• Kalnes videregående og Soli kirke

    Det har blitt altfor lite caching på meg så langt i år, og altfor lite caching i vinterferien. Jeg hadde egentlig tenkt å dra ut om onsdag, men klarte ikke løfte ræva opp av stolen. Da trengte jeg kanskje en ekstra sløvedag?

    Men i dag skulle jeg bare ut, og jeg dro til Kalnes videregående. En lab-runde der fristet veldig, og når den endte i en bonus pluss at det var to andre cacher der også, var valget enkelt. Så etter å ha tatt den første labcachen, ble det en stopp ved helleristningene der:

    Som dere ser, så var selve ristningene dekket til for vinteren, men infoskiltet ga mye informasjon allikevel. Og cachen ble funnet uten problemer.

    Så ble det en labcache igjen, før den andre tradisjonelle sto for tur. Heller ikke den var noe vanskelig, og så var det fullt fokus på de tre siste stoppene i lab-runden. Jeg fikk sett fine dekorasjoner imens jeg ventet på at et par traktorer skulle få rygget seg ferdig:

    Jeg fikk hilst på noen mugglere:

    Den nærmeste av de ville ikke helt bort til meg, men kom med litt breking da jeg gikk. Om det var for å rope meg tilbake eller for å si hadet, nei det aner jeg ikke.

    Skjæra hadde fantastisk utsikt der oppe:

    Og jeg fikk avsluttet lab-runden med å ta bonusen som tilhører, så det var 8 relativt kjappe funn.

    Jeg hadde sett meg ut noen små gåturer ikke langt fra Kalnes, men så er det dette med å kjøre bil og cache alene. Da er det ikke så lett å finne frem til parkeringsplass samtidig som man ikke vil oppholde bilene som kommer bak, så det ble ikke noen gåtur. Neste og siste stopp ble derfor Soli kirke:

    Her tok jeg den tradisjonelle cachen for noen år siden, men det har kommet en multi i ettertid, og den gikk kjapt og greit. Dermed ble det 9 funn i dag, og det var minstemålet jeg hadde satt meg for dagen. Selv om jeg er mer glad i dager med mange flere funn, så klager jeg ikke på å nå minstemålet 🙂

  • Småturer i sola i Sarpsborg

    Ingen caching tidligere denne måneden på meg, derfor dro jeg ut i går. Sarpsborg ble målet, og jeg hadde sett meg ut noen småturer der, siden beinet mitt ikke går med på lengre turer. Minimum 9 cacher ville jeg ha, men jeg hadde så klart overført mange flere enn det til GPS’en, sånn for sikkerhets skyld 😉

    Første stopp var ikke så langt fra Sarpefossen, der det var 3 cacher jeg gikk for. Den første var frosset fast, og den neste brukte jeg litt tid på å finne. Nok tid til at jeg tenkte: “Skal det bli en sånn dag, hvor alt bare blir vanskelig?”. Men nei, den dukket opp, og det samme gjorde den siste i det området. Fint er det der også:

    Og så var det massevis av nydelige isroser:

    Så kjørte jeg noen få minutter og parkerte ved Glengshølen. Der er det (blant annet) en Wherigo og en Letterbox jeg har hatt lyst til å ta i lang tid, og i går ble dagen for det. Strålende vær og ikke så altfor mange minusgrader hadde lokket mange ut, og når det ser sånn ut, skjønner jeg det godt:

    Utpå isen der var det blant annet en mann med en hund, og hunden underholdt seg selv ved å springe etter isbiter. Hver gang den tok igjen en isbit, dyttet den isbiten på nytt, så han fikk noe å springe etter igjen 🙂

    Begge cachene ble funnet uten problemer (gjorde ting i litt feil rekkefølge, så jeg fikk en ekstra tur utover der), og jeg var strålende fornøyd med valget om å stoppe der. Fikk høre et par kraftige smell fra isen, og sto fascinert og tittet på “fødselen” av flere steiner:

    Nei, de beveget ikke på seg så lenge jeg sto der 😉

    Nest siste stopp for dagen var Landeparken ved Tunevannet. Der var det 4 cacher i forbindelse med selve parken som jeg ville ta, og det eneste problemet jeg hadde med disse var å måtte vente ut mugglere. For det var ekstremt mye folk på isen og i parken!

    Det var god nok plass hele tiden til at jeg klarte å holde meg på både 4 og 5 meters avstand fra alle jeg møtte, så jeg følte ikke at jeg tok noen unødvendige sjanser. Disse 4 cachene ville normalt ikke tatt lang tid, men jeg tok meg god tid for å ikke provosere beinet, men også for å bare titte på alle sammen. Ustødige folk på skøyter (både små og store), mange som bare satt i solsteiken og nøt dagen, og en akebakke som jeg ikke hadde turt å sette utfor, men som ungene storkoste seg i!

    Den siste cachen i tilknytning til parken var like ved parkeringsplassen. Egentlig en liten luring, men jeg har sett noen varianter av denne typen og skjønte med en gang at jeg hadde kommet rett. Den brukte jeg også lang tid på, fordi det var gående og kjørende rundt meg hele tiden.

    Siste stopp for dagen var en enkel Park&Grab på Tunejordet, før jeg i rask rekkefølge var innom Plantasjen og handlet litt, så oppom mamma med morsdagsblomster, så innom og hentet meg sushi til middag, og så hjem. Var på farten i 6 timer, da er det kanskje lite med 10 funn, men jeg koste meg!

  • En bitteliten tur på isen

    Siden Eileif jobber skift, er det ikke så mange lørdager vi kan finne på noe sammen. I dag skulle være en “oss-dag”, men Eileif klarte å skade seg i går (grinda mellom gangen og kjøkkenet ramlet ned på tåa hans så negla delte seg), så jeg satt i morges og forsøkte å finne ett eller annet sted med minst 3 cacher og hvor Nairo kunne være med. Imens jeg holder på med det, får jeg en melding fra Raymond som spør om jeg vil være med på en liten tur på isen for å ta en cache jeg normalt aldri ville tatt. Jeg er ikke noe glad i å gå på isen, men Raymond har både redningstau og ispigger, så jeg sa jeg ihvertfall kunne være med for å se, og så vurdere der og da om jeg ville tørre. Det var uansett ikke lange veien hjemmefra, så jeg dro.

    Nydelig vær i dag med en del minusgrader og strålende sol, akkurat som det har vært den siste uka og som det er spådd at det skal være den kommende uka:

    Jeg skal ikke være den som sier noe om hvor sikker isen var å gå på i dag, det har ikke jeg kunnskap til. Jeg er redd for å gå på isen uansett om den er 20 cm tykk eller 1 meter tykk. Men jeg kom meg over, begge veier:

    Og det var ikke mange meterne vi gikk på is totalt sett, bare sånn for å ha sagt ifra 🙂

    Det var SÅ herlig å være på tur med Raymond igjen!

    Vi kom oss frem til en nydelig gapahuk:

    Og cachen ble funnet uten noen problemer, heldigvis.

    Vi måtte så klart bruke litt tid og titte oss rundt her, og det var altså så fint!

    Nydelig utsikt i begge retninger:

    Og gapahuken var godt kamuflert hvis du kom inn fra baksiden av den:

    Vi kom oss tilbake til fastlandet uten å oppleve noe reell fare, og Raymond var så elskverdig at han klatret opp til en klatrecache for meg, som han hadde tatt før. Godt å få gjort om den til et smilefjes 🙂

    Så dro Raymond avgårde. Jeg gjorde GPS’en klar til den siste jeg skulle stoppe ved, før jeg også kjørte. Fra parkeringsplassen er det en kort men bratt bakke oppover, og der valgte jeg helt feil spor og kom dermed ikke opp på grunn av is. Jeg hadde ikke lyst til å slippe meg bakover, og jeg begynte å skli bakover når jeg prøvde å komme meg fremover. Heldigvis ble bilen stående stille på brekket, og heldigvis var det en mann rett bak den nærmeste hytta, så han fikk dratt meg opp de siste 2-3 meterne. Med tanke på at jeg sto fast i et gjørmehull forrige helg og nå denne episoden på glatta, så må jeg si at stoltheten min har fått seg en skikkelig knekk. Jeg lover, jeg er en god sjåfør, altså. Nå skal jeg holde meg på asfalt en stund fremover…

    Men jeg kom meg til den siste cachen, og fikk dermed de 3 funnene jeg trengte. I tillegg fylte en av de ett av hullene i D/T-matrisen min, og det er jeg veldig glad for! Pluss at jeg har hatt en veldig fin dag, og det var godt å være på cachetur sammen noen igjen 🙂

  • Når uventede ting skjer

    I går var det 11 år siden vi fant vår første cache, og det ville jeg feire med å finne noen til. Så jeg la opp en liten kjøretur med hovedsakelig park&grabs, men også en liten gåtur etter noen lab-cacher.

    Etter å ha tatt en tradisjonell, var det nettopp lab-cachene som sto for tur. Disse var ved Gunnarstorp gravrøyser:

    Jeg kommer alltid i litt høytidelig stemning når jeg er på sånne steder, det er så vanskelig å fatte at alt dette har eksistert i så mange år.

    I tillegg til mange steinringer, så var det også en stor gravrøys der:

    Og i tillegg til lab-cachene, så var det også to tradisjonelle som jeg selvsagt tok når jeg først var der.

    Da jeg var tilbake på parkeringsplassen og skulle plotte inn koordinatene til bonus-cachen, kom det en mann og lurte på om jeg drev med geocaching. Det viste seg at dette var en jeg har sett nicket til i mange år, og vi fikk oss en koselig prat. Det er altså så hyggelig å treffe likesinnede, og jeg savner den sosiale biten av caching så inderlig!

    Fant bonusen, og kjørte så videre. Da ble det 1 mystery, 1 tradisjonell og 2 multier, før jeg skulle ta den siste mysteryen for dagen. Svinger inn på en passende parkeringsplass få meter fra cachen, og kjenner at fronten på bilen synker. Jeg hadde havnet i blåleire i en nylig gravd grøft, og jeg kom meg hverken fremover eller bakover. Vurderte en stund hva jeg skulle gjøre, samtidig som flere kjørte sakte forbi og tittet veldig. Imens jeg har startet prosessen med å bestille veihjelp, stopper en mann som sier at hvis vi bare får tak i en mann til, klarer vi dette uten problemer. En mann til stoppet, han festet slepetauet bak på min bil og dro meg bakover samtidig som den første mannen fikk løftet opp fronten bittelitt så ikke spoileren skulle ta mer nedi, og vips så var jeg oppe. Herlighet, så takknemlig jeg var!!! Jeg var ikke klar nok i toppen til å ta bilde før jeg ble dratt opp, men når jeg først var på trygg grunn, fikk jeg tatt bilder. Her hadde jeg stått fast:

    Og sånn så det ene hjulet mitt ut etterpå:

    Jaja, det gikk jo bra, ingen skader på hverken spoiler eller undersiden av bilen. Og cachen ble selvfølgelig logget, har ikke planer om å dra tilbake dit!

    Fasit for gårsdagen ble 14 cacher: 5 lab-cacher, 4 tradisjonelle, 3 mysteryer og 2 multier, været var nydelig selv om det blåste kaldt, og jeg kjøpte med meg sushi hjem 😉

    I dag ville jeg ta med meg Nairo til Elgåfossen, for å variere avisene han får lese. Klart vi bare skulle holde oss på norsk side, det er massevis at steder å gå der. Men allerede på den korte kjøreturen ante jeg at det ikke var mulig å komme inn til fossen, og det fikk jeg helt rett i. Oversvømmelse på stien. Dermed var dette alt vi fikk sett av fossen i dag:

    Vi gikk litt langs veien og ruslet litt på gresset langs elva da en politibil kom kjørende. De parkerte og gikk mot brua, hvorpå jeg stoppet de og sa det ikke var mulig å komme frem. Den ene mannen ville prøve allikevel, men kom snart slukøret tilbake; støvlene hans var ikke høye nok. Så da ble vi stående og skravle en stund istedenfor, om hund og korona og turstier. Nairo var til og med fremme og hilste på begge to, litt skeptisk men allikevel ikke redd.

    Hvis jeg skal oppsummere denne helgen, så må jeg si at selv om jeg ikke har gjort så veldig mye, så har den allikevel inneholdt flere uventede ting. Og det gjør jo at helgen blir husket 🙂

  • De siste dagene av juleferien

    Nå er nesten 2 uker juleferie straks over, og denne helgen har jeg bare gjort ting jeg har hatt lyst til. Jeg skal ikke påstå at jeg har lyst til å dra på jobb i morgen, men det har ingenting med jobben i seg selv å gjøre, det har med å gjøre at det er så himla deilig å ha ferie 😉

    Fredag kveld hadde Eileif gått og lagt seg, og jeg satt og så sesongpremieren på Mesternes Mester. Min favoritt var Pølsa, det varte dessverre ikke lenge. Nairo blåste en lang marsj i hele Mesternes Mester, han brukte madrassen sin som hodepute og sov sin søteste søvn med øynene åpne:

    Er det noe rart at jeg er så glad i denne merkelige hunden? 😀 <3

    I går hadde C og jeg avtalt å dra på cachetur. Hun cacher ikke selv, men utviser en enorm interesse på mine vegne, og det er jeg så takknemlig for! Jeg prøvde å finne en kort og lettgått runde for min egen del, og så kunne vi heller ta noen andre cacher hvis tiden strakk til. Valget falt på Vetan i Fredrikstad, og vi la i vei med godt mot:

    Vi brukte lengre tid enn forventet på de første cachene, og dermed var det et enkelt valg å korte ned på runden. C hadde bakt horn, og vi fant et fint sted for å nyte de og litt After Eight:

    Det har tydeligvis vært noen form for steinbrudd her, og stedet vi lunsjet var en gammel bålplass med et sammenrast tak:

    Det ble litt bushing for å komme oss tilbake til en større sti og dermed til den siste cachen, men vi fant ut av det til slutt. Og på veien kom vi over en tømmerstokk med nydelige snøfnugg:

    Det ble noen stopp til før vi satt kursen hjemover, og resultatet for dagen var 11 funn og 1 DNF.

    I dag tok Nairo og jeg oss en formiddagstur langs grusveien, og vi fikk nyte sola litt også:

    Jeg er så glad for at jeg bor på landet og ikke trenger å tenke spesielt mye på hva jeg tar på meg når jeg bare skal ut på korte turer i nabolaget:

    Rosa cherrox funnet i barneavdelingen i skobutikken. Camobukser arvet fra naboen. Oransje refleksjakke fått i julegave. Og på hodet hadde jeg lilla Heat Holders pannebånd fra Clas Ohlson. Herlighet… :p

    Men vi fikk en fin liten tur, og Nairo koste seg som vanlig i langlina:

    Spør meg ikke om hva han ser så intenst på, jeg kunne ikke se noe.

  • Velkommen, 2021!

    Endelig er 2020 over, og jeg er bombesikker på at 2021 blir et bedre år. Det tar kanskje litt tid før det blir bedre, men det MÅ bli bedre!

    Nyttårsaften ble like stille og rolig som det pleier å være for oss. Vi spiste middag:

    Jupp, vi er fortsatt motsatte av de fleste andre, vi spiser kalkun på julaften og ribbe på nyttårsaften 🙂

    Eileif la seg ved 21-tiden, han skulle tidlig opp og jobbe i dag. Jeg ble sittende og se på You’ve got M@ail for å holde meg våken til over midnatt. Heldigvis er det lite fyrverkeri her på landet, og kun noen få minutter før midnatt satt det igang (hadde vært noen smell litt tidligere på kvelden også). Nairo boffet noen ganger, men jeg klarte å få han til å ti stille ved å sette meg på gulvet foran tv’en sammen med han, da ble han bare sittende og pese. Så ja, han var stressa og ukomfortabel, men jeg vil ikke si at han var direkte redd. Rundt 10 minutter etter midnatt ble det rimelig stille ute, så jeg ringte mamma og ønsket godt nytt år, og så gikk Nairo og jeg og la oss. Kom noen smell til litt over halv ett, men alt i alt vil jeg si at det gikk veldig bra med Nairo, bedre enn mange foregående år.

    Etter 6 timers søvn var det bare å stå opp og starte den første dagen i det nye året. I geocachingverdnen er det jo suvenirdag i dag, men på grunn av korona har de utvidet det til å gjelde i flere dager fremover. Derfor MÅTTE jeg ikke ut for et funn i dag, skal på tur med C i morgen. De siste årene har jeg skaffet suveniren ved å ha Godt nytt cacheår-eventet mitt, i år blir det jo ikke noe av (skulle i så fall ha vært der og fått igang bålet omtrent samtidig som jeg skriver dette, eventstart hadde vært kl. 1600). Og det føltes så himla feil å ikke logge en cache på den første dagen i det nye året, så Nairo og jeg dro til en ulogget ca en mil hjemmefra. Og det ble funn i løpet av sekunder:

    Jeg visste at det gikk en sti innover ved den cachen, så vi gikk bittelitt der. Greit for Nairo å gå på skogsunderlag, og å få lese noen nye aviser:

    Resten av dagen går med til å starte på noen blogginnlegg som kommer fremover, gjøre klart det som trengs til turen i morgen, og å se på sesongpremieren av Mesternes Mester. Gleder meg!

  • Kjøretur med caching

    Gårsdagen startet helt fantastisk med et par minusgrader og store snøflak som dalte sakte ned mot bakken. Ikke nok til at det ble noe å snakke om, men hvitt ble det ihvertfall:

    Jeg har en veldig snill mann som sa ja til å bli med på kjøretur i går, og da selvsagt med caching. Hele kjøreturen var jo lagt opp rundt caching, og vi endte med å kjøre Halden-Ørje-Mysen-Rakkestad-Halden. Håpet mitt var minst 20 funn, og med flere lab-runder planlagt, skulle det vise seg å gå bra, spesielt siden vi tok den spontane stoppen i Rakkestad, som ikke sto på den opprinnelige planen.

    Ett av stedene vi stoppet var Ørje sluser. Her har vi vært en gang for mange år siden, nå var det en lab-runde med bonus som skulle utforskes. Og fremdeles hadde vi den nydelige snøen som dalte ned, imens Eileif blant annet tok en nærmere tidd på en gammel brannvogn:

    Det var mye vann i går:

    Veldig mye vann!

    Men ved selve slusene var det stille og rolig:

    Et annet stopp var Høytorp fort i Mysen. Ingen av oss hadde vært der før, og det ble en positiv overraskelse, selv om været nå hadde skiftet til vind og regn. Men selve fortet var mye større enn forventet, og hadde det ikke vært for været, hadde vi nok brukt mye lengre tid der enn det vi gjorde.

    Det var mye å se på, og mye å se gjennom:

    Selve utsikten fikk vi ikke sett så mye av på grunn av det lave skydekket:

    Den opprinnelige planen var å dra videre til Askim, men vi var kalde og våte, og bestemte heller å dra hjemover. Jeg hadde ikke ført opp noen cacher mellom Mysen og Halden, men en titt på mobilen fortalte at det var en lab-runde med tilhørende bonus i Rakkestad, og det ville sørge for at jeg kom meg over 20 funn. Så det ble en kald og kjapp tur rundt i Rakkestad sentrum:

    Og så en stopp på en bensinstasjon på vei hjem, hvor vi fikk kjøpt dagens middag.

    Selv om været ble så dårlig, så var dette en veldig fin tur, og det ble mye latter underveis. Nairo var med og fikk luftet seg litt her og der, men jeg glemte helt å ta bilder av han. Og etter å ha logget i går kveld, ser jeg at jeg med turen jeg skal ut på i morgen vil komme meg over 50 funn i desember OG over 700 funn i år. To mål oppnådd i et år hvor veldig få mål har blitt oppnådd på cachefronten. Blant annet ble det jo ikke noe av de tradisjonelle adventseventene våre, og det blir ikke noe av mitt tradisjonelle event 1. januar. Trist, men det er uansett veldig små offer.

  • Julaften og 1. juledag

    Målet i år var at mamma, Eileif og jeg skulle holde oss friske nok til å feire julaften sammen, og det klarte vi heldigvis. Litt annerledes ble det jo, med så mye avstand som mulig og ikke en eneste klem, men bedre det enn å ikke feire sammen i det hele tatt.

    Eileif hentet mamma i går, jeg puslet her hjemme og fikk selvsagt med meg Tre nøtter til Askepott:

    Det vil si, jeg mer hører på enn ser på, men sånn er det når man nesten kan noe utenat 😉

    Tok også en tur ut med Nairo i et fantastisk vintervær, med et par minusgrader og strålende sol fra skyfri himmel:

    Og jeg fikk timet det sånn at vi var på vei hjem idet mamma og Eileif kom, så da fikk Nairo nesten bjeffet fra seg ute. Det er jo ingen hemmelighet at han aldri har blitt trygg på mamma, men i går overgikk han alle forventninger og var alene med mamma på kjøkkenet opptil flere ganger, han flyttet seg ikke nevneverdig hvis hun måtte forbi han, og alt gikk så bra at Eileif og jeg egentlig bare ble sittende og måpe litt. Det er tydelig at alderen gjør godt for Nairo <3

    Eileif og mamma holdt på på kjøkkenet, og rekordtidlig (og egentlig til et helt passe klokkeslett) fikk vi satt oss ned og spist den beste middagen jeg vet om:

    Nøyaktig det samme om alle tidligere år, og akkurat som alle tidligere år, var mamma i år heller ikke helt fornøyd med sausen. Selv om den var like god i går som alle tidligere år 😉

    Koste oss gjorde vi ihvertfall, selv om jeg ikke er kjempeflink til å få til gode selfier innendørs:

    Tradisjon tro, orket vi ikke tanken på dessert, hverken rett etter middagen eller i løpet av kvelden. Og tradisjon tro var det overraskende mange pakker under treet, spesielt med tanke på at vi var 3 mennesker og 1 hund:

    Mamma ristet på hodet for hver pakke hun fikk, og mente at det var altfor meget og nei, nei, nei, hun skulle ikke ha flere pakker, og Eileif og jeg lo av henne for hver gang hun sa dette. Men fornøyd ble hun! Eileif fikk ting han ønsket seg, ting han ikke husket at han ønsket seg og ting han ikke visste at han ønsket seg, og han var også fornøyd! Jeg kunne heller ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, både de tingene jeg ønsket meg, men også de mer overraskende pakkene. Herlighet, så heldig jeg er! Tusen takk til dere alle, dere vet hvem dere er <3 Og selvfølgelig fikk Nairo gaver også:

    Han fikk pakke opp den fra oss, og så har han en pakke til gode som vi pakket opp for han.

    Jeg klarte å holde meg våken til rundt 2230, mamma hadde lagt seg kort tid etter meg, og Eileif tok kvelden et par timer senere.

    I dag fikk vi nok en dag med nydelig vintervær, og jeg kjørte mamma hjem. Da ville jeg selvsagt finne noen cacher samtidig, og så meg ut den nyeste lab-runden på festningen. Ett av stedene jeg måtte til var klokketårnet, og da kom jeg på at det er en virtuell som blant annet krever et bilde der oppe, så da tok jeg det samtidig:

    Det var isende kaldt der i høyden, men fytterakkern for en vakker dag!

    Og for en vakker by vi bor i <3

    Så var det å fullføre lab-runden, før jeg gikk dit det andre bildet til den virtuelle skulle tas, og så tilbake til bilen. Veldig fornøyd med 6 nye funn, og sola midt i ansiktet:

    Eileif og Nairo hadde gått tur i skogen imens jeg var i byen, og utover det har Nairo ligget rett ut og sovet mesteparten av dagen. For selv om han oppførte seg eksemplarisk i går, så var det nok slitsomt for en godt voksen kropp <3

    Vi har bare ryddet bittelitt i dag, og ellers tatt livet helt med ro, akkurat sånn 1. juledag skal være.

    Fortsatt god jul, alle sammen!

  • Caching, grensetreff og årets nye nisse

    I går hadde jeg et par ærender i byen, og ville kombinere det med å cache litt. Første stopp var en butikk i sentrum, det tok ikke lange tiden før jeg hadde funnet det jeg skulle ha der, og så satt jeg kursen mot Rødsfjellet, en liten fjellknaus i sentrum. Der kom det en ny lab-runde for ikke så lenge siden, og det var den som var målet.

    En av stoppene var minnestedet etter 22. juli:

    Og vips, så var jeg på toppen, med utsikt over sentrum og festningen:

    Lette spørsmål på lab’ene og et kjapt funn av bonusen gjorde 6 funn rimelig enkelt.

    Dro så videre ut til en av årets adventscacher som har kommet i Halden, og så tok jeg en av fjorårets adventscacher. Planen var 9 funn i går, og dermed hadde jeg bare 1 igjen å ta. Stoppet så for å se etter en mystery, men det var i et veldig mugglerutsatt område, så jeg turte rett og slett ikke å lete. Prøvde meg på nok en cache, som jeg fant, men som jeg ikke rakk opp til. Så var det innom en butikk til, og så ble jeg sittende i bilen for å finne ut hvilken cache jeg skulle prøve på nå. Hadde overført noen ekstra til GPS’en for sikkerhets skyld, blant annet en mystery til, som jeg gikk for. Den var ikke akkurat i noe mindre mugglerutsatt område, men med litt tålmodighet fikk jeg tatt den. Hurra!

    Med de 9 funnene, ser årsstatistikken min sånn ut:

    Lett merke til antall funn så langt i år. Kanskje jeg bare skulle stoppet her og ikke ta noen flere før 1. januar? 😉

    I dag hadde Lisa og jeg avtalt et grensetreff på Berby. Jeg var litt tidlig ute, så jeg plukka opp litt søppel og gjorde meg klar til at Lisa skulle komme:

    Det var nesten så jeg glemte å ta en selfie av oss, for skravla vår gikk konstant! Det var så utrolig koselig å skravle igjen, og jeg savner så inderlig å cache sammen henne at det gjør litt vondt i sjela. Men selfie ble det:

    Ja, jeg hadde pyntet nisselua med lys for anledningen 😉

    Etter nesten halvannen time tuslet jeg tilbake til bilen. Ser at det står en annen bil rett bak meg, og plutselig hører jeg en kjent stemme. Joda, det var A som også skulle på grensetreff:

    Hvor stor er oddsen for at vi skulle møtes midt ute i ingenmannsland på en søndag formiddag? Og ta også med i den oddsen at vi tidligere denne uka avtalte å møtes i morgen for å gi hverandre julepresanger. Helt utrolig, og veldig koselig!

    Jeg visste at gaven jeg fikk av Lisa i dag ikke var julegave, men førjulsgave. Og jeg visste også at det var min årets nye nisse. Og se bare på denne skjønningen jeg pakket opp da jeg kom hjem:

    Den jenta er så flink!

    Det er kanskje litt vanskelig å se på bildet, men for meg ser det ut som om han sitter i julegavesekken sin. Og plutselig slo det meg at Lisa kanskje hadde en baktanke med å gi meg akkurat denne nissen. Er det noen av dere som husker denne episoden fra halvannet år tilbake?

    Har jeg rett i mine antagelser, Lisa? 😀

    Til slutt må jeg bare fortelle at dekoderen vår tok kvelden om onsdag, så både semifinalen og finalen i håndball-EM har jeg sett på pc’en på kontoret istedenfor på tv’en fra sofaen. Posten mener dekoderen blir levert lille julaften og det håper jeg så inderlig, ellers blir det en stusselig jul.

  • Labcacher både i går og i dag

    I går tok jeg turen til Begby-området i Fredrikstad. Jeg hadde overført cacher i to områder der, hvor den ene var en gåtur på noe over 6 km, den andre var et par kortere gåturer, en lab-runde og noen park&grab. Egentlig hadde jeg lyst på mange funn, men samtidig måtte jeg noen ærender på vei hjem og ville ikke bruke for lang tid på caching. Derfor gikk jeg for lab-runden og noen til, men som vanlig blir det jo ikke helt som planlagt. Og jeg tror årsaken til at det ikke går helt som planlagt når jeg drar ut alene, er nettopp det at jeg er alene. Jeg kaster inn håndkleet altfor fort, fordi jeg ikke har noen som pusher meg videre, og som jeg ikke vil ødelegge dagen for. Herlighet, som jeg savner å cache med noen! Det merkelige er at fra jeg startet med dette for 10 1/2 år siden og frem til for ca 3 år siden, så visste jeg ikke noe annet enn å cache sammen Eileif. Der ser man hvor lite som skal til for å endre en vane (Lisa!!!!! <3 ).

    Jeg startet med 3 relativt raske funn, før jeg parkerte ved Gullskår helleristningsfelt:

    Der hadde jeg først og fremst fullt fokus på en utrolig fin lab-runde, som tok meg gjennom størsteparten av feltet, med masse interessant å se! Et par små ristninger helt inntil informasjonstavler:

    Ei jettegryte:

    Og ett av de store feltene:

    Det blåste surt, men sola var fremme og det var en riktig så deilig dag å være ute på, spesielt i fin og spennende natur:

    Jeg prøvde også å finne en av de tradisjonelle cachene der, men måtte gi opp etter 20-25 minutters leting 🙁

    Så hadde en jeg en kjapp stopp noen hundre meter unna:

    Før jeg prøvde meg på bonusen til lab-cachene. Men det var litt for mange hus der til at jeg turte å lete skikkelig, så den får være i fred til jeg ikke er alene.

    9 funn ble det i går, slettes ikke de mange funnene jeg ønsket meg, men absolutt bedre enn ingenting. Og så fikk jeg unna de ærendene jeg ville, inklusive å kjøpe farsdagsblomster som jeg dro rett på kirkegården med. Der fikk jeg meg også en hyggelig prat med et par som var ute og luftet datteren sin Finske Lapphund.

    I dag ville jeg gå litt med Nairo, og fant ut at vi skulle ta lab-cachene på Prestebakke. Da jeg fikk mulighet til å legge ut mitt andre sett med lab-cacher, vurderte jeg en stund å legge de på Prestebakke. Innen jeg fikk ræva i gir rakk cachevenner å legge ut der, og det er jo helt strålende!

    Jeg parkerte ca midt mellom lab 2 og 3 og gikk til startpunktet. Nairo fikk massevis å lukte på, godt for han å komme til nye aviser 🙂 Vi passerte Bøkevangen, der Eileif og jeg holdt bryllupsfesten for 9 1/2 år siden:

    Vi passerte Prestebakke kirke:

    Og vi passerte Gamle Prestebakke, der jeg var i konfirmasjon for en måneds tid siden:

    Vi gikk tilbake til bilen og kjørte så til bonus-cachen, som er plassert i samme område jeg hadde tenkt å ha bonusen i hvis jeg hadde lagt ut lab-cachene her. Artig!

    6 funn i dag, så 15 totalt for helgen. Siden jeg normalt ikke cacher på søndager, er det ikke så galt antall funn totalt, så jeg skal ikke klage 🙂