-
Labcacher både i går og i dag
I går tok jeg turen til Begby-området i Fredrikstad. Jeg hadde overført cacher i to områder der, hvor den ene var en gåtur på noe over 6 km, den andre var et par kortere gåturer, en lab-runde og noen park&grab. Egentlig hadde jeg lyst på mange funn, men samtidig måtte jeg noen ærender på vei hjem og ville ikke bruke for lang tid på caching. Derfor gikk jeg for lab-runden og noen til, men som vanlig blir det jo ikke helt som planlagt. Og jeg tror årsaken til at det ikke går helt som planlagt når jeg drar ut alene, er nettopp det at jeg er alene. Jeg kaster inn håndkleet altfor fort, fordi jeg ikke har noen som pusher meg videre, og som jeg ikke vil ødelegge dagen for. Herlighet, som jeg savner å cache med noen! Det merkelige er at fra jeg startet med dette for 10 1/2 år siden og frem til for ca 3 år siden, så visste jeg ikke noe annet enn å cache sammen Eileif. Der ser man hvor lite som skal til for å endre en vane (Lisa!!!!! <3 ).
Jeg startet med 3 relativt raske funn, før jeg parkerte ved Gullskår helleristningsfelt:
Der hadde jeg først og fremst fullt fokus på en utrolig fin lab-runde, som tok meg gjennom størsteparten av feltet, med masse interessant å se! Et par små ristninger helt inntil informasjonstavler:
Ei jettegryte:
Og ett av de store feltene:
Det blåste surt, men sola var fremme og det var en riktig så deilig dag å være ute på, spesielt i fin og spennende natur:
Jeg prøvde også å finne en av de tradisjonelle cachene der, men måtte gi opp etter 20-25 minutters leting 🙁
Så hadde en jeg en kjapp stopp noen hundre meter unna:
Før jeg prøvde meg på bonusen til lab-cachene. Men det var litt for mange hus der til at jeg turte å lete skikkelig, så den får være i fred til jeg ikke er alene.
9 funn ble det i går, slettes ikke de mange funnene jeg ønsket meg, men absolutt bedre enn ingenting. Og så fikk jeg unna de ærendene jeg ville, inklusive å kjøpe farsdagsblomster som jeg dro rett på kirkegården med. Der fikk jeg meg også en hyggelig prat med et par som var ute og luftet datteren sin Finske Lapphund.
I dag ville jeg gå litt med Nairo, og fant ut at vi skulle ta lab-cachene på Prestebakke. Da jeg fikk mulighet til å legge ut mitt andre sett med lab-cacher, vurderte jeg en stund å legge de på Prestebakke. Innen jeg fikk ræva i gir rakk cachevenner å legge ut der, og det er jo helt strålende!
Jeg parkerte ca midt mellom lab 2 og 3 og gikk til startpunktet. Nairo fikk massevis å lukte på, godt for han å komme til nye aviser 🙂 Vi passerte Bøkevangen, der Eileif og jeg holdt bryllupsfesten for 9 1/2 år siden:
Vi passerte Prestebakke kirke:
Og vi passerte Gamle Prestebakke, der jeg var i konfirmasjon for en måneds tid siden:
Vi gikk tilbake til bilen og kjørte så til bonus-cachen, som er plassert i samme område jeg hadde tenkt å ha bonusen i hvis jeg hadde lagt ut lab-cachene her. Artig!
6 funn i dag, så 15 totalt for helgen. Siden jeg normalt ikke cacher på søndager, er det ikke så galt antall funn totalt, så jeg skal ikke klage 🙂
Del dette på:
-
Ulveholtet og shopping
Nei, jeg har ikke glemt at jeg allerede har blogget om jenteturen til Ulveholtet om torsdag. Men jeg tok jaggu turen tilbake dit igjen i dag, og i dag skulle turen gå på Nairos premisser. Jeg ville ha han med på en ordentlig skogstur i dag, og siden jeg aller helst går med han på steder det er lite sjanse for å treffe folk, tok jeg sjansen på Ulveholtet. Kan ikke huske at jeg noen sinne har møtt folk der, selv om jeg har sett flere biler på parkeringsplassen.
Jeg visste at det kom til å bli varmt i dag, derfor overførte jeg bare #1-10 av den ene trailen. Da kunne jeg ta annenhver på vei inn og annenhver på vei tilbake, og hvor langt inn vi skulle gå, kom helt an på hvor varmt det ble for oss.
Skiltingen er bra i de traktene:
Vi kom frem til Gruvehytta:
Det var egentlig mer enn varmt nok allerede da, men både Nairo og jeg var i god form og Nairo fant til stadighet vann (pluss at han fikk vann av meg, selvsagt), så vi fortsatte bittelitt til. Og da vi hadde funnet #7, snudde vi og gikk samme vei tilbake. Dermed ble det 7 nye smilefjes, og det i et terreng som var mye mer lettgått enn der vi gikk om torsdag. Fine stier, få våte partier. Kun noen hundre meter med gjengrodd traktorvei, selv Nairo ble irritert på den strekningen, for gresset var høyere enn han. Og gjett om jeg måtte plukke flått av han etterpå!
Bekk i sommersol:
Er man tørst, så kommer man seg ned selv om det er stupbratt:
Han fant seg forøvrig et mye bedre sted å drikke noen få hundre meter senere, da gikk han til og med uti med beina for å kjøle ned potene litt.
Eileif jobber ettermiddag, så jeg ville avslutte ferien med sushi. Eller, avslutte er feil å si, for jeg skal jo spise middag i morgen også, men da jobber Eileif formiddag og vi kan spise sammen, og han spiser ikke sushi. <- tidenes mest tungvinte setning?
Sakura sushi er det eneste stedet jeg handler sushi fra, og de åpnet ikke før kl. 14. Dermed hadde jeg en liten halvtime å slå ihjel, og da kjørte jeg ut på Sparkjøp på Svinesundparken. Hadde egentlig ikke noe spesielt jeg skulle handle, men hadde et par ting jeg ville titte etter. Parkerte i skyggen, tok en kjapp tur gjennom butikken, og kom ut med dette:
To par supermyke kosebukser, kun kr. 99,- pr stk:
Finnes også i andre farger. De er altfor varme akkurat nå i sommervarmen, så jeg gleder meg til det blir kjøligere og jeg kan ta på meg disse <3
To store håndklær:
Jeg kan egentlig ikke huske at jeg noen sinne har kjøpt meg håndklær før, og nå begynner jeg å bli rimelig lei av utvaskede håndklær jeg har hatt i 20 år.
Og så kjøpte jeg én ting til, men den får dere ikke se før i morgen 😉
Så var det bare å komme seg til Sakura, og så hjem. Og den observante leser vi se at dette bildet er nesten 100 % likt alle de andre bildene jeg har postet av sushi fra Sakura:
Tokyo maki og 1 Inari. Namnamnam! <3
(jeg har fjernet mesteparten av wasabien, er ikke veldig glad i det)Den observante leser vil også se at dette ikke er de normale spisepinnene man får på Sakura. Tror dere ikke at jeg fikk ordentlige spisepinner i gave av de??? Jeg ble så rørt, så utrolig koselig av de <3 Jeg handler jo ikke SÅ ofte der, det er ikke min skyld alene at de går i overskudd, for å si det sånn. Men nå har jeg mine helt egne spisepinner <3
Del dette på:
-
Jentetur til Ulveholtet
4 ganger tidligere har jeg cachet ved Ulveholtet. Nå har alle de gamle cachene blitt arkivert og det har kommet nye, og da må man jo tilbake dit. Så C og jeg avtalte ny tur i dag, og A og L ble med. Strålende sol fra nesten skyfri himmel gjorde dagen veldig mye bedre enn de to foregående dagene, hvor det bare har regnet.
Jeg var usikker på hvordan jeg skulle legge opp turen da jeg gjerne ville ha en runde (ikke frem og tilbake), og ikke for langt. Nå ligger det to runder der oppe, så jeg endte med å lage en “ny” runde helt nordvest i området, litt fra den ene trailen og litt fra den andre. Dermed startet vi med mye gåing på grusvei og litt utsikt:
Akkurat denne veien har jeg ikke gått før, og etter en god stund hører vi bruset fra en elv. Jentene går foran C og meg, og jeg trodde knapt mine ører da A sa at det ikke var noen bro. Ikke noen bro???
Nei, her var det ikke noen bro… Dere som har fulgt meg en stund vet at Eileif, Nairo og jeg måtte avbryte en tur i disse traktene i fjor, nettopp på grunn av manglende bro over en stri elv. Ikke på samme sted som i dag, men allikevel.
Jeg gikk litt oppover langs elva for å se om det var smalere noe sted, men nei. Så da var det bare å snu og gå samme vei tilbake…
Jeg begynner å få et litt sånn hat-/kjærlighet-forhold til Ulveholtet nå, for det er sabla fint der, men når det er andre gang man må avbryte en tur i det samme området, frister det liksom ikke til gjentakelse. Og jeg ville jo så gjerne at spesielt jentene skulle få en positiv førstegangsopplevelse av caching.
Vi gikk tilbake til bilen, og tok lunsjen der:
Og selv om jeg var fryktelig irritert og litt grinete over “bomturen”, var det veldig koselig å være på tur:
Selve runden jeg hadde lagt opp til var på 18 cacher. Jeg hadde også tatt med 2 til (sånn gå frem og tilbake til), for da ville det naturlig bli en runde som gjenstår til en eventuelt neste gang. Nå måtte alt revurderes på grunn av den hersens elva, og da vi hadde fått i oss litt mat, bestemte vi oss for å gå innover der vi egentlig skulle kommet ut etter endt runde, gå så langt vi gadd, og så snu og gå tilbake. For det er jo den delen av turen som er den fineste, der vi skulle kommet ned etter runden.
Jentene oppdaget denne larven:
Jeg er jaggu litt usikker på om den er i live…eller kanskje det bare er “skallet” som er igjen, at den har blitt en sommerfugl?
Pikene på broen:
Den broa har jeg gått over både i tørketid og på vinteren, så jeg vet den står der.
Så kom vi frem til koia, som var der jeg egentlig hadde tenkt at vi skulle spise. Men vi tok oss en pause allikevel, før vi snudde og gikk tilbake samme vei:
Vi endte med å gå nesten dobbelt så langt som jeg hadde tenkt. Og den siste biten frem og tilbake til koia var mye bløtere enn jeg hadde sett for meg, så selv om ingen av oss var direkte slitne, ble hele turen mer utfordrende enn jeg hadde planlagt.
C har jo vært med meg og cachet et par ganger før. Jentene har hjulpet meg ved én anledning tidligere, en dag jeg trengte ett funn. I dag overgikk de alle mine forventninger, det var SÅ moro å ha de med! Jeg sa ifra størrelse, hint og avstand til neste cache, og de la i vei og fant alle 15 for meg (vel, et par av de så jeg før de 😉 ). Jeg kunne bare stå i stien og de kom med loggene så jeg fikk signert, og de la tilbake. Og når de endte dagen med å si at vi må gjøre dette igjen, er det tydelig at de koste seg. Og det må jeg jo si at jeg gjorde også, til tross for at vi ikke fikk gått den runden vi skulle gått. Og jeg vil også gjerne på tur sammen de igjen <3
Del dette på:
-
Trollstien på Ormtjern
Jo færre folk jeg møter når jeg er på tur med Nairo, jo bedre er det. Og hva er vel bedre enn en mandag formiddag med regn i lufta for å minske muligheten for flere på tur? Nemlig, det var det jeg tenkte, jeg også. Eileif skulle handle, så han satt oss av, og Nairo og jeg startet turen med å ikke finne den første av de syv cachene jeg hadde overført til GPS’en. Jaja, den var så nært veien at jeg ville ikke bruke mye tid på den, i dag var det tur som gjaldt.
Så vi tuslet videre på fine stier:
Den andre cachen fant jeg uten større problemer, og den tredje cachen fant jeg, men turte ikke å klatre opp til den, så den får være ulogget frem til jeg har med meg noen som er litt tøffere enn meg.
Så kom jeg frem til Ormtjernhytta. Der er det en tradisjonell cache jeg har tittet etter en gang tidligere, men ikke funnet. I dag var vi helt alene der, men det ble ikke noe funn i dag heller. Nå tror jeg ikke jeg gidder å lete mer etter den, ihvertfall ikke alene.
Hovedmålet for dagen var en tur rundt Ormtjern. Det er en sti som heter Trollstien, og selv om jeg har sett mange bilder derfra, var dette en gedigen overraskelse av det positive slaget, for det er jaggu lenge mellom hver gang du kommer over et sted som er så forseggjort, hvor det er lagt ned så mye innsats. Når jeg, som er godt oppe i 40-årene, kan kose meg så mye og bli så underholdt av å gå en runde på en kilometer, så kan jeg knapt forestille meg hvor spennende og moro dette er for de små!
Jeg skal ikke spoile hele opplevelsen med bilder av alt, men noen smakebiter skal dere få. Først av et troll og et hjerte helt i starten av turen:
Det var to cacher jeg var på jakt etter på denne runden, en wherigo og en letterboks. Og med koordinatene punchet inn på GPS’en, var det bare å nye opplevelsene underveis:
Trollet har til og med neglelakk på både fingre og tær!!!
Legg merke til skiltet før brua:
Jeg har vel aldri kalt Nairo en pingle, men jeg kaller han reddhare. Men pingle passet bra i dag, for han taklet ikke mange av trollene, og han taklet ikke møllehjulet på bildet:
Han sprang over brua og ville bort så fort som mulig, så jeg brukte god tid ved møllehjulet for å vise han at det ikke var farlig, og vi gikk ikke derfra før jeg så at han roet seg ned.
Ca halvveis er det en gapahuk, og der passer disse søte små på at alle har det bra:
Og så denne, da. Har du sett noe så nydelig?
Kreativiteten må tydeligvis boble i de som har laget alt dette, for ikke å snakke om håndverket.
Moder natur er også en dyktig skaper:
Det var flere steder med vannliljer i tjernet, men denne fikk jeg best bilde av.
Troll? Heks?
Begge cachene ble funnet uten problemer, og egentlig skulle vi da fortsatt til den siste cachen for dagen. Men jeg ringte Eileif, han var ferdig med sine ærender, så da endret vi møteplass og han hentet oss på parkeringen til Ormtjern. Så stoppet vi ved den første cachen igjen, og da Eileif fant den, endte jeg med 1 DNF og 4 funn, de 4 ble fordelt på 1 tradisjonell, 1 mystery, 1 wherigo og 1 letterboks. Ikke ofte jeg får 4 forskjellige cachetyper på 4 funn, altså!
Det ble litt over 4 km tur på Nairo og meg i dag. Møtte ikke en levende sjel før vi skulle gå fra Ormtjern, da var det en familie som spiste lunsj på en picknickbenk med tak. Det yngste barnet vinket til meg, og jeg vinket tilbake 🙂 Nairo storkoste seg fra start til slutt, og jeg tror det var godt for han å komme seg litt ut i skogen i en levelig temperatur, selv om han synes det er trøttsomt med regn. Ikke har han stivnet noe i kveld heller, hurra! 😀
Del dette på:
-
Tyska og Hollenderen
I går var årets Grillkløverkveld (mer om det i et blogginnlegg i morgen), og en av tingene jeg skulle ta med måtte jeg hente kl. 12. Jentekvelden skulle ikke begynne før kl. 16, så jeg hadde litt tid å slå ihjel, og hva er bedre enn å finne noen cacher?
Stoppet først på en multi som var lett som en plett og null problem. Så parkerte jeg på bobilparkeringen/tømmestasjonen i sentrum, jeg skulle gå tur til Tyska og Hollenderen. Jeg har nå bodd i Halden i 32 år, har i alle år hørt om disse to stedene og har visst hvor de er, men jeg har aldri vært der. Og jaggu fikk jeg meg en positiv overraskelse! Vi snakker altså om et område noen få hundre meter fra byens kjøpesenter, langs vannet, så himla idyllisk!
Jeg har ikke fulgt nøye med på kommunens planer for området, men hvis jeg ikke tar helt feil, er det et ønske om boligutbygging her. Det er vel derfor de har anlagt en usannsynlig bred tursti/grusvei her. Nå som jeg har vært der, er jeg ikke helt sikker på om jeg synes det er ok med utbygging her, for det er jo en perle av en naturopplevelse mer eller mindre midt i byen.
Det ligger to cacher her; en tradisjonell og finalekoordinatene til en multi (jeg spoiler ikke noe når jeg sier det, det står i cachebeskrivelsen). Så jeg gikk for multien først, og fant den uten problemer. Jeg så at en vanlig sti gikk videre langs vannet, men jeg snudde og gikk tilbake samme vei.
Fant også den tradisjonelle etter et par minutters leting, og så var det bare den korte veien tilbake til bilen som gjensto.
Jeg møtte flere folk som var på tur, og jeg gikk forbi flere som satt i vannkanten og nøt det fine været som var i går formiddag. Veldig koselig!
Jeg vet forøvrig ikke hvordan Tyska og Hollenderen har fått navnene sine, men jeg vet at områdene har historie langt tilbake i tid, knyttet til blant annet både skipsfart og trelast.
Del dette på:
-
17. mai 2020
17. mai 2020 ble jo en veldig annerledes grunnlovsdag for veldig mange. For oss ble feiringen nøyaktig slik den har vært de siste årene, og det var ganske deilig.
Dagen startet med en liten tur med Nairo. Helt uten å tenke over det, hadde jeg “pyntet” meg for anledningen:
Vi bor ikke akkurat i noen dramatisk natur, men man blir ganske nasjonalromantisk av å ha det slik rundt seg også:
Om lørdag fikk Nairo sitt årlige bad, og han ble skikkelig fluffy (og jeg fikk strøket ut nok et punkt på to do-lista fra hjemmekontorperioden):
Vel, det er feil å si at det var det årlige badet, for på grunn av hofta hans fikk han ikke noe bad i fjor (noe han garantert ikke var lei seg for). Jeg vil ikke påstå at han hverken luktet vondt eller var ekkel å ta på nå, men det var greit å bruke et kvarter på å få han ren. Nå røyter han så ille at jeg egentlig burde gre han et par-tre ganger hver dag 😉
Husker dere antrekket jeg hadde kjøpt til lillemor, som jeg skrev om i forrige innlegg? Til min store glede valgte de å ta på henne kjolen i går:
Det var så uventet, og jeg ble så glad at jeg gråt! Se på denne vakre lille snuppa, som fylte 5 måneder i forrige uke, og som jeg ikke har sett siden begynnelsen av mars. Jeg lengter sånn etter å ha henne på fanget, snuse på henne og bare kjenne henne inntil meg at jeg holder på å bli koko <3 Er det bare meg som er overforsiktig, som ikke vil ha nærkontakt med henne så lenge denne pandemien er over oss?
Vi skulle som vanlig til mamma, og jeg har de siste par ukene vurdert om jeg skulle ta på meg festdrakten. Hadde dåpen til lillemor gått som planlagt, hadde jeg jo sydd i maljene til brystkjedet for lenge siden, men jeg kom jo aldri så langt. Men om lørdag hev jeg meg rundt, tok noen mål og sydde i maljene (nok et punkt strøket ut på to do-lista!), og dermed ble det festdrakt i går.
Det er noen cacher rundt omkring i byen som jeg ikke rekker opp til. Eileif er riktignok ikke veldig mye høyere enn meg, men jeg spurte pent om vi kunne dra litt tidligere så han kunne hjelpe meg, og snill som han er sa han ja. Den første vi stoppet ved krevde litt “klatring”, og han ville ikke skitne til penklærne, så vi dro videre til nummer to. Den fikk han tak i uten problemer, og så ble det en stopp ved turistkontoret, for funn nummer to:
Teite meg glemte å ta bilde såpass langt ned at brystkjedet ble synlig, men men. Jeg ble ganske så fornøyd, det ble sittende litt lavt nede, men det må det nesten bli hvis det ikke skal ligge over den store sølja.
Tok oss en gåtur langs indre havn, det er nå en vakker by vi bor i:
På vei tilbake mot bilen møtte vi først den ene sjefen min, og så et vennepar og deres to barn. Veldig trivelig!
Så var det opp til mamma, her er litt av hennes utsikt over byen:
Vi var der såpass sent i går at maten mer ble middag enn lunsj, og årets første nykommer på bordet var terteskjell med fiskepudding og reker/scampi:
Dette var en skikkelig trip down memory lane tilbake til ’70- og ’80-tallet, jeg glemte jaggu å ta bilde før jeg begynte å spise 😉
Så var det det sedvanlige:
Det vil si, de hvitløksmarinerte rekene var også nye av året.
Desserten var også en nykommer; vaniljeis og fersken:
Namnamnamnam!
På vei hjemover stoppet vi ved den første cachen igjen, for nå gjorde det ikke noe om Eileifs klær ble møkkete (det var han selv som ville stoppe, og det er jeg som vasker disse klærne 😉 ), og nå var det ikke noe problem å “klatre” for å få tak i den.
Som sagt, en helt normal 17. mai for oss. Og utifra hva jeg har lest og sett og hørt, så var det mange som gjorde litt ekstra ut av dagen i forhold til de retningslinjene vi må forholde oss til, så jeg håper alle fikk en veldig fin feiring uansett.
Del dette på:
-
10+366+4000
Helt siden tirsdag har jeg sett dette på profilsiden min:
Og det har altså vært så utrolig deilig! Jeg har i halvannet år sett frem til å logge nummer 4000, men å komme opp i 3999 var ekstremt tilfredsstillende, fordi da visste jeg at målet var nådd.
Jeg spurte mamma om hun kunne bake sjokoladekake for meg, og det kunne hun, så den hentet jeg etter jobb om fredag. Og fredag kveld ble det pynting av kaka:
Kaka var større enn på bildet, for jeg har klippet bort en TB-kode som jeg skrev nederst. Den er jeg ikke interessert i å ha bilde av liggende ute på det store internettet. Og la meg være den første til å si: mine evner som kakepynter med nonstop var dårligere enn jeg hadde trodd på forhånd. Fint om dere ikke ler av meg. Takk.
Da jeg sendte eventet til publisering, skrev jeg at alternativ eventplass ved oversvømmelse ville være på parkeringen. Det fikk jeg ikke lov til å ha i teksten, og det er greit nok. Da jeg kom frem til eventplassen en halvtimes tid før start, var to cachevenner allerede på plass, og de lurte på om det var en alternativ vei inn til eventplassen, for stien var oversvømt. Typisk. Prøvde i 20 minutter å komme meg inn for å legge ut en announcement i eventet, men fikk bare dekning på Edge (4G var totalt fraværende), og dermed fikk jeg ikke lagt ut noe som helst, dessverre.
Og dermed var dette den utsikten vi fikk til fossen i går:
Uansett; jeg hadde ikke ventet noe storinnrykk. Jeg ville bare feire trippeljubileet mitt med et event (for det finnes en challenge hvor du må ha forskjellige cachetyper på 5 av milepælene dine, noe jeg nå har oppnådd), og jeg håpet det ville dukke opp et par-tre folk. Men det ramlet inn mennesker fra før eventstart og helt til 10 minutter før slutt, og det var så hyggelig! 16 nick i loggboka, hvorav flere team-nick, så vi var ihvertfall 20 personer. Og helt seriøst: jeg er SÅ takknemlig! For at folk tar seg tid til å dra til et, for de, totalt ubetydelig lite event langt borte fra sivilisasjonen helt i sørenden av Halden. Jeg er SÅ takknemlig for at de ville feire sammen med meg. Og jeg er SÅ takknemlig for det miljøet jeg er del av, som, sånn som jeg ser det og opplever det, stiller opp, støtter, hjelper og heier på hverandre. Jeg må ærlig si at jeg er litt satt ut, men jeg håper de som kom i går forstår hvor mye det betydde for meg.
Jeg fikk publisert en cache ved eventslutt, så imens folket dro for å finne den, ble jeg stående igjen på parkeringsplassen, bare for å fordøye litt. Kom i snakk med flere som hadde tenkt å gå inn til fossen, og fikk sagt ifra til de at det var klin umulig. Noen få cachere kom tilbake, og vi ble stående litt og skravle før vi dro hvert til vårt. Men det stopper ikke helt der…
Jeg kom meg hjem, hentet ved og fikk fyrt opp, fikk laget meg en kopp te og skiftet til kosebuksa og hoodien, så ringte Lisa meg. “Skal du være med på FTF-jakt på toppen av Elgåfossen?”, spurte hun. Jammen i alle dager, tenkte jeg, det er jo jeg som akkurat har lagt ut en cache der som du allerede har logget og jeg kan jo ikke logge mitt eget utlegg, men det eneste jeg klarte å si var “Hæ?”. Joda, det hadde akkurat blitt publisert enda en cache på toppen av fossen, så jeg sa ja til å være med. FTF-mulighet, jo! Imens jeg fikk dratt på meg noe klær på utsiden av inneklærne, hørte jeg en bil tute idet den kjørte forbi, så jeg mistenkte det var noen før oss i løypa. Men jeg gikk til toppen av innkjørselen for å vente på Lisa og rakk hverken å overføre cachen til GPS’en eller å lagre den på mobilen før hun var på plass. På vei til riktig parkeringsplass hørte vi med tre cachevenner om de var på vei, to av de sa nei, så vi mistenkte den tredje. Men da vi kom til parkeringsplassen var det ingen der, så da vet jeg ikke hvem som tutet.
Dårlig dekning gjorde at vi gikk litt på måfå først, men heldigvis tok det ikke lang tid før Lisa hadde god nok dekning til å både se hint og spoilerbilde, og da tok det ikke lang tid før vi fant cachen, og vi var først! Så utrolig moro å få en FTF på jubileumsdagen min, totalt ikke planlagt på noen som helst måte!
Vel hjemme igjen ble vi sittende og skravle litt i bilen før jeg gikk inn og Lisa kjørte hjemover. Det var fortsatt fyr i ovnen og teen min var fremdeles helt grei å drikke. Og da jeg først satt meg ned, ble jeg totalt utladet. Følte meg mørbanket i kroppen selv om jeg ikke hadde gjort noe som helst, pluss en hodepine fra en annen verden. Det er helt tydelig at kroppen hadde vært mer i helspenn for dette jubileet enn jeg var klar over, for at jeg fikk en reaksjon etterpå er det ingen tvil om. Men, når det er sagt, se på dette deilig tallet:
Dette har altså vært planlagt og jobbet hardt mot i halvannet år, og jeg er så lykkelig! I tillegg er det nå ikke en eneste enslig 0 å finne her:
Det har vært nitidig planlegging og mye frustrasjon, men jeg er så stolt over å ha klart det! 10 år som geocacher (førstkommende torsdag er den reelle jubileumsdatoen). 366 fylte datoer i datomatrisen. 4000 funn. Og for moro skyld: 0-1000 på 2044 dager, 1000-2000 på 854 dager, 2000-3000 på 337 dager, og 3000-4000 på 412 dager. Helt sykt. Og så takknemlig <3
Del dette på:
-
4. adventsevent 2019
Siden jeg skulle på event i dag, avtalte jeg å først dra innom to venninner med julegaver. Det ble totalt noe over 2 veldig koselige timer på to forskjellige steder, og jeg fikk også tatt en cache underveis.
Så var det tid for event. På vei til eventplassen kjørte jeg forbi EO’s hjemmekoordinater, og ser hun står ved gårdsplassen sin. Da var det 3 minutter igjen til eventstart, og jeg skjønte ingenting. Kjører til parkeringen for eventet og møter ei annen som cacher, og sa til henne at jeg kjører tilbake til EO. Vel fremme, og EO vinker meg inn på gårdsplassen sin. Jeg stopper, kjører ned vinduet og lurer på hva hun gjør 450 meter unna eventplassen. Det ble mye latter da EO oppdager at hun har tatt koordinater til feil brygge :p Men vi ble en fin liten gjeng som fikk en koselig time med skravling, selv om det ikke ble helt som EO hadde tenkt. Og vi glemmer jo ikke dette eventet med det første :p
Det jeg derimot glemte, var å ta bilder. Derfor stoppet jeg på Bakke på vei hjem, og tok bilde av flaggstangjuletreet de har:
Sånn bare for å få med et bilde i dette innlegget, liksom 😉
På vei fra eventet stoppet jeg og ei til innom en mystery som jeg har forsøkt å finne flere ganger. Nå gikk vi rett på, og jeg klarer ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke har funnet den før. Det hjalp sikkert å ha med seg ett par øyne til 🙂
Del dette på:
-
3. adventsevent 2019
3. advent og nytt event. Jeg dro litt tidlig til byen for å få kjøpt den nest siste julegaven, og jaggu fant jeg meg noen klesplagg på tilbud samtidig :p Kjøpte en halv baguett på BigBite som ble spist i bilen på vei opp til Venås, der dagens event var.
Det har regnet mer eller mindre i hele dag, så i dag droppet jeg nisselua på eventet. Men egentlig kunne jeg hatt den på meg, for det stoppet nesten å regne den timen eventet varte, og vi var såpass få at vi alle fikk plass under tak. Noen grillet også pølser i dag:
Det er ingen tvil om at det er mer stemning med bål på kveldstid enn det er på dagtid, da jeg gjerne holder mine eventer. Samtidig betyr det at det er omtrent klin umulig å få tatt gode bilder av deltakerne:
Men det går ihvertfall an å se at det er noen der 🙂
Det ble en koselig time før jeg satt kursen hjemover igjen.
Det siste eventet er på Tillikor om en uke. Jeg har bodd i Halden i 31 år og hadde aldri hørt det navnet før eventet ble publisert, og hvis du også lurer på hvor det er, så er det like ved siden av Stangeskovene i Tistedal. Sees vi?
Del dette på:
-
2. adventsevent 2019
I går tok Eileif, Nairo og jeg oss en kjøretur og fant 15 cacher. Det ble ikke tatt ett eneste bilde, derfor ikke noe eget blogginnlegg om det.
I dag er det jo 2. advent, og dermed tid for event igjen. Denne gangen var det på Kruseter, så jeg dro litt tidlig og stoppet innom en av årets julecacher på vei til eventet. Vel fremme på eventplassen var allerede EO på plass i en fryktelig vind, må gi stjerne i boka til han for at han i det hele tatt fikk fyr på veden i grillpanna.
Det var ikke mange som dukket opp i dag, men det gjør jo ingenting. Hovedsaken er jo at vi som er der har det koselig, og det hadde vi. I dag som forrige søndag var det ei Schäferjente som sto for underholdningen:
Det var også en muggler-Schäfer der, det er den utydelige hunden dere ser i bakgrunnen :p
Som sagt, fyr i grillpanna:
Ivrige eventdeltakere:
Pluss Team Thoresen og meg da. Trivelig var det så absolutt, selv om vinden var fryktelig kald.
På vei hjem stoppet jeg innom Rema i Tistedal for å se etter årets kalkun til julaften. De hadde ikke det merket jeg ville ha, men de hadde en fin måne over Femsjøen:
Årets kalkun ble funnet på Rema på Risum, men ei som jobber der måtte inn på fryselageret for å finne riktig størrelse til meg. Får ikke en 6 kilos kalkun inn i vår stekeovn, men de hadde heldigvis en på under 5 kg, og da er middagen reddet.
Om en uke er det adventsevent på Venås, det skal jeg også prøve å få med meg. Sees vi?
Del dette på:
