!
Del dette på:
-
Julaften og 1. juledag
Målet i år var at mamma, Eileif og jeg skulle holde oss friske nok til å feire julaften sammen, og det klarte vi heldigvis. Litt annerledes ble det jo, med så mye avstand som mulig og ikke en eneste klem, men bedre det enn å ikke feire sammen i det hele tatt.
Eileif hentet mamma i går, jeg puslet her hjemme og fikk selvsagt med meg Tre nøtter til Askepott:
Det vil si, jeg mer hører på enn ser på, men sånn er det når man nesten kan noe utenat 😉
Tok også en tur ut med Nairo i et fantastisk vintervær, med et par minusgrader og strålende sol fra skyfri himmel:
Og jeg fikk timet det sånn at vi var på vei hjem idet mamma og Eileif kom, så da fikk Nairo nesten bjeffet fra seg ute. Det er jo ingen hemmelighet at han aldri har blitt trygg på mamma, men i går overgikk han alle forventninger og var alene med mamma på kjøkkenet opptil flere ganger, han flyttet seg ikke nevneverdig hvis hun måtte forbi han, og alt gikk så bra at Eileif og jeg egentlig bare ble sittende og måpe litt. Det er tydelig at alderen gjør godt for Nairo <3
Eileif og mamma holdt på på kjøkkenet, og rekordtidlig (og egentlig til et helt passe klokkeslett) fikk vi satt oss ned og spist den beste middagen jeg vet om:
Nøyaktig det samme om alle tidligere år, og akkurat som alle tidligere år, var mamma i år heller ikke helt fornøyd med sausen. Selv om den var like god i går som alle tidligere år 😉
Koste oss gjorde vi ihvertfall, selv om jeg ikke er kjempeflink til å få til gode selfier innendørs:
Tradisjon tro, orket vi ikke tanken på dessert, hverken rett etter middagen eller i løpet av kvelden. Og tradisjon tro var det overraskende mange pakker under treet, spesielt med tanke på at vi var 3 mennesker og 1 hund:
Mamma ristet på hodet for hver pakke hun fikk, og mente at det var altfor meget og nei, nei, nei, hun skulle ikke ha flere pakker, og Eileif og jeg lo av henne for hver gang hun sa dette. Men fornøyd ble hun! Eileif fikk ting han ønsket seg, ting han ikke husket at han ønsket seg og ting han ikke visste at han ønsket seg, og han var også fornøyd! Jeg kunne heller ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, både de tingene jeg ønsket meg, men også de mer overraskende pakkene. Herlighet, så heldig jeg er! Tusen takk til dere alle, dere vet hvem dere er <3 Og selvfølgelig fikk Nairo gaver også:
Han fikk pakke opp den fra oss, og så har han en pakke til gode som vi pakket opp for han.
Jeg klarte å holde meg våken til rundt 2230, mamma hadde lagt seg kort tid etter meg, og Eileif tok kvelden et par timer senere.
I dag fikk vi nok en dag med nydelig vintervær, og jeg kjørte mamma hjem. Da ville jeg selvsagt finne noen cacher samtidig, og så meg ut den nyeste lab-runden på festningen. Ett av stedene jeg måtte til var klokketårnet, og da kom jeg på at det er en virtuell som blant annet krever et bilde der oppe, så da tok jeg det samtidig:
Det var isende kaldt der i høyden, men fytterakkern for en vakker dag!
Og for en vakker by vi bor i <3
Så var det å fullføre lab-runden, før jeg gikk dit det andre bildet til den virtuelle skulle tas, og så tilbake til bilen. Veldig fornøyd med 6 nye funn, og sola midt i ansiktet:
Eileif og Nairo hadde gått tur i skogen imens jeg var i byen, og utover det har Nairo ligget rett ut og sovet mesteparten av dagen. For selv om han oppførte seg eksemplarisk i går, så var det nok slitsomt for en godt voksen kropp <3
Vi har bare ryddet bittelitt i dag, og ellers tatt livet helt med ro, akkurat sånn 1. juledag skal være.
Fortsatt god jul, alle sammen!
Del dette på:
-
Caching, grensetreff og årets nye nisse
I går hadde jeg et par ærender i byen, og ville kombinere det med å cache litt. Første stopp var en butikk i sentrum, det tok ikke lange tiden før jeg hadde funnet det jeg skulle ha der, og så satt jeg kursen mot Rødsfjellet, en liten fjellknaus i sentrum. Der kom det en ny lab-runde for ikke så lenge siden, og det var den som var målet.
En av stoppene var minnestedet etter 22. juli:
Og vips, så var jeg på toppen, med utsikt over sentrum og festningen:
Lette spørsmål på lab’ene og et kjapt funn av bonusen gjorde 6 funn rimelig enkelt.
Dro så videre ut til en av årets adventscacher som har kommet i Halden, og så tok jeg en av fjorårets adventscacher. Planen var 9 funn i går, og dermed hadde jeg bare 1 igjen å ta. Stoppet så for å se etter en mystery, men det var i et veldig mugglerutsatt område, så jeg turte rett og slett ikke å lete. Prøvde meg på nok en cache, som jeg fant, men som jeg ikke rakk opp til. Så var det innom en butikk til, og så ble jeg sittende i bilen for å finne ut hvilken cache jeg skulle prøve på nå. Hadde overført noen ekstra til GPS’en for sikkerhets skyld, blant annet en mystery til, som jeg gikk for. Den var ikke akkurat i noe mindre mugglerutsatt område, men med litt tålmodighet fikk jeg tatt den. Hurra!
Med de 9 funnene, ser årsstatistikken min sånn ut:
Lett merke til antall funn så langt i år. Kanskje jeg bare skulle stoppet her og ikke ta noen flere før 1. januar? 😉
I dag hadde Lisa og jeg avtalt et grensetreff på Berby. Jeg var litt tidlig ute, så jeg plukka opp litt søppel og gjorde meg klar til at Lisa skulle komme:
Det var nesten så jeg glemte å ta en selfie av oss, for skravla vår gikk konstant! Det var så utrolig koselig å skravle igjen, og jeg savner så inderlig å cache sammen henne at det gjør litt vondt i sjela. Men selfie ble det:
Ja, jeg hadde pyntet nisselua med lys for anledningen 😉
Etter nesten halvannen time tuslet jeg tilbake til bilen. Ser at det står en annen bil rett bak meg, og plutselig hører jeg en kjent stemme. Joda, det var A som også skulle på grensetreff:
Hvor stor er oddsen for at vi skulle møtes midt ute i ingenmannsland på en søndag formiddag? Og ta også med i den oddsen at vi tidligere denne uka avtalte å møtes i morgen for å gi hverandre julepresanger. Helt utrolig, og veldig koselig!
Jeg visste at gaven jeg fikk av Lisa i dag ikke var julegave, men førjulsgave. Og jeg visste også at det var min årets nye nisse. Og se bare på denne skjønningen jeg pakket opp da jeg kom hjem:
Den jenta er så flink!
Det er kanskje litt vanskelig å se på bildet, men for meg ser det ut som om han sitter i julegavesekken sin. Og plutselig slo det meg at Lisa kanskje hadde en baktanke med å gi meg akkurat denne nissen. Er det noen av dere som husker denne episoden fra halvannet år tilbake?
Har jeg rett i mine antagelser, Lisa? 😀
Til slutt må jeg bare fortelle at dekoderen vår tok kvelden om onsdag, så både semifinalen og finalen i håndball-EM har jeg sett på pc’en på kontoret istedenfor på tv’en fra sofaen. Posten mener dekoderen blir levert lille julaften og det håper jeg så inderlig, ellers blir det en stusselig jul.
Del dette på:
